Hopp til innhold

Frank Bakke-Jensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Frank Bakke Jensen»)
Frank Bakke-Jensen
Født8. mars 1965[1]Rediger på Wikidata (59 år)
Båtsfjord[1]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
PartiHøyre[1]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserÅrets europeer (2017) (sammen med: Grete Berget)[2]
Norges forsvarsminister
20. oktober 2017–14. oktober 2021
RegjeringSolberg
ForgjengerIne Marie Eriksen Søreide
EtterfølgerOdd Roger Enoksen
Norges EØS- og EU-minister
20. desember 2016–20. oktober 2017
RegjeringSolberg
ForgjengerElisabeth Aspaker
EtterfølgerMarit Berger Røsland
Stortingsrepresentant
1. oktober 2009–30. september 2021
ValgkretsFinnmark
Båtsfjords ordfører
24. oktober 2007–15. oktober 2009
ForgjengerGeir Knutsen
EtterfølgerGunn Marit Nilsen

Frank Bakke-Jensen (født 8. mars 1965 i Båtsfjord i Finnmark) er en norsk politiker fra Høyre. I Erna Solbergs regjering var han Norges EØS- og EU-minister 2016–2017 og Norges forsvarsminister 2017–2021.

Han var innvalgt på Stortinget fra Finnmark fra 2009 til 2021 etter å ha vært ordfører i Båtsfjord 2007–2009. Bakke-Jensen satt i Stortingets næringskomité som Høyres fiskeripolitiske talsmann.

I september 2020 ble han utnevnt til fiskeridirektør, og han tiltrådte den 1. desember 2021.[3]

Den 12 August 2022 bestemte Fiskeridirektoratet, under Bakke-Jensen, at hvalrossen Freya skulle dø, selvom Bakke sa det ikke var aktuelt, 8 dager tidligere.

Beslutningen ble tatt etter advarsel om at publikum måtte holde avstand.[4]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Familiebakgrunn og yrkesliv

[rediger | rediger kilde]

Han er sønn av vaktmester og fisker Leif Jensen og regnskapskonsulent og fiskeindustriarbeider Randi Bakke Jensen.[5]

Etter grunnskolen i Båtsfjord og grunnkurs ved Hammerfest videregående skole utdannet han seg til skipselektroniker ved Breivika videregående skole i Tromsø 1982–1984. Han har også studert kristendom og livssyn, prosjektledelse og markedsføring for reiselivet ved Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø.[5]

Etter noen års praksis som skipselektroniker tjenestegjorde Bakke-Jensen i UNIFIL 1990–1991. Tilbake i Norge var han lærer ved Båtsfjord skole 1991–1995. I 1995 begynte han som ekspeditør i Båtsfjord Reiseservice AS ved Båtsfjord lufthavn, og overtok i 1999 som eier og daglig leder i virksomheten.[5]

Frank Bakke-Jensen er gift med Hilde Sjurelv og har to barn fra sitt første ekteskap.[6]

Politisk arbeid

[rediger | rediger kilde]

Bakke-Jensen var medlem av Båtsfjord kommunestyre 1999–2009 og medlem av Finnmark fylkesting 2007–2009.[5] Ved kommunestyrevalget i 2007 fikk Arbeiderpartiet 54,7 % av stemmene og 9 av 15 representanter i kommunestyret. Etter intern strid i Arbeiderpartiet lyktes Bakke-Jensen å bli valgt til ordfører med stemmene fra 2 representanter fra Senterpartiet, 4 fra Høyre og 2 fra Fremskrittspartiet.[7][8] Som ordfører ivret Bakke-Jensen for at Båtsfjord skulle få beholde sin kommunalt drevne, videregående skole, Båtsfjord videregående skole.[9][10]

Han var 2. nestleder i Finnmark Høyre 2008–2009, 1. nestleder 2010–2012 og leder 2012–2014. Bakke-Jensen var innvalgt på Stortinget fra 2009 der han var medlem av Stortingets næringskomité.[5][11]

I stortingsvalget 2017 var han Høyres førstekandidat i Finnmark.[12]

Ministerposter

[rediger | rediger kilde]

I Erna Solbergs regjering ble han først utnevnt til Norges EØS- og EU-minister fra 20. desember 2016,[13] før han den 20. oktober 2017 ble utnevnt til Norges forsvarsminister.[14][15]

Utnevninger til fiskeridirektør

[rediger | rediger kilde]

I september 2020 utnevnte regjeringen Bakke-Jensen til fiskeridirektør for et åremål på 6 år.[16] Bakke-Jensen søkte stillingen fem uker etter fristen og han var til jobbintervju før han leverte søknad. Jobbintervjuet skjedde på Bakke-Jensens initiativ.[17] Utnevnelsen ble kritisert fordi det ikke har vært tradisjon for å utnevne sittende statsråder til ledende stillinger i embetsverket. I april 2021 ble det gjennomført en åpen høring om utnevningspraksisen i Solbergs regjering. I 2006 fastslo daværende statsminister Jens Stoltenberg at det ikke var aktuelt å utnevne sittende statsråder, statssekretærer eller rådgivere til stillinger der regjeringen eller departementene tar den endelige beslutningen i ansettelsessaker. Tidligere hadde regjeringen Solberg utnevnt Bent Høie til fylkesmann (i 2018) og Elisabeth Aspaker til fylkesmann (2014). Ifølge Dag og Tid har det ikke skjedd siden 1908 at regjeringen har utnevnt egne medlemmer på denne måten. Det var ikke allment kjent at Bakke-Jensen var kandidat før utnevnelsen.[18][19][20][21][22] Sivilombudsmannen har kritisert hemmelighold ved utnevningen av Bakke-Jensen.[23] Både Bakke-Jensen og Solberg beklaget av han ikke sto på den offentlige søkerlisten.[24] Jonas Gahr Støre var mest kritisk til utnevnelsen av Bakke-Jensen fordi det er stilling som fagdirektør, mens de to andre utnevnelsene gjelder fylkesmann (senere skiftet navn til statsforvalter).[25]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c www.stortinget.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.europeiskungdom.no, besøkt 12. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ [1]
  4. ^ «Norway officials warn that Freya the walrus could be euthanized if crowds don't stay away». NBC News (på engelsk). 12. august 2022. Besøkt 18. februar 2024. 
  5. ^ a b c d e «Bakke-Jensen, Frank (1965–)». Stortinget. Besøkt 30. oktober 2014. 
  6. ^ Schøning, Tor Einar (16. september 2009). «Løvebakke Jensen». Finnmarken. Besøkt 30. oktober 2014. 
  7. ^ «Intern Ap-strid ga Høyre ordføreren i Båtsfjord». Kommunal Rapport. NTB. 25. oktober 2007. Arkivert fra originalen 31. oktober 2014. Besøkt 30. oktober 2014. 
  8. ^ Bøe, Henrik og Endresen, Kari Rindahl (24. oktober 2007). «Kan bli ekskludert». NRK Nordnytt. Besøkt 30. oktober 2014. 
  9. ^ Norum, Fredrik (21. juli 2008). «Vil fortsatt drive selv». NRK Nordnytt. Besøkt 30. oktober 2014. 
  10. ^ Isaksen, Oddgeir (17. august 2013). «Vil ha kommunale videregående skoler». Finnmarken. Besøkt 30. oktober 2014. 
  11. ^ «Frank Bakke-Jensen». Høyre. Arkivert fra originalen 31. oktober 2014. Besøkt 30. oktober 2014. 
  12. ^ valg.no Valglister og kandidater 2017
  13. ^ http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Erna-Solberg-presenterte-tre-nye-statsrader-pa-Slottsplassen-611598b.html
  14. ^ NRK. «Nå får Norge sin første kvinnelige utenriksminister». NRK (på norsk). Besøkt 20. oktober 2017. 
  15. ^ Ask, Alf Ole (20. oktober 2017). «Tre bytter i Regjeringen – Ine Eriksen Søreide første kvinnelige utenriksminister». Aftenposten. Besøkt 20. oktober 2017. 
  16. ^ fiskeridepartementet, Nærings-og (21. september 2020). «Frank Bakke-Jensen ny fiskeridirektør». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 2. mai 2021. 
  17. ^ Andersland, Jørgen Gilbrant, Steinar Solås Suvatne, Kjetil Kjær (22. april 2021). «- Forventet reaksjoner». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 2. mai 2021. 
  18. ^ «Brot med etablert praksis». Dag og Tid. 16. april 2021. s. 13. 
  19. ^ Ramnefjell, Geir (26. april 2021). «Prinsippene døde under Erna Solberg». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 2. mai 2021. 
  20. ^ https://www.morgenbladet.no/aktuelt/kommentar/2020/10/23/nar-forsvarsministeren-utnevnes-til-toppbyrakrat-vakner-stortinget-med-god-grunn-skriver-aslak-bonde/
  21. ^ «Pressa svikta i Bakke-Jensen-tilsetjinga». www.dagogtid.no. 23. oktober 2020. Besøkt 2. mai 2021. 
  22. ^ «På tide at Erna får refs (leder)». dagbladet.no (på norsk). 12. mars 2021. Besøkt 2. mai 2021. «Avisa Dag og Tid har dukket ned i historiebøkene og avslørt hvilket fundamentalt brudd med norsk statsskikk disse utnevnelsene er. Idealet om størst mulig avstand mellom dem som utnevner og de som utnevnes, står veldig sterkt i Norge. Samtlige regjeringer siden 1908 har holdt seg unna denne typen ansettelser.» 
  23. ^ «Forsvarsministeren fikk jobb som fiskeridirektør. Nå må Solberg stille i åpen høring om ansettelsen.». www.aftenposten.no. Besøkt 2. mai 2021. 
  24. ^ «Solberg innrømmer: Bakke-Jensen skulle vært på søkerlisten». www.vg.no. 9. april 2021. Besøkt 2. mai 2021. 
  25. ^ Suvatne, Jørgen Gilbrant, Kjetil Kjær Andersland, Steinar Solås (23. april 2021). «Hardt ut mot Erna-praksis». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 2. mai 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]