Bo Yibo
| Bo Yibo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 薄書存 17. feb. 1908[1][2][3]  Dingxiang | ||
| Død | 15. jan. 2007[1][2][3][4] (98 år) Peking Union Medical College Hospital | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | National Pedagogical School of Shanxi province (1922–) Den sentrale partiskolen til Kinas kommunistparti (1943–) | ||
| Ektefelle | Hu Ming (1945–1967) (avslutningsårsak: ektefelles død) | ||
| Barn | Bo Xilai Bo Xiyong Q127427748 Q47546269 | ||
| Parti | Kinas kommunistparti (1925–) | ||
| Nasjonalitet | Kina | ||
| Gravlagt | Babaoshan revolusjonære gravlund | ||
Bo Yibo (kinesisk: 薄一波, pinyin: Bó Yībō; født 17. februar 1908 i Dingxiang i Shanxi i Kina, død 15. januar 2007 i Beijing) var en kinesisk kommunistisk politiker.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Bo Yibo var en håndverker som produserte papir. Familien var så fattig at den så seg nødsaget å drukne en av Bo Yimos nyfødte brødre ettersom de ikke hadde råd til å fø han opp. Som student var Bo politisk aktiv, og organiserte ved en anledning en protest mot lokale landskatter. Etter høyskoletiden i Taiyuan begynte han på Pekinguniversitetet.
Politisk karriere
[rediger | rediger kilde]Bo ble i 1925 medlem av Det kinesiske kommunistparti; det var bare fire år etter at partiet var blitt stiftet. Han var sentral i organiseringen av den væpnede kinesiske motstand mot de invaderende japanske styrker under den annen sino-japanske krig. Bo inkorporerte krigsherren Yen Hsi-shan i Folkets frigjøringshær; det innebar et styrketilskudd på mer enn 200.000 mann.
Under den kinesiske borgerkrig samarbeidet Bo med Liu Shaoqi. Etter krigen ble han førstesekretær for Det kinesiske kommunistpartis sentralkomites byrå (1949–1954). Frem til desember 1953 var Bo finansminister for Folkerepublikken Kina; da overtok Deng Xiaoping.
Fra 1956 og frem til begynnelsen av kulturrevolusjonen og igjen fra 1979 til 1982 var han medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrå, stedfortredende statsminister, formann for den statlige næringskommisjon og stedfortredende formann for det kinesiske statsrådet.
Under kulturrevolusjonen ble Bo kastet i fengsel av Jiang Qing på grunn av sine «prodemokratiske aktiviteter». Han ble regnet som en av «de 61 overløpere», en gruppe av kommunistiske kadrer som ble løslatt fra Kuomintang-fengsler ved utbruddet av den annen sino-japanske krig. Han satt i fangenskap i femten år. Også hans sønner og døtre (Bo Xiyong, Bo Xilai, Bo Xicheng og Bo Xining) ble fengslet eller sendt til landets fattigste områder.
Bo var likesom Deng Xiaoping blant de såkalte «åtte udødelige», som enn inn i 1990-årene øvde sterk innflytelse på kinesisk politikk. I denne perioden falt også aksjonene mot demokratibevegelsen på Den himmelske freds plass i Beijing i 1989.
Han sønn Bo Xilai var fra 2004 til 2007 handelsminister for Kina, og ble i november 2007 partisjef i byprefekturet Chongqing og medlem av Politbyrået.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bo-Yibo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011542, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 17764878, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.rthk.org.hk[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Donald W. Klein og Anne B. Clark: Biographic dictionary of Chinese communism 1921-1965. Harvard East Asian series, 0073-0491 ; 57. Cambridge, Mass., 1971. ISBN 0-674-07410-6
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]