Adam og Eva

Adam og Eva er i de abrahamittiske religionene navnet på de første menneskene som Gud skapte.^[1] Alle mennesker er dermed etterkommere av dem.

I Bibelen

Utdypende artikkel: Adam

I Bibelen er Adam (hebraisk: אָדָם – ʾĀḏām; gresk: Ἀδάμ – Adám) navnet på den første mann og det første menneske som Gud skapte. «Adam» er hebraisk for «menneske», et ordspill på adamah («matjord», den mennesket ble lagd av, og som Gud senere straffer ham med å skulle utføre sitt slitsomme arbeid på).^[2] Samtidig ble kvinne skapt: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.»^[3] Dette er Presteskriftets skapelsesmyte, dag for dag, med den typen systematisk oppramsing typisk for Presteskriftet.

Deretter begynner «Jahvistens» skapelsesmyte i 1. Mos. 2,4. Den er eldre og har en del til felles med andre orientalske skapelsesmyter, der mennesket skapes av jord og vann - leire - og deretter gis liv av guden.^[4] «Jord» er et tema i 1. Mos 2,5^[5] som i grunnteksten beskrives med varierende betegnelser: «Det fantes ikke en markens busk på jorden, og ennå hadde ingen plante spirt fram på marken. For Jahve hadde ikke latt det regne i landet, og det var ingen mennesker til å dyrke molden.»^[6]

Her skapes ikke kvinnen samtidig. I Edens hage er bare Gud og Adam uten partner, og Gud tar dermed et ribbein fra Adam og skaper kvinnen med nok et ordspill: «Mann» er på hebraisk isj, og kvinnen kalles isjsja, bokstavelig «manninne»,^[7] noe som forklarer Adams utsagn: «Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.»^[8]

Først etter syndefallet gir Adam henne et navn, slik han har gitt alle andre skapninger navn: «Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn.»^[9] Hun får navnet Eva (hebraisk: חַוָּה – Ḥawwâ; gresk: Εὕα – Heúa) «Mannen kalte kvinnen Eva, for hun ble mor til alle som lever.»^[10] Gud ga også menneskeparet skinnklær. Navnet «Eva» forbindes med verbet ḥyw (= å leve), et vanlig semittisk adjektiv *ḥayy‑ (= levende, i live). På hebraisk ḥawwâ (= levende, liv)^[11]) av ḥāyâ (= å leve), jfr Ea fra akkadisk Ea, gammelakkadisk *ḥayy‑ (= levende).^[12]

Adam og Eva fikk først sønnene Kain og Abel. Etter at Kain drepte sin bror Abel, ble den tredje sønnen Set født, som erstatning for Abel. Om Adam heter det at han levde «enda 800 år og fikk sønner og døtre».^[13] Set ble stamfar til Noah^[14] og dermed angivelig til menneskeheten, siden resten omkom i syndfloden.

Dyrkelsen av jomfru Maria som vokste frem i middelalderen, skapte et ordspill der Evas navn ble lest baklengs som ave (= «vær hilset»). Slik synden angivelig kom inn i verden ved en kvinne, Eva, gjorde frelsen likeså, ved jomfru Maria. Skolastikerne hevdet til og med at Gud satte kvinner høyere enn menn, for Eva ble skapt i paradiset, mens Adam ble skapt før det fantes noe paradis.^[15]

I islam

Adam (arabisk: آدَم – ʾĀdam) er den første profeten i islam og ifølge islam det første mennesket på jorden, skapt av Gud.^[1] Ifølge hadith-tradisjonen het hans hustru حَوَّاء‎ (Ḥawwāʾ). De fikk to sønner sammen,^[16] som omtales som Qabil og Habil i islamsk tradisjon.^[17]