Frankrikes politiske system

Frankrikes politiske system bygger på forfatningen vedtatt i 1958. Landet er en demokratisk republikk, som styres ved et semipresidensielt system. Nasjonalforsamlingen har to kamre. Kirke og stat er delt. Frankrike er en enhetsstat, men de 22 regionene fikk i 1986 økt sin makt. Korsika har et særstatutt som ble innført i 1991.

Politisk historie

Frankrikes politiske utvikling har, siden 1789 vært preget av ustabilitet og mange regimeskifter. Landets konstitusjonelle historie har vært tilsvarende ustabil, med 13 forskjellige konstitusjoner siden 1789. Overgangen fra et regime til et annet har ofte vært preget av voldelig og blodig konflikt. Revolusjonen i 1789 utviklet seg snart til Terroren. Det andre keiserdømmets sammenbrudd førte til Pariskommunen, et opprør blant befolkningen i Paris som ble slått ned av hæren. Den tredje republikk falt som en følge av den tyske okkupasjonen av Frankrike under andre verdenskrig. Også andre regimeoverganger var preget av opptøyer. Frankrikes politiske utvikling skiller seg dermed drastisk fra nabolandet Storbritannia, som, med unntak av den engelske borgerkrigen på 1600-tallet, har vært preget av stabilitet og en gradvis demokratisering.

Frankrike under den femte republikk

Frankrike er, ifølge grunnloven, en udelelig, sekulær, demokratisk og sosial republikk. Grunnloven foreskriver også maktfordeling og respekt for en rekke konstitusjonelle rettigheter.

Grunnloven er nedfestet i den såkalte femte republikk fra 1958 med Charles de Gaulle som dens første president. Denne kom etter en turbulent periode i etterkrigsårene med stadige regjeringsutskiftninger og to kolonikriger (Indokina og Algerie, den siste varte til Evianfreden i 1962).

Presidenten

Frankrikes president 2012–2017, François Hollande.

Frankrikes president 2017–2022 og 2022–, Emmanuel Macron, fotografert i juli 2017

Den franske styreformen kan karakteriseres som semipresidentialisme, en styreform som kombinerer trekk fra parlamentarisme og presidentstyre med en statsminister og en president som begge har betydelig utøvende makt.

Den franske presidenten har en særlig sterk posisjon i utenrikspolitikk. I utgangspunktet er det presidenten som velger statsministeren (premier ministre) og godkjenner dennes valg av ministre.

Valgsystem ved presidentvalget

Frankrikes president blir valgt av folket ved direkte valg.

Stemmeberettiget er enhver fransk statsborger som på valgdagen har fylt 18 år. Valgbar som president er stemmeberettigede som har samlet 500 underskrifter fra personer innvalgt i minst 30 folkeforsamlinger i Frankrike eller Europa. På fransk omtales denne formelle støtten ofte som «parrainage». Underskriverne skal være geografisk spredt. Det er derfor ikke tillatt at mer enn 10 % av listen kommer fra samme departement.

For å vinne valget må kandidaten oppnå mer enn halvparten av de avgitte stemmene. Dersom ingen av kandidatene oppnår minst 50 % av stemmene som ble avgitt i første valgomgang, gjennomføres en andre valgomgang der velgerne må stemme på én av de to kandidatene som i den første omgangen fikk flest stemmer.

Valgperioden er fem år, innført etter en folkeavstemning i 2000. En sittende president kan bare gjenvelges for én ny periode; ingen kan med andre ord sitte som president i mer enn ti år i strekk.

Regjeringen

I motsetning til under et system med rent presidentstyre, står statsministeren og regjeringen i Frankrike til ansvar overfor den lovgivende makt, som kan tvinge regjeringen til å gå av ved å avsi et mistillitsvotum. I praksis vil dermed parlamentet avgjøre fra hvilket parti statsministeren skal komme fra.

Frankrike har derfor opplevd perioder med såkalt «samboerskap», der presidenten kommer fra et annet parti enn statsministeren og regjeringen. Dette kan skje siden de to delene av den utøvende makten velges på forskjellig måte og har forskjellig legitimitetsgrunnlag. Presidenten har myndighet til å oppløse parlamentet ved å skrive ut nyvalg, slik det blant annet skjedde i 2024.

Parlamentet

Det franske parlamentet har et tokammersystem. Det dreier seg om nasjonalforsamlingen (Assemblée Nationale) med 577 medlemmer og senatet med 348 medlemmer.

Frankrike har et flerpartisystem med to dominerende blokker, samt andre partier som ikke er en del av disse blokkene. Høyresiden er dominert av Les Républicains (navneendring fra Union pour un mouvement populaire). På venstresiden har Parti socialiste (PS) særlig vært avhengig av Parti communiste français (PCF) for å danne regjering. De største partiene utenfor de to blokkene er Mouvement démocrate og Rassemblement national.

Valgsystem ved valg til nasjonalforsamlingen

Valget foregår hvert femte år ved direkte valg i enkeltpersonkretser, i to omganger. Dersom en kandidat oppnår absolutt flertall i første omgang, er vedkommende valgt. Forutsetningen er at antallet stemmer som kandidaten har oppnådd, utgjør mer enn en firedel av stemmeberettigede i valgkretsen. For å kunne delta i den andre valgomgangen, må en kandidat oppnå et antall stemmer som tilsvarer minst 12,5 % av de stemmeberettigede. Dersom bare én person kommer på dette nivået, vil også den som fikk det nest største antall stemmer, delta i andre valgomgang. I andre valgomgang vinner den som oppnår flest stemmer.

Dersom et sete blir ledig i løpet av en valgperiode, vil den som oppnådde det nest høyeste antall stemmer, bli innkalt til parlamentet. Det gjelder dersom den valgte kandidat dør, gjør tjeneste i regjeringen eller conseil constitutionnel, eller tjenestegjør på et enkeltoppdrag for regjeringen lengre enn seks måneder. I alle andre tilfeller avholdes suppleringsvalg tre måneder etter at ledigheten oppstår, med mindre denne oppstår i valgåret.

Stemmerettsalderen er 18 år. 

Conseil constitutionel

Conseil constitutionnel er Frankrikes forfatningsdomstol. Domstolen har blant annet som oppgave å ta stilling til om lovene er i samsvar med grunnloven.

Litteratur

• Kapittel 14 Frankrike av Einar Berntzen i Bakke, Berntzen, Heidar Politikk i Europa Partier, regjeringsmakt, styreform Universitetsforlaget ISBN 9788215022208