Bragernes er en administrativ bydel i Drammen med 11 553 innbyggere per 1. januar 2011.[2] Bragernes ligger sentralt i Drammen på nordsiden av Drammenselva og strekker seg fra Kjøsterud til Strøtvet.
Bragernes prestegjeld har ett prestesogn, Bragernes prestesogn med kirken Bragernes kirke.
Bragernes ble grunnlagt som et ladested underlagt kjøpstadenChristiania. Ladestedet ble i 1811 slått sammen med ladestedet Strømsø i Strømsgodset til kjøpstaden Drammen.[2] Bragernes ble dermed en bydel i Drammen.
Navnet stammer fra gården Brakar som forsvant rundt 1600. På dette stedet ble Bragernes kirke bygget for gårdene på nordsiden av Drammenselva. Bragernes len var fra tiden før reformasjonen på 1500-tallet et len som omfattet Lier, Røyken og Hurum. Lenet ble så omgjort til Bragernes fogderi under Akershus len. Bragernes prosti omfattet, foruten de nevnte kommunene, også Modum, Sigdal, Sande, Asker og Oslo. Bragernes bydistrikt fikk i 1715 kjøpstadsprivilegier, og denne kjøpstaden ga navn til bydelen Bragernes som nå ligger i Drammen. Navnet ble tidligere uttalt Brakanes.[3]
Det har vært bebyggelse i Bragernes siden middelalderen, men det var først da tømmerhandel og -eksport tok av på 1500-tallet at Bragernes utviklet seg til å bli en by. På Bragernes utviklet det seg en kjøpmannsstand og en håndverkerstand.
Den første kirken kom i 1628 og sto på nåværende Gamle Kirkeplass. Dette var en annekskirke til Frogner hovedkirke i Lier. Sognepresten flyttet til Bragernes i 1655 og i 1723 ble den daværende byen, nord for elva, et eget prestegjeld.
I 1813 ble en bru bygd over elva fra Bragernes til Strømsø. To år før hadde de to byene blitt slått sammen til én by, hvorav Bragernes var byens sentrum.
I en bybrann på Bragernes i 1866 brant 388 eiendommer ned i tillegg til Bragernes kirke.[4]
På 1830 tallet startet en storstilt utplantning av trær i Bragernesåsen ettersom tømmerindustrien i Drammen hadde tømt hele åsen for trær. I årene 1884 til 1917 ble det i gjennomsnitt plantet 2000 trær i året.[5]
Bragernes sitt bysegl fra 1715 var veldig likt det nåværende byvåpen/kommunevåpen, det ble beskrevet som en korslagt nøkkel og kårde over en søyle på stengrunn og hadde de latinske ordene "In fide et justitia fortitudo"[7]
Erik Børresens allé, fra Engene opp til Bergstien. Het frem til 1869 Møllergaten etter to møller som lå ved gaten, deretter ble gata oppkalt etter skibsrederen og politikeren Erik Andreas Børresen den fikk da navnet Erik Børresens gate. Gaten ble beplantet med en praktfull allé, med to kjørebaner på hver side, i 2003 ble navnet endret til Erik Børresens allé.[8]
Brannpostveien, mellom Erik Børresens alle opp til Gjetergata. Brannpostveien var en del av et gammelt veisystem fra Lier som dengang het Brandpostbakken.[9]
Schwenckegata, mellom Arups gate og Bergstien. Etter bybrannen i 1866 er det kun en håndfull bygninger på Bragernes som har overlevd fra tiden før. Brannstasjonen ved torget og noen hus i Schwenkegata/Arups gate overlevde brannen.
Sommerfryd gård i Bergstien 65.Konggata, frem til den møter Hans Hansens vei og Bergstien. Bygningsmiljøet i Konggata er noe av det eldste bevarte på Bragernes. Dette er gjennomgående små trehus med saltak og lav etasjehøyde. Husene står gavl mot gavl langs det smale gatelopet, og danner en sammenhengende rekke mot gata. Gata var opprinnelig en vannvei. I annen halvdel av 1700-tallet var gaten et slumstrøk og bebyggelsen hadde den laveste gjennomsnittsverdi på hele Bragernes. Rundt 1800 hadde Konggatens 34 hus i alt 209 beboere.[10] Gaten har sitt navn etter Stodderfogden Jacob Helgesen, som bodde der i 1660-årene, jobben hans var å jage omstreifere ut av byen.[11]
Bergstien, fra Konggata til Schwenckegata, her er det bygninger fra så tidlig som 1800, deriblant Sommerfryd gård.
Strømsgata, fra Drammenselva opp til Haugesgate, der Børresen skole, Evjengården og Bragernes hospital befinner seg, noen av byens mest ikoniske bygg.
Hotvetveien, mellom Haugesgate og frem til den møter Per Sivles gate. Langs veien finner vi Øren Hageby og Hotvet gård fra 1857. Veien var sammen med Landfalløya den gamle hovedveien på Bragernes, og kaltes frem til 1898, «Den nye vei». Veien har sitt navn etter Hotvet gård som den passerer. Den utgår fra Hauges gate ved Rebbansbakken og fortsetter mot Rosenkrantzgaten der den brytes.[12]
Biengården i Øvre Storgate 57.Drammens Teater i Øvre Storgate 12.
Øvre Storgate, inneholder et helhetlig bygningsmiljø som er bevart fra tiden mellom 1811 og 1866. Her er den gamle bygningsstrukturen bevart, med våningshus i Bidemeierstil mot gata og sjøbod og uthus mot Drammenselva. Denne bygningsstrukturen utgjorde bygningsmassen på Bragernes før den store bybrannen i 1888. Bygningene i dette området har, med noen unntak, gjennomgått lite forandringer, og fremstår i stor grad som autentiske både med tanke på bygningsmateriell, utforming og detaljering. Detaljer som dører, inngangspartier, gesimsbånd og paneler, er noe av det som skiller seg ut i forhold til bebyggelse fra senere perioder. Det aller mest kjente bygget langs denne veien er garantert Drammens Teater som har sin opprinnelse i 1870, andre bygninger verdt å nevne er Harmonien, Biengården og Wenneberggården. Det opprinnelige navnet på gaten var Storgaten.[13]
Øvre Strandgate, går langs elva fra bybrua fram til Øvre Storgate ved enden av Drammens Park, veien fikk navnet i 1869.[14]
Evjengården i Hauges gate 46.Haugesgate, fra Gamle Kirkeplass og østover til Engene og videre frem til Amtmand Bloms gate. Bygninger, Frimurerlosjen.
Amtmand Bloms gate, er en lengre tverrgate som etter bybrannen i 1866 ble anlagt fra Nedre Storgate opp til Bergstien, i den annledning fikk gata navnet Theatergaden etter det daværende teater som lå ved enden av gata der Børsbygningen ligger. I 1869 fikk den sitt nåværende navn etter amtmann i Buskerud Gustav Peter Blom.[15]
Bragernes hospital i Hauges gate 62.Amtmand Bangs gate, het tidligere Aasmund Vinjes gate, men fikk i 1905 sitt nye navn etter Thomas Cathinco Bang. Gaten skrives i likhet med Amtmand Bloms gate, fortsatt «amtmand» og ikke «amtmann», grunnen er at tittelen amtmand ble avskaffet før rettskrivningen av 1917 trådte i kraft.[16]
Drammen park ble anlagt i 1866 og ligger på Bragernes i Øvre storgate. Parken inneholder lekeplass, skatepark, store plenområder, bordtennis, badmintonnett, paviljong toaletter treningsanlegg, fotballbane og basketballbane.[17]
Bragernes elvepark er en park og badeplass på Bragernes i Nedre strandgate. Parken inneholder sandstrender, sandvolleyballbane, lekeplass, toaletter, bordtennis, plensletter og flere badeplasser. Parken fikk utmerkelsen "Årets grønne park" i 2014.[18]
Fjordparken er området på Brakerøya mellom Drammen og Lier kommune. Parken har turvei langs fjorden med badestrender, sitteplasser, treningsapparater og toaletter. Besøksadresse for parken er Jacob Borchs gate 6, 3012 Drammen.[19] Parken åpnet sommeren 1993 som badeplass med gressbakke og en mindre sandstrand.[20]
Bacheparken er en park anlagt i engelsk landskapsstil med kanal, spaserveier, broer, lysthus og parkmessig beplantning. Besøksadresse for parken er Landfalløya 80, 3023 Drammen.[21]
Løkkebergparken ligger på Toppenhaug, Bragernes. Parken har turveier, skulpturer, volleyballbane, lekeplass, kunstgressbane og benker. Besøksadressen for parken er Lammers gate 40, 3014 Drammen.[22]
Gamle Kirkeplass er en park der Bragernes kirke sto fram til 1866, plassen fikk navnet gamle kirkeplass i 1898. Parken består av monumenter, grøntområde og sitteplasser. Parken har besøksadresse Gamle Kirkeplass, 3019 Drammen.[23]
