Brukerdiskusjon:Orland/Arkiv (2017)

Arkiv

05, 6a, 6b
7a, 7b, 7c
7d, 7e, 8a
8b, 8c, 8d
9a, 9b, 9c
9d, 10a, 10b
2011, 2012
2013, 2014
2015, 2016
2017, 2018
2019, 2020
2021, 2022
2023, 2024

Innherred og Inntrøndelag

Vi har en tid operert med begrepene Innherred og Inntrøndelag og fylt dem med noe ulikt innhold. Jeg tenkte det kunne være greit å konferere med en (iallfall selvgjort) innherredsbygg om hvordan vi burde angripe dette. Jeg kan ikke skjønne annet enn at Innherred og Inntrøndelag forsøker å beskrive det samme området, og da bør det ryddes opp. Med det sagt så har Åsen til alle tider vært et naturlig geografisk skille som gjør at Stjørdalen aldri har vært regnet til Innherred. At Stjørdalen har blitt administrert sammen med Innherred i en del sammenhenger, for eksempel i de tidligere Inntrøndelag politidistrikt og Sør-Innherred prosti (før Stjørdal prosti ble utskilt) og den nåværende Inntrøndelag tingrett, er en annen sak. Du kjenner nok historien på den kanten av fylket bedre enn meg, men jeg regner med at samme gjelder for Leksvik, som en gang tilhørte Strindafylki. For øvrig var både Strindafylki og Stiordølafylki uttrønderske fylker, så bruken av inntrøndersk virker kunstig. Erik F. 2. jan. 2017 kl. 16:06 (CET)

God kveld, Erik. Jeg er enig med deg i at dette bør ryddes i. Det burde vært mulig å finne et stabilt og konsistent begrep for «Nord-Trøndelag unntatt Namdalen», men her har Innherred, Inntrøndelag og det åpenbart tvetydige sør-fylket vært brukt om hverandre og inkonsekvent. Wikipedia skal skape orden i kunnskapsuniverset, men vi kan ikke leke alkymister og skape gull av gråstein eller «kunnskap» der det ikke finnes kilder.

Grunnlaget for artikkelopprettelsen og -utviklingen er én bruker som tilsynelatende er opptatt av å organisere landet i distrikter - eksplisitt uten overlapping. Jeg mener at det antagelig er Original Forskning; Norge har aldri vært inndelt i disse distriktene, og de er konstruert svært subjektivt. Dette kan du lese mer om i noen diskusjoner fra 2007 på Diskusjon:Distrikter i Norge.

Jeg foreslår at Inntrøndelag barberes ned til å bli en kort artikkel om hvilke ulike administrative (og andre) inndelinger som har hatt «Inntrøndelag» i navnet, og deretter med se også til Innherred. I oversiktslista og malen {{Distrikter i Norge}} bør Inntrøndelag antagelig erstattes med Stjørdalen og Innherred. Hva tror du? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 23:49 (CET)

Takk for henvisningen til 2007-diskusjonen, da forstår jeg litt mer av hvordan vi havnet her. Jeg synes at forslaget ditt er fornuftig. Jeg har også forsøkt å gjøre innledningen til Nord-Trøndelag mindre bastant: "Nord-Trøndelag kan grovt sett inndeles i distriktene Fosen, Namdalen, Innherred og Stjørdalen. Innherred og Stjørdalen har delvis sammenfallende administrativ historikk under samlebetegnelsen Inntrøndelag." Erik F. 3. jan. 2017 kl. 10:59 (CET)

Lenkesamling

Hei Morten, jeg ser du sletter et avsnitt og kaller det lenkesamling og SEO. Vi kan godt diskutere hvor mange referanser en bør ha på en tema, men å slette et helt avsnitt om to viktige samfunnstema (SSB og rettskjennelser) virker umusikalsk. La meg derfor snu spørmålet til deg: hvordan ville du referert arbeidet som Skaug har gjort for å ettergå SSB og Oslo Tingrett? Geringe (diskusjon) 3. jan. 2017 kl. 15:02 (CET)

Hei, Geringe. Begge "dine" artikler (Christian Skaug og Hanne Tolg) er i ferd med å utvikle seg til den type lenkesamlinger som vi vanligvis oppfatter som SEO-motiverte. (Det du kaller å «ettergå SSB og Oslo Tingrett» vil vel vanligvis oppfattes som ordinær meningsytring på leserbrev-, blogginnlegg- eller kommentarartikkelnivå!?)

Hvis jeg skulle skrive en wikipediaartikkel om meg selv, og søke belegg for en setning som «han skriver litteraturkritikk både om bildebøker, ungdomsbøker, fagbøker for barn, fagbøker for voksne og romaner for voksne», så vil det antagelig oppfattes som overkill å lenke til enkelttekster på min blogg som bevis/referanse på de ulike teksttypene, ikke sant!? Det er ikke en god kilde i vår forstand, men bare en dokumentasjon av en forekomst. God og relevant lenking ville være til en skribentside på nettstedet, hvor tekstene er samlet. Som f.eks. her. Det kan vel ikke være meningen at Wikipedia skal fungere som skribentinngang til document.no? Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. jan. 2017 kl. 15:19 (CET)

Som bidragsyter på Wikipedia er man først og fremst redd for å skrive ting som ikke kan dokumenteres. Derfor vil man, når man er i tvil, heller ta med en referanse enn å fjerne den. Personlig synes jeg også det kan være praktisk å ha lenker direkte til tekster som en forfatter har skrevet; i ditt tilfelle ville jeg som bruker se det som en hyggelig hendelse å komme rett til en barnebok du har skrevet. Men jeg ser også problematikken rundt at forfattere/forlag lenker til seg selv for å øke salget, evt. jekke seg opp i søkeresultatene. Generelle forfattersider synes jeg ikke er svaret da avsnittet vi diskuterer er langt mer spesifikt enn en bibliografi vil være. Jeg tenker derfor prøve beholde setningen "Skaug har skrevet flere kritiske analyser av SSB sine rapporter om innvandring og demografi. Han går også jevnlig gjennom rettskjennelser fra Oslo Tingrett." og legge ved to -- 2 -- referanser som dokumenterer påstandene; en om SSB og en om rettskjennelser. Begge artiklene som refereres er langt mer omfattende enn et leserbrev eller meningsytring vil være: Hvor sterkt er det utenlandske innslaget i Norges befolkning? og Ett år i Oslo tingrett: Voldtekt i Det nye Norge Jeg håper med dette å ha gjort en rimelig avveining. Geringe (diskusjon) 3. jan. 2017 kl. 15:48 (CET)

Kandidater fra Frankemann

Hei Orland, jeg kom til å tenke på at jeg har en del artikler nå som jeg tror er mulige kandidater. Kan det være en ide å heller lage en oppstilling av disse på min diskusjonsside, enn å nevne de her på din side? Så kan du og Ulflarsen, eventuelet andre, velge fra denne listen? Kanskje lettere å variere temaer og utposjonering da? Nå i januar og februar følger vi vel ånden i Dugnad (januar og februar) med å bare promotere artikler til AA/UA som har vært stubber i lang tid, men blitt forbedret? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. jan. 2017 kl. 22:05 (CET)

Noe helt annet til AA? Yotsuba&!

Har sittet og jobbet på denne en god stund (med en stor pause på grunn av Armenia-konkurransen), men nå tror jeg den er ganske grei som AA. Det er noen rødlenker igjen, men de skal jeg ordne med i løpet av neste uke. Handlingsavsnittet er kanskje litt kort, men det er lite gjennomgående handling å ta tak i. Jeg har også lett rundt på Google og i Retriever etter norsk omtale men utenom denne, som jeg ikke syns er spesielt relevant, så fant jeg ingenting. Hva syns du?--Telaneo (Diskusjonsside) 14. jan. 2017 kl. 13:52 (CET)

Hei, og godt nytt år, Telaneo.

Jeg har lest gjennom artikkelen og gjort noen endringer. Med tanke på struktur og kildebruk er artikkelen svært godt egnet som AA. Men her er likevel noen innspill som du kan se gjennom. Jeg kan nominere så snart du begynner å jobbe med disse, uansett kommer det sikkert flere endringsforslag underveis.

1. Les grundig gjennom en gang til, og let etter setninger som ikke er slike som du ville sagt på muntlig norsk. Skriftlig norsk blir ofte best når den ligner på muntlig norsk. Et eksempel: «med unntak av månedskalenderen for 2009, som ikke ble gitt ut på grunn av tidsbegrensninger for Azuma». På norsk vil vi vel vanligvis si «... fordi Azuma ikke hadde tid.». Et annet: «Det månedlig utgitte tidsskriftet» -> «månedsbladet». «Satt i juletiden» er en åpenbar anglisisme. Hvordan sier vi «designet for å bringe frem mentale bilder» på norsk? Osv. Det enkle er ofte det beste.
2. Vurder en gang til om lisenssituasjonen i USA er så viktig at det trenger å stå i ingressen! For Wikipedia-skrivere og -lesere i engelsktalende land er det sikkert viktig, på samme måte som vi nevner den norske utgaven her og premieren her. Jeg mener det er tilstrekkelig at det står lenger ned i brødteksten. Jeg synes heller ikke at lista over forlag-verden-rundt trenger å stå i infoboksen; det er IMHO et eksempel på informasjon uten kunnskap.
3. Vurder detaljnivået en gang til. Hvor viktig er det at det ikke utkom noen kalender i 2009?
4. Hvis nyansen «ASCII Media Works, tidligere av MediaWorks» skal nevnes er det neppe viktig nok til å stå i andre/tredje setning. Jeg har tatt det ut nå, men det kan kanskje settes tilbake nede i brødteksten?
5. Røde lenker er ikke nødvendigvis noe stort problem. Jeg mener at det er en litt gammeldags tilnærming til AA-kvalitet, fra tiden da vi hadde mindre enn 100.000 artikler.
6. Seksjonen «Utvikling» kan kanskje kalles «Bakgrunn» eller «Forhistorie»? Ordet Utvikling er tvetydig, og jeg trodde først at det handlet om person- og handlingsutvikling innenfor serien.
7. Avsnittet om dag/nåtid kan kanskje flyttes opp til seksjonen om handling?

OK? (Jeg er enig med deg i at han fyren i Halden ikke er relevant for denne artikkelen; men kanskje her?) Mvh --M O Haugen (diskusjon) 14. jan. 2017 kl. 15:39 (CET)

I like måte med nyttåret! Her er det vel lett å bli blind for egne feil, men har tatt en kjapp runde til på språket, og skal ta en eller to til etter hvert. Har rettet på de tilfellene du nevner utenom «designet for å bringe frem mentale bilder», siden her vet jeg virkelig ikke hva jeg skal skrive hvis dette ikke funker (er det «mentale bilder» som er problemet, siden det høres helt fint ut for meg?). Lisensgreia i USA/for den engelske oversettelsen er rimelig viktig, siden den engelske oversettelsen er den resten av verden utenom Japan faktisk leser. Jeg kan likevel være enig i at den ikke er såpass viktig at den er nødvendig i ingressen.--Telaneo (Diskusjonsside) 14. jan. 2017 kl. 17:07 (CET)

#Faktajakt

Hei!

Jeg heter Sabine er bibliotekarstudent og jeg har praksisplass her på Wikimedia. Nå er vi i gang med prosjektet #Faktajakt. Et prosjekt du som bibliotekar er spesielt egnet til å delta i.

Artiklene på Wikipeia er ikke bedre enn kildene den er bygd opp av, derfor er det viktig at alle påstander har gode referanser. Det er i dette øyemed vi trenger din hjelp.

Med verktøyet Referansejakt (finnes både på nynorsk og bokmål) er det enklere enn noen gang å finne Wikipedia-artikler som mangler referanse. Verktøyet plukker ut påstander andre bidragsytere på Wikipedia har merket med «trenger referanse». Får du lyst til å ta på deg utfordringen, trykker du «Den fikser jeg!» og du vil bli omdirigert til artikkelen det gjelder. Deretter er det bare å leke detektiv og prøve å finne kilden for påstanden. Husk å bruke taggen #Faktajakt i redigerinsforklaringen slik at vi kan spore innsatsen.

For mer info om prosjektet: #Faktajakt

Har du spørsmål, send gjerne en mail til [email protected]

Lykke til og god jakt!

Vennlig hilsen --Sabinitus (diskusjon) 17. jan. 2017 kl. 12:25 (CET)

Hei, Sabinitus. Jeg har lest om deg og oppdraget ditt. Takk for hilsen, og lykke til. Akkurat nå er jeg opptatt med et par artikler (Elsa Laula Renberg og Samemøtet i 1917) hvor jeg ser det som en æressak å ta i bruk så mange som mulig av relevante kilder. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. jan. 2017 kl. 12:30 (CET)

Takk! Og lykke til med artiklene dine. Kult at du setter samer og samerelaterte ting på kartet. Elsa Laula Renberg virker som en skikkelig kul dame. --Sabinitus (diskusjon) 17. jan. 2017 kl. 12:37 (CET)

Liste over Tysklands utenriksministre

Jeg kunne tenke meg å foreslå Liste over Tysklands utenriksministre vurdert som en god liste. Det er ikke så enkelt å sondre mellom det stedlige UD, utenriksministrene og en rekke andre temaer. Dette er imidlertid først og fremst en inngang til en rekke temaer og personer i tysk politikk og historie.--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 19:46 (CET)

Hei, Trygve. Dette ser overveldende solid ut. Men lista trenger nok en litt mer omfattende ingress, enten før nominasjonen eller i løpet av kandidatprosessen. Jeg nominerer i morgen tidlig. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 22:45 (CET)

Enig, man blir blind for egne feil og mangler! --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 10:23 (CET)

@Trygve W Nodeland: Én ting til: vi trenger en kilde til utvalget. Bare på den måten kan vi være trygge på at dette er en offisiell/autorisert liste. Det har særlig betydning for spørsmålet om hvorvidt treukerskonstitueringer som Busch skal regnes med på lista. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 11:03 (CET)

Det betyr i så fall at jeg lager referanser for hvert enkelt navn, og det kan jeg jo gjøre. Disse referansene, mener jeg å ha kontrollert på hver av enkeltartiklene. Som oftest er det artikler i Neue Deutsche Biographie. Jeg ser på dette. Herr Larsen har forøvrig skrevet til ambassaden for å få bilder av de fire gjenværende statssekretærer og ministre, og jeg har gjort det samme til en kontakt jeg har fått i Deutsches Historisches Museum i Berlin, så da får vi se. Vi har tid.--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 11:09 (CET)

@Trygve W Nodeland: Ja, og nei. I tidligere diskusjoner har det vært en viss oppmerksomhet på kilde til utvalget. Hvis det var så enkelt som at vi trengte referanser til «har NN vært utenriksminister?», så kunne vi stolt på referansene i de enkelte artiklene. Men det er altså også et spørsmål om hvorvidt vår oppstilling er en autorisert versjon eller om det – i ytterste konsekvens – er Original Forskning. Det finnes ingen liste i NDB? NBL har ei slik liste, hvis jeg husker riktig. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 11:17 (CET)

Hva er NBL?Trygve Nodeland (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 11:28 (CET)

Norsk biografisk leksikon, som i tillegg til de biografiske artiklene også har lister bakerst over norske (!) konger, statsministre, utenriksministre og noen andre embeter. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 11:30 (CET)

Dette er en liste jeg forventer at er komplett, dvs samtlige innehavere av oppgitt stillingstittel er med og at det synes av årstallene. Hull mellom tidsperioder bør ha en referansebelagt forklaring (arbeidet ser imponerende ut, men jeg har ikke finlest). Har alle artiklene om personene referanse på stillingstittel behøver vi ikke noen underliggende liste. Kommentar til lista, jeg hadde ønsket meg at det var tydeligere nå utenriksminister for BRD også var utenriksminister for DDR, at jeg lett kunne se utvidelsen/sammenslutningen av lista. Forøvrig imponert. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 21. jan. 2017 kl. 17:16 (CET)

@Dyveldi: Det er ikke uten videre selvsagt hva "samtlige innehavere" betyr. For Liste over Norges statsministre måtte vi blant annet ta stilling til om Svenn Stray skulle stå i lista, eller nevnes i en fotnote. Derfor trenger selve lista en kilde. Diskusjonen om når lista begynner er et annet spørsmål som ofte trenger kildebelegg i slike lister. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 22:20 (CET)

Vel fotnoten om Svenn Stray skjønte jeg ikke, den henger fast i Willoch og det som står i artikkelen om Svenn Stray er like uforløst og uten referanse. Som uforberedt leser så forstår jeg ikke hva dette dreide seg om, jeg husker det ikke (det hadde jo hjulpet) og ingen av artiklene forklarer det for meg. Vi snakker vel her om å avgjøre hvordan listen skal avgrenses og at det er tilstrekkelig godt gjort rede for i listen hvordan den er avgrenset. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 21. jan. 2017 kl. 23:01 (CET)

Fant frem på egenhånd hva dette dreide seg om og listen med norske statsministre trenger revisjon. Den bør vel nedgraderes først? Den ble godkjent i 2007 og inneholder feil. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 29. jan. 2017 kl. 20:40 (CET)

@Dyveldi:. Hvis du ser feil som kan rettes, eller behov for en revisjon, så er det hyggelig om du gjør noe med det. That's the wikipedian way. Hvis du mener at lista er så fatalt dårlig at den må nedgraderes, så finnes det en prosedyre for det på Mal:UA-vedlikehold. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. jan. 2017 kl. 20:44 (CET)

UA er ikke mitt arbeidsområde. Artikkelen trenger etter mitt skjønn revisjon det var flere noter og andre deler hvor du må vite hva det var meningen at skulle stå der og selv da er teksten vanskelig å forstå. Jeg jobber stort sett i andre enden av skalaen og skal nok holde meg til det. I prosessen med å forstå hva som stod i artikkelen snubla jeg over Stedfortreder for Norges statsminister så den skal jeg se på ved en senere anledning. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 29. jan. 2017 kl. 21:19 (CET)

Kitty Lossius

Hei. Vet du noe mer om henne eller har tilgang til oppslagsverk? Jeg omgjorde artikkel om en av hennes romaner (hvor det kun sto at romanen var skrevet av henne) til artikkel om forfatteren selv, siden det manglet. Men jeg har jo egentlig ikke noe mere å tilføye. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 29. jan. 2017 kl. 16:20 (CET)

@Wikijens: Takk for en morsom utfordring. Og jeg har endog funnet litt mer; her står det at hun var gift med Robert Sperati (1872-1945) - sønn av Octavia Sperati - husspøkelset på Den Nationale Scene. Hvis vi søker etter etternavnet Sperati i Gravminner i Norge, finner vi dødsdatoen hennes også, der heter hun Kitty L. Sperati. Hun må ha giftet seg etter 1934 (Norske skulefolk), og beholdt nok pikenavnet som kunstnernavn fordi det var innarbeidet. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 29. jan. 2017 kl. 17:55 (CET)

Supert! La inn dødsdatoen i artikkelen og på wikidata. --Wikijens (diskusjon) 29. jan. 2017 kl. 18:57 (CET)

Mulige kandidatforslag: I gorillaens rike og Funny Girl

Hei, og godt nyttår! Hva tenker du om I gorillaens rike, kan det bli en mulig AA? // Mvh Torfilm (diskusjon) 6. jan. 2017 kl. 20:58 (CET)

Absolutt! Det har jo vært påfallende stille på Weaver-fronten i flere uker nå. Jeg nominerer med det samme! Mvh --M O Haugen (diskusjon) 7. jan. 2017 kl. 13:24 (CET)

@Orland: Hei, igjen. Neste forslag er Funny Girl, hva tenker du? Denne fyller forresten 50 år neste år. :-) // Mvh Torfilm (diskusjon) 8. feb. 2017 kl. 21:04 (CET)

Bernt Michael Holmboe

Jeg har oversatt artikkelen om Niels Henrik Abels læremester Bernt Michael Holmboe fra engelsk, hvor den er anbefalt. Artikkelen er noe kort, men mulig den likevel er en mulig kandidat for anbefalt også her? I all hovedsak er det snakk om ren oversettelse, men jeg har omdisponert litt og lagt til noen ekstra avsnitt om en interessant feide om lærebøker som hadde med en annen av gigantene på den tiden, Christopher Hansteen. Kildene er ettergått, med unntak av den fra Oslo byleksikon, som jeg fant fra en artikkelen om Holmboes gate; den boken har jeg ikke tilgjengelig. Oversikten over verkene hans er for øvrig kopiert direkte fra en artikkel på forskning.no. Jeg har gitt tydelig uttrykk for det, men mulig det ikke er innenfor? Semikolon (diskusjon) 30. jan. 2017 kl. 02:25 (CET)

Hei, Semikolon. Dette ser kort, men ryddig ut. Så isolert sett er ikke lengden noe problem

Men nettopp fordi det er kort, er det verdt å få fram alt relevant av faglige meritter. Litt mer om samarbeidet med Abel? Kanskje noe mer om hva han og Broch gjorde? Som du ser har jeg hentet ut noen flere kilder fra bokhylla.no - og jeg tror du vil finne noe der som kan brukes. Jeg har også tillatt meg å forsøke en omdisponering, med nye seksjonsoverskrifter. Hvis du ikke liker dem, kan du bare endre tilbake igjen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 31. jan. 2017 kl. 00:24 (CET)

Takk for konstruktive kommentarer. Særlig det med forsikringsvirksomheten fortjener noen flere linjer, forhåpentligvis finner jeg nok til at det kan forsvare en egen underoverskrift. Jeg skal ta en titt på de kildene du fant. De jeg brukte, var mest sentrert rundt Abel og undervisningen, så satser på det er noen av de andre som har mer å si om forskringsbiten. Omdisponeringen var fornuftig, så den lar jeg stå. Semikolon (diskusjon) 31. jan. 2017 kl. 06:08 (CET)

Sånn, der tror jeg jeg skal ha fått dekket det meste av det du pekte på. Semikolon (diskusjon) 31. jan. 2017 kl. 07:34 (CET)

Da kör vi! Mvh M O Haugen (diskusjon) 31. jan. 2017 kl. 08:13 (CET)

genitivsapostrof

Hei. Synes du en genitivsapostrof (hvis det er det det heter) skal være del av en lenke, eller ikke? Altså «Wikijens' melding» eller «Wikijens' melding»? Jeg heller vel mot det første, ettersom -s ville ha vært del av lenken ellers. Men vil høre for sikkerhets skyld før jeg eventuelt begynner å endre. --Wikijens (diskusjon) 6. feb. 2017 kl. 11:26 (CET)

@Wikijens:. Jo, jeg er enig med deg. Det kan sammenlignes med genitivs-s. Men jeg må innrømme at jeg ikke hadde tenkt veldig mye på det før jeg så spørsmålet fra deg . Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. feb. 2017 kl. 18:52 (CET)

Hehe. Er mye sært man kan henge seg opp i hvis man bare vil :-) --Wikijens (diskusjon) 6. feb. 2017 kl. 19:18 (CET)

Seneste tids samiske kandidatartikler..

En liten honnør for stor
innsats med viktige samiske emner!
Fra Ooo86

Signerer Ooo86. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. feb. 2017 kl. 19:12 (CET)

Mulig orginalt forslag til kandidatartikkel

Hei M. O. Haugen, her kommer et forslag til en kandidat som jeg tror er litt orginalt, nemlig en elv: Sagelva. Jeg er jo klar over at artikkelen er kort, men vi har artikler om en stor mengde elver, innsjøer, fjell og daler, og de aller fleste artiklene er meget korte. Men hvor mye kan en forvente av nokså anonym norsk geografi. Selv om denne elven i Sørfold har en interessant historie og NVE har lagt sin elsk på den, er det meget begrenset hva som finnes av litteratur. Neppe så mye mer å si om den heller? Kanskje Geanixx og Ulf Larsen har noen tanker om dette? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. feb. 2017 kl. 18:29 (CET)

Selv om artikkelen er kort så bør ikke det være til hinder for at den er kandidat til anbefalt artikkel, så lenge emnet er utfyllende behandlet. Jeg antar du har oversikt over hva som er tilgjengelig av stoff og at det er tatt med. Så langt ser jeg ett hinder, bilder. Ser ikke ut som det er noe bilde av elven og det bør vi jo ha, synes jeg. Mulig du finner noe om du leter ulike steder på Wikimedia Commons. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. feb. 2017 kl. 19:25 (CET)

Faktisk lette jeg en del etter bilder i julen, det eneste jeg tror jeg fant er på denne sieden: turbading. Kan prøve å sende en e-post til han som driver denne nettsiden og spørre om vi kan få et bilde. Nettsiden fokuserer kun på bading og turer, slik at han neppe har tenkt på motiver for å dokumenter ett vassdrag. Problemet her er at elven er lagnt unna folk, sikkert flere timers gange. Nå har jeg skrevt artikkel også om Rørstad, så nå har jeg lyst å komme meg ditt for å ta bilder. Det får bli til sommeren. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. feb. 2017 kl. 19:37 (CET)

Det er svært lenge siden jeg har befattet meg med AA/UA, så hvorvidt artikkelen holder til anbefalt skal jeg ikke mene noe om. Men tatt i betraktning at dette er et meget lite og uberørt vassdrag må jeg si at artikkelen er omfattende i forhold til hva jeg ville forventet å finne av informasjon om emnet. Jeg er enig med Frankemann i at det er begrenset hva man kan finne av litteratur om geografiske objekter som dette, langt fra folk og lite berørt av tekniske inngrep. Foruten de kildene som allerede er brukt i artikkelen kan man noen ganger finne forskningsrapporter fra NIVA, NINA, universiteter og private konsulenter som Rådgivende Biologer etc. Men slike rapporter har en tendens til å bli laget når det planlegges inngrep i området, så om det kan finnes noe om Sagelva er vel kanskje tvilsomt? Mvh Geanixx (diskusjon) 8. feb. 2017 kl. 22:06 (CET)

Ja, og i dette spesielle tilfellet fantes det en artikkel/rapport fra NVE fordi elven pga. sin uberørthet egner seg til referansevassdrag som de kaller det. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. feb. 2017 kl. 22:48 (CET)

@Frankemann: Dette er både morsomt og interessant. Og i utgangspunktet innenfor AA-nivå. Men jeg frykter at artikkelen i for stor grad hviler på NVE-rapporten som kilde og premiss. I første, foreløpige omgang har jeg sett litt nærmere på det samiske perspektivet her. Vinkfjell reinbeitedistrikt finnes ikke. Tidligere het det Skotstind/Vinkfjell, men det ble i 1999 slått sammen med et nabodistrikt til Stájggo–Hábmer. Jeg kan prøve å finne litt mer stoff her. Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. feb. 2017 kl. 12:11 (CET)

@Frankemann, Ulflarsen: jeg har trukket i noen tråder nå for å få kilder til den samiske historien her. Jeg vil gjerne vente med en nominasjon til det er på plass. I tillegg har jeg et par andre innspill til artikkelen:

1. Vi må avklare i ingessen om artikkelen skal handle om hele vassdraget eller bare den ytterste delen som eksplisitt heter Sagelva. Jeg anbefaler hele; kildesituasjonen tilsier det.
2. Begrepet Rørstaddalen bør kanskje flyttes opp til ingressen også, f.eks. som «Sagelva er del av et vassdrag som danner Rørstaddalen, i landmassivet mellom Sagfjorden og fjorden Sørfolda.»
3. Det viktigste: Hovedkilden til artikkelen er en utredning fra NVE som har som eksplisitt oppgave å vurdere verneverdi på et antall ulike områder. En leksikonartikkel om elva og dalen trenger ikke å forholde seg til det perspektivet. Teksten bør endres slik at vi ikke lenger ser elva med NVEs øyne og avslutter hvert avsnitt med en vurdering av verneverdi. Jeg foreslår også at teksten omgrupperes i de tre seksjonene #Geografi (som nå) #Flora og fauna og #Historie og kulturminner.

OK? Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. feb. 2017 kl. 13:32 (CET)

Hei M O Haugen, takk for tips, skal se på dette om en stund! Nå er jeg veldig opptatt med å oversette Steam engine. Den norske Dampmaskin leses av mange, men er ikke særlig god, så jeg tenket å lage en høvelig anstendig artikkel. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. feb. 2017 kl. 18:08 (CET)

60 damer

Hei, så du satte opp ukas konkurranse om 60 damer du skulle ha møtt i uke 14. Vi (WMNO) bruker å arrangere en konkurranse om kvinner i uke 10 (8. mars-uka), så jeg lurte på om du syns det er en god idé å flytte den konkurransen til da (Telaneo har satt opp Japan i uke 10, men med beskjed om at det er greit å flytte den, så regner med at det skal gå bra), og så slenger vi på noen ekstrapremier. Hva tror du? Jon Harald Søby (WMNO) (diskusjon) 14. feb. 2017 kl. 12:43 (CET)

Jo, absolutt! Og det minner meg om at jeg må gjøre ferdig artikkelen 60 damer du skulle ha møtt med liste over de aktuelle damene. Jeg har forresten talt dem flere ganger uten å komme fram til akkurat 60 Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. feb. 2017 kl. 12:50 (CET)

For all del flytt Japan-konkurransen. Jeg jobber med noen artikler til den, men da får jeg bare mer tid til å jobbe på dem før konkurransen starter. --Telaneo (Diskusjonsside) 14. feb. 2017 kl. 13:32 (CET)

Da har jeg byttet om, slik at Telaneo og Japan fikk uke 14, mens Betzy står klar i uke 10. Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. feb. 2017 kl. 13:52 (CET)

Flotters! Jon Harald Søby (WMNO) (diskusjon) 14. feb. 2017 kl. 14:40 (CET)

Oppfølger-UA til Ico?: Shadow of the Colossus

Heisann igjen! Jeg tror Shadow of the Colossus er klar til UA på samme måte som Ico. Mesteparten skal være på plass. Språket er nok så som så (som vanlig), men det skal være mulig å gjøre noe med. Det er ikke så mye mer å skrive om når det gjelder påvirkning til senere spill, siden dette er det andre spillet i serien, og det første gjorde en del ting mer for første gang. Heldigvis er det ikke mangel på anmeldelser ute og går, også på norsk, så det er har blitt et ganske fyldig avsnitt her, som kanskje ble litt repetitivt siden mange sier det samme flere ganger.--Telaneo (Diskusjonsside) 15. feb. 2017 kl. 19:47 (CET)

Hei, Telaneo. Jo, dette ser sedvanlig ryddig ut. Bare et siste kontrollspørsmål: artikkelen er er skrevet i en temmelig entusiastisk stil. Hvor mye av det er basert på personlig entusiasme og aktiv leting etter ros i kildene, og hvor mye av det er en objektiv gjengivelse av kildene?

Du peker selv på språket. Jeg har lyst til å opptre litt onkelformanende i kveld, og minne deg om at du må ta dette på alvor framover. Som voksen i Norge forventes det nok av deg at du kan formulere selvstendige setninger på godt norsk, hvor engelsk syntaks og ordvalg ikke skinner gjennom. Det er viktig å være god i engelsk, men det er nok lurt av deg å lese mer norsk også. Hvis du ikke liker romaner, kan språkfølelsen ha like god nytte sakprosa og populærvitenskap.

Hva betyr lydene fra spillmiljøet? Se også på Diskusjon:The Ico & Shadow of the Colossus Collection, hvor jeg spør deg og oss om det er naturlig å nødvendig med en egen artikkel om gjenutgivelsen av spillet. Jeg foreslår at vi venter med nominasjon til du har vurdert dette og ellers lest gjennom en gang til, eventuelt sammen med noen av våre korrekturhelter. OK? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 15. feb. 2017 kl. 21:11 (CET)

Språkfølelsen lener seg nok litt for mye over på engelsken, og tar derfor litt for mye for gitt derfra. Synd er det egentlig, men kanskje ikke så rart når mesteparten av det jeg leser pleier å være på engelsk, mens det som er på norsk har ikke akkurat den mest berikende språklige kvaliteten.

Skal se på om jeg får tonet ned entusiasmen i teksten, noe som kanskje ikke er så rart ettersom intervjuene med utviklerne pleier å være det, samme med anmeldelsene. Jeg skal gå gjennom to-tre ganger til. Jeg ventet en stund fra jeg skrev mesteparten av teksten til jeg begynte å korrekturlese, i håp om å få lest teksten med nye øyne, og jeg fant en del da, men ikke all verden. Jeg kan komme tilbake til deg når jeg har sett gjennom igjen, og skal se om jeg får noen andre til å se gjennom også; flere øyne er alltid bra.

Forøvrig har jeg allerede svart deg på Diskusjon:The Ico & Shadow of the Colossus Collection.--Telaneo (Diskusjonsside) 15. feb. 2017 kl. 21:29 (CET)

Stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger

Hei. Jeg har arbeidet en tid med en liste over stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger. Vi har fra før stortingsrepresentantene for Nord-Trøndelag, men for Trondheim og Levanger har jeg gått noe grundigere inn i valgordningen og forsøkt å gi et riss av de politiske forholdene, uten å utlegge hele Trondheims politiske historie. Noen få biografier gjenstår; de øvrige er i større eller mindre grad gjennomarbeidet (helst mer beskrivende enn oppramsende). Skillet mellom liste- og artikkelgenrene våre begynner etter hvert å bli noe utydelig, men kan dette være en grei balanse mellom liste og prosa? Erik F. 16. feb. 2017 kl. 13:30 (CET)

Ja, denne burde jeg vel ha forutsett at ville komme . Kan du se litt på artikkelen Kjøpstedene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylker, det er en datering der - 1921 - som jeg ikke får til å stemme med opplysningene i liste over stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger. Kanskje du kan bidra til å harmonisere det?

Jo, jeg synes balansen mellom tekst og liste er god. Jeg har forsøkt å lage et eget historieavsnitt for å gjøre ingressen kortere og mer poengtert. Til gjengjeld kan vi kanskje lage en kort setning i ingressen om hvor lenge og hvorfor Levanger var i krets sammen med Trondheim.

Idealet om beskrivende biografier har min støtte! :-) Men hvis jeg skal ønske meg en ting fra deg, må det være at du bruker ingressen i biografiene som det gode 2-setningers sammendraget for folk som har det travelt.... Se her hva jeg har gjort med Sara Christie. Jeg synes det er litt vagt når ingressen i en biografi bare sier «politiker», slik at jeg må lese meg gjennom hele teksten for å finne ut hva som var hens viktigste verv. (Det samme her.) Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. feb. 2017 kl. 14:25 (CET)

Takk for gode tilbakemeldinger. Jeg kan ikke gjøre annet enn å si meg enig. Dateringen på Kjøpstedene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylker skyldes at kretsen fikk det navnet ved overgangen til forholdstallsvalg i flermannskretser i 1921. Før 1921 het den aldri noe annet enn byene som den bestod av. I dette tilfellet blir det mer tilslørende enn oppklarende å skille på det. Årsaken til navneforandringen var at kjøpstedene fra 1921 ble gruppert fylkesvis, ikke etter hvilken kjøpstad de lå nærmest geografisk. Jamfør grunnlovsbestemmelsen som er gjengitt i en fotnote i artikkelen: «Har en Kjøbstad færre end 150 stemmeberettigede Indvaanere, sender den sine Valgmænd til nærmeste Kjøbstad, for at stemme i Forening med dennes Valgmænd, og ansees da begge Kjøbstæder som eet District». Den fylkesvise grupperingen i 1921 reduserte antallet bykretser betydelig (sammenlign 1919–1921 med 1922–1924), men ikke i Trøndelag. Erik F. 16. feb. 2017 kl. 16:35 (CET)

Svar til ‘Orland’ og ‘Telaneo’ fra Hirpex

Det er interessant å se med hvilken iver man kaster seg over kritikere av wikipedianeres ‘kråkenorsk’, jfr. ‘Det er mange som ikke er like flinke som deg’ og ‘[...] spesielt når du bruker en slik nedsettende tone i innleggene dine’. Dette er henholdsvis en ‘nedlatende finte’ og ‘en påstand om en fornærmelse’.

Men kjære wikipedianere – dette er da ikke mitt problem, men deres ! Mine gjentatte påvisninger av ‘kråkenorsk’ i Wikipedia avstedkommer tydeligvis den type reaksjoner som går under merkelappen ‘Angrep er det beste forsvar’ – særlig når man ikke er i stand til å ‘reise kjerringa’, dvs “komme sterkt igjen etter en dårlig prestasjon” (Bokmålsordboka).

«Kjerringa» er navnet på mastehjulet i bunnen av en seilbåt. Når man ‘reiser kjerringa’, gjør man båten seilbar igjen ved å rigge masten på plass. Men denne “båten” er ikke seilbar ! Her mangler det nemlig en grunnholdning til skriftspråk generalt, et “mastehjul” som dere ikke er i besittelse av. Tidligere har jeg antydet hva som kreves for å “rigge masten på plass” (for å fortsette med vår metafor) : “Det er bare én måte å lære dette på [altså norsk skriftspråk], nemlig å lese god norsk skjønnlitteratur – i bøttevis.”

Jeg har med andre ord kommet med en type kritikk som svir – derav den psykologisk pregnante reaksjonen. Dertil må jeg si at jeg er immun mot janteloven. Hirpicis alter ago har bodd for mange år utenfor andedammen i nord – “i overført betydning: ensporet og trangsynt miljø” (Bokmålsordboka) – til å la seg påvirke av den slags. Utfall mot den holdningen jeg står for i spørsmålet om forholdet mellom skrift og tale vil bare prelle av, og dersom dere skulle synes at dette er arroganse eller storsnutethet, er det jo bare å forelegge mine innlegg en bloc overfor en anerkjent kapasitet i norsk språk. Jeg vil gjerne minne Telaneo om at kritikk ikke er identisk med ‘nedsettende tone’. I endel diktaturer har man imidlertid ulik mening om ‘kritikk’ som vitenskapelig fenomen.

La meg ‘ta på kornet’ hva jeg mener. I siste innlegg fra samme Telaneo står det – med mine kommentarer i hakeparentes :

• Vil si meg enig med dette, etter du fortsetter med slike innlegg på diskusjonssider.

[Her skjønner jeg ikke syntaksen. For øvrig heter det vel ‘si meg enig med deg’, men ‘si meg enig i dette’.]

• det er lite sannsynlig at noen vil komme å rette

[‘komme og rette’ eller ‘komme til / for å rette’ ?]

• når du bruker en slik nedsettende tone i innleggene dine

[når velfundert kritikk oppfattes som fornærmende, mangler det en liten innføring i epistemologi.]

• klage på folk som vist nok ikke klarer å bruke det [språket] riktig.

[menes det visstnok ?]

Her står vi altså overfor tre språklige blemmer og én logisk svikt, og det i ett eneste stutt innlegg.

Problemet med manglende erfaring i skriftlig realisering av et språk, er at man ikke engang kan produsere 82 ord uten å komme skjeivt ut. Det tragiske er at denne “utglidningen” også finner sted under redigering av artikler i Wikipedia. Jeg har tidligere karakterisert norsk språk i Wikipedia som en augiasstall. Det synes jeg fortsatt er treffende.

For øvrig vil jeg gjerne kommentere påstanden fra Orland om at det vil ta mindre tid å rette opp feil i en artikkel enn å skrive mine innlegg på diskusjonssidene :

Enhver lærer vil vite at dette ikke er riktig; det er langt mer tidkrevende å rette opp norsken i en dårlig skrevet artikkel enn selv å skrive artikkelen fra bunn av. Et godt eks. er de rettelsene jeg foretok i norsk WP s.v. Steinkjer – det er nå allerede over en måned siden. Jeg klokket meg inn etter det jeg trodde bare ville være en utfylling av et navn. Jeg burde ikke ha lest hele artikkelen ved samme anledning. Jeg skrev “Mye rusk”. Det var en eufemisme.

Hvorvidt mine innlegg på diskusjonssidene blir lest eller ikke, er meg revne likegyldig. Jeg observerer imidlertid at de blir lest av målgruppen, nemlig overkikadorene i WP – derav de annulleringene jeg er blitt utsatt for.

Telaneo skriver for øvrig i en rettelse til nettopp Steinkjer-artikkelen :

“meningsløs opplistning med alt for mange rødlenker”

Det må hete opplisting. Dersom man “gurgler” ordet, vil man finne 338.000 eks. på opplisting, mens opplistning oppviser 1.590 eks. (Som kjent fins det mye språklig grums på internett). I vårt tilfelle fins det ingen semantisk forskjell av typen bygging : bygning eller reising : reisning – det er bare Telaneo som ikke behersker norsk skriftspråk. Dessuten heter det i denne konteksten altfor – i ett ord. «Alt for Norge» blir noe annet.

Så lenge dere ikke reiser kjerringa (!), er den type rettelser som jeg foretok i Steinkjer-artikkelen – i stedet for å skrive et innlegg på Diskusjonssiden ! – som å ‘skvette vann på gåsa’, “aldeles nytteløst, bortkastet” (Bokmålsordboka). Det er ikke Wikipedias lesere jeg henvender meg til, men til de wikipedianere som direkte eller indirekte er ansvarlig for augiasstallen i norsk WP !

Og hva gjør man når kritikken når et visst punkt ? Man kaster seg over bidragsytere som en molosserhund over et blodig fårelår. Slike forsøk på å skape syndebukker for egen utilstrekkelighet, minner om uttrykket ‘tête de Turc’ –

– slike innretninger man tidligere hadde i fornøyelsesparker og som besto av en “stubbe” forsynt med en turban. Dersom man slo hardt nok, klang det i en bjelle – en interessant etterlevning etter ‘tyrken som Europas prygelknabe’ siden Renessansen.

– og er ikke annet enn en innrømmelse av at noen faktisk er ‘flinkere’ i norsk skriftspråk enn de selv er.

Jeg ønsker wikipedianere som presterer ‘kråkenorsk’ ad nauseam lykke til i bestrebelsene med å oppgradere sin norsk. Det er bare én måte å gjøre det på – se ovenfor. Hirpex (diskusjon) 20. feb. 2017 kl. 22:05 (CET)

Jeg beklager, Hirpex. Dette innlegget bekrefter mitt inntrykk av deg fra tidligere. Du er mer opptatt av å være flink enn av å få Wikipedia til å fungere.

Et av de mest karakteristiske trekk ved det norske samfunnet i dag er at en større andel av befolkningen uttrykker seg skriftlig enn noen gang tidligere i historien. Det er en demokratisk styrke for samfunnet, men det er også en utfordring for språkriktigheten.

Så må man gjøre noen valg da; skal man bruke tid og ressurser på å piske underklassen og perfeksjonere språkriktighet, eller skal man akseptere forståelige tekster innenfor rimelighetens grenser. Jeg mener at dette er et valg mellom en aristokratisk og en demokratisk språkpolitikk, og min stemme går til den demokratiske posisjonen: jeg mener at det er viktig at mange har rett til å bidra med tekst etter beste evne. Det er ikke en uproblematisk posisjon, det er en krevende balansegang, og det er et standpunkt som står lagelig til for å bli latterliggjort av mennesker som er født med sølvskjeer i munnen og ordbøker i bestestuen. Det er også lett å peke på at noen samfunnsområder er enda mer avhengig av språkriktighet enn andre områder. Vi bør f.eks. stille større krav til bibeloversettelser enn til dagsaviser, og større krav til lærebøker enn til elevtekster. Men jeg mener tiden bør være over for snobber som har glede av å snakke nedsettende om andres språkbruk. Du kan gjøre noe nyttig for Wikipedia ved å bidra til å forbedre språket i artiklene, eller du kan holde kjeft og holde deg unna. Skadefryd er det ingen som tjener på. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. feb. 2017 kl. 09:03 (CET)

Jeg har ikke noe annet svar på dette innlegget enn å be deg lese

«Hirpex og en ekskurs omkring talespråk versus skriftspråk»

– på min egen Brukerside.

Bidraget ble skrevet for et drøyt år siden. Hirpex (diskusjon) 22. feb. 2017 kl. 00:00 (CET)

Gjøre tidligere redigeringer usynlige

Hei! Det ligger flere sjikane-endringer i historikken på Therese Johaug - jeg tror disse også bør gjøres usynlige. --62.101.215.150 21. feb. 2017 kl. 12:02 (CET)

Takk for tipset; jeg har skjult noen flere. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 21. feb. 2017 kl. 12:08 (CET)

Salmebloggen

Hei. Jeg oppfatter dette som en privat blogg, der en uregistrert bidragsyter har drysset lenker over WP. --Mvh Erik d.y. 23. feb. 2017 kl. 21:22 (CET)

Ja, det er en privat blogg, men den er ikke desto mindre nyttig innen sitt fag, og både 3s (diskusjon · bidrag) og jeg har hatt nytte og glede av den som kilde i flere år. Slik jeg allerede har skrevet på din diskusjonsside. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. feb. 2017 kl. 21:26 (CET)

Blogger og Facebook er jo normalt noe vi ikke vil ha. Det var ikke så lett å se at denne var sjekket og funnet OK tidligere. Og det vekket en mistanke at brukeren drev å la inn mange lenker til egen blogg. Men det er ingen stor sak, bare vanlig patruljering fra min side. --Mvh Erik d.y. 23. feb. 2017 kl. 21:33 (CET)

Bloggen er sikkert OK, men jeg finner ikke noe grunnlag for å vurdere kvaliteten, for eksempel hvem står bak? Så prinsippielt er det grunn til skepsis. --Mvh Erik d.y. 23. feb. 2017 kl. 21:36 (CET)

Hva med enda en fyrstasjon som AA

Hei! Hva med denne artikkelen som AA-kandidat Gjæslingan fyr? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 27. feb. 2017 kl. 22:10 (CET)

@Frankemann: jo, denne kan nok brukes. Kort, men dekkende. Bare et ønske: det står i teksten at interiøret har høy verdiverdi. Men det står ikke noe om hva interiøret består av. Jeg tror dette bør beskrives, ellers vil høy verdi bare være en påstand. Mvh M O Haugen (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 10:18 (CET)

Hei M O Haugen, har forsøkt å lete etter informasjonen du etterspør, men boken Norske fyr : nasjonal verneplan for fyrstasjoner er kortfattet på dette punktet. Det står ikke særlig mer enn det jeg har gjengitt i artikkelen, altså: «Den viser to epokers materialbruk og formspråk. Anlegget har særpreg og den borgaktige bygningen har stor miljøskapende verdi.» For mange fyr eksisterer det en tiltaksplan for renovering iht. fredningen, jeg har lest litt i noen slike og det er svært mye informasjon. Dessverre eksisterer ikke dette for Gjæslingan fyr, og jeg kan heller ikke finne denne informasjonen andre steder heller. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 19:17 (CET)

Ser du sletta meg

Det var bare snilt og positivt ment å anbefale han. Gjorde jeg noe galt?--Vennligsinna (diskusjon) 1. mar. 2017 kl. 15:50 (CET)

Ja. Du spurte ham, han sa nei, og du lot ikke saken ligge. M O Haugen (diskusjon) 1. mar. 2017 kl. 16:51 (CET)

Jeg trodde kanskje han bare var beskjeden. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Vennligsinna (diskusjon · bidrag) 1. mar. 2017 kl. 16:54 (Husk å signere dine innlegg!)

Leonard Cohen

Mannen er død og jeg har puslet en stund med å gjøre opp status sluttregnskap, da slo det meg at det er ganske mye stoff på plass og det burde være mulig å løfte den til AA. Hva tror du som har mye erfaring med slikt? Uansett trengs friske øyne, den er jo litt komplisert i og med at liv og virke er såpass sammenfiltret. --Mvh Erik d.y. 29. jan. 2017 kl. 19:35 (CET)

@Erik den yngre: Dette ser veldig veldokumentert og systematisk ut. Det går an å pirke på små formuleringer som «242 soundtracks av Cohen.» - antagelig er det vel 242 (248!?) soundtracks hvor det forekommer en eller flere Cohensanger? Setningen «Cohens tekster er tildels så krevende som Dylans» er litt uklar, men det er vel en glipp? En upublisert roman hører antagelig mer hjemme i tekstseksjonen om #Poesi og romaner enn i et liste over utgivelser.

Min viktigste innvending er en gammel kjepphest: fraværet av norsk faglitteratur om emnet. Artikkelen ser ut til å være bygget opp av avisartikler. Det finnes en biografi på norsk (Rems Leonard Cohen : liv og karriere, 2015), en biografi om Marianne Ihlen (So long, Marianne, 2008) og minst to bøker som studerer sanglyrikken hans (Den femfotete kamel : artikler om poesi, 1990 og Love itself : et essay om Leonard Cohens sanglyrikk, 2003). I tillegg til to biografier oversatt fra engelsk til norsk. Det er mulig at dette er en spesiell bibliotekarkjepphest, men jeg synes det er hyggelig hvis bruken av våre artikler får leserne til å oppsøke et bibliotek på jakt etter ytterligere utdypende litteratur.

Dette siste er selvsagt mest et fromt ønske, og ingen gyldig grunn til å hindre den fra å bli en AA. Slik jeg ser det kan den nomineres raskt. Hvis du underveis finner rom til å føye til noen momenter fra de fire bøkene, ville det være et stort pluss. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. jan. 2017 kl. 21:29 (CET)

Takk. Flott om du tilføyer og trekker fra, legger gjerne tvilsomt stoff på over til diskusjonssiden så kan det bearbeids der og evt settes tilbake. Struktur er det vanskeligste, men det kommer sikkert noen gode ideer når den blir nominert. Skal iallefall sjekke Håvard Rems bok, se om det er noen viktige ting som ikke er fanget opp. --Mvh Erik d.y. 29. jan. 2017 kl. 21:57 (CET)

@Erik den yngre: Hvordan går det med vår canadiske venn? Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. feb. 2017 kl. 21:08 (CET)

Joda. Jeg skal bla gjennom Simmons' biografi (den er tykk), etter det tror jeg innholdet skal være på plass og det trengs strigling av struktur og språk. --Mvh Erik d.y. 14. feb. 2017 kl. 21:16 (CET)

OK, da har jeg endelig bladd gjennom Simmons og begynner å bli mett av artikkelen. Det som helt klart kan gjøres er å flytte mer stoff over til artikler om det enkelte album, så blir hovedartikkelen strammere. Uansett er det på tide at andre kaster ett blikk. Liv og dikt er sammenfiltret i dette tilfellet, og mannen viste seg å ha levde et langt mer "komplisert" liv enn jeg forestilte meg - så det er mange tråder å holde rede på men jeg har i hovedsak valgt tematisk ordning. Hvor er det for mange detaljer? Strukturere bedre? --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. mar. 2017 kl. 21:47 (CET)

Gi meg et hint når du har fått sett over og har en ide om hva vi bør gjøre videre. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. mar. 2017 kl. 20:50 (CET)

Hei, Erik d.y.. Det var bra du purret meg. Jeg hadde dessverre oversett den forrige meldinga fra deg; antagelig kom den noenlunde samtidig med en annen melding, og jeg oppfattet det som ett varsel.

Jeg tror ikke jeg har så mye å tilføye. Som du sier er det et omfattende stoff, men du har sjøl gjort fornuftige grep ved å flytte tekst ut til artiklene om album og bipersoner. Min eneste fille-innvending nå er at jeg ikke liker avsnitt/seksjoner som er svært korte; derfor kunne jeg tenkt meg å slå sammen #New York og #Nashville og kutte ut #Bob Dylan som overskrift; men det er jo bare en estetisk fillesak. Forøvrige mener jeg at dette er UA-stoff, og at det kan nomineres raskt. Det er utvilsomt detaljert, men det tåler vi. Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. mar. 2017 kl. 22:33 (CET)

Bra. Bob Dylan skilte jeg ut som eget avsnitt fordi de to egentlig ikke samarbeidet (til forskjell fra de mange andre artistene som er nevnt), men Dylan er likevel det viktigste referansepunktet. Jeg lar akkurat det stå, det blir sikkert noen kommentarer når nominasjonen er på lufta. Ellers vil jeg fortsette plukke ut detaljer om enkeltalbum over til spesialartikler, tanken var der å la det stå igjen så mye at hovedhistorien er på plass uten å konsultere spesialartikler per album - dette blir det sikkert noen kommentarer på også. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. mar. 2017 kl. 11:27 (CET)

Bispegata

Hei. Har pirka en del i Bispegata (Oslo)-sida, og så har det skjedd et eller annet med noe teknisk som jeg dessverre ikke har tid til å sette meg inn i nå. Kan du se på det? hilsen--Barbrobrud (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 11:13 (CET)

Ordnet. --- Løken (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 11:25 (CET)

En av de gode tingene med Wikipedia er at hvis man tar litt lang lunsj, er det noen andre som ordner opp i mellomtiden Mvh --M O Haugen (diskusjon) 7. mar. 2017 kl. 11:49 (CET)

Tusen takk dere! --Barbrobrud (diskusjon) 9. mar. 2017 kl. 16:10 (CET)

Ukens konkurranse uke 10

Takk for din ledelse av ukens konkurranse i uke 10 i 2017. Du kan med god samvittighet legge inn følgende maler på brukersiden din:

{{UK premie|gul|uke=10|år=2017}}
Du må nå sjekke resultatene. Hvis det er feilmeldinger nederst på konkurransesiden må du sjekke om de relaterte bidragene har fått poengene de skal ha. Se også etter om det er kommentarer eller klager på diskusjonssiden. Hvis alt ser greit ut kan du trykke her (og lagre), så sender jeg ut rosetter ved første anledning. Hilsen UKBot (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 00:37 (CET)

Ukens konkurranse uke 10

Takk for innsatsen i ukens konkurranse i uke 10 i 2017. Du kan med god samvittighet legge inn følgende maler på brukersiden din:

{{UK premie|brun|uke=10|år=2017}}
Husk at denne ukens konkurranse er Språk. Lykke til! Hilsen Orland og UKBot (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 07:01 (CET)

Klassisismen

Tåler Klassisisme (musikk) Utmerket-prosess, eller bør jeg jobbe mer med den? Andreas Kolle (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 14:52 (CET)

Hei, Andreas. Min vurdering er at dette er en god AA. Sympatisk, ryddig og lett å lese og føle seg informert av.

Hvis jeg skal måle den mot mine forventninger til en UA (formulert her) savner jeg bruken av spesialisert faglitteratur og at flere ulike meninger om emnet refereres, og at kilder fra flere viktige tolkningstradisjoner gjengis. Jeg mener at seksjonen om klassisismens hovedperiode er litt for tett knyttet til omtale av noen viktige enkeltpersoner; jeg skulle gjerne sett flere generelle og sammenfattende avsnitt. Her er seksjonen om den tidlige perioden forbilledlig. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 19:23 (CET)

Takk for ryddig og god tilbakemelding. Jeg tror nok jeg er enig i alt du påpeker, og da jobber jeg mer med den fram til jeg mener at den holder UA. Som du kanskje vet, sikter jeg aldri på AA. Det eneste problematiske er at i midtperioden ER alt orientert rundt Haydn, Mozart og Beethoven. Det er litt av en gudedyrking der. Men jeg skal få det til. Andreas Kolle (diskusjon) 8. mar. 2017 kl. 22:06 (CET)

Da har jeg jobbet en god del. Jeg har brukt langt mer spesialisert faglitteratur og jeg tror at jeg har fått med flere ulike meninger. Problemet er i hovedsak at det ikke er så himla store kontroverser å ha forskjellige tolkninger av. Har du noen eksempler på hva du tenker på? Andreas Kolle (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 21:03 (CET)

Hei igjen, Andreas. Jeg synes du har fått til et solid løft, og forandret artikkelen fra en kjede av biografier til en mer helhetlig periodepresentasjon. Det er et par steder hvor setninger virker uferdige ("en tilnærming av opera seria og opera buffa som til tider."), og kanskje litt gjenstående korrektur, men det er småting.

Jeg kjenner ikke musikkhistorien godt nok til å kunne si om det finnes flere ulike meninger om emnet. Det er en generell ambisjon for UA-artikler, og ikke spesielt for denne artikkelen. Jeg synes likevel du er i nærheten av det jeg tenkte på når du viser til tre ulike avgrensinger av perioden i tid og/eller form. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 21:55 (CET)

Setningen du viste frem var uferdig, helt enig der. Jeg har rettet opp den og lagt til litt mer slik at det er en god diskusjon om tidspunktet (men jeg balanserer på grensen til original forskning, så jeg vil ikke gå lenger). Skrivefeil er også gått i sømmene (les: Kopiert til Word og gått gjennom alle merkede ord). Hva gjelder uferdige setninger ellers, kan jeg nok ikke brukes til å oppdage dem, man blir jo blind på eget arbeid.

Så hva gjenstår før jeg får royal approval? Andreas Kolle (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 12:24 (CET)

Jo, dette kan nomineres nå. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 15:08 (CET)

Tar du den, eller skal jeg gjøre det? Andreas Kolle (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 19:49 (CET)

Dette med å sende meldinger, er det noe magi som bare adminer kan? Har et spørsmål til deg jeg gjerne vil ta på privaten...Andreas Kolle (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 22:10 (CET)

Prøv Spesial:E-post/Orland. Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 22:21 (CET)

14 dager om jeg ikke regner feil (vel, 15 nå).Andreas Kolle (diskusjon) 29. mar. 2017 kl. 13:52 (CEST)

Nemlig. Jeg lukker den i ettermiddag. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. mar. 2017 kl. 14:30 (CEST)

Takk. Kan du flytte artikkelen Romantisk musikk til Romantikken (musikk)? «Romantisk musikk» dekker vel det meste innen følelsesladet musikk, og musikalsk er det mer naturlig å snakke om «Romantikken». På engelsk heter det «Romantic Music», men dette har å gjøre med at de snakker om «the Romantic Period» akkurat som «The Classical period», mens vår bruk av «romantisk» og «klassisk» er forskjellig. På dansk og svensk heter temaet «Romantikkens musik» og «Romantikens musik», mens på tysk heter den «Musik der Romantik». Dessuten vil en navneforandring matche Klassisismen (musikk) bedre. Andreas Kolle (diskusjon) 31. mar. 2017 kl. 07:16 (CEST)

En stjerne til deg!

	Administratorstjerna
	Det er vanskelig å takke deg nok for det du gjør på Wikipedia. At du fungerer som vaktmester for kandidatsidene har betydelig økt kvaliteten på et enormt antall artikler. Holdningen din og statusen din som administrator gjør at mange ser på seg som et forbilde. Folk respekterer deg her, med god grunn! Telaneo (Diskusjonsside) 22. mar. 2017 kl. 00:55 (CET)

Signerer Telaneo. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. mar. 2017 kl. 14:46 (CEST)

Takk til dere begge to! Og en ekstra takk til deg, Ulf, for at du er detaljorientert på en måte som utfyller mine innfallsvinkler til artiklene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. mar. 2017 kl. 15:15 (CEST)

Signerer også. Jeg er bare innom her iblant, men M O Haugen er et navn som går igjen, alltid hjelpsom og med konstruktive tilbakemeldinger. Det samme gjelder Telaneo og Ulf Larsen. Semikolon (diskusjon) 4. apr. 2017 kl. 00:39 (CEST)

Norge under Sommer-OL 2016

Hallo og takk for sist. Kom på at jeg hadde lovet å ferdigstille Norge under Sommer-OL 2016, og brukte nå litt tid på denne. Den er litt mer tekst enn vanlig, men tror det er bra =) --- Løken (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 22:42 (CEST)

Hei, Løken. Hyggelig å møtes. Denne artikkelen er en flott og ryddig oversikt som allerede er mye brukt, ser jeg. Min smule innvending er de litt journalistiske formuleringene av typen «skuffende tap», «heftig diskutert» og «stortap». Tror du det er mulig å finne noen mer leksikalske/nøytrale formuleringer på slike steder? Ellers tenker du kanskje at artikkelen er klar for kandidatprosess? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 22:58 (CEST)

Andre formuleringer kan finnes, men er jo gjerne tatt fra referansen som er lagt ved. --- Løken (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 23:00 (CEST)

Tror jeg er ferdig med artikkelen. Er sikkert en setning eller to som kan omformuleres, men satser på at en snill sjel kan lese igjennom den (ikke mye tekst da). --- Løken (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 23:21 (CEST)

Norsk språkhistorie (1830–1900)

Hei, jeg ser at Norsk språkhistorie (1830–1900) er listet opp i oversikten over anbefalte artikler, men den ser ut til å være degradert for lenge siden? Semikolon (diskusjon) 3. apr. 2017 kl. 22:59 (CEST)

Hei, Semikolon. Ja, det er spesielt én bruker som jobber med å ettergå de svakeste av stjerne-artiklene, og nedgradere dem. Hen er imidlertid ikke like nøye med å følge opp hele nedgraderingsprosessen her, her og her. For to uker siden fullførte jeg en annen nedgradering som hen påbegynte i desember 2015. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. apr. 2017 kl. 23:20 (CEST)

Skjønner. Jeg regnet med det ikke var bare-bare å få dette rett, så jeg velger å holde meg unna for ikke å rote det enda mere til. Semikolon (diskusjon) 4. apr. 2017 kl. 00:33 (CEST)

Draugen i Vallarhaugen

Hei. Vet ikke om dette er ditt felt, men hvordan forholder Draugen i Vallarhaugen seg til Huldrehornet? Er det samme sagn som bør behandles i én artikkel? --Wikijens (diskusjon) 2. apr. 2017 kl. 16:43 (CEST)

Mitt inntrykk, etter å ha lest det raskt, er at den første er et norsk eksempel på en større, internasjonal (?) sagntype. Jeg ser at både Velle og Edvardsen har vært borti artikkelen, og da stoler jeg på deres vurdering av at det kan/bør behandles i to artikler. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. apr. 2017 kl. 17:34 (CEST)

Takk for svar. Ser at Bruker:Erik Henning Edvardsen fortsatt er aktiv, så da satser vi på at det er løst på beste måte, hvis han ikke har motforestillinger. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 2. apr. 2017 kl. 17:50 (CEST)

Jeg er dessverre blitt en svært lite aktiv bidragsyter, men så denne, og takker for skarp observasjon. Jeg ser at jeg bare har vært inne på oppslaget om Draugen i Vallarhaugen, og visste ikke om siden kalt Huldrehornet. Men det er åpenbart samme sagntype. Velle Espeland har vært vel så aktiv på nynorsk wikipedia, og har vel gitt sine bidrag til ulike tidspunkt, slik at han neppe har vært klar over at det fantes to like fremstillinger av samme på bokmålsidene.

Sagntypen er katalogisert som ML 6045 (ikke ML 604 som det står i artikkelen om Huldrehornet). Sagnet handler rett og slett om et hornran, så dersom jeg skulle fått velge navn på oppslagsordet, ville jeg ha kalt det Hornransagnet. For Draugen i Vallarhaugen er kun navnet på den ene av variantene, riktignok det mest kjente, mens Huldrehornet blir for generelt. Det ga meg ingen som helst assosiasjoner til sagntypen. Men jeg er villig til å hjelpe. Og dette er mitt forslag: 1. Jeg sammenskriver og retter de to artiklene under en ny overskrift, Hornransagnet, og tømmer tekstene under Draugen i Vallarhaugen og Huldrehornet. Så kan det lages pekere fra disse til den nye siden, slik at heller ingen i fremtiden lager sidene på nytt. Håper dere er enig i at dette er en fin løsning? --Erik Henning Edvardsen (diskusjon) 8. apr. 2017 kl. 21:11 (CEST)

Jeg stoler helt på din vurdering og synes det virker som en god løsning. Eneste kanskje at du rent teknisk gjerne kan ta utgangspunkt i én av de eksisterende artiklene (men gjerne overskrive alt hvis det er greiest) slik at artikkelhistorikken blir med på lasset. Artikkelen kan jo flyttes til navnet Hornransagnet. Ville valgt å ta utgangspunkt i den som ligger nærmest det du ser for deg som "sluttresultat". Takk for at du tar på deg dette! Mvh. --Wikijens (diskusjon) 8. apr. 2017 kl. 21:24 (CEST)

Frimerker

God morgen!
Jeg holderr for tiden litt på med norske frimerkekunstnere. er frimerker (og mynter) lisensmessigt frie og kan tas bilder av og publiseres på commons?
Fuglefrimerkene fra 2016 av Viggo Ree er jo lagt ut fra postens filetalitjeneste med mulighet for å laste ned bildene av merkene.
[1]. Mvh --Pmt (diskusjon) 8. apr. 2017 kl. 07:04 (CEST)

God morgen, Pmt. Spennende tema du jobber med. Min vurdering er at norske mynter og frimerker ikke er mulige for Commons. Den siden du viser til er jo nettopp en pressemelding hvor Posten har interesse av at aviser trykker bilder av frimerkene i forbindelse med redaksjonell omtale av utgivelsen. Det er langt derfra til en gyldig commons-lisens. Dessverre. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. apr. 2017 kl. 08:51 (CEST)

Takk for svar. Får referere til Norgeskatalogen da. Regner med at det da ikke er noe problem å sette på katalognummer (NK XXX) i løpende tekst og andre opplysninger, trykk osv... så lenge det er referert til katalogen. Mvh --Pmt (diskusjon) 8. apr. 2017 kl. 08:58 (CEST)

@Pmt: det er sikkert mange mulige måter å gjøre det på. Norgeskatalogen er solid og autoritativ. Det kan gjøres mer uformelt også, se f.eks, hvordan jeg har referert nederst i teksten om Camilla Collett. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. apr. 2017 kl. 09:14 (CEST)

God aften! Har ett oppfølgingsspørsmål. Jeg fant dette på Commons: File:Norgeposthorn20ore1910.jpg; posthorn 20 øre . Dette verket er offentlig eiendom i Norge, EU og land der den opphavsrettslige vernetiden etter opphavsmannens død er 70 år eller kortere. Merk at noen land har lengre vernetid. Vil dette gjelde for alle frimerkekunstnere (i Norge) som døde før 1946. Og vil det da gjelde motivet også? Om det tilfellet skulle oppstå at et maleri på frimerkene har en maler som døde etter frimerkekunstneren. Mvh --Pmt (diskusjon) 8. apr. 2017 kl. 22:49 (CEST)

God morgen, Pmt. jeg må ta forbehold om at jeg ikke er skråsikker på jusen akkurat her, men jeg mener at den commons-lisensen er brukt feil. Jeg mener at rettighetene må ligge hos Postverket, ikke hos formgiveren/kunstneren. Og ettersom Postverket (Posten Norge) fremdeles er levende og virksom, så gjelder ikke prinsippet om opphavsmannens død. (Da er det annerledes med bypost; f.eks. File:StampAalesundLockalPost1884.jpg, ettersom firmaet har opphørt - og heller ikke er videreført gjennom andre firma.)

Men jeg er ikke så sikker på at jeg har rett om dette at jeg synes det er noen grunn til å problematisere opplastingen til commons for de firmerkene som finnes der nå) Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. apr. 2017 kl. 13:13 (CEST)

Den generelle varighet på opphavsretten er 70 år etter opphavsmannens død, uavhengig av hvem som sitter på rettighetene. Derfor kan ikke Posten hevde opphavsrett på verk av kunstnere som døde for over 70 år siden. De kan nok imidlertid varemerkebeskytte motiver, slik Oslo kommune forsøker å gjøre med Sinnataggen. - 4ing (diskusjon) 9. apr. 2017 kl. 23:25 (CEST)

Oliver Effersøe

Hei. Det jeg tenkte på som en liten ryddejobb, ble såpass interessant da jeg begynte å grave litt i bøkene og avisarkivene, at jeg lurer på om dette kan være AA-materiale? I den grad Effersøe opptrer i selvstyrebevegelsens historieskrivning, er det som Jóannes Paturssons antitese, så jeg har forsøkt å rekonstruere et bilde av mannen, fortrinnsvis på hans egne premisser. Ønsker deg en fortsatt god påske! Erik F. 13. apr. 2017 kl. 02:23 (CEST)

God morgen, Erik. Dette er rutinert og stødig AA-stoff, intressant og godt framstilt. Et par små innspill: kan det være naturlig å konkretisere «sønnens tidlige død», slik at leseren får svar på sitt oppfølgerspørsmål? Jeg vil gjerne ha de viktigste politiske vervene oppsummert i ingressen, ikke bare i infoboksen. Ingressen er også litt kort, kan den utvides med et par av hans saker/standpunkt? Er det grunnlag for et ettermæle-avsnitt? Noen ganger er det ikke det, men hvis det er mulig...? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 09:42 (CEST)

Har du sett at dine tekster lever på dansk også? Wikipedia:Ukens danske artikkel/Uke 17, 2017. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 10:05 (CEST)

Takk for tilbakemeldingen, Morten. Det er godt å se at flere kan finne nytte i stoffet. Jeg har fått høre at en del færøyinger går rett til bokmålswikien når de skal finne noe om hjemlandet, men det er vel å merke bare et anekdotisk bevis! Jeg har forsøkt å følge opp forslagene dine. Jeg har bevisst forsøkt å trekke noen linjer underveis i artikkelen som antyder noe om Effersøes historiske betydning (Sambandsflokkurins velgergrunnlag, Færøyenes edruskapspolitikk, forbitrelse og radikalisering av selvstyrebevegelsen – "Patursson hadde blitt kalt separatist i tyve år, nå hadde han blitt det", leste jeg et sted). Men det er også så langt jeg vil tillate meg selv å gå med de kildene jeg har denne gangen. Erik F. 17. apr. 2017 kl. 22:00 (CEST)

Nytt kandidatforslag: AFI's 100 Years...100 Movies

Hva tenker du om AFI's 100 Years...100 Movies? Var litt usikker om jeg skulle dele den i to eller ei (1998-liste og 2007-liste), men ettersom mange av filmene var like tenkte jeg det var like greit å kombinere dem. Også i dette tilfellet har jo mange av lenkene kommet til over tid, og jeg skrev kun et 15-talls artikler for å få vekk de siste rødlenkene. // Mvh Torfilm (diskusjon) 16. apr. 2017 kl. 18:05 (CEST)

God morgen, Torfilm. Dette er GL på sitt beste, i og med at det kombinerer vesentlig emne, relevant ekstern kilde, gode bilder, blålenker og en kildebelagt rangering.

Jeg har endret litt på oversettelsen av kriteriene, mest fordi «box office» er et idiom som vanskelig lar seg oversette. Det eneste som kan gjøres bedre her er å sjekke om noen av artiklene er kortere enn de bør være. Rekordklatreren På sporet er f.eks. bare infoboks og rolleliste. Jeg kan nominere med det samme, hvis du vil!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 09:29 (CEST)

Versegod! // Mvh Torfilm (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 11:50 (CEST)

Baskisk-islandsk pidgin som anbefalt?

Dette kommunevåpenet forteller litt av historien

Jeg kom tilfeldigvis over denne artikkelen, som ble oversatt av Haakon K i 2012, mest sannsynlig fra svensk, hvor artikkelen er en bra artikel. Den er jo litt kort, men ganske utfyllende og med god kildebruk. Hva tror du, Orland, og ikke minst Haakon? Jon Harald Søby (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 17:11 (CET)

@Jon Harald Søby, Haakon K:. Dette var et interessant og småkuriøst emne. Førstinntrykket mitt var at ordlisten tok mye plass, men etterhvert som jeg leste, ser jeg at det er mer gehalt i teksten. Det er interessant selv om det er kort, men jeg tror ikke nødvendigvis at dette er noen quickfix AA som sklir rett gjennom. Mine to første innvendinger er

• at noen av referanselenkene er døde
• at artikkelen savner et avsnitt om historisk kontekst: hva gjorde de der?. I den svenske artikkelen finnes et kommunevåpen og en bildetekst som viser en retning for dette.

OK? Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 19:34 (CET)

Da jeg oversatte den, tenkte jeg faktisk på å nominere den til AA, men så gikk det visst i glemmeboka. Jeg skal se hva jeg kan få gjort med de innvendingene de nærmeste dagene. Haakon K (diskusjon) 16. mar. 2017 kl. 03:25 (CET)

@Jon Harald Søby, Haakon K: Hvordan går det med denne? Er den klar? Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 18:30 (CEST)

Det går litt treigere enn venta, for jeg fant kilder med mye stoff som bør inn. Jeg skal si fra. Haakon K (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 19:46 (CEST)

Nå tror jeg den skal være klar. Gidder du å lese kjapt gjennom den igjen, Jon Harald? Haakon K (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 07:57 (CEST)

Gjort, syns det ser veldig bra ut. Skal finlese litt mer seinere i dag. Jon Harald Søby (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 08:57 (CEST)

Romantikken (musikk)

Jeg er ingenting om ikke forutsigbar. Jeg har nå jobbet mye med Romantikken (musikk), og føler nå at jeg har nådd det punkt der den bør holde utmerket-status. Jeg har fulgt opp stilen fra Klassisisme (musikk), men holdt meg mye mer, nesten utelukkende, til skriftlige kilder. Holder den mål? Andreas Kolle (diskusjon) 10. apr. 2017 kl. 13:56 (CEST)

Hei, Andreas. Det er omfattende og grundig med bred kildebruk. Mine første reaksjoner gjelder

• Språklig klarhet. Se på setningen i ingressen som begynner med «Operaen i seg selv utviklet seg…». Jeg mistenker at den kan brytes opp i flere setninger for større klarhet. Jeg har ikke finlest hele artikkelen ennå, og det er mulig at du må vente til etter påskeferien før jeg rekker det.
• Forklaringsmodeller. Artikkelen ser ut for å favorisere biografiske lesninger («Borodin hadde georgiske aner, og det kan ha påvirket ham musikalsk.») framfor musikksosiologiske. Såvidt jeg vet er det en vanlig forklaringsmodell for framveksten av klaverkonserten at den skulle kunne innøves og brukes i den delen av borgerskapet som hadde godt møblerte hjem med pianoforte. Det er kanskje et utidig ekstrakrav på dette stadiet i skrivinga, men det hadde vært interessant om du kan finne noen perspektiver på musikkens publikum og marked?

Dette er bare noen tanker i første omgang; jeg håper det er relevant og forståelig. Mer må eventuelt komme etterhvert. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 10. apr. 2017 kl. 16:15 (CEST)

Hei og takk. Den første om språklig klarhet er jeg enig i. Jeg leser nå gjennom artikkelen for å sikre at det ikke dukker opp flere klønete setninger. Hva gjelder forklaringsmodeller, har jeg allerede kommentert dette med publikum og marked - som jeg gjorde i Klassisismen, men dersom det er uklart, kan jeg godt jobbe mer med det. God påske! Andreas Kolle (diskusjon) 11. apr. 2017 kl. 10:13 (CEST)

For ordens skyld kan jeg godt presisere at den første innvendingen ikke bør være til hinder for å starte kandidatprosessen allerede nå. Teksten holder godt nivå. De aller fleste artiklene våre kan bli bedre, og det blir de jo som regel i løpet av kandidatprosessen. Det andre momentet er mer et innspill til ettertanke, og ligger i kategorien for ideale fordringer. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. apr. 2017 kl. 13:45 (CEST)

Storartet. Tar du den videre, eller vil du at jeg nominerer meg selv? Andreas Kolle (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 22:18 (CEST)

Du kan gjerne nominere selv, Andreas. Jeg har jo ikke noe monopol her. Som regel vil en arbeidsrapport fra hovedbidragsyteren være mer informativ for leseren enn mine innledninger, som noen ganger kan føles litt som rutine og litt som desperat jakt etter noe nytt/originalt å si. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 22:31 (CEST)

Som sagt, så gjort. Andreas Kolle (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 06:34 (CEST)

Informasjon i artikkelen Malangen

Hei Orland, artikkelen Malangen har fått en del ny informasjon fra en nyregistrert bruker. Det dreier seg om grenser for samisk bosetning i gammel tid. Har du anledning til å se litt på dette? Jeg hadde ikke lyst til å klikke «Merket som patruljert» sånn helt uten videre, selv om det er en referanse til informasjonen. Tror dette er viktig for mange. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 16:14 (CEST)

Hei, Frankemann. Takk for observasjonen. Jeg har fjernet teksten, og skrevet litt på Diskusjon:Malangen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 16:27 (CEST)

Hei M O Haugen, har sett teksten på diskusjonssiden til artikkelen, det ante meg at dette var komplisert. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 17:02 (CEST)

Gullruten

Hei. Har fiklet litt med Gullruten og underartikler i påsken. Kan det være en mulig god liste-kandidat? Er noen rødlenker her og der, tenkte å se litt på noen produksjonsselskaper og kanskje noen andre etterhvert. --Gaz (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 17:09 (CEST)

Hei, Gaz. Ja dette er absolutt God Liste-materiale. Jeg husker at jeg var imponert da du hadde fullført Spellemannprisen (og litt stolt over min egen lille medvirkning), men dette er vel like stor prestasjon!? I artikkelen om Spellemannprisen er det en toppnotis som peker til navigasjonsmalen og årstallsartiklene nederst; det kan vel brukes her også? Og en liten sak til: er det mulig å lage en oversikt i hovedartikkelen som viser både tidligere og nåværende priser? Det er et slikt oppsett i artikkelen om Spellemannprisen og et annet et i artikkelen om Olympiske idretter. Men bortsett fra dette småpirket mener jeg at det trygt kan nomineres, når du føler deg klar. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 18:29 (CEST)

Har lagt inn tabeller for klassene tilsvarende Spellemann + en topplink til artiklene i bunn. Satser som sagt å lage noen flere underartikler, men vet ikke helt når. Må tilbake til den virkelig verden og jobb i morgen så wikifrekvensen min faller nok en del da, men hvis du syns det ser ok ut slik det er nå er det bare å nominere. (Er forøvrig andre flittige sjeler som oppretter og holder de fleste TV-artiklene oppdatert, så ligger ikke like mye arbeid bak fra min side denne gangen.) --Gaz (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 21:15 (CEST)

@Gaz: jeg forutser at det kan komme noen innvendinger i en kandidatprosess om at alle lenker skal være blå, så da er det kanskje like lurt å vente noen dager/uker til du har fått på plass noen artikler til? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 21:34 (CEST)

Ok. Skal se hva jeg får gjort fremover, så tar vi en status etterhvert. Kan hende jeg kan erstatte noen av lenkene med {{ikkerød|}}, ikke alt som er like relevant. --Gaz (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 10:47 (CEST)

Hei igjen. Har opprettet en del artikler om program og prod.selskaper. I tillegg har jeg lagt inn malen ikkerød en del steder i årsartiklene (muligens ikke alle rødlenker som burde vært fjernet). Tror ikke jeg kommer til å gjøre så mye mer i denne omgangen bortsett fra litt småfikling, men hvis du mener den har mulighet slik den er nå er det bare å nominere. Ellers får vi se en annen gang.--Gaz (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 14:08 (CEST)

Norges herrelandslag i fotball

Kan ikke se noen forbedring her. Jeg skulle gjerne ha diskutert, men jeg skjønte ikke hvor jeg skulle gjøre det.Andreas Kolle (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 13:56 (CEST)

@Andreas Kolle: jeg har ordnet det i kveld; det måtte innom sju redigeringer før nedgraderingen var ferdig. Disse tidlige artiklene våre kan være en utfordring og et paradoks. Vi må være glade for at noen tok jobben med å skrive mange av de viktige artiklene ferdig og omfattende i Wikipedias barndom, men de innfrir ikke våre høyere forventninger i dag. Det kan noen ganger være vanskelig å finne tid og motivasjon til å løfte disse; jeg har det selv slik med artikkelen om Astrid Lindgren, som IMHO er en forholdsvis ufortjent AA. Den hadde fortjent å bli nyskrevet til UA-nivå med bred kildebruk. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 23:01 (CEST)

Takk. Jeg ser heller ingen glede i det, men samtidig... Jeg har noen andre prosjekter på Wikipedia nå som jeg er ferdig med og har nominert Barokken. Når det er gjort, kan jeg se om jeg kan snuse på Lindgren om ingen andre har tatt den.Andreas Kolle (diskusjon) 28. apr. 2017 kl. 04:22 (CEST)

Drottningholm

Så at du kommenterte noe om dette i mal nye. Jeg lurer på om de to artiklene er materiale for kåring, om de ble det, kunne eplebonden få flere poeng i den internasjonale konkurransen om verdensarven, hvor han nå ligger på fjerde plass eller så. --Harald Haugland (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 19:13 (CEST)

@Harald Haugland:. Ja Drottningholms slottsteater er en flott artikkel som er lett å se for seg som AA. (Selv om jeg er usikker på verdien av å liste opp alle oppføringene; jeg tror man må være mye av en teaterhistoriespesialist for å kunne lese listene slik at man kan hente ut kunnskap.)

Det er først og fremst et spørsmål om Apple farmer (diskusjon · bidrag) vil ha en kandidatprosess. Jeg forstår av Den internasjonale konkurransen at det er 25 poeng å hente for en AA. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 20:13 (CEST)

Hei Harald og Morten. Realistisk sett så har jeg ikke mulighet nå, de første lammene kom i dag, og nå går det i ett framover. Vi får heller se på det senere. Når det gjelder den internasjonale konkurransen har jeg vært med på et par slike tidligere, men det er vanskelig å hevde seg blant annet fordi det er fritt fram å skrive kort-korte artikler og legge til f.eks. 20 bilder. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 20:28 (CEST)

Kandidatside – Bodding

Jeg synes kanskje min egen artikkel om Paul Olaf Bodding snart kan være en kandidatside. --BLÆGG (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 20:35 (CEST)

@BLÆGG: ja, det er en interessant historie. Men jeg ser det er ca 3 år siden sist du arbeidet med den, forutsatt at Spesial:Bidrag/85.167.33.117 er deg. Målt med dagens krav til AA-artikler er det flere sider ved artikkelen som bør forbedres før en kandidatprosess: ingressen er for kort, og det er for få inline referanser. Det er noen preg av subjektive vurderinger og karakteristikker her som enten må tones ned eller referansebelegges. Jeg tenker på slikt som «Den majestetiske bygningen» og «var svært grundig i alt sitt arbeid». Det bør også kanskje komme tydeligere fram at Santalmisjonen hadde sin hovedledelse i India, ikke i Norge?

Dette er bare noen første innspill, jeg kan eventuelt komme med flere forslag/råd senere. Det kan i alle fall være hensiktsmessig å følge en standard struktur for biografier: i første seksjon nevnes både Norli-kjeden og Anders Sandvig, men ikke om PO hadde søsken. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 20:59 (CEST)

Takk for innspill. Artikkelen er vel påbegynt for ca 10 år siden, men utvidet litt underveis. Jeg tar med meg rådene - og ser hva jeg kan gjøre.--BLÆGG (diskusjon) 1. mai 2017 kl. 21:17 (CEST)

Barokken

Jeg feilberegnet min ferie, og er dermed utilgjengelig fra og med den 10. mai til den 14. mai (Barokken går ut 12. mai). Skulle det dukke opp noen kommentarer i denne perioden, skal jeg ta det så fort jeg er tilbake igjen.Andreas Kolle (diskusjon) 7. mai 2017 kl. 12:52 (CEST)

Helt OK, Andreas. En ryddig og god avslutning tåler å vente noen dager. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 7. mai 2017 kl. 13:05 (CEST)

Her i Italia er det faktisk strøken wi-fi-tilknytning, så dermed kan jeg forsvare alt herfra. Dermed kan du se bort ifra forrige utspill. Får jeg tid, skal jeg skrive et utkast til forslag om hva jeg mener en utmerket artikkel bør inneholde, inspirert av kommentarene dine på tirsdag.Andreas Kolle (diskusjon) 11. mai 2017 kl. 10:22 (CEST)

Og i forlengelsen av det, bør jeg vel få stjernen min? Andreas Kolle (diskusjon) 12. mai 2017 kl. 16:33 (CEST)

Takk!

Takk for godt foredrag i går og for at du tok turen til Oslo! --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 10. mai 2017 kl. 09:14 (CEST)

Kjære Anne-Sophie. Selv takk. Det var godst tilrettelagt og et kompetent og engasjert publikum. Foredraget, eller i det minste disposisjonen og stikkordene til det, ligger på Bruker:Orland/wikitreff2017 hvis flere har lyst til å se på det. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. mai 2017 kl. 10:36 (CEST)

Hei Orland, takk for fint foredrag i går! Bare synd du ikke fikk mye bedre tid til å gå gjennom presentasjonen. Jeg har gått gjennom manuset ditt og har noen tanker om noen av temaene:

1. Tror ikke det vil skade å styre skrivningen på WP litt, men det behøver ikke å være styrt mer enn en egen side med ønskeliste, eller vi kan kalle det for «kanoniseringer». Listen kan være generert ut fra antall lesere innenfor forskjellige temaer i foregående år. Da kan kanskje listen genereres nokså automatisk? Altså at det settes opp en prioriteringsliste for artikler innenfor noen temaer én gang i året, så kan wikipedianerne velge selv.
2. Når det gjelder forskjellen mellom AA og UA er jeg fortsatt usikker for naturvitenskapelige artikler. Jeg går med på at ditt forlag til kriterier nr 1 og 2, kan benyttes på Kjernekraft, men for de fleste naturvitenskapelige temaer går dette neppe. Dermed ser ikke jeg andre kriterier for slike artikler enn at de skal være «ekstraordinært omfattende» og «fremragende faglig kvalitet» for å vurderes til UA. Imidlertid er jeg enig med at dine forslag til kriterier nr 1 og 2 er meget fornuftige for de fleste temaer, bare ikke de harde realfagene eller andre rent faktaorienterte temaer. Problemet innenfor fagene jeg ofte skriver om er at det ikke er andre wikipedianere som kan vurder artiklene grundig faglig og luke ut feil, f.eks. i formler, dermed vil jeg knapt tenke på annet enn nominasjon til AA.
3. Så spørsmålet: «Hvor mange av artiklene våre kan forstås av en 14-åring? Eller av en voksen leser uten artium?» Enig i at i prinsippet alt på WP må skrives på et språk som ikke er ekskluderende, men mange temaer er tross alt vanskelige. Vekselstrøm, Induktans, Elektrisk ladning er mine eksempler på tema der gjennomgående forståelse kommer etter noen års studier på universitetsnivå, men jeg mener at også slike artikler kan bygges opp slik at de flest kan forstå noe. Dessuten består mange av våre lesere av voksne personer som har nettopp denne bakgrunnen, derfor leser de gjerne på slike artikler for å gjenoppfriske gammel kunnskap i profesjonelle sammenhenger. Jeg ser kolleger som rett som det er slår opp på WP i arbeidstiden.

Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. mai 2017 kl. 19:24 (CEST)

@Frankemann: jo, jeg tror nok at det fremdeles er mulig å diskutere videre på dette. Men jeg mener at nyanser og variasjon er like viktig og relevant for naturfaglige emner som andre emner. Vi forsøkte å diskutere det i Wikipedia:Kandidatsider/Flamingoer for et år siden, og jeg mener også at artikkelen kjernekraft er et godt eksempel på nyanser og variasjon. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. mai 2017 kl. 22:35 (CEST)

På dette med om en 14-åring eller voksen uten artium skal kunne lese det, mener jeg det bør holde å si at artiklene skal være beregnet på lekfolk. Å skrive for 14-åringer er ikke dumt, og forskning.no har gjort mye bra der, men det kan fort føles som en byrde at man ikke skriver hipt og kult nok.

Dette med flere ulike meninger bør ha med «såfremt det er mulig».

Du var inne på dette selv, og har nevnt det under, men jeg synes at en UA-artikkel må inneholde kontekst, og ikke være bare en oppramsing av kronologiske, metodologiske, faktiske eller andre typer data.

Ellers flott arbeid, og jeg håper dine bidrag blir inkludert så fort det lar seg gjøre. Andreas Kolle (diskusjon) 11. mai 2017 kl. 18:37 (CEST)

Det beste tipset jeg fikk når jeg skrev oppgaver på høgskolen var å "skrive teksten til favorittanten din". Altså at man kan skrive intrikat faglig og bruke vanskelige ord og uttrykk, men det må forklares slik at "alle" kan forstå det. Noe å tenke på her og? --- Løken (diskusjon) 11. mai 2017 kl. 18:49 (CEST)

Kandidat til Viste du at... siden

Hei M O Haugen, har lagt merke til brukeren Bruker:Maurdalniev som har skrevet den lovende artikkelen Sardinia. Synes han snarest bør få artikkelen sin referert fra spalten Visste du at ...! Ideen til Ulf Larsen om en tredje kategori «Lovende artikkel», i slike tilfeller også kunne vært en fin oppmuntring å satt på slike artikler. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. mai 2017 kl. 19:33 (CEST)

Hei, Frankemann. Jeg tror Sardinia faller litt mellom stolene. Mal:Nye (visste du at …) er i utgangspunktet tenkt for forholdsvis nye artikler. På den annen side er artikkelen ennå ikke bredtspektret nok til AA-status. Men det er fremdeles rom for å gi ros, oppmuntring og vennligsinnet veiledning på brukerens diskusjonsside, slik jeg ser at du allerede er i gang med Mvh --M O Haugen (diskusjon) 10. mai 2017 kl. 20:33 (CEST)

Hei M O Haugen, men hva med han her da: Klaus von See, skrevet og opprettet av den helt ferske Gsparri. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 19:03 (CEST)

Det er ikke morsomt å være avvisende til forslagene dine, Frankemann. Men denne er vanskelig på to måter. For det første leter jeg etter det anekdotiske momentet i artiklene (visste du at KvS ....?). Det er ikke så synlig her. For det andre ser det ut som om artikkelen er maskinoversatt (?) som del av en helgekampanje for å gjøre von See kjent i flere land. De siste dagene har ferske brukere opprettet artikler om ham også på dansk og spansk, begge steder ved nye brukerkontoer, mens denne kontoen ser ut til å være koordinatoren. jeg vil bli overrasket hvis Gsparri skriver flere artikler. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 20:03 (CEST)

Da forstår jeg din skepsis, så mange rare motiver folk har for det de driver med! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 20:26 (CEST)

Takk for ny boks utenfor boksen

	Tankevirksomhet utenfor boksen
	Takk for tankevirksomhet utenfor boksen, og ny boks utenfor boksen. Slik vokser leksikonet fram!--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 12:07 (CEST)

Vær snill å ikke fjern andres diskusjonsinnlegg

Vær snill å ikke fjern andres innlegg i diskusjonstråder. Når du lager en tråd på en diskusjonsside så må du finne deg i at andre deltar i diskusjonen. Det hadde vært best om du ikke spredde dette og holdt til Tinget hvor hoveddiskusjonen foregår. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 20. mai 2017 kl. 18:40 (CEST)

Mitt versjon av det som har skjedd er at jeg har gitt ditt diskusjonsinnlegg en overskrift, og gitt et svar. Du har fjernet mitt svar til deg. Hva synes du selv at er mest kritikkverdig av å sette inn en seksjonsoverskrift og å fjerne svar på innlegg? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 18:45 (CEST)

Jeg skal love å aldri bruke funksjonen tilbakestill mere. Den lager ikke redigeringsforklaringer. Ikke flytt eller fjern andres innlegg, du står fritt til å legge inn svar i tråden. Primært synes jeg du kunne holdt deg til å diskutere på Tinget i stedet for å endre både navn og funksjon på eksisterende prosesser. Du kunne ventet og sett om du fikk en klar aksept. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 20. mai 2017 kl. 19:08 (CEST)

Du sprer selv diskusjoner. Og du har ikke satt tilbake mitt svar til deg. Hvorfor mener du at du kan fjerne mine diskusjonsinnlegg? --M O Haugen (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 19:13 (CEST)

Jeg oppdaget for sent at jeg ikke laget en redigeringsforklaring. Dette kommer i stedet for den redigeringsforklaringen jeg skal love å skrive andre ganger. Du gjorde flere ting, du endret i ditt eget diskusjonsinnlegg og endret slik meningsinnholdet, samt at du flyttet mitt innlegg ut av tråden. Dette er ikke en diskusjonsteknikk jeg applauderer. Jeg ser heller ikke noen grunn til å sette inn igjen deler av ditt innlegg, du endret såpass mange steder at jeg kan ikke vite om den delen som stod alene fortsatt er det du vil si. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 20. mai 2017 kl. 19:32 (CEST)

Du har fjernet mitt innlegg; det oppfattes som sabotasje. Du har blitt oppfordret til å rette opp ved å sette innlegget tilbake, men kommer bare med bortforklaringer. Jeg er svært skuffet. M O Haugen (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 19:38 (CEST)

Da oppfatter jeg deg slik at du ikke ønsker noen endringer. Setter inn det du skrev minus seksjonsoverskrift og endringer i tidligere innlegg. Lager ekstra innrykk på mitt ovenstående innlegg slik at det ikke flyter i ett med ditt. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 20. mai 2017 kl. 20:12 (CEST)

Da konstaterer jeg at du endrer i min tekst, og gjør deg til dommer over den. Mitt innlegg blir meningsløst når du sensurerer min tekst. Fremdeles ikke imponert. M O Haugen (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 20:20 (CEST)

Jeg har spurt, fikk et svar, i utgangspunktet så trodde jeg også at du kanskje ønsket å endre ditt eget innlegg når du ikke fikk lov til å endre flere andre steder samtidig. Men nå er det nok. Du får skrive ditt eget innlegg i tråden og la tidligere innlegg i fred. Vil du fjerne det siste så får du gjøre det.. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 20. mai 2017 kl. 20:34 (CEST)

Det er helt klart ikke OK å fjerne saklige innlegg på diskusjonssider, dersom Dyveldi mislikte overskriften så er jo det isolert sett en ærlig sak, samtidig er det vanlig å legge slike overskrifter selv om det berører andres innlegg. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. mai 2017 kl. 20:24 (CEST)

Det er ikke ok å flytte andres innlegg til en helt annen tråd. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 20. mai 2017 kl. 20:34 (CEST)

(Red.koll med Dyveldi) Men det er ikke god kutyme å endre meningsinnhold etter at innlegget er blitt besvart av andre. Slike utdypelser/korrigeringer eventuelt med forelengelse av tidligere innlegg bør jo da skje under svaret som er gitt men etter tidligere signert innlegg med forklaring på endringen. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 20:38 (CEST)

UA/AA

Selv om utvalget av artikler på UA/AA (og på forsiden) ikke alltid er slik jeg kunne tenkt meg det, så skal du ha ros for arbeidet! — Jeblad 21. mai 2017 kl. 05:27 (CEST)

@Jeblad: mange takk. Vi jobber jo med det materialet vi har. Og så kan jeg jo gjenta at jeg aldri hadde tenkt at jeg skulle gjøre en såpass stor andel av arbeidet med dette. Jeg er glad for alle andre som bidrar. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 21. mai 2017 kl. 16:37 (CEST)

Konsensus

Prøver å finne ut hva det er konsensus om inne på Tinget, Wikipedia:Tinget#Tilbake til trådens tema – konsensus først. Regner vel med at det er enighet om endring, men at det ikke er enighet om hva endringen skal bestå av. Tenkte å ta det i tre omganger; konsensus, kriterier, og prosess. De stopper vel på de siste to. Selv er jeg for endringer hvis kriteriene blir akseptable og prosessen blir gjennomførbar. Byråkratisering av prosessen er jeg ikke for, men heller ikke at det skal være opp til skribentene selv. Hvis du kan si om du er for eller imot, eventuelt vil se hva som skjer i de senere rundene så er det fint. Uten at de som er aktive i disse prosessene (og som vet noe om dem) er med på lasset vil ikke endringer la seg gjennomføre, derfor tror jeg det er viktig at du sier hva du mener. — Jeblad 21. mai 2017 kl. 16:34 (CEST)

@Jeblad: jeg er litt ambivalent til dette. Jeg mener at den bakenforliggende intensjonen er å hedre/rose hverandre, ikke nødvendigvis å etablere et tredje nivå. Men ut fra den veien diskusjonen har gått, og at Mal:Nye (som jo er vår versjon av en:Wikipedia:Did you know) ble presentert som et svar på behovet for et tredje nivå så er vel mitt svar Ja. Jeg skal i alle fall ikke forstyrre diskusjonen med flere nye alternativer. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 21. mai 2017 kl. 16:54 (CEST)

Jeg tenker vel at å hedre/rose hverandre kan skje parallelt med dette, og at endringer av Mal:Nye er uavhengig av eventuell innføring av tre nivåer. Hvis ingen insisterer så har jeg ingen planer om å gjøre dette til tema, diskusjonen har mer enn nok avsporinger som det er. — Jeblad 21. mai 2017 kl. 17:00 (CEST)

Christian Sulheim

Jeg ser at artikkelen om Christian Sulheim ble slettet av deg 18. mars 2012. Jeg finner ikke igjen begrunnelsen for dette, hva var det? Han er den yngste i Wikipedias prosjektside av Norsk biografisk leksikon som ikke har en egen artikkel. --Karsten Lien (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 22:48 (CEST)

Hei, Karsten. Da jeg slettet artikkelen hadde den stått i 3 mnd med relevans-tagg, kildeløs og med bare to setninger, ingen av setningene tilsa noen spesiell relevans.

I ettertid er det lett å se at det var en feilvurdering fra min side. Jeg burde ha sjekket Spesial:Lenker_hit/Christian_Sulheim, og rask googling ville også ha vist meg NBL-artikkelen. Jeg har gjenopprettet artikkelen nå, og håper du kan utvide den med kilder og litt mer utdypende tekst!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 23:27 (CEST)

Hei Morten! Jeg skal påta meg noe av ansvaret for at artikkelen var tynn, det var jeg som opprettet den i 2011, men så gikk den i glemmeboka. Jeg skal jobbe videre med den nå - takk for rask respons! --Vennlig hilsen Karsten Lien (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 23:31 (CEST)

@Karsten (siden det er her diskusjonen går): Du er klar over at SNL-artikkelen har begrenset gjenbruk? Slik det står nå er store deler nær opptil avskrift uten hverken sitattegn eller klar kildehenvisning.. Ser at siden er under pågående arbeid, men det kan ikke stå slik det står akkurat nå. mvh --Ooo86 (diskusjon) 23. mai 2017 kl. 20:39 (CEST)

Ja, jeg er klar over dette, men håper og tror at jeg kan bidra med kilder. Jeg har også et håp om at andre kan bidra med kilder. --Karsten Lien (diskusjon) 23. mai 2017 kl. 20:49 (CEST)

Gapøya

Takk for bidrag på Gapøyholman. Om årsaken til endringen er den pågående konkurransen, vil jeg også tipse deg om Gapøya, som er naturreservat, men som ikke ligger i Kategori:Verneområder i Troms (ennå). Gullesfjordbotn er Kvæfjords tredje og siste. Jeg tar meg ikke tid til å delta i konkurransen selv, så dette er bare tips om et sted å hente bidragspoeng. Ahz (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 11:14 (CEST)

Oi, Bruker:TorbjørnS hadde visst holdt på med sånt i natt, men lenkingen fra Gapøya til Gapøya naturreservat var ikke så lett å oppdage. Da var det ikke nødvendig å foreslå noe for deg likevel. Ahz (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 12:56 (CEST)

@Ahz: takk for tips, men jeg er uansett «mellom skriveprosjekter» nå, og tror ikke jeg skal hive meg med på noen konkurranse. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 13:09 (CEST)

Om Mummi, deg og meg

Jeg er jo ny med konto, men jeg har lest nettsiden siden tredje klasse, så, alvorlig talt, hvorfor? Jeg ligget det jeg hadde der, fordi jeg ikke viste det hele av de adapterte materiallene og engang inviterte andre å ligge til det, selv! Og kan dere alvorlig talt ikke si hver utstående grunn av deres, hver passene redigering dere gjør? Altså! Hva grunn av deg fikk deg egentlig til å bare ta vekk jobben jeg gjorde? Var det lat formattelse, på min del? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av YetAnotherAutist (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

@YetAnotherAutist: den viktigste grunnen til at jeg fjernet bidraget ditt var at det ikke var ordentlig oversatt til norsk. Det hadde svært mange spor av å være en ubearbeidet maskinoversettelse. --M O Haugen (diskusjon) 5. jun. 2017 kl. 08:32 (CEST)

Skjelne og skille

Takk for at du skjelner (eller skiller?) mellom «å skjelne» og «å skille», det er ikke mange som gjør nu til dags. --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jun. 2017 kl. 12:27 (CEST)

@Erik den yngre: jeg tar gladelig til meg alle kompliment; men denne gangen er jeg usikker på hva jeg har gjort for å gjøre meg fortjent til det? :) Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 12:32 (CEST)

«Å skjelne mellom uerfarne brukere med velmente, gode bidrag på den ene siden; og egenreklame og partsinnlegg på den andre siden.» De fleste ville her skrive «skille», men som Per Egil Hegge helt sikkert har påpekt så er det forveksling av ord. Presis språkbruk er viktig i leksikon! --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jun. 2017 kl. 12:53 (CEST)

Aha. Den ja. . M O Haugen (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 13:19 (CEST)

AFI's 100 Years...100 Thrills + 1 til

Her har jeg et nytt listeforslag til deg: AFI's 100 Years...100 Thrills. Hva tenker du? // Mvh Torfilm (diskusjon) 12. jun. 2017 kl. 22:26 (CEST)

@Torfilm: Jo, dette er god listekvalitet.  Liker Pen og ordentlig liste, og tilsynelatende jevnt godt nivå på alle artiklene på lista. Denne kan nomineres med det samme, men vi er nødt til å gjøre noe med oversettelsen av sitatet fra AFI, det er gjennomsyret av pompøs engelsk syntaks. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 08:26 (CEST)

Jeg ser du allerede har tatt hånd om oversettelsen. Jeg var nok litt for rask på den. Takk! // Mvh Torfilm (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 15:53 (CEST)

Hei! Har arbeidet en stund med artikkelen om Audrey Hepburn, og Ulflarsen har også bidratt med en forespurt språkrunde. Har den potensiale? // Mvh Torfilm (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 11:37 (CEST)

@Torfilm: Ja, dette er vel både en AA, nær UA, og en god liste!? Jeg merket med noen påfugluttrykk som sikkert vil bli påtalt i kandidatprosessen, men det kan du kanskje ta en ny runde med selv også? Ellers kan den nomineres med det samme. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 14:52 (CEST)

Ja, jeg håper filmografien holder til GL, men prislista er kanskje litt for kort. Jeg må innrømme at jeg har blitt blind for egen tekst. Kan du gi meg en dytt i riktig retning vedrørende påfulguttrykkene? // Mvh Torfilm (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 21:03 (CEST)

@Torfilm:Jeg har gjort en rask gjennomlesning nå. Etter min smak er detaljnivået litt overveldende («Barbara Saltzman fra Los Angeles Times skrev at tidspunktet for sendingen var uheldig» er et eksempel på information overload), og teksten preges av beundrende sitat av den typen som Champlin-sitatet i seksjonen «Arv og innflytelse». Det er like fullt klart at dette er en god AA, og jeg kan nominere den. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. jun. 2017 kl. 00:59 (CEST)

IMØ holder jeg meg innenfor rimelighetens grenser når det kommer til detaljnivået, men det er jo selvsagt smak og behag. Men jeg skal prøve å dempe det litt til fremtidige artikkelprosjekter. Champlin-sitatet har kanskje en beundrende tone, men det skal godt gjøres å finne sitater om Hepburn uten at sitatkildens beundring skinner igjennom. // Mvh Torfilm (diskusjon) 27. jun. 2017 kl. 11:47 (CEST)

Point taken . Skal vi nominere filmografien også, Torfilm? Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. jun. 2017 kl. 15:23 (CEST)

Go for it. // Mvh Torfilm (diskusjon) 27. jun. 2017 kl. 15:56 (CEST)

Maler

Hei! Vet du hvordan man "oversetter" maler, det vil si lager maler på norsk for noe som finnes på engelsk og svensk? Andreas Kolle (diskusjon) 19. jun. 2017 kl. 12:09 (CEST)

Hei, Andreas. Det enkle svaret er Nei, dessverre. Jeg ser at mange maler allerede er overførbare, ved at du kan importere tekster med disse malene i, og at de har fått norsk displaytekst. Men hva man må gjøre og hvordan er jeg usikker på. Kanskje noen leser dette og kan hjelpe deg/oss!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. jun. 2017 kl. 12:21 (CEST)

Spørs hvilke maler det er snakk om. Noen er enklere enn enklest, mens noen trenger man en kyndig malsnekker for å oversette. Det kan være enklere å oversette fra engelsk enn svensk, men kommer som sagt an på malen. Hvilken mal er det snakk om?Løken (diskusjon) 19. jun. 2017 kl. 12:44 (CEST)

mycomorphbox.Andreas Kolle (diskusjon) 19. jun. 2017 kl. 18:34 (CEST)

Andreas Kolle: Så ikke svaret ditt før nå. Men den er nok ikke så enkel, og har mye oversettelse så setter ikke denne på listen min nå. --- Løken (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 21:21 (CEST)

Jeg fant ut at det var enklere for meg å bruke en tabell, så det er ikke noe du trenger å tenke på med det første. Men tak likevel! Andreas Kolle (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 23:26 (CEST)

I dag 6. juli

Hei! I tillegg til at jeg har bursdag i dag (hurra, men leksikalsk uinteressant), er dagen av historisk viktighet fordi dette var dagen John Lennon og Paul McCartney møttes i St. Peter's Church i Woolton. Denne hendelsen er av enkelte omtalt som en av de viktigste hendelsene i musikkhistorien. Om den er så viktig vet jeg ikke, men engelsk wikipedia har den på sin liste. Skal vi også slenge den på vår? Andreas Kolle (diskusjon) 6. jul. 2017 kl. 08:54 (CEST)

@Andreas Kolle:. Gratulerer med dagen! Innspillet virker helt rimelig, og kan gjerne føyes til i Mal:Juli 6. Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. jul. 2017 kl. 09:54 (CEST)

Takk! Jeg la det til. Andreas Kolle (diskusjon) 6. jul. 2017 kl. 13:11 (CEST)

Mal:Nye og Taijirō Tamura

Hei, Ang. Mal:Nye: Er det riktig som det står nå? Bør det ikke stå "ble satt opp som teaterstykke og filmatisert" eller noe lignende? Mvh., Mycomp (diskusjon) 11. jul. 2017 kl. 16:32 (CEST)

Ja, så klart. Blemme fra min side. Takk for årvåkenheten, Mycomp. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. jul. 2017 kl. 16:37 (CEST)

Bruker M.O. Haugen

Denne nye brukeren etterligner din signatur. T.O. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jul. 2017 kl. 22:37 (CEST)

Ja sånn går det vel når man ikke bruker brukernavnet men lager en alias for brukernavnet sitt, se Bruker:M.O. Haugen. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 17. jul. 2017 kl. 00:08 (CEST)

@Erik den yngre, Migrant: Da jeg opprettet en bruker her, for 12 år og 1 dag siden, trodde jeg at jeg tastet inn «Orland» som innloggingskode og at jeg skulle få velge meg et brukernavn/display name etter at jeg hadde logget inn. [email protected] var på den tiden epostadressen min på jobben som biblioteksjef i Ørland. Jeg tok altså feil, og har levd med «Orland» siden.

Jeg har for mange redigeringer til å kunne flytte brukernavn, og har også forkastet de sporadiske tankene om å stenge denne kontoen og opprette en ny med mitt egentlige navn i. Sånn i tilfelle dere lurte, mener jeg. Dette var i det minste en egnet anledning til å fortelle denne historien om brukernavnet mitt. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 21. jul. 2017 kl. 21:14 (CEST)

Æh.. Orland blir vel sammenslått med Bjugn. Vil det få noen konsekvenser :) --Pmt (diskusjon) 21. jul. 2017 kl. 21:38 (CEST) (Sorry.... måtte bare)

@Pmt: den gang jeg deltok i utredninger skulle den nye kommunen hete Austrått kommune. UA er selvsagt allerede på plass. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 21. jul. 2017 kl. 22:16 (CEST)

Jeg husker jeg også trodde at «Kjetil_r» kun skulle være et navn jeg brukte til innlogging, og at jeg skulle få muligheten til å velge noe annet som navn synlig for andre når jeg skrev artikler. Husker jeg ble overrasket da «Kjetil r» (til og med uten det korrekte _-tegnet!) plutselig begynte å dukke opp i logger og bidragslister… Kjetil_r 21. jul. 2017 kl. 22:23 (CEST)

Problemet er løst og navneetterligneren er blokkert med helt korrekt begrunnelse. Dette var ikke en morsom spøk og av første redigering fremgår det at navnelikheten var med vilje. Da er vel problemet med navnelikhet egentlig løst, det blir vel ikke flere og da er det vel heller ikke nødvendig å lage aliaser for å stoppe andre etterligninger?

Takk for oppklaring av Orland/Ørland, så prosaisk og lite litterær kan verden være at eposten ikke ville ha ø. Som bokmenneske så har jeg fullstendig feilassosiert til Orlando i boka Orlando furioso. Det skal jeg umiddelbart slutte med (ikke har jeg lest diktet heller). --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 21. jul. 2017 kl. 22:27 (CEST)

Nedgradering av artikkelen om Astrid Lindgren

Du nevnte artikkelen om Astrid Lindgren som viktig i svaret ditt i tråden om viktige artikler på Tinget. Jeg tok en titt på den og så at den faktisk har status som anbefalt. Den er langt fra å holde det nivået vi krever for det i dag, og jeg synes vi derfor bør vurdere en nedgradering. Semikolon (diskusjon) 13. jul. 2017 kl. 15:54 (CEST)

@Semikolon: ja, i og med at jeg har vært skeptisk til artikkelen helt siden kandidatprosessen i 2005 er det vel bare (misforstått?) høflighet som har avholdt meg fra å foreslå å nedgradere den tidligere. Vi får håpe noen gjør noe for å forbedre den. Kanskje meg?

Jeg har satt på Mal:UA-vedlikehold på diskusjonssiden nå, så får vi se hva som skjer. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 21. jul. 2017 kl. 21:04 (CEST)

Til den eksterne lenken Noen er det vel bare å spørre hvem er først? uten å implisere hvilke, hvem. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 22. jul. 2017 kl. 12:30 (CEST)

Pierre Manent

Jeg mener at dette er essensiell informasjon om Pierre Manent: «Manent er en nøkkelfigur i samtidens franske politiske filosofi. Hans verker har medvirket til gjenoppdagelsen av den særskilt franske liberale tradisjonen»

Jeg ser gjerne at setningens innhold gjeninnsettes, grunnet Pierre Manents definitvt unike posisjon hva angår kvaliteten på det han skriver og hvor fort det ikke bare blir oversatt til engelsk, men også hvor mye det blir disktuert. Dette lar seg verifisere ved å se på hvor mye Pierre Manent er omtalt av amerikanske publikasjoner.

signert Jordenssalt 22. juli 13:00

@Jordenssalt: Wikipedia har en veldig streng politikk om Verifiserbarhet. Det gjelder spesielt for vurderende og rangerende utsagn. Hvis du kan finne gode kilder som støtter påstandene, så er det naturlig å ta dem inn igjen. Hvis ikke, er den et typisk eksempel på utsagn som Wikipediaskribenter bør unngå.

Mens jeg har deg her: Det er fint om du påfører kategorier på artiklene du lager, se Hjelp:Kategorier. Og du bør også være oppmerksom på at ISBN-nummer er søkbare ut av Wikipedia, dersom de settes opp rett. (Se Wikipedia:Bokkilder). Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. jul. 2017 kl. 13:21 (CEST)

Det er snakk om en gjengivelse av en påstand fremlagt av den engelske versjonen av artikkelen. Det er altså ingen uhørt påstand. Noen selvstendig artikkel om det at Manent skulle være en nøkkelperson finnes naturligvis ikke. Det er et urimelig krav. Jeg kan legge ved en note om at han er mye omtalt av amerikanske publikasjoner, og gi noen eksempler. En person som er utdannet ved ENS, har skrevet flere idéhistoriske bøker utgitt av Gallimard, for deretter og blir oversatt og utgitt av Princeton Unviersity Press gjør egentlig saken til en no-brainer. Du snakker om at leseren skal kunne verifisere. Ja, det holder å kjenne betydningen av å ha gått på ENS og det å bli utgitt av Gallimard. Meg bekjent er det kun Rémi Brague som blir like mye og raskt oversatt til engelsk som Manent. Hvis ikke dét kvalifiserer til ordet «nøkkelperson» er ingen det.

Kategorier og ISBN-lenker skal jeg forsøke å lære meg. Takk.

Signert av Jordenssalt 22. juli 14:43

@Jordenssalt: selv om du og flere av dine venner «kjenner betydningen av å ha gått på ENS og det å bli utgitt av Gallimard», så er denne kjennskapen fremdeles ikke noen kilde – i Wikipedias forståelse av kilde – til disse utsagnene. Wikipedia kan heller ikke bruke andre versjoner av Wikipedia som kilde i denne forstand. Det er heller ikke fritt fram for oss wikiskribenter å trekke konklusjoner på grunnlag av våre egne observasjoner. Fordelen ved å være streng i slike spørsmål er at vi sakte, men sikkert øker Wikipedias troverdighet.

Kilder/dekning for slike utsagn kan man vanligvis finne i leksikonomtaler, forfatterpresentasjoner på forlagenes hjemmesider (selv om disse selvsagt skryter opp sine egne forfattere), omtaler i aviser i forbindelse med runde år, utmerkelser o.l. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. jul. 2017 kl. 16:51 (CEST)

@Orlandl:

Okay, så du anerkjenner at det lar seg verifisere. Men hevder at det er esoterisk viten. Bør du ikke da unngå å mene noe om saken, og heller overlate det til en administrator som kjenner franske anliggende? Jeg anfører helt standard grunner til å utpeke Manent som en mer viktig akademiker enn andre: Stilling. Forlag. Blir han oversatt? I så fall: sporadisk, eller systematisk? Blir han oversett?

Hvis ikke dette er kilder, hvordan vil du i så fall rangere?

Jeg vil ikke trosse deg i din avgjørelse og gjeninnsette påstanden, men denne avgjørelsen virker svært umotivert. Rangering av akademikere er faktisk noe jeg vil forvente i et ethvert oppslagsverk. Jeg ville aldri ha forventet å få det forklart fra A til Å hvorfor man ville kalt Steven Pinker en «nøkkelfigur». Alle vet ikke at dette bl.a. lar seg verifisere ved å se at han gjenutgis blant Penguin Books’ klassikere, og alle kjenner ikke betydningen av at han gikk på universitet x og innehar stilling y. Men det har bare ingenting å gjøre med hvorvidt det er sant eller ikke. For det lar seg verifisere. Og det er nok.

Signert Jordenssalt 22. juli 18:23, redigert 18:27

@Orlandl:

Håper at du kobler inn noen andre her.

Jeg jobber nå for øvrig med å fjerne alle politiske tanker og idéer fra introduksjonen, og flytte det ned i egen seksjon. På mest ryddig vis.

Takk.

Signer Jordenssalt, 22.juli 18:33

(Redkoll)

I prinsippet skal alle opplysninger i WIkipedia la seg verifisere gjennom oppgitte pålitelige kilde (dvs at alle opplysninger skal ha en referanse), dette er spesielt viktig for vurdererende utsagn av typen "X er en ledende fagpersonen innenfor fag Y". Vi som bidragytere til WP eller WPs administratorer avgjør ikke om opplysninger er sanne eller riktig. Sannhet på WP er et spørsmål om hva gode kilder sier om saken. Uenighet om utforming av en artikkel avgjøres som hovedregel gjennom diskusjon og konsensus, bruk helst artikkelens diskusjonsside for det som gjelder den enkelte artikkel. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. jul. 2017 kl. 18:34 (CEST)

Guthorm Kavli

Hei! Ser på de siste redigeringene på artikkelen om Guthorm Kavli av en anonym bruker. Redigeringen mangler totalt referanser og språkstilen er heller ikke helt bra. Men jeg har samtidig ikke lyst til å tilbakestille eller klistre på en masse ^{[trenger referanse]} på den heller. Den er jo en utvidelse av artikkelen. Mvh pmt Pmt (diskusjon) 22. jul. 2017 kl. 13:36 (CEST)

@Pmt: jeg er enig med deg. Spesial:Bidrag/80.212.76.145 virker som en typisk Good faith-bidragsyter. Kanskje du eller jeg eller Kjersti Lie klarer å formatere og kildebelegge dette i løpet av en dag eller to!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. jul. 2017 kl. 13:41 (CEST)

@Orland: Kan ta tak i den jeg. I løpet av helgen. Kan jo forsøke å kontakte bruker og fortelle litt hvorfor det blir redigert. Både Kvarstadbåtene og Hegra skal kunne la seg fokumentere Mvh pmt

Og så var det han satt satt i Italia og trodde at NB.no rakk helt dit ned med alle sine bøker :( Men neste uke burde gå bra: Mvh --Pmt (diskusjon) 22. jul. 2017 kl. 16:41 (CEST)

Da antar jeg at dette er tatt hånd om. :D Kjersti L. (diskusjon) 22. jul. 2017 kl. 20:07 (CEST)

Skal forsøke, du sier jo i fra om du har noe å bidra med. Mvh — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Pmt (diskusjon · bidrag) 22. jul. 2017 kl. 20:30 (Husk å signere dine innlegg!)

Oppførsel

Hei, fint om du opptrer hyggelig og inkluderende mot dine medbrukere og ikke kommer med påstander i artikler eller diskusjonssider uten relevante kilder. SF16-H (diskusjon) 10. jul. 2017 kl. 19:51 (CEST)

Takk. Når du (Spesial:Bidrag/SF16-H) og Kirkehistoriker (diskusjon · bidrag) opprettet brukerkontoer med 38 minutters mellomrom – med den ene hensikten å fjerne en artikkel om en forfatter som helt åpenbart faller innenfor våre kriterier (utgitt bøker på Aschehoug og Universitetsforlaget), så framstår det enten som koordinert aksjon med to aktører, eller som én person som veksler mellom to brukerkontoer. Ingen av delene er overbevisende.

Hvis hensikten din var å oppnå en nedredigering av artikkelen for å fjerne egenerklæringer og statements, slik jeg gjorde her, kunne du valgt en helt annen og mer dempet framgangsmåte. At du saboterer din egen brukerside inngår også i et mønster vi har sett før. Og når du topper dette med å sabotere artikkelen om Ekeland, er konklusjonen klar: Du har neppe planer om å være en konstruktiv bidragsyter. Finn deg noe annet å gjøre. --M O Haugen (diskusjon) 10. jul. 2017 kl. 20:01 (CEST)

Fordi jeg fjernet et par bøker uten ISBN som ikke er dokumentert utgitt eller er registrert i noen bibliotekskataloger? Du bidrar ikke konstruktivt ved å ønske alle nye brukere velkomne med den samme generiske teksten. Hvis du ønsker konstruktive bidragsytere er dette en lite egnet fremgangsmåte.SF16-H (diskusjon) 1. aug. 2017 kl. 20:11 (CEST)

Seriøst. Tror du virkelig at en bok ikke er offentlig utgitt når det ikke står ISBN-nummer i Wikipedia-artikkelen? Jeg fant ISBN til to av dem på mindre enn et minutt. Og kan på fire minutter finne en håndfull bøker som er offentlig utgitt (hva nå det betyr) etter 1972 selv om de mangler ISBN, mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. aug. 2017 kl. 20:27 (CEST)

Wycliffe Bibeloversettere

Ser det er flere som gjør feil når de setter opp lenker til nasjonale organisasjoner slik som Wycliffe Bibeloversettere. Disse er ikke det samme som Wycliffe Global Alliance, dette er paraplyorganisasjonen. Inne på Wikidata skal en nasjonal organisasjon ha sitt eget element, for eksempel Wycliffe Norge (Q33530934), som så skal listes som medlem av (P463) av elementet Wycliffe Global Alliance (Q327884). Hva en ting er, og hva en ting er en del av, er en av de vanligste feilene i semantisk web. Jeg regner egentlig med at noen gjør om hva jeg gjorde på Wikidata, så vanlig er feilen! ;) — Jeblad 27. jul. 2017 kl. 21:58 (CEST)

Jeg er enig i at dette kan være tricky sett fra noen synsvinkler. Slik jeg ser det er dette én organisasjon i leksikonsammenheng. Den norske avdelingen er en for liten organisasjon til å forsvare leksikonomtale i en egen artikkel. Den internasjonale organisasjonen bør uten tvil omtales. De nasjonale leddene kan omtales i de respektive artiklene. Det kan sammenlignes med franchisekjeder som Narvesen; mange org.nr. men én leksikonartikkel. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. jul. 2017 kl. 22:42 (CEST)

Jeg mener det er feil å blande sammen disse, de er uavhengig av hverandre. Det kan ikke sammenlignes med franchisekjeder som Narvesen, for vi omtaler ikke små kiosker. — Jeblad 27. jul. 2017 kl. 22:59 (CEST)

Da kan du sammenligne med Leger Uten Grenser, eller med Amnesty International, eller med noe annet etter behag. Wikipedia er et leksikon, ikke et bedrifts- eller organisasjonsregister. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. jul. 2017 kl. 23:35 (CEST)

Begge de to du lenker til omtaler den internasjonale organisasjonen, og med den norske innskutt i en tekstmølje. Dette er ikke gode artikler.

Nå var innlegget mitt om oppføringen på Wikidata, og motivert av at du flyttet den svenske oppføringen (som var riktig) inn i en sekkepost. Dette fungerer ikke. — Jeblad 28. jul. 2017 kl. 01:26 (CEST)

Da er vi altså uenige. Jeg mener at det fungerer tilfredsstillende. Artikler om de ulike nasjonale avdelingene av organisasjoner som AI, WGA og MSF vil stort sett bare inneholde hjemmesidestoff om organisasjon, kontaktinformasjon og prosjekter. Og jeg mener fremdeles at Wikidata skal være en tjener for leksikonets arbeidsmåte og tenkemåte; ikke omvendt. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. jul. 2017 kl. 01:30 (CEST)

Epost

Jeg har slettet eposten, tar ikke vare på slikt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. aug. 2017 kl. 14:18 (CEST)

Vierspurv - AA?

Dette er en grundig og faglig solid artikkel. Kanskje den er klar til å AA-vurdering? --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. aug. 2017 kl. 11:59 (CEST)

Hei, Erik. Min vurdering er kanskje, om en stund. Dels mener jeg, som jeg skrev i går, at artikkelen har en viss slagside mot bestandsutvikling i Hedmark de siste 20 åra; avsnittene om adferd er kortere. En annen sak er at det er vanskelig å nominere artikler hvor det pågår en redigeringskrig. På en:wp er det helt eksplisitt nevnt (se FA criteria og GA criteria) at en kandidatartikkel må være stabil. Som den mest erfarne bidragsyteren har nok du det største ansvaret for å være imøtekommende og skape et godt klima i denne saken. AA kan gjerne være et felles arbeidsmål etter at enighet er nådd, men jeg tror ikke at kandidatprosessen bør brukes som veien til enighet. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. aug. 2017 kl. 12:20 (CEST)

Redigeringskrigen er beklagelig (og jeg tar min del av ansvaret for å ha blitt revet med), men jeg har ikke særlig kunnskaper eller interesser for temaet så min medvirkning bør ikke stå i veien for en stabil artikkel. Kanskje Birdy kan få noen gode råde og tips til videreutvikling av artikkelen med sikte på kvalitetsvurdering. Blant annet bør en del detaljer med tilhørende referanser i ingressen flyttes til passende seksjon (feks historikk i Norge med første observasjon, første kjente hekking, forskning etc kan samles) og deretter kan ingressen få mer preg av resyme. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. aug. 2017 kl. 12:29 (CEST)

Tbjornstad har nå gjort en veldig god jobb med å løfte artikkelen, flere av forbedringspunktene påpekt er fikset. --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. aug. 2017 kl. 10:20 (CEST)

Vierspurvartikkelen kan ikke bli noen anbefalt artikkel på noen som helst måte. Den velskrevne artikkelen jeg opprinnelig skrev, er nå fullstendig ødelagt av ulike ukvalifiserte brukeres iver (fatter ikke at de ikke har noe annet å ta seg til) etter å endre på faglig innhold og oppbygning. Artikkelen inneholder nå så mange faktafeil og er nå så dårlig skrevet og bygget opp at jeg vemmes av at mitt navn kan bli forbundet med den. Jeg er mildt sagt sjokkert over at det er slik fagfolk og fagtekster blir behandlet her på wikipedia. Jeg har totalt mistet motivasjonen for å bidra med kunnskap, eller endre på andres feil, og jeg kommer ikke til å oppdatere artikkelen noe mer. Jeg har skrevet mer om det her: Diskusjon:Vierspurv Kjetil Hansen (diskusjon) 9. aug. 2017 kl. 15:03 (CEST)

Hei, Kjetil. Denne saken tok av helt feil. Det skjedde dels fordi noen av oss erfarne brukerne ikke var taktfulle nok i starten. Men du er nok dessverre også i ferd med å bli et kroneksempel på hvordan jeg alene vet best-forskere ikke takler arbeidsformen på Wikipedia. Du vet best hva som er velskrevet, og du vet best hvordan en artikkel skal bygges opp på Wikipedia. Soulkeeper sier det veldig godt i Diskusjon:Vierspurv. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. aug. 2017 kl. 10:02 (CEST)

Uansett hvor erfaren du er, Bruker:Orland, så vis respekt for fagpersoner! Wikipedia flommer ikke over av dem, og vi trenger hver eneste fagperson som ønsker å bidra. Du er flink til å karakterisere verdifulle bidragsytere ("jeg-alene-vet-best"), men du er jammen ikke langt fra å gå i samme fella selv - men med annen forbokstav. Selv om du har vært lenge på Wikipedia, og ved en inkurie har blitt utnevnt til administrator, betyr det ikke at du vet best, eller har noen overordnet rett til å irettesette andre brukere.--BLÆGG (diskusjon) 10. aug. 2017 kl. 16:08 (CEST)--BLÆGG (diskusjon) 10. aug. 2017 kl. 16:08 (CEST)

Hei, BLÆGG. Takk for at du påpeker det åpenbare; at jeg ikke vet best. Jeg noterer meg også fornærmelsen. Ha en hyggelig ettermiddag. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. aug. 2017 kl. 16:12 (CEST)

Sletting

Hei, kan du ikke hjelpe til å bremse høstflommen av sletteforslag? Det er pr. nå 51 stykker, og det ser ikke ut til å gi seg. Kanskje du kan be de ivrigste bremse litt? :) Stoler på deg! Mvh Noorse 3. aug. 2017 kl. 21:53 (CEST)

Prøv med brownies. Det hjelper sikkert. --M O Haugen (diskusjon) 3. aug. 2017 kl. 22:01 (CEST)

@Noorse: Det kan selvsagt oppleves mye, men jeg tror egentlig at det regulerer seg selv over tid. Jeg vil for min egen del aldri slette (eller avslutte slettediskusjoner omkring) artikler hvor det fremdeles er tvil om relevans eller kriterier, og jeg har tillit til at de andre administratorene også tenker på samme måte. Dermed kan det ta tid før alle diskusjonene er ferdigdrøftet og ferdigbehandlet; og jeg tror at de fleste da forstår at man må holde igjen med nye forslag, uten at noen forteller dem det. Og vi har jo begge vært med her så lenge at vi vet at dette er et sted hvor det er vanskelig å få alle til å gå i takt. Det er vanskelig å vite når man skal bry seg med å forsøke. Jeg ser at du allerede har tatt opp saken på Torget også. Hvorfor tror du at en ekstra henstilling fra min side kan være nødvendig?

Jeg ser ellers at du spekulerer i andres motiv for å nominere artikler til sletting. Er det ikke bedre å anta gode hensikter? Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 08:48 (CEST)

Tja, jeg har aldri funnet en brownie-oppskrift som resulterer i noe jeg kan spise, så det blir det dårlig med. Om du hinter til den amerikanske eller engelske speiderbevegelsen, så overlater jeg nok helst slik oppførsel til de lokale speiderlederne her på Wikipedia. Du får velge det som passer best, jeg vet ikke hvilken av dem du hinter til. Nå har jeg i alle fall besvart de to variantene jeg kjenner til. Skulle jeg ha bommet håper jeg du spør på nytt.

Jeg beskylder ikke noen for å avslutte slettediskusjoner for tidlig, der tillegger du meg nok meninger jeg ikke har. Jeg påpeker at en slik flom som det er nå lettere gjør at folk skygger unna eller kanskje ikke en gang ser den/-m pga ferietid. Er det en ønsket effekt? Hvorfor skulle ikke en henstilling fra deg kunne ha effekt? Har du noe forslag til andre som kan gå inn om ikke du kan?

Spekulere er vel noe vi alle gjør, om jeg skal tro dyveldi er det en mye brukt hersketeknikk her på Wikipedia. Ikke minst det å si at andre gjør det. Hvorfor den benyttes tror jeg kanskje er noe en sosiolog eller psykolog kanskje kan svare på, men det er nok ikke mine fagfelt. Ellers veldig enig i at TTIBM begynner å bli et litt vel ukjent begrep, og kanskje også misbrukt som hersketeknikk? Men hva vet jeg... God helg i alle fall :) Mvh Noorse 5. aug. 2017 kl. 14:23 (CEST)

Dette er litt morsomt. Når jeg skriver at jeg antar at både jeg og andre lar slettediskusjonene gå til de er ferdige, så er det et forsøk på å forklare hvorfor jeg ikke er bekymret over at det blir litt mange, innimellom. Det løser seg av seg selv, med andre ord. Du leser det altså som et forsvar på en innbilt beskyldning. Det var det ikke. Og jeg har ikke tillagt deg meninger. Med humrende hilsen, M O Haugen (diskusjon) 6. aug. 2017 kl. 21:03 (CEST)

Dette blir heller komisk. Tråden på Torget er faktisk startet av meg i forrige måned. Kan ikke se av den at Noorse har vært aktiv før for et par dager siden og deler min bekymring om hva slag vurderinger som kan komme til å legges til grunn for avgjørelser. Noen av artiklene som er nominert er klare slettesaker, som kunne vært hurtigslettet. Andre krever litt graving for å få en riktig avgjørelse, mens noen få bare trenger litt puss for å nå WP-standard.

Mengden kan lett føre til at folk skygger unna ting de ellers kunne engasjert seg i (Tror ikke jeg er helt alene om den følelsen). Da er det ikke utidig å be om at andre engasjerer seg litt i å få flere til å bremse litt. Jeg så i hvertfall to som jeg regner med hadde lest innlegget som bare tråkket hardt til og nominerte enda flere. Det sier noe om respekten for meg, og trassreaksjoner (min tolkning) og behovet for at andre tilkjennegir sin mening uansett retning.

Ber om at dette blir tatt i beste mening. --Bjørn som tegner (diskusjon) 7. aug. 2017 kl. 23:06 (CEST)

Ville bare si at jeg støtter brukerne Noorse og Bjørn som tegner i denne tråden. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 8. aug. 2017 kl. 01:35 (CEST)

@Bjørn som tegner:. At noen gjør det motsatte av det jeg foreslår, opplever jeg forholdsvis ofte. Men det er sjelden jeg vurderer andres handlinger ut fra en skala av mye eller lite respekt for meg. Jeg tenker at de har sine prosjekter, delmål og prioriteringer som er annerledes enn mine. Mvh og ønske om en god dag, M O Haugen (diskusjon) 8. aug. 2017 kl. 11:01 (CEST)

Jeg er nok en av adressatene her. Det er ulike oppfatninger om sletteregimet, så vidt jeg har klart å finne ut er regimet på EN WP mer brutalt enn her i andedammen. Selv synes jeg faktisk det slettes for lite, men det er ulike oppfatninger om eksakt hvor listen skal ligge og her avgjør kollektivet. Mitt hovedanliggende er å rydde opp i etterslepet, jeg synes det er dumt at slette- eller flettetagg blir hengende i 5-6 år eller mer. Slettenominering utløser av og til hurtigslett og rett som det er oppgradering, begge deler er bra for WPs kvalitet. Nå er slettesjauen på vent i mens driver jeg litt brutal fletting, der er etterslepet større. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. aug. 2017 kl. 16:31 (CEST)

Wikipedia:Sletting/Roger Brown

Ok. (Lar være å svare i slettediskusjonen, så arkivboten ikke blokkeres). --Wikijens (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 09:21 (CEST)

Teksten er for øvrig ikke utbedret (hvis det kan kalles utbedring å omgjøre den til pekerside), men omhandler fortsatt figuren og har fortsatt flettemerke. Er ikke helt sikker på om det var din intensjon, eller om du mente den skulle beholdes som pekerside. Jeg vil ikke blande meg, men pekersiden ligger i historikken. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 09:35 (CEST)

@Wikijens: Sånn er det, jeg trodde jeg uttrykte meg helt forståelig, men neida . Jeg syntes ideen om pekerside var grei, og tror de andre var enige i det. Det jeg mente å si at det var lettest å avslutte diskusjonen etter at artikkelen hadde fått den formen/tilstanden vi var enige om. Men jeg ser jo nå at jeg klarte å ordne akkurat det selv. Mvh, og ønske om en god dag, --M O Haugen (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 09:53 (CEST)

Ok. Har fikset innkommende lenker samt wikidata. Ha en god dag. --Wikijens (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 10:03 (CEST)

Stian Seland

Hei, fint å få ryddet litt i en del av de opplagte slettekandidatene. Når det gjelder Stian Seland er jeg litt usikker, han var jo leder for LNU, som er en paraplyorganisasjon for mange ungdomsorganisasjoner, både politiske og andre. Jeg ville nesten tro at vedkommende gikk under https://no.wikipedia.org/wiki/Hjelp:Politikere#Ungdomspartier - andre punkt:

• I ungdomspartier til partier som ikke er representert på Stortinget og tverrpolitiske organisasjoner regnes kun lederen som notabel. (Min utheving.)

Hva tror du? mvh, --Apple farmer (diskusjon) 8. aug. 2017 kl. 11:09 (CEST)

Jo, jeg tenkte også på akkurat det du nevner, og var i tvil. Skal jeg gjenåpne den, synes du? Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. aug. 2017 kl. 11:18 (CEST)

Jeg mener den bør gjenopprettes og beholdes uten noe mer diskusjon. Hvis leder i et ungdomsparti er relevant må jo leder for paraplyorganisasjonen også være det? mvh, --Apple farmer (diskusjon) 8. aug. 2017 kl. 11:27 (CEST)

Fjerne stubbkommentar

Hei, jeg jobber med Embetsmannsstaten. Artikkelen var en les-lett-versjon av Jens Arup Seips definisjon av Embetsmannsstaten (han fant på uttrykket), men den hadde ingen historisk gjennomgang. Jeg jobber meg gjennom den nå. Det går tregt (skal fra 1814-1884, er på sånn omtrent 1830 nå), men enda artikkelen sånn sett er langt fra klar og vi mangler 54 år, har jeg tatt meg frekkheten å fjerne stubbkommentaren. Jeg kan garantere at de 54 årene kommer, det bare tar den tiden det tar. Mye jobb, vet du.

Er det OK å fjerne stubben? Andreas Kolle (diskusjon) 10. aug. 2017 kl. 17:38 (CEST)

Ingen grunn til å spørre om slikt, bare fjern den...--BLÆGG (diskusjon) 10. aug. 2017 kl. 18:21 (CEST)

Enig med BLÆGG, men om du vil utdype om at seksjoner kunne vært utvidet mens du holder på kan {{Seksjonsstubb}} brukes, men dette kan jo selvfølgelig forstyrre arbeidet ditt. Er du derimot redd for redigeringskollisjoner kan du merke artikkelen {{Under arbeid}}. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 10. aug. 2017 kl. 18:30 (CEST)

Måtte bare sjekke. Jeg tar stubber alvorlig. Takk for tipset om Under arbeid! Andreas Kolle (diskusjon) 11. aug. 2017 kl. 09:08 (CEST)

Hei fra meg også, Andreas. Som de andre har sagt; ja så klart den kan fjernes. Selv er jeg forholdsvis ambivalent til stubb-merkingen, og det er kanskje 10 år siden sist jeg brukte stubb-kategoriene som innfallsvinkel til å lete etter noe jeg kan jobbe med. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. aug. 2017 kl. 17:48 (CEST)

Og fra meg. Når stubber blir så store som denne var, dvs en stor stubb, se Kategori:Stubber etter størrelse, så er den vel strengt tatt ikke lenger en stubb. Kategorien er et fint sted å finne artikler som trenger utbedring og denne trengte det. Skal den merkes så bør det være som noe annet enn stubb. Synes kategorien som generell regel er et fint utgangspunkt for å finne artikler hvor det er mye å hente på å forsøke å utbedre dem. De er også gjerne så korte at det er nesten som å begynne fra bunnen av. Kan være vanskeligere å finne ut hva som skal gjøres med andre vedlikeholdskategorier siden det ofte er mere gammel tekst å forholde seg til. Fra en slik synsvinkel er kategorien nyttig. Flott at noen arbeider med stubbene. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 12. aug. 2017 kl. 17:59 (CEST)

Takk!

Bringebærbløtkake til deg :). Øyvind Holmstad (2015)

Vil bare takke deg for at du (i din utvilsomt travle wiki-dag) stadig finner tid til faderlige formaninger og oppfølging av meg og mitt. Ser at det nok dessverre koster så mye tid at du ikke rekker å følge opp andre, som også kanskje kunne trengt litt foreldreomsorg her på wikipedia Ser frem til flere tips og slikt etterhvert, selv om jeg nok er mye mindre her enn før. God høst! Mvh Noorse 13. aug. 2017 kl. 20:21 (CEST)

God høst til deg også. --M O Haugen (diskusjon) 13. aug. 2017 kl. 20:30 (CEST)

Stilmanual by

God kveld! Finnes det noen stilmanual for byer? Jeg kan ikke noen på norsk wikipedia, men antar at Oslo som er en umerket artikkel vil kunne sette en standard. Jeg ser også at Trondheim har noelunde samme oppsettet, men ikke Bergen eller Ålesund. MvhPmt (diskusjon) 15. aug. 2017 kl. 20:28 (CEST)

Hei, Pmt. Jeg vil anbefale den veiledningen vi har for kommuner med de tilpasninger som er nødvendig. Oslo er selvsagt også et godt forbilde å følge.

(Artikkelen om Ålesund har flere mangler i forhold til stilmanualen for kommuner, mens Bergen er ikke helt godt redigert; den er lagt inn mange faktalister som tar mye plass, og for mange avsnitts vedkommende (historie, strøk og bydeler, den katolske kirke) burde mer av teksten vært flyttet ut i de underliggende artiklene.) Mvh --M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2017 kl. 21:13 (CEST)

Takk for svar. Burde vel være med et kapittel om arkitektur kan hende? Tenker på Ålesund, Kristiansund og Bergen som har deler av byen med enhetlig arkitektur. MvhPmt (diskusjon) 15. aug. 2017 kl. 21:26 (CEST)

Jepp, godt poeng. Det står litt i Hjelp:Kommuner#Kultur: «museer, gallerier, kunsthåndverk, teatre, fortidsminner, verneverdige bygg», men poenget med hele, stilhistorisk enhetlige bymiljøer kunne godt ha vært nevnt eksplisitt. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2017 kl. 21:31 (CEST)

Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms

Omfattende og viktig artikkel som mange har bidratt til. Jeg vet ikke helt hvor den står, men AA burde vel være aktuelt? --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. aug. 2017 kl. 17:39 (CEST)

Hei, Erik d.y.. Ja, dette er AA med meget solid margin. Erfaringene fra noen nylige prosesser gjør at jeg nøler med å utrope åpenbare UA-kandidater; det er ingen som er tjent med lange, utmattende diskusjoner om detaljer i en ellers grundig artikkel. Det er likevel mulig å nominere den som AA og la spørsmålet om mulig UA-kandidatur stå åpent fra starten.

Jeg har ikke hatt tid til å lese gjennom artikkelen med kritisk blikk, men her er et par detaljer, formatmessig:

1. Artikkelen trenger en I ettertid-seksjon, hvor romaner, filmer som Brent jord, monumenter og museer får plass. Ulike historiefaglige diskusjoner kan vel også plasseres her?
2. Gjenoppbygging, rettsoppgjør og den kalde krigen kan kanskje også samles i en felles seksjon - selv om jeg ikke kommer på noe egnet navn for denne.
3. Seksjonsoverskriftene bør være uten lenker
4. Det bør gjøres en annen sortering mellom referanser og litteraturliste hvor flere titler nevnes i litteraturlista, og henvises til i kortform i referansene.
5. Boka som nevnes som Mykland, Knut (red.) (1979): Norges historie. Bind 13 ville jeg valgt å henvise til som Bull, Edvard (1979): Klassekamp og fellesskap 1920-1945. (Norges historie; 13). Tilsvarende Riste, Olav (1987): Utefront. (Norge i krig; 7)
6. Under eksterne lenker står en NTB-reportasje om en bokutgivelse. Jeg synes kanskje det er en litt liten sak i det selskapet. Min idé er at Eksterne lenker bør være lenker til institusjoner, oversiktsartikler og tema-sider. Andre eksterne lenker kan eventuelt brukes som referanser.
7. Jeg er litt usikker på hvor elegant det er med den seksjonen med lister og kulepunkt over omfang og berørte kommuner. Kan det gjøres på en annen måte?
8. Er tittelen et gjengs uttrykk, eller laget her på wp av oss?

Noen små innspill her, altså. Det er ikke sikkert jeg har rett i alt, men kanskje det kan være verdt å se på? Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. aug. 2017 kl. 20:09 (CEST)

1. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. aug. 2017 kl. 20:15 (CEST)
2. Laget seksjon etterspill som samler diverse, gjenreising er kanskje en så stor sak at det kan få stå alene. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. aug. 2017 kl. 20:20 (CEST)
3. fjernet den ene jeg fant--Vennlig hilsen Erik d.y. 30. aug. 2017 kl. 20:21 (CEST)
4. ... Har begynt på denne jobben, mer etter hvert. --Vennlig hilsen Erik d.y. 31. aug. 2017 kl. 15:59 (CEST)
5. .. Vet ikke hvor mange dette gjelder, fikser de jeg finner. --Vennlig hilsen Erik d.y. 31. aug. 2017 kl. 16:01 (CEST)
6. Enig. Men dette kan tas etter hvert som artikkelen gjennomarbeides. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. aug. 2017 kl. 21:33 (CEST)
7. Enig i at lange lister med kulepunkter ikke er spesielt stilig, prøver å skrive om, legge i tabell eller lignende. Så lenge det er vesentlig informasjon bør det med på en eller annen måte. For eksempel kan «større steder» som ble brent muligens puttes i tabell med noen hovedpunkter om omfang eller noe slikt, men da må det graves i kildene. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. aug. 2017 kl. 21:28 (CEST)
8. Se oppklarende kommentar fra Pmt nedenfor her. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. aug. 2017 kl. 21:35 (CEST)

Jeg har lest mye om emnet og bidratt på denne artikkelen, og tittelen på artikkelen mener jeg er ok og nokså gjengs i litteraturen. Gjenreisningen av Finnmark og Nord-Troms bør få sin egen artikkel. Inntil den er skrevet så er det vel greit med et avsnitt med overskrift Gjenreisningen. Det bør finnes en bedre løsning på opplistingen av steder som ble brent. (Jeg har prøvd å få med denne datoen i artiklene om tettstedene og kommunene i Finnnmark og Nord-Troms (og registrert dato i Wikidata). MvhPmt (diskusjon) 30. aug. 2017 kl. 21:01 (CEST)

@Pmt: Hva med å lage en tabell over store stedene som ble brent med dato og kort beskrivelse? --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. aug. 2017 kl. 21:36 (CEST)

Avsnittet Festung Kirkenes bør skiftes ut med et avsnitt som omhandler (kort) den tyske militære tilstedeværelsen og militære tilbaketrekningen av Finnmark til Lyngen. MvhPmt (diskusjon) 30. aug. 2017 kl. 21:01 (CEST)

God ide. Seksjonen er for detaljert, men stoffet bør og kan ivaretas ved å flytte til annen artikkel, kanskje til Frigjøringen av Øst-Finnmark eller til en generell artikkel om Finnmark eller Kirkenes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. aug. 2017 kl. 21:31 (CEST)

Flyttet mesteparten om «Festung Kirkenes» til Kirkenes og Murmanskfronten, beholdt hovedpunkter, fortsatt rom for oppstramming og klargjøring av hovedpunkt. Jeg slimmet også avsnittet om Lapplandskrigen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 31. aug. 2017 kl. 16:38 (CEST)

Enig. En tabell (collapsable?) som tok med de stedene som ble brent og som har artikkel på WP. Kansje tidslinjen også kan lages i tabellformat? Mvh Pmt (diskusjon) 30. aug. 2017 kl. 21:54 (CEST)

Veldig stas om du gjøre et fremstøt med å organisere stoffet om steder inn i en tabell. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. aug. 2017 kl. 23:04 (CEST)

Før evt nominering til AA diskuteres videreforbedringsforslag på Diskusjon:Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms. Vennlig hilsen Erik d.y. 31. aug. 2017 kl. 16:42 (CEST)

Mal:Nye-hilsen

Hei. Jeg kom over artikkelen Hydro Transport skrevet av Bergenga, og jeg la den inn i Mal:Nye. Diskusjonssiden til Bergenga var vanskelig å redigere (jeg bruker ikke javascript), så jeg lurte på om du kanskje kunne bistå og legge inn subst:Nyemelding|artikkelnavn-malen på brukerens diskusjonsside? Mvh. --- Aldebaran (diskusjon) 1. sep. 2017 kl. 22:11 (CEST)

Hei, Aldebaran. Oppdrag utført. Jeg tror ikke subst kan brukes der, så jeg klippet og limte fra en tidligere bruk av samme melding. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. sep. 2017 kl. 11:14 (CEST)

Jeg la sirkulerte litt Gode-nye på forsiden for at de samme ikke skal stå for lenge. Kast gjerne et blikk om dette går riktig for seg. --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. sep. 2017 kl. 19:26 (CEST)

Ja la på eget initiativ inn en hilsen til hovedbidragsyter for Anna Maria van Schurman, fint at særlig nye bidragsytere får oppmerksomhet. Håper det blir greit slik. --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. sep. 2017 kl. 12:54 (CEST)

Så klart! Veldig bra 😀 Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. sep. 2017 kl. 14:14 (CEST)

Anførselstegn og fet skrift

Tror jeg har spurt deg om det før, men finner det ikke igjen og husker ikke svaret. Er det riktigst at også selve anførselstegnene er med fet skrift i innledningen til f.eks. sanger, eller at de ikke er? Altså i Danny Boy bør det innledes med

• '''«Danny Boy»''' er en ... som gir «Danny Boy» er en ...

eller

• «'''Danny Boy'''» er en ... som gir «Danny Boy» er en ...

? Jeg heller kanskje litt mot det siste, da det svarer til hvordan vi lenker til slike: «Danny Boy». Er klar over at det er en liten ting, men hvis det kan avgjøres en gang for alle hva som er riktig/hensiktsmessig bør det være en smal sak for en bot å endre. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 30. sep. 2017 kl. 12:17 (CEST)

@Wikijens: Synes det så rart ut med en innafor sjevronene i forkant av ordet, og en utenfor sjevronene i bakkant av ordet. Det bør nok i de fleste tilfeller være konsistent (om ikke det ble en utilsiktet skrivefeil da?). Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 30. sep. 2017 kl. 15:06 (CEST)

Jeg bruker i alle fall formen «'''Danny Boy'''» er en …. Tankegangen min er at anførselstegnene ikke er en del av navnet på sangen, og dermed ikke skal utheves. Hilsen Kjetil_r 30. sep. 2017 kl. 15:32 (CEST)

Til Migrant. Det var en feil! Takk for påpekningen. Har rettet opp. Jeg foretrekker altså samme som Kjetil_r, men er usikker på om det finnes noen konkrete regler eller retningslinjer. --Wikijens (diskusjon) 30. sep. 2017 kl. 20:06 (CEST)

Coming full circle: Titanic + nye AFI-lister

Jeg har spurt om denne før, men den gang var artikkelen litt annerledes. Etter beste evne har jeg forsøkt å følge opp rådene du ga meg i 2014, og forhåpentligvis har jeg blitt mer erfaren i løpet av tre år, slik at det ikke er like mye å pirke på denne gang. Hva tenker du? // Mvh Torfilm (diskusjon) 25. jul. 2017 kl. 15:58 (CEST)

Ja, dette er nok UA-nivå, Torfilm. Du har blitt rutinert på disse årene, og det har artikkelen vunnet på. Vi får vel alle håpe at vi blir klokere på tre år. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 26. jul. 2017 kl. 00:06 (CEST)

Kan Liste over filmpriser og prisnominasjoner tildelt Titanic gå god for GL? // Mvh Torfilm (diskusjon) 3. aug. 2017 kl. 14:29 (CEST)

Jo, så langt jeg kan forstå; dette er laget slik det skal lages. Jeg har opprettet Wikipedia:Kandidatsider/Liste over filmpriser og prisnominasjoner tildelt Titanic. Men hvis jeg skal få komme med et ønske, så er det at du lager flere AFI-lister og lignende; det er den typen lister som sørger for at vi får god og bred dekning av filmhistorien. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. aug. 2017 kl. 14:47 (CEST)

Selvsagt, men jeg kommer nok til å hoppe litt frem og tilbake mellom filmartikler og slike listeartikler. Jeg har jobbet litt med AFI's 100 Years of Film Scores i det siste og lurer på om den kan gå god for GL? Lista er mindre enn de forrige, men dekker likevel et rikt navneregister. Komponistene på denne lista er filmmusikkens crème de la crème. // Mvh Torfilm (diskusjon) 15. aug. 2017 kl. 15:48 (CEST)

Nå er jeg også ganske fornøyd med neste installasjon: AFI's 100 Years…100 Passions. Denne gangen var ca. 1/3 av lista farga rødt, men artiklene kom på plass til slutt. Hva tenker du? // Mvh Torfilm (diskusjon) 23. sep. 2017 kl. 17:28 (CEST)

Jo, dette er gull. Stikkprøvene mine i de nyeste artiklene viser et jevnt godt nivå på rundt 5000 tegn med god kildebruk. Da er vi der vi skal være, mener jeg. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. sep. 2017 kl. 19:14 (CEST)

Hei igjen. Hva tenker du om Star Wars: The Force Awakens? Artikkelen har hatt en litt rotete framvekst med mange bidragsytere, men de siste dagene har jeg pirket litt ekstra mye på den, og jeg lurer på om den kan gå god for AA? Jeg tenker at det hadde vært greit å ha den klar før den nye Star Wars-filmen har premiere i desember. // Mvh Torfilm (diskusjon) 11. okt. 2017 kl. 20:10 (CEST)

Hei, Torfilm. Jeg ser her at du står for 74 % av teksten, så du kan trygt kalles en hovedbidragsyter. Jeg vurderer dette som en lang og detaljrik AA; andre kan vurdere det annerledes. Jeg nominerer med det samme. Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 00:13 (CEST)

Åremålsvalg

Hei! Om litt over en måned er det åremålsvalg på administratorer igjen, og du er en av dem som er på valg. I den forbindelse bør du bekrefte om du stiller til gjenvalg, og skrive en kort presentasjon på valgsiden. Dersom du ikke ønsker gjenvalg du gi beskjed under denne meldingen eller på valgsiden. Du kan også gi beskjed på e-post. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 5. okt. 2017 kl. 14:21 (CEST)

Hei, Anne-Sophie. Takk for at du tar ansvar for prosessen. Jeg bekrefter at jeg stiller til gjenvalg, og jeg vil komme tilbake med en egenpresentasjon i passende tid. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. okt. 2017 kl. 15:20 (CEST)

DAB-perioden over ?

Hei Morten O H. Jeg ser du forkortet datoperioden på Aktuelt (dabsesongen er over). Men der er jeg uenig siden en nettside på NRK påstår følgende Slik slukkes FM-nettet (på NRK) og der gjenstår det et par viktig datoer som er 8. desember og 13. desember i inneværende år. Så den egentlige grunnen tror jeg kanskje var påpekningen fra Bruker:Løken om enn med en noe skjult omtale «Til sammenligning ligger det jo til og med en artikkel på forsiden som er merket med objektivitet, og den har vært der lenge...» i siste avsnitt i dette innlegget. Hvor Bruker:Trygve W Nodeland kommenterer følgende i sitt andre avsnitt i innlegget sitt «Løkens betimelige påpekning av artikkelen på førstesiden som var merket med manglende objektivitet (DAB), har ført til at den er forsvunnet, noe som er etter mitt hjerte. At den lå der var imidlertid en feil, og feil skaper aldri presedens.» Så selv er jeg litt usikker på om den bør tilbake eller ei, men dabsesongen er utvilsomt ikke helt over enn. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 20. okt. 2017 kl. 16:14 (CEST)

Nikolai Astrup (maler) - AA kanskje?

Nikolai Astrup (maler) - hva tror du om denne? Langt unna AA? Det er jo ikke mitt spesiale og jeg vet ikke hvem vi kan utfordre til å gi artikkelen det som måtte mangle. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. okt. 2017 kl. 10:18 (CEST)

Den er ryddig og gjennomarbeidet, og på en ubevisst dag ville den antagelig ha sklidd gjennom som AA. Men hvis du sammenligner den med andre AA-artikler om kunstnere (f.eks. Gustav Wentzel, Jørleif Uthaug eller Johannes Vermeer - tre som jeg har jobbet med), så ser du at artikkelen praktisk talt ikke handler om Astrups kunst, bare om livet hans. Det er påfallende at det er mange sitat hvor Astrup kommenterer andres kunst, men ingen sitat som gjelder Astrups egen kunst. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. okt. 2017 kl. 15:05 (CEST)

Så en del mer faglig kvalifisert omtale av Astrups kunst kan være det som trengs for AA? --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. okt. 2017 kl. 17:17 (CEST)

Jeg prøver å skrive inn noe. Er det noe slikt du ser for deg? Vennlig hilsen Erik d.y. 17. okt. 2017 kl. 17:57 (CEST)

@Erik den yngre:. Ja, nettopp. Akkurat nå ser det ut som om artikkelen har samlet all vurdering og karakteristikk av kunsten hans i ingressen. Jeg regner med at det er en mellomfase før denne delen av teksten får et eget hovedavsnitt. Jeg vil anbefale at du/de som jobber med det forsøker å stykke opp teksten om kunsten i underavsnitt etter f.eks. tema (som i Vermeer-artikkelen), teknikk (Uthaug) eller periode (Wentzel). Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. okt. 2017 kl. 18:11 (CEST)

Ja dette er bare en begynnelse, prosess-skriving. Må flyttes fra ingress til seksjon som omtaler kunsten mer samlet. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. okt. 2017 kl. 18:23 (CEST)

Jeg pusler litt med denne i ledige stunder, men jeg er litt ute av komfortsonen siden dette ikke er mitt sterke område. Det gjelder særlig avsnittet Kunst. Noen kyndig vi kan be om assistanse? Jeg skal lese og tilføye litt mer så får vi kanskje se. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. nov. 2017 kl. 23:23 (CET)

@Erik den yngre: jeg kan forsøke å se på det, men jeg tør ikke love når det blir. Noe av utfordringen er at detaljnivået er så stort i reiseskildringene at det er nødvendig å beskjære dette, for å for en jevnere balansert artikkel. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. nov. 2017 kl. 23:41 (CET)

Flott. Haster ikke. Reisene er viktig fordi det viser at han var internasjonalt orientert, men fremstillingen kan trolig forenkles. Men i utgangspunktet stemmer jeg for å styrke og utbrodere omtalen av kunsten for å sikre balansen på den måten. Det jeg er på jakt er et godt analytisk grep, feks inndeling i "motiv", "teknikk", "inspirasjon" "stil". Forøvrig har jeg nå forsøkt å lage ingressen som en resyme uten refs. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. nov. 2017 kl. 00:13 (CET)

Tom Joad i Mal:Nye

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Tom Joad har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på våre løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen Vennlig hilsen Erik d.y. 3. nov. 2017 kl. 18:07 (CET)

Gode nye

Har jobbet litt med denne nå, men kanskje andre bør ta neste skritt slik at det ikke blir for preget av mine preferanser. Det er mange gjengangere på listen over bidragsytere, men også en ny (Holy Sausage) og kanskje et par andre som trenger et klapp på skuldra. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. nov. 2017 kl. 20:59 (CET)

Hei, Erik d.y.. Takk for pen innsats. Jobben er, som du er inne på, todelt. Først å finne og foreslå aktuelle artikler. Deretter å gjøre de nødvendige redigeringene. Jeg har foreslått for Andreas Kolle (diskusjon · bidrag) at han kan ta en runde verneplikt her, og jeg har sett at Løken (diskusjon · bidrag) og Kjetil_r (diskusjon · bidrag) har vært innom Maldiskusjon:Nye. Kanskje Annelingua (diskusjon · bidrag) kan bidra også? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 12:44 (CET)

Takk for "nominasjonen", M O Haugen! Jeg tror ikke jeg skal påta meg noe "oppdrag" eller forplikte meg til noe på dette punktet, jeg har litt for mange andre prosjekter på gang... Men jeg ser det som en tillitserklæring å bli nevnt i denne sammenhengen, og det er veldig hyggelig! Mvh Annelingua (diskusjon) 3. des. 2017 kl. 17:46 (CET)

@Annelingua: Fint om du nominerer aktuelle artikler (se maldiskusjon for gode nye), så får vi litt flere våkne blikk for hva som er gode nye ting. --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. des. 2017 kl. 19:54 (CET)

Hei @Erik d.y.:, jeg er på ingen måte uvillig til å bidra slik, men slik jeg bruker Wikipedia er det ganske sjelden jeg oppdager nyskrevne artikler (bortsett fra de som holder en veldig, veldig lav standard... dem hender det jeg fanger opp fordi jeg gjør noen ad hoc-søk etter grove skrivefeil...). Jeg surrer vel mer rundt i gamle artikler, og skriver selv nye når jeg oppdager lakuner på felter jeg interesserer meg for. Men jeg skal skrive meg bak øret at det er interesse for (les: behov for) flere som holder et øye med nyskrevet stoff - og melde fra om jeg finner noe nytt og flott som fortjener å fremheves! :) Annelingua (diskusjon) 3. des. 2017 kl. 20:15 (CET)

(Og jeg er notorisk dårlig til å pinge, så jeg forsøker på nytt: @Erik den yngre:.

(Alle gode ganger er tre: @Erik den yngre: Annelingua (diskusjon) 3. des. 2017 kl. 20:17 (CET))

Jeg blar av og til gjennom siste dagers nye her: Spesial:Nye_sider og setter minimum 3000 eller 3500 bytes slik at det ikke er veldig små artikler. Vennlig hilsen Erik d.y. 3. des. 2017 kl. 20:30 (CET)

Ser ikke skogen!

--Eivindgh 10. des. 2017 kl. 22:50 (CET)

Vi bør vokte oss for å skrive inn i leksikonet alle de private assosiasjonene vi gjør oss i møte med emner og oppslagsord. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. des. 2017 kl. 22:52 (CET)

Ja, vi bør vokte oss så til de grader! Gå å se deg selv i speilet når du skiver dette, min kjære bibliotekar Orland. --Eivindgh 10. des. 2017 kl. 23:13 (CET)

Vestfold Fylkeskommune kunstnerpris

Hei ser du la inn info om denne prisens utdeling for 2017 i Mal:Aktuelt. Men nå er det slik at denne prisen ble annonsert i slutten av oktober og utdelt i begynnelsen av november så spesielt aktuelt er den vel ikke ? Se denne artikkelen Vestfold Fylkeskommunes Kunstnerpris 2017 til Ingvar Ambjørnsen fra Litteraturmagasinet.no/litteraturivestfold.com datert 23. oktober 2017. Så jeg er litt usikker på om den bør stå der sammen med de andre fylkeskommunale kunstnerprisene. PS. Ambjørnsens biografi-artikkel er heller ikke oppdatert med denne pristildelingen. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 13. des. 2017 kl. 19:49 (CET)

Du kan gjerne ta den ut, hvis du mener det blir feil, men jeg syntes det passet sammen med de tre som ble delt ut i dag. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 13. des. 2017 kl. 20:01 (CET)

Ja da fjernet jeg den for Vestfold (med følgende begrunnelse: fjerner uoppdatert biografi-lenke samt at prisen ble utdelt for over en måned siden) fra malens info. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 13. des. 2017 kl. 20:16 (CET)

Wikipedia:Kandidatsider/Beneš-dekretene

Mulig at denne bør settes på vent til over jul, vet ikke om jeg får gjort så mye mer nå. Men dersom folket synes UA er greit så kan jeg naturligvis ta videre forbedring etter UA. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. des. 2017 kl. 21:32 (CET)

@Erik den yngre: Isolert sett er reglene enkle. Alternativ a: Artikkelen kan arkiveres som UA like før midnattsmessen, dersom det ikke står igjen noen relevante innvendinger mot den. Alternativ b: Artikkelen arkiveres som UA når som helst etter den tid, når alle er ferdige med samarbeidet om å forbedre artikkelen og å løse innvendinger. Enten det tar tre døgn eller tre uker. Alternativ C: prosessen avsluttes etter reglene og kalenderen, men en eller flere bidragsytere har mer på hjertet etterpå. Det er selvsagt helt ok. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 18. des. 2017 kl. 21:50 (CET)

Språk

Hva er de andre eksemplene i artikkelen om Jesus? For det første ser jeg ikke problemer med at Jesus debatterte andre jøder. Han gjorde jo nettopp det, og stred med de om teologiske emner.--Simen113 (diskusjon) 19. des. 2017 kl. 19:21 (CET)

Hei, Simen113. Å «debattere felles jøder» gir ikke mening hverken språklig eller saklig. Når det står «Jesus debated fellow Jews» i den engelske teksten er det en veldig komprimert setning; på norsk er det vanskelig å gjengi dette i én smidig setning, men et forsøk kan være «Jesus diskuterte med personer som hadde samme jødiske religiøse og kulturelle bakgrunn som ham selv, om om hvordan en best kunne følge Gud.», subisdiært «Jesus diskuterte med samtidens jødiske lærde om om hvordan en best kunne følge Gud.».

Noen andre språklige unøyaktigheter jeg fant i farten er «helbredninger» (helbredelser), «Han ble arrestert og prøvd» (arrestert og dømt), «Etter sin død trodde hans følgere på at han steg opp fra de døde» (Etter hans død trodde hans følgere at… – hans/sin er en vanlig felle ved oversettelser fra engelsk), «Kristne doktriner inkluderer troen på» (Etter den kristne tro…); «Et mindretall av kristne kirker avviser trinitariteten helt eller delvis, som ikke-skriftlig.» (Noen få kirkesamfunn avviser treenighetslæren helt eller delvis, og mener at den ikke har støtte i Skriften); «Kristne designerer Jesus som «Kristus» fordi de anser ham som Messias» (Kristne omtaler Jesus som …); «de fremste kildene på Jesu liv og budskap» (de fremste kildene til Jesu liv og budskap); «fire beretninger, hver forfattet av en forskjellig forfatter» (…skrevet av fire ulike forfattere); «tempelrengjøringen» (tempelrenselsen); «Lærer i parabler og aforismer» (Underviser gjennom lignelser og aforismer); «Lærer i lange, involverte diskurser» (Underviser med lange, komplekse resonnement); «De synoptiske evangelier vektlegger forskjellige deler av Jesus» (…ulike sider ved Jesus). Dette er ikke en fullstendig liste.

Jeg synes du har påtatt deg en spennende og viktig oppgave ved å oversette artikkelen om Jesus, men jeg er litt usikker på hvor fortrolig du er med norsk bibelteologisk terminologi? Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. des. 2017 kl. 22:01 (CET)

Å oversette en så stor artikkel i to til tre større jafs fører åpenbart til litt språkblindhet, og jeg skal forsøke å få rette opp i disse. Jeg er faktisk litt uenig i at det å «debattere» ikke vil være riktig, i den forstand å drøfte eller diskutere (jamfør Bokmålsordboka). Helbredninger er skrivefeil. typisk feil med -ning/-else som ofte ellers er mulig å bruke om hverandre. Hans og sin-feilen skal jeg rette opp. Ellers er ser jeg at dine formuleringer er bedre i mange tilfeller, men ikke nødvendigvis mest nøyaktig i alle tilfeller. At Jesus lærte i parabler er riktig å si, se for eksempel Store norske leksikon: «Eksempler er Jesu parabler». Jeg skal få innført dine reformer, men anser ikke alt du pirker på som direkte feil. Tempelrenselsen er riktig. Jeg blandet litt med rengjøringen av den spedalske, og mener bestemt jeg så rengjøring brukt i sammenheng med tempelet, men kan hende jeg blingset. Ellers er ikke de fire testamentene nødvendigvis skrevet av fire ulike forfattere (kanskje fler), så er det kanskje best å helle skrive «skrevet av flere ulike forfattere»? PS: Jeg synes innspillet om avbildninger var interessant. Skal prøve å sjekke det opp. Selv om den er sitert så kanskje denne linjen bør skjules inntil videre? Ellers så har jeg nå endret til dine forslag for det aller meste. Send gjerne mer tilbakemelding! Siden den engelske har anbefaltstatus kan den norske være kandidat til dette, så fort den blir polert nok.--Simen113 (diskusjon) 20. des. 2017 kl. 00:04 (CET)

Det er mulig at en litteraturviter kan si at Jesus lærte i parabler. I norsk bibelspråk og i norsk språk generelt snakker vi om Jesu lignelser. Du må nesten gogle eller sjekke bokhylla.no hvis du trenger å kontrollere det.

Setningen om det angivelige bildeforbudet innenfor protestantisk kristendom er en nøkkelsetning for mange ulike kritiske innfallsvinkler til artikkelteksten. Det er godt mulig at setningen er i samsvar med den angitte kilden, men det betyr ikke nødvendigvis at det er hele sannheten, eller at det er den ene setningen som best oppsummerer protestantiske jesusavbildninger. (Merk også at det var 2 kilder; den andre handlet om An Introduction to the Orthodox Tradition, og det er vanskelig å forstå hva den skulle bidra med i sammenhengen.) Setningen avslører også at dette er en tekst som ser den protestantiske tradisjonen utenfra. Det må nødvendigvis bli rart, i en norsk kontekst. Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. des. 2017 kl. 09:17 (CET)

Jeg forstår innspillet. Jeg har ikke fått sjekket kilden selv enda, men det kan tenkes den ortodokse boken forteller om holdninger i andre kirkesamfunn som en sammenligning til den ortodokse. Ellers vil jeg si jeg setter pris på dine innspill og hjelp.--Simen113 (diskusjon) 20. des. 2017 kl. 10:14 (CET)

Bare for å blande meg litt. "Parabler" er både rett og helt feil. Det er rett i den forstand at ordets betydning er riktig, men det er helt feil i den forstand at i teologisk språk er bortimot alltid "lignelser" brukt. Jeg kan i farten ikke huske å ha sett "parabler" brukt på norsk noen gang.

Jeg har ikke lest artikkelen etter det Simen har gjort, men om den skisserer opp et protestantisk bildeforbud, er det problematisk. En del kalvinistiske kirkesamfunn kan ha et ambivalent forhold til bilder rent teologisk (ikke så ofte i form av et forbud, men mer i form av at det kan være forstyrrende) men man vil til stadighet se bilder av Jesus langt ute i erkerformert landskap. Kirkesamfunn med bildeforbud finnes nok, men det er ikke snakk om de store kirkene. Lutherske, metodistiske og anglikanske kirker er protestantiske, og har massevis av bilder. Baptistene og pinsebevegelsen bruker ikke mye bilder i kirkene sine, men i litteraturen de gir ut er det mye av dem. Sist jeg var i en baptistkirke var det også bilder av Jesus der. Så om artikkelen legger vekt på dette punktet, blir det problematisk. Mvh 3s (diskusjon) 20. des. 2017 kl. 13:21 (CET)

Liste over Italias statsministre

Jeg tror jeg er kommet til veis ende med denne listen, ihvertfall foreløpig. Flere detaljer kan tilføyes, men for meg strander det nok p.t. på italiensk-kunskapene og tiden. Til overveielse for GL.--Trygve Nodeland (diskusjon) 26. des. 2017 kl. 16:53 (CET)