Hopp til innhold

Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter (engelsk: European Social Charter) fastslår sosiale og økonomiske rettigheter for borgere og beboere i Den europeiske union (EU). Charteret utfyller blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjon som gjelder sivile og politiske rettigheter.[1] Pakten har den samme juridiske rang som Traktaten om den europeiske union og Traktaten om den europeiske unions virkemåte.[2]

Det ble utarbeidet av Det europeiske konvent og vedtatt den 7. desember 2000 av Europaparlamentet, Ministerrådet og Europakommisjonen. Chartret fikk full rettsvirkning først ved Lisboa-traktaten som trådte i kraft i 2009. Unionens vedtak og lover skal være i samsvar med chartret, og dette håndheves av Den europeiske unions domstol. Chartret gjelder kun for medlemsstatene, og er en sammenfatning, ingen utvidelse av den myndighet EU hadde fra før.[1]

Charteret samler for første gang i europeisk historie i én tekst de europeiske borgeres samlede borgerlige, politiske, økonomiske og sosiale rettigheter og likeledes rettghetene for alle personer, som oppholder seg innenfor unionens grenser.

Disse rettighetene er oppdelt i seks store kapitler[3]

De er basert på de grunnleggende rettighetene som fremgår av den europeiske menneskerettigetskonvensjon, medlemslandenes forfatningstradisjoner, Europarådets europeiske sosialpakt og pakten om arbeidstakernes grunnleggende arbeidsmarkedsmessige og sosiale rettigheter, og i andre internasjonale konvensjoner som EU eller medlemsstatene har sluttet seg til.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Charter of Fundamental Rights: Home Page». www.europarl.europa.eu. Besøkt 3. juli 2020. 
  2. ^ «EUR-Lex - C:2016:202:TOC - EN - EUR-Lex, Meddelelse til leserne». eur-lex.europa.eu. Besøkt 6. juli 2020. 
  3. ^ a b «Grundlæggende rettigheder». www.europarl.europa.eu. Besøkt 3. juli 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]