Hopp til innhold

Bilferge med svingbart dekk

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
MV «Glenachulish» ved Kylerhea fergekai

Bilferge med svingbart dekk er en fergetype (engelsk: turntable ferry) med et svingskivedekk slik at bildekket kan svinges inn på land for av- og ombordkjøring. Svingdekket styres med håndkraft. Fergetypen ble brukt på den skotske vestkysten på grunn av tidevannsforholdene og de topografiske forholdene i tynt befolkede regioner, blant annet Isle of Skye og flere fjorder som Loch Linnhe. Fergetypen ble utviklet fordi de første bilfergene fort ble ustabile ved dokking og det var ikke alltid mulig å sette av kjøretøyene fordi gapet mellom kaien og fergen ble for stort. Dermed ble fergekaiene noe skrånende og man kunne svinge bildekket inn uansett tidevannsforskjellen eller hvordan man lå mot kaien. Kapasiteten var ikke stor; de største av denne typen bilferger kunne ta opptil 9 biler. De ble erstattet med større ferger og broer på 1960-tallet fordi trafikken hadde blitt for stor.

Bare et eksempel har blitt bevart i operativ tilstand, MV «Glenachulish» som settes i reserve for nødstilfelle. Den ble sjøsatt i 1969 med en kapasitet på seks biler.[1] Størrelsen på bilfergene varierte fra mindre båter med flatt fast dekk hvor man satte pivoten med bildekket ovenpå, med plass for en til to biler, til større farkoster som MV «Lochaber», sjøsatt i 1973 med plass for 9 større kjøretøyer.[2]

Fartøyene

[rediger | rediger kilde]
Vraket «The Maid of Kylesku».

Den første bilfergen med svingbart dekk var «Glencoe», konstruert i Gareloch-båtverftet på Clynder og levert til Ballachulish i juli 1912. Fergesambandet over fjorden Loch Leven, mellom det historiske Argyll og Inverness-shire, hadde eksistert i flere århundrer i et landskap med bloddryppende historie, blant annet Glencoe-massakren i 1692 og Appin Murder-saken i 1752. Det var med jernbaneforbindelsen til Ballachulish man så innføring av rutefergetrafikk, ettersom trafikken over fjorden ble viktig. De første bilene kom til Ballachulish i 1906, og det var da man oppdaget en alvorlig ulempe; den tradisjonelle flatfergen kunne ikke ta biler med seg. Tidevannsforskjellen og strømforholdene medførte at lossingen på land var svært vanskelig.[3]

Strømforholdene og tidevannsforskjellen i smale sund og streder forutsatte stor stabilitet og sjødyktighet, dermed måtte bilfergen være rundformet med en solid konstruksjon. Den eldre fergen fikk et flatt og lukket dekk som man monterte en pivot i, og så satte et svingdekk ovenpå. Dermed kunne fergen svinge bildekket opptil 180 grader på begge sider for å losse kjøretøyene av og på fra fergekaien, som var noe skrånende for å la bildekket komme til. Ved ekstremt tidevann kunne fergen stoppe mot enden av kaien og så svinge om så den dannet en «T», istedenfor fra sidene av kaien. I Corran ble dette gjort noe annerledes, der kom fergen til med akterskipet først så bildekket svingte om til akter fremfor forut. Fergene måtte være gruntgående for å kunne komme til fergekaiene, og dobbeltpropelldrift kunne piske opp for mye silt, sand, sjøgress og grus. Skader på propell og aksling var ikke uvanlig, så enten måtte kaien føres lenge ut i vannet eller bare ha enkeltpropelldrift på de grunnere slippene.[4]

Bildekket var i begynnelsen en primitiv konstruksjon uten ramper, som etter hvert ble viktig blant annet for å lette lossingen og hindre kjøretøyer å rulle ukontrollert av båten. Det var flere ulykker med dødelig utfall da biler ganske enkelt falt ut i vannet. Metall som aluminium og stål ble raskt foretrukket i etterkrigstiden. Av sikkerhetshensyn måtte passasjerene ut av sine kjøretøyene under overgangen, og man måtte passe på at bremsene var satt på, dermed advarselskilt som «Brakes on» på rampene. Fram til 1951 med «Portree» var både besetningen og passasjerene ute i det åpne, men så ble førerhus introdusert, for det meste i akterskipet. Noen få ferger hadde muligheter for tilflukt fra været for passasjerene, som «Ben Keil» og «Queen of Kylesku», hvor det var reist et skur i akterskipet.[4]

Bilfergene deles inn i tre generasjoner; den første fra 1912 til 1940 basert på eksisterende båter med førerplass akterut, den andre fra 1945 til 1955 med plass for to til fire biler i tre og etter hvert stål, og den tredje fra 1951 til 1973. Den siste generasjonen så de største og meste varierte bilfergene, som hadde førerhus akterut eller forut.[4]

Trafikken hadde økt meget sterkt i etterkrigstiden, og om sommeren var det ikke mulig å frakte bilene raskt nok på Strome og Kyleakin selv med fire fartøyer og fem kaier/slipper på de to fergesambandene. «Kyleakin II» og «Lochlash II» var de største fergene, og hadde et stort skrog med salongrom og toetasjes førerhus i akterskipet og et bildekk med plass for 6 biler. Dobbelt førerhus var blitt vanlig, noe som gjort det mulig å reise skur, senere salongrom mellom disse. «Lochaber» i 1973 var bare den største innenfor kapasitet med bildekket som rommet 9 biler.[4] Den var bygd og sjøsatt av James Noble-verftet i Fraserburgh som et 64 fot stort fartøy som viste seg å være for stort; bildekket med plass for 9 kjøretøyer i tre rekker var for krevende for bruk av manuell kraft. Hydraulisk maskineri måtte bygges inn i 1974.[2]

Nye fergetyper måtte overta. Ettersom ordinære ferger med baugåpning eller baugport ikke var mulig på alle fergesamband, ble de såkalte side-loaders med plass for mellom 18 og 30 kjøretøyer tatt i bruk. «Corran» sjøsatt i 2001 har store sidemonterte ramper som kan senkes ned på fergekaien fra begge ender på styrbord side.[5]

Liste

[rediger | rediger kilde]

En liste over samtlige bilferger med svingbart dekk.[6]

Fartøynavn
 Kapasitet
 Motor
 Levering
 Operativ tid
 Noter
Ballachulish
Glencoe (I) 1 bil 1 15-20 hk Kelvin motor 1912 1912-1935
Glencoe (II) 1 bil Kelvin motor 1926 1926-1938
Maid of Glencoe 2 bil 1 36 hk motor 1935 1935-1955
Queen of Glen Albyn 2 bil 1 36 hk motor 1936 1936-1959
Mamore 4 bil 1 firsylindermotor, diesel 1951 1951-1959
Appin Chief 4 bil 1 firsylindermotor, diesel 1955 1955-1961
Maid of Glencoe 4 bil 1 firsylindermotor, diesel 1956 1956-1965 Solgt til Scalpay
Glen Mallie 6 bil 1 firsylindermotor, diesel 1959 1959-1969
Glen Duror 6 bil firsylindermotor, diesel 1961 1961-1975
Glen Loy 6 bil firsylindermotor, diesel 1964 1964-1975
Glenachulish 6 bil 180 hk Kevin T6 motor 1969 1969-1975 Bevart
Bonawe
Deirdre 4 bil 1936 1937-1940
Dhurmish 4 bil 2 x 4 sylindermotor 1956 1956-1967 Konvertert til ferge med baugport i 1967
Corran
Ukjent 1 bil 1 bensinmotor 1934 1934-35 Konvertert livbåt fra 1910-tallet
The White boat 1 bil 1 15-20 hk motor 1935 1935-36 Tapt under storm des. 1936
The Grey Boat 1 bil 1 Kevin motor 1936 1936-1937
North Argyll 1 bil firsylindermotor 1937 1937-1946 Bildekket tatt fra The Grey Boat
Maid of Glengour 2 bil firsylindermotor 1946 1946-49
Garven 4 bil 1949 1949-1964
Ben Keil 6 bil 1959 1959-1973
Gleann Mhor 6 bil 1964 1964-1982
Lochaber 9 bil 1973 1973-1985
Cuan
Maid of Luing 2 bil 1 48 hk Gardner dieselmotor 1953 1953-1975
Dornie
Ukjent 1 bil 1920 1920-1950 Ferge fra Ardelve til Dornie, til Totaig fram til 1950.
Kessock
Inbhir-Nis 4 bil 2 x Gleniffer motor 1953 1953-1967 Den eneste av sin type på Kessock
Kyleakin
Kyleakin (I) 1 bil, senere 2 bil 1 Kevin bensinmotor 1928 1928-1951 Ombygd i 1931 for dobbelt last
Moil 2 bil 1 tresylindermotor 1936 1936-1954
Cuillin 2 bil 1 tresylindermotor 1942 1942-1954 Den første bygd i stål
Lochalsh (I), Lochalsh II (I) 2 bil 1 firsylindermotor 1951 1958
Portree (I), Portree II 4 bil 2 firsylindermotor 1952 1952-1965 Ombygd for baugport i 1968
Broadford (I), Broadford II 4 bil 2 firsylindermotor 1954 1954-1966
Lochalsh (II), Lochalsh II (II) 6 bil 2 firsylindermotor 1957 1957-1970 Den største bilfergen i størrelse av sin type
Kyleakin (II), Kyleakin II 6 bil 2 firsylindermotor 1960 1960-1971 Lik stor som Lochalsh II (II).
Kylerhea
Kylerhea 2 bil 1 28 hk bensinmotor 1935 1935-1951
Kyleakin (I) 2 bil 1 Kevin bensinmotor 1952 1952-1955 Kjøpt fra Kyleakin, utrangert i 1956 - tapt under storm i 1959
Queen of Glenalbyn 2 bil 1 Gleniffer motor 1960 1960-1961 Kjøpt fra Ballachulish
Appin Chief 4 bil 1 firsylindermotor 1961 1961-1971 Kjøpt fra Ballachulish
Glen Mallie 6 bil 1 firsylindermotor 1969 1969-1982 Kjøpt fra Ballachulish
Kylesku
The Maid of Kylesku 4 bil 1 Kevin motor 1952 1952-1976
Mamore 4 bil 1 firsylindermotor 1959 1959-1967 Kjøpt fra Ballachulish
Queen of Kylesku 9 bil 1967 1967-1984
Scalpay
Scalpay (I) 4 bil 1 firsylindermotor 1965 1965-1971 Kjøpt fra Ballachulish som Maid of Glencoe
Scalpay (II) 6 bil 2 firsylindermotor 1971 1971-1977 Kjøpt fra Kyleakin som Kyleakin (III)
Strome
Ukjent 1 buss 1920 1920-1959 Muligens Maid of Strome
Highland Queen 2 bil 1938 1938-1962
Strome Castle (I) 2 bil 1940 1940-1962
Strome Castle (II) 6 bil 1 Gleniffer motor 1959 1959-1970
Pride of Strome 6 bil 1 Gleniffer motor 1962 1962-1970

Galleri

[rediger | rediger kilde]
  • «Queen of Kylesku» i Kylesku, 1976
    «Queen of Kylesku» i Kylesku, 1976
  • Ballachulish-fergen i 1975, broen var snart ferdigbygget
    Ballachulish-fergen i 1975, broen var snart ferdigbygget
  • Fergen «Lochalsh» (II) i 1963
    Fergen «Lochalsh» (II) i 1963
  • «Glen Mallie» i Kylerhea 1970
    «Glen Mallie» i Kylerhea 1970
  • «Glenachulish» mellom Glenelg og Kylerhea, 2004
    «Glenachulish» mellom Glenelg og Kylerhea, 2004

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Beale & Hendy, s. 92, s. 94
  2. ^ a b Beale & Hendy, s. 35
  3. ^ Beale & Hendy, s. 13-16
  4. ^ a b c d Beale & Hendy, s. 89-92
  5. ^ Beale & Hendy, s. 36-38
  6. ^ Beale & Hendy, s. 93-103

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bilferge_med_svingbart_dekk&oldid=23197494»