Fjærehinne
| Fjærehinne | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Porphyra umbilicalis Kützing | |||
| Populærnavn | |||
| fjærehinne | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Klasse | Rødalger | ||
| Orden | Bangiales | ||
| Familie | Bangiaceae | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | hav, i fjæra | ||
| Utbredelse: | kosmopolittisk | ||
Fjærehinne (Porphyra umbilicalis) eller vanlig fjærehinne er en rødalge som er vanlig langs norskekysten. Arter i denne slekten brukes i matlaging, spesielt i østen.[1]
Utseende
[rediger | rediger kilde]Fjærehinne består av svært tynne, delvis gjennomsiktige, rødfiolette, 5-20 centimeter lange krusete blad som kan minne om tynn plastfolie.[2][3] De er festet til underlaget i et sentralt festepunkt, og har gjerne folder og revner inn mot midten.[1] Når de tørkes blir de ganske stive. Selv om fargen kan variere med årstiden er den ofte fra brunaktig purpur til olivengrønn. På eksponerte steder kan de danne tette puter på fjellet. Særlig på beskyttede steder kan vanlig fjærehinne forveksles med purpurfjærehinne (Porphyra purpurea) og (Porphyra lacinata).[4] Ingen av forvekslingsartene er giftige. [5]
Livssyklus
[rediger | rediger kilde]Bladene er haploide (gametofytter) som produserer hann- og hunnlige kjønnsceller på ulike individer. Etter befrukting produserer disse diploide sporer (kalt zygotosporer) som vokser opp til en diploid sporofytt, men denne fasen er ganske liten. Etter en meiose produserer den haploide sporer som spirer til nye gametofytter.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Arten er svært vidt utbredt og forekommer langs de fleste havområder. Den finnes på stein og fjell i fjæra, gjerne over rurbeltet. I Norge er den mest utbredt langs kysten fra vestlandet og nordover.[4]
Bruk
[rediger | rediger kilde]Denne arten har tradisjonelt vært brukt i Irland og Storbritannia til å lage et geleaktig produkt kalt laverbread, som man får ved å vaske og koke algen. Laverbread er en grønnlig masse med en østersaktig smak, blant annet på grunn av et høyt innhold av jod, som gjerne stekes. Det kan kjøpes i butikken sørvest i Wales.[6] En lignende art brukes i Japan til å produsere nori, flak av tørkede alger som blant annet brukes til å pakke inn sushi. Etter 5–10 minutter koketid bør den være mør nok til å spises.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Rueness, Jan (1998). Alger i farger. Almater forl. s. 78. ISBN 8278580065.
- ^ Slipher, Beate (1997). Vilt og vakkert. Oslo: Bonytt. s. 53. ISBN 8276431089.
- ^ Bakkevig, Sverre (1994). Tang og tare på Tungenes. Randaberg kommune. s. 24. ISBN 8299107822.
- ^ a b Kr. Wiborg (1980). Mat fra sjøen. s. 25. ISBN 82-02-04343-3.
- ^ Bakkevig, Sverre (1994). Tang og tare på Tungenes. Randaberg kommune. s. 28. ISBN 8299107822.
- ^ Bakkevig, Sverre (1994). Tang og tare på Tungenes. Randaberg kommune. s. 26. ISBN 8299107822.
- ^ Bakkevig, Sverre (1994). Tang og tare på Tungenes. Randaberg kommune. s. 29. ISBN 8299107822.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) fjærehinne – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) fjærehinne i Encyclopedia of Life
- (en) fjærehinne i Global Biodiversity Information Facility
- (no) fjærehinne hos Artsdatabanken
- (sv) fjærehinne hos Dyntaxa
- (en) fjærehinne hos ITIS
- (en) fjærehinne hos NCBI
- (en) Kategori:Porphyra umbilicalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Porphyra umbilicalis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Porphyra umbilicalis – detaljert informasjon på Wikispecies
