Bruker:Amdb73/Storhjelm

Amdb73/Storhjelm
	Storhjelm
	Nomenklatur
	Aconitum napellus; L., 1753
	Populærnavn
	Storhjelm
	Hører til
	hjelmslekta,; soleiefamilien, ; Ranunculales, ; eg. tofrøbladede planter, ; blomsterplanter, ; planteriket
	Økologi
Habitat:	fuktig mark i skog og fjell
Utbredelse:	nordlige halvkule

Giftig

Storhjelm (Aconitum napellus eller venusvogn) er en vakker høyreist blomst i hjelmslekta, som er i soleiefamilien. Og storhjelm er en av de giftigste plantene, som kan vokse så langt nord som Norge. Mange av dem som blir «bestemt» som storhjelm, er ofte feilbestemte prakthjelmer^[1], som er en hybrid mellom storhjelm og Aconitum variegatum^[1].

Utseende og kjennetegn

Storhjelm er en flerårig art, med et diploid kromosomtall på 32.

Rot og rotsystem

En storhjelmplante vokser opp fra én pålerot. Og ved toppen av denne påleroten vokser det flere pålerøtter, som kan sammenlignes med rotknoller. Det er igjennom disse siderøttene storhjelm formerer seg vegetativt^[2].

Planta og bladene

Storhjelm er normalt 0,8-1,2 m høy, ^[1].. Der du har en hovedstengel, som blomster og blader sitter på skruestilt på med en liten blad- eller blomsterstilk. Bladene er blanke og findelte ned til grunnen^[1]..

Blomster og frukter

Blomsterstilker er tydelig behåret^[1], og blomstene er klart blå^[1]. Blomstenehjelmene hos storhjelm er dunhårete og bredere enn høye^[1]. Frøene er slette eller ruglete med tre vingekanter^[1]. Storhjelm blomstrer fra midtsommer til sensommer^[1].

Mens hos prakthjelm er blomsterstilk og blomsterhjelm uten hår^[1], mens blomsterfestet mot stilken er hårete^[1], hjelmen hos prakthjelm er høyere enn bred^[1]. Mens prakthjeml er steril, og har dårlig utviklete fruktemner^[1].

Utbredelse

Norge

De storhjelmene man finner i Norge er i hager, etter hager, utkast etter hager eller avkom etter hageplanter. Altså det er ingen naturlig norsk art. Og den har blitt og er enda en relativt populær prydplante, da den tåler røft klima, og kan stå i sol eller lett skygge på steder med jevn fuktighet. Den er funnet forvillet fra Kvænangen kommune i Troms fylke i nord^[3], til Kristiansand kommune i Vest-Agder fylke i sør^[4].

Ellers i verden

Sveriges første funn av storhjelm ble gjort i Falun i 1739^[5]. Men ellers har storhjelm kjent fra det kontinentale Europa i flere århundrer. Og den var kjent i dagens Italia allerede i romertiden. Storhjelm er nå spredt utover mye av den nordlige halvkule, der den står igjen fra diverse hager, kommet fra hageavfall eller spredt seg naturlig fra hager eller hageavfall.

Gift og virkning

Storhjelm er blant de farligste giftplantene vi kjenner. Dette kommer i hovedsak av giftstoffet som heter akonitin. Akonitin er lett løselig i fett, så den trenger da også lett igjennom cellemembraner og dermed hud, noe som tidligere har blitt utnyttet og missbrukt.

Giftstoff og virkning

Som sagt så heter giftstoffet akonitin. Dette er en terpenalkaloid, som er en undergruppe av alkaloider. Akonitin har en dødelig på 3–6 mg, noe som tilsvarer 10 til 15 g tørr rotstokk, og dermed gjør den til en av de giftigste alkaloidene. Akonitin er en nervegift, som aktiviserer natriumkanalene i nervecellene. Dette gjør at nervecellene ikke klarer å opprettholde aksjonspotensialet, med andre ord påvirkede nerveceller får ikke overført nervesignaler. Noe som forklarer plantens bruk til lokalbedøvelse.

Historisk bruk

Storhjelm har vært kjent siden oldtiden, og kanskje før oldtiden, på grunn av dens giftighet. Da det er funnet bevis på ekstrakt fra flere arter i hjelmslekta er brukt som gift på pilspisser^[6]. Og artene i denne slekta er nevnt som dødelig gift av Juvenal, Ovid, Plutarch og Theophrastus^[6]. Disse nevner også, at giften i gresk storhjelm beskytter disse plantene mot planteetere, slik som sauer^[6]. Og igjennom historien er det utallige giftmord tilknyttet storhjelm. Den ble så mye brukt til dette formålet i Roma, at det faktisk var dødsstraff for å ha den i hagen i slutten av Romertiden^[6]. På den greske øya Chios var det lovlig å bruke storhjelm til å avlive gamle skrantende gubber^[6]. Det er en referanse fra India, der kvinner brukte ekstrakt fra Aconitum spicatum og Aconitum ferox, til å dynke sine rike menns underklær^[6]. Noe som gjorde at giften ble hurtig absorbert, og dem døde fort. Det er sagt, at når skikken kom, at hustruen også ble brent etter mannen var død i Himalaya. Så økte mannens gjennomsnittsalder markant^[6].

Etymologi

Navnet Aconitum kommer fra det greske ordet «akoniton» Xenofon ga en giftplante^[1]. Ellers forteller Ovid i boka «Metamorphoses», at tyrihjelm vokser frem av skummet som datt ut av kjeften på helveteshunden Cerberus^[1].

Mens napellus er diminutivformen av «napus», som betyr nepe^[1]. Og dette henspeiler da til de ekstra rotstokkene eller rotknollene planta lager.

Storhjelm er svært hardfør og var tidligere en av de mest brukte hageplantene i Nord-Norge. Planten ble ofte brukt som "fattigmannshekk" i gamle dager. I Hornindal ble den kalt for "Fruens tøffel". Andre steder ble den kalt for "Studenternæse" eller "Duva". Storhjelm er en nær slektning av Tyrihjelm som vokser vilt i Norge.

Hele planten er meget giftig og hører til de mest giftige hageplantene vi har. Munkene innførte den som klosterhageplante og den kan spre seg med frø. Storhjelm har blitt forvillet mange steder i Norge. I Norden er Storhjelm første gang beskrevet i Danmark i 1563, under navnet Napellenurt. Storhjelm ble tidligere brukt i medisin, som til bedøvelse og i romertiden ble den brukt som gift til fienden.

Storhjelm kan ofte stå igjen på tuftene ved fraflyttede hus og den blir svært gammel som hageplante. Det finnes også rosa og hvite varianter av storhjelm, aconitum napellus 'Carneum, aconitum napellus 'Rubellum og aconitum napellus 'Album'.

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m ⁿ ^o ^p Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande (2005). Elven, Reidar, red. Norsk flora (på Nynorsk) (7 utg.). Otta: Det norske samlaget. s. 287. ISBN 82-521-6029-8. Parameteren |opplag= støttes ikke av malen. (hjelp) Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Lid05-1» er definert flere steder med ulikt innhold
^ Agestam, Magdalena, Bygren, Nette, Hultgård, Ulla-Maj, Persson, Eva og Karlsson, Thomas (2001). Jonsell, Bengt, red. Flora Nordica 2 - Chenopodiaceae-Fumariaceae (på engelsk). 2 (1 utg.). Lund i Sverige: The Royal Swedish Academy og Sciences. s. 324. ISBN 91-7190-037-3.
^ «Artskart, utbredelseskart over Norske arter». Artskart. Besøkt 18. mai 2015.
^ «Artskart, utbredelseskart over Norske arter». Artskart. Besøkt 18. mai 2015.
^ Arne Anderberg (04. august 2008). «Den virtuella floran». Naturhistoriska riksmuseet. Besøkt 19. mai 2015. Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp); Ekstern lenke i |utgiver= (hjelp)
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Wink, Michael og van Wyk, Ben-Erik (2008). Mind-altering and poisonus plants of the world (på engelsk) (1 utg.). Oregon USA: Timber Press Inc. s. 253. ISBN 978-0-88192-952-2. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «MAaPPotW_1» er definert flere steder med ulikt innhold

Eksterne lenker

Storhjelm i Den virtuella floraen
Artskart
Artsdatabanken med rødliste
Aconitum napellus (TSN 18419). Integrated Taxonomic Information System. Hentet ut 19. mai 2015.
Taxon: Aconitum napellus L. hos Germplasm Resources Information Network (GRIN)
(no) «Amdb73/Storhjelm» i Store norske leksikon
(en) Aconitum napellus – detaljert informasjon på Wikispecies
(en) Aconitum napellus – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

[[Kategori:Soleiefamilien]] [[Kategori:Blå blomster]] [[Kategori:Giftige planter]] [[Kategori:Medisinplanter]] [[Kategori:Stauder]]

[Lid05-1-1] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m ⁿ ^o ^p Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande (2005). Elven, Reidar, red. Norsk flora (på Nynorsk) (7 utg.). Otta: Det norske samlaget. s. 287. ISBN 82-521-6029-8. Parameteren |opplag= støttes ikke av malen. (hjelp) Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Lid05-1» er definert flere steder med ulikt innhold

[FN-02-1-2] Agestam, Magdalena, Bygren, Nette, Hultgård, Ulla-Maj, Persson, Eva og Karlsson, Thomas (2001). Jonsell, Bengt, red. Flora Nordica 2 - Chenopodiaceae-Fumariaceae (på engelsk). 2 (1 utg.). Lund i Sverige: The Royal Swedish Academy og Sciences. s. 324. ISBN 91-7190-037-3.

[3] «Artskart, utbredelseskart over Norske arter». Artskart. Besøkt 18. mai 2015.

[4] «Artskart, utbredelseskart over Norske arter». Artskart. Besøkt 18. mai 2015.

[5] Arne Anderberg (04. august 2008). «Den virtuella floran». Naturhistoriska riksmuseet. Besøkt 19. mai 2015. Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp); Ekstern lenke i |utgiver= (hjelp)

[MAaPPotW_1-6] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Wink, Michael og van Wyk, Ben-Erik (2008). Mind-altering and poisonus plants of the world (på engelsk) (1 utg.). Oregon USA: Timber Press Inc. s. 253. ISBN 978-0-88192-952-2. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «MAaPPotW_1» er definert flere steder med ulikt innhold

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]