Bristol Blenheim
| Bristol Blenheim | |||
|---|---|---|---|
 Bristol Blenheim Mk.I | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Bombefly | ||
| Produsent | Bristol Aeroplane Company Ltd. | ||
| Designet av | Frank Barnwell | ||
| Første flyvning | 12. april 1935 | ||
| Introdusert | 1937 | ||
| Utfaset | 1958 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | Royal Air Force Finlands flyvåpen | ||
| Produsert | 1936-1944 | ||
| Antall produsert | 6 185 | ||
| Utviklet fra | Bristol Type 142 | ||
| Videreutviklet til | Bristol Bolingbroke | ||
Bristol Type 142M Blenheim var et hurtig og lett bombefly fra mellomkrigstiden som fikk utstrakt anvendelse i begynnelsen av andre verdenskrig og under vinterkrigen og fortsettelseskrigen i Finland.
Historie og utvikling
[rediger | rediger kilde]Flyet ble utviklet av og produsert ved Bristol Aeroplane Company og var det første britiske flyet med hel-metallkonstruksjon og var et av de første britiske med opptrekkbart understell, flaps, elektrisk styrte mitraljøser og vridbare propeller.
Det startet sin historie som et sivilt trafikkfly, og utviklingen ble finansiert av Lord Rothermere, eieren av den britiske avisen Daily Mail. For å vise hva den britiske flyindustrien kunne prestere ba han om leveranse av det raskeste passasjerflyet i Europa. Det skulle kunne ha plass til seks passasjerer og to besetningsmedlemmer. Bristols svar på oppgaven var å presentere sin Type 142, og da det fløy for første gang i 1934 under navnet «Britain First» var det raskere enn de jagerfly som RAF hadde på det tidspunktet.
Det britiske flyministeriet var interessert i dette flyet til eget bruk og leverte Bristol sine kravspesifikasjoner for en bombeflyvariant som ble benevnt 142M (M for «military»). De største forandringene som ble foretatt, var at vingen ble plassert noe høyere enn på den opprinnelige modellen. Dette var for å få til en tilstrekkelig plass til bombelasten. Flyet ble bygget helt i metall og utstyrt med to Bristol Mercury VIII stjernemotorer, hver på 860 hk. Besetningen bestod av tre mann: – pilot, navigatør/bombemann og skytter/telegrafist – og flyet ble bestykket med en hurtig, fremoverrettet 0,303-kaliber mitraljøse på venstre vinge og tilsvarende i blister under buken, under nesen, i ryggtårn og i et halvt nedsenkbart skytetårn rettet bakover. Bombelasten var på opptil 454 kg.
RAF bestilte flyet på grunnlag av tegningene, før noen prototype var bygget. Den første produksjonsmodellen som ble kjent under navnet Bolingbroke, var den eneste britiskbygde som bar dette navnet. Navnet ble forandret til Blenheim og produksjon og leveranser startet i 1937. Flyet viste seg å være en så vellykket konstruksjon at andre land utenfor Storbritannia, blant annet Canada, Finland og Jugoslavia, skaffet seg lisensrettigheter til produksjon til sine egne flyvåpen. Andre land kjøpte flyet fra Bristol, deriblant Romania, Hellas og Tyrkia. Det ble bygget i alt 1 351 Blenheim Mk.I i Storbritannia.
Varianter
[rediger | rediger kilde]
- Varianter Mk.I, II, III, IV, V og Bolingbroke.
- Mk.II:Større drivstoffkapasiet (fra 1 050 til 1 770 liter) og lengre rekkevidde. Kun ett eneste eksemplar ble bygget.
- Mk.III. Modifisert variant med forlenget nese for større bomberom. Dette krevde at nesen skulle få ekstra vinduer for å gi piloten bedre sikt ved start og landing. Begge disse modifikasjoner, i tillegg til ny Mercury-motor på 905 HK og en ekstra mitraljøse i bakre cockpit resulterte i
- Blenheim Mk.IV. Da flyet ble introdusert i 1939 var Mk.IV et av de raskeste bombefly i verden. Bare Dornier Do 215 med sine 450 km/t var raskere [1]. Det ble bygget 3 307 eksemplarer av denne varianten.
- Bolingbroke Mk.IV canadisk lisensproduksjon
- Mk.V. Forsterket konstruksjon, ny Mercury motor; 950 HK. Brukt vesentlig i Det fjerne østen
En videre utvikling av flyet ble ikke aktuell etter at de Havilland Mosquito ble tatt i bruk.
Lisensproduksjon i Canada
[rediger | rediger kilde]Den lange rekkevidden oppfylte de krav som Canada stilte til et patruljefly og Fairchild startet produksjon av Blenheim Mk.IV under det opprinnelige navnet Bolingbroke. Etter bygging av et mindre antall Mk.I. begynte Fairchild produksjon av Bolingbroke Mk.IV med amerikanske instrumenter og utrustninger. Disse hadde til og med avisingsutstyr. En del av flyene ble brukt som bombefly under kampen om Aleutene, men de fleste av de 150 som ble bygget ble brukt til sitt opprinnelige formål, patruljetjeneste over Atlanterhavet. Ytterligere 450 ble bygget som skolefly under betegnelsen Bolingbroke Mk.IV T (Trainer). Totalt ble det bygget 676 Bolingbroke i Canada.
Blenheim ble brukt som kampfly frem til omkring 1943. De gjenværende eksemplarer ble overført til treningssentre. Bristol hadde planer om en etterfølger; Bristol Buckingham, men den ble ansett for å være underlegen i forhold til Mosquito og den fikk ingen betydning. Blenheim kom til å bli forgjenger til Bristol Beaufort og Bristol Beaufighter.
Lisensproduksjon i Jugoslavia
[rediger | rediger kilde]Jugoslavia kjøpte også lisenrettigheter. Antall produserte fly er ikke kjent, men etter den tyske okkupasjonen ble jugoslavisk produserte fly sendt til Finland.
Blenheim i Finland
[rediger | rediger kilde]Finland bestilte sine første Bristol Blenheim Mk.I i 1936, og i 1938 kjøpte den statlige finske flyfabrikken Valtion lentokonetehdas lisensrettighetene til å bygge for det finske flyvåpen. Finland hadde totalt 97 Blenheim (75 Mk.I og 22 Mk.IV). Av disse mistet landet halvparten under bombeoppdrag. Under vinterkrigen utførte det finske flyvåpen 423 bombeoppdrag og under fortsettelseskrigen 3 000 oppdrag med Bristol Blenheim. Noen få Blenheim ble brukt til målflyvning frem til 1958.
Musemsfly og veteranfly
[rediger | rediger kilde]En komplett Blenheim Mk.IV er lagret i et flymuseum i Finland, men er for tiden ikke tilgjengelig for publikum da restaureringsarbeider pågår.
Brukt av flyvåpen i
[rediger | rediger kilde]
- Australia, Finland, Frankrike, Hellas, Jugoslavia, Canada, Kroatia, New Zealand, Portugal, Romania, Storbritannia, Sør-Afrika, Tyrkia.
| Tekniske data Mk IV | |
|---|---|
| Mannskap | 3 |
| Lengde | 13,00 m |
| Vingespenn | 17,17 m |
| Høyde | 3,91 |
| Vingeareal | 43,57 m² |
| Vekt (uten last) | 4 441 kg |
| Vekt (med last) | - - kg |
| Motor 2 × Bristol Mercury X. hver på 920 H/k | |
| Ytelser | |
| Maksimal hastighet | 427 Km/t |
| Rekkevidde | 3 138 km |
| Max høyde | 9 600 m |
| Klatrefart | 7,6 m/s |
| Bevæpning | |
| 1 × .303 inch. Vickers K maskinegevær i blister på siden. | |
| 2 × .303 inch. Browning maskingevær i blister under buken. | |
| 2 × .303 inch. Browning maskingevær under nesen. | |
| 2 × .303 inch. Browning maskingevær i ryggtårn |
Spesifikasjoner
[rediger | rediger kilde]
Dimensjoner
[rediger | rediger kilde]- Lengde: 13 m
- Vingespenn: 17,17 m
- Høyde: 3,91 m
- Vingeflate: 43,57 m2
- Tomvekt 4 441 kg
- Lastekapasitet: 6 531 kg
- Max.l startvekt
Ytelser
[rediger | rediger kilde]- Motor 2 × Bristol Mercury X. hver på 920 H/K)
- Toppfart: 428 km/h
- Rekkevidde 3 138 km
- Max, høyde: 9 600 m
- Stigningsevne: 7,6 m/s
Bestykning
[rediger | rediger kilde]- 1× .303 in (7.7 mm) Vickers K maskinegevær i blister på siden
- 2× .303 in Browning maskingevær i blister under buken
- 2 × 7,7mm ksp i blister under nesen
- 2 × 7,7mm Browning maskingevær i ryggtårn
- Bomber 4 × 113 kg eller
- Bomber: 2 × 227 kg
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- RAFs Bristol Blenheimhistorik Arkivert 9. oktober 2006 hos Wayback Machine.
- Bristol Blenheim / Bolingbroke
- Blenheim I
- Blenheim IV