Frederik IV av Danmark og Norge
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Frederik IV Konge av Danmark-Norge | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. okt. 1671[1][2][3][4] Københavns slott | ||
| Død | 12. okt. 1730[1][2][3][4] (59 år) Odense slott | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Louise av Mecklenburg-Güstrow (1695–1721) (bryllupssted: København)[5] Elisabeth Helene von Vieregg (1703–1704) Anna Sophie av Danmark og Norge (1712–1730) (bryllupssted: Skanderborg)[5] | ||
| Far | Christian V av Danmark og Norge | ||
| Mor | Charlotte Amalie av Danmark og Norge | ||
| Søsken | |||
| Barn | Med Louise: Christian (1697) Christian VI (1699) Frederik Carl (1701) Georg (1703) Charlotte Amalie (1706) Uekte barn: Christiane Amalie (1723) Frederik Christian (1726) Karl (1728) | ||
| Nasjonalitet | Danmark-Norge | ||
| Gravlagt | Roskilde domkirke | ||
| Utmerkelser | Ridder av Elefantordenen (1671) Andreasordenen Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen | ||
| Regjeringstid | 1699–1730 | ||
| Valgspråk | Herren er min hjelper. | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Frederik IV (født 11. oktoberjul./ 21. oktober 1671greg., død 12. oktober 1730) tilhørte huset Oldenburg og var konge av Danmark og Norge 1699–1730. Han ble født på Københavns slott som sønn av Christian V og Charlotte Amalie.
Ekteskap og barn
[rediger | rediger kilde]
Etter sin fars død i 1699 arvet Frederik den dansk-norske tronen som rikets tredje enevoldskonge. Kongen inngikk i 1695 det sedvanlige pliktekteskap med Louise av Mecklenburg, og lot seg ytterligere vie til venstre hånd med Elisabeth Helene von Vieregg i 1703. Elisabeth døde i barselsseng året etter.
På flukt fra pesten i København oppholdt kongen og hoffet seg i 1711 på Koldinghus. Her møtte han den 18-årige Anna Sophie Reventlow, som han forelsket seg i. Moren ante uråd og sperret Anna Sophie inne på slektsgården Clausholm, men året etter bortførte kongen Anna Sofie, som han samme dag ektet til sin ledige venstre hånd. Dagen etter dronning Louises død og begravelse i 1721 lot han seg vie til Anna Sophie, som dermed ble dronning.
Den store nordiske krig
[rediger | rediger kilde]I 1700 erobret danske tropper den slesvigske del av Gottorp, og innledet dermed den store nordiske krig, som med avbrytelser varte til 1720. Frederiks lange regjeringstid ble i stor grad preget av dette.
I 1718 falt svenskekongen Karl 12. ved foten av Fredriksten festning i Halden, og beleiringen ble hevet. Kong Fredrik som var Karls fetter, fikk slått en medalje til minne om sin fetters fall:
- Den svenske løven falt for norske løvens fot.
- Der mistet han sitt liv og siste helteblod.[6]
Reformer
[rediger | rediger kilde]Frederik IV gjennomførte en del reformer. Han innførte den gregorianske kalender og avskaffet vornedskapet, som forpliktet bøndene til ikke å forlate fødestedet uten godseierens tillatelse. Til gjengjeld opprettet kongen en landmilits. Frederik IV, som hadde vært på to reiser til Italia, oppførte to lystslott i italiensk barokk: Frederiksberg slott og Fredensborg slott, som ble et monument over slutten på svenskekrigene.
På sine eldre dager ble Frederik IV grepet av pietismen. Han etablerte hedningemisjonen på Grønland under Hans Egedes ledelse, og han opprettet 240 almueskoler på kronens ryttergods. Skolene, som også ble kalt rytterskoler, skulle lære barn å lese og oppdra dem til kongetro undersåtter. Han beordret også byggingen av Det Kongelige Vajsenhus i København.
Andre opplysninger
[rediger | rediger kilde]Frederik var svært nøye og arbeidsom og hadde stor arbeidskapasitet. Han gikk grundig inn i alle saker han behandlet og brukte tid før han fattet en beslutning.
To ganger var Frederik IV på besøk i Norge; i 1704 og 1709. På den første reisen var han rundt i store deler av landet. Navnet Kongsteinen i Stavanger er til minne om besøket i 1704.
For å bedre statsfinansene etter den store nordiske krig, besluttet han i 1710 å gjennomføre det store kirkesalget hvor omkring 620-630 kirker i Norge ble solgt.
Død
[rediger | rediger kilde]Frederik IV døde den 12. oktober 1730 på Odense slott og ble gravlagt i Roskilde domkirke. Han ble etterfulgt av sin sønn Christian VI. Den 22 år yngre dronning Anna Sophie ble etter kongens død forvist til Clausholm i Jylland, hvorfra hun i sin tid var blitt bortført.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Frederick IV, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frederick-IV-king-of-Denmark-and-Norway, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 20638, oppført som Fridrik IV.[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Fridrik IV., Proleksis enciklopedija-ID 22198[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage person ID p10227.htm#i102264, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Emblem, Libæk, Stenersen: Norge 1 (s. 151), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Stamtavle
[rediger | rediger kilde]| Frederik IV av Danmark og Norge – stamtavle i tre generasjoner | |||
|---|---|---|---|
| Frederik IV av Danmark og Norge | Far: Christian V |
Farfar: Fredrik III |
Farfars far: Christian IV |
| Farfars mor: Anna Kathrine | |||
| Farmor: Sophie Amalie |
Farmors far: Georg av Braunschweig-Lüneburg | ||
| Farmors mor: Anne Eleonore av Hessen-Darmstadt | |||
| Mor: Charlotte Amalie |
Morfar: Vilhelm VI av Hessen-Kassel |
Morfars far: Vilhelm V av Hessen-Kassel | |
| Morfars mor: Amalie Elisabeth av Hanau-Münzenberg | |||
| Mormor: Hedvig Sophie av Brandenburg |
Mormors far: Georg Vilhelm av Brandenburg | ||
| Mormors mor: Elisabeth Charlotte av Pfalz | |||