Hopp til innhold

Berit Hedemann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Berit Hedemann
Født30. aug. 1949Rediger på Wikidata (75 år)
Trysil (Hedmark)
BeskjeftigelseJournalist Rediger på Wikidata
FarKnut Hedemann
BarnIngvild H. Rishøi
NasjonalitetNorge

Berit Hedemann (født 1949) er en norsk journalist, radiodokumentarist, foredragsholder, forfatter og dramatiker.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Hedemann er cand. philol. fra Universitetet i Oslo i 1978 med psykologi, historie og norsk. Hedemann arbeidet i NRK fra 1973 til 2015, hovedsakelig i Ungdommens radioavis (radio), På Sparket (TV), Nærsynet (TV), Barnetimen for de minste (radio), Stått opp (radio), Radioteatret, og Radiodokumentaren (NRK).

Hun var med på å starte opp radiodokumentar som sjanger i NRK i 1989[1] , arbeidet i Radiodokumentarredaksjonen fram til 1999 og har vunnet flere internasjonale priser for sine dokumentarer[2] og radioteater.

Hedemann var leder for Barneredaksjonen i Radio fra 2000 til 2002 og var redaksjonell leder for Radiodokumentaren på NRK P2 fra 2002 til 2010. Redaksjonen vant 15 nasjonale og internasjonale førstepriser i denne perioden.[3] Hun var med på å starte opp Prix Radio i 2003[4] og var juryleder de to første årene. Hun var juryleder for Ake Blomstrom Memorial Prize fra 2007 til 2010, en pris for unge radiotalenter fra hele verden.

I 2014 ga hun ut All min forakt. En kjærlighets historie. Dagsavisen kalte romanen «Århundrets kjærlighetssaga i Norge 2014».[5] I 2018 ga hun ut romanen Bjørnejegerskens bekjennelser.[6] Bjørn Gabrielsen i Dagens Næringsliv ga romanen rosende omtale som «en humoristisk fortelling om bedrag».[7] Hedemann skrev romanen om for teater og Bjørnejegerskens bekjennelser ble oppført som teatermonolog på Teater Innlandet høsten 2020, med Kjersti Elvik i rollen som Birgit Bergemoen. Hamar Arbeiderblad ga forestillingen terningkast 6, og skrev at «Elvik løfter den allerede nydelige teksten til et nytt nivå».[8] GD skrev: «En magisk helaften du ikke må gå glipp av. De rå og til tider fandenivoldske skildringene av hendelser i årene som har gått, vekker sympati og selvinnsikt, men også latter i salen.»[9] Våren 2021 ble stykket satt opp på Den Nationale Scene i Bergen, og Bergens Tidende skrev at «Teksten av Berit Hedemann er overraskende og morsom, grov og fandenivoldsk.»[10] Bergensavisen skrev at «Bjørnejegerskens bekjennelser går i nærkamp med eksistensielle tema. Her er burlesk humor og tragedier i skjønn forening».[11]

Hedemann sluttet i NRK i 2015. Senere har hun utgitt romaner og dramatikk.[12] Hun underviser i dramaturgi, historiefortelling, bildeskapende språk og lydfortellinger i radio og på podcast for journalister og forfattere, og holder kurs i evaluering for folk i kreative yrker.

Hun fikk i 2022 Prix Radios Ærespris for sitt arbeid for radiodokumentarer og podkaster i Norge.[13]

Hun har to døtre, forfatteren Ingvild Hedemann Rishøi og oversetteren Øyunn Rishøi Hedemann.

Priser

[rediger | rediger kilde]
  • En drøm om virkeligheten - Special Commendation Prix Italia 1991
  • Hva nå, lille kvinne? - Prix Futura 1997[14]
  • D.S. F. - Den Store Forandringen - Prix Europa Yleisradio 1998[15]
  • Come Back, Liza (radioteater) - Special Commendation Prix Italia 1998
  • Bokken Lasson, sensibel suksess (RadiOpera) - Prix Italia 2000
  • Prix Radio Hedersprisen 2022[16]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • 1990: Melindas Mystiske Mysterium (barnebok), Gyldendal
  • 2004: Radiodokumentaren, en suksesshistorie. Et hensiktsmessig begrepeapparat og effektive arbeidsmåter for å skape god radio. NRK
  • 2006: Hør og Se, En håndbok i bildeskapende radio (lærebok i radio), IJ-forlaget
  • 2014: All min forakt. En kjærlighets historie (roman), Gyldendal 2014[17]
  • 2018: Bjørnejegerskens bekjennelser (roman), Gyldendal
  • 2020: Bjørnejegerskens bekjennelser (teatermonolog) – oppført på Teater Innlandet i 2020 og på Den Nationale Scene i 2021.

Lydverk

[rediger | rediger kilde]
  • 1989: Rosas Ibsen og Ibsens Rosa. En radiomontasje om den gamle Henrik Ibsens forhold til den unge Rosa Fittinghof, i samspill med Ibsens siste stykke "Når vi døde vågner".
  • 1989: Mitt liv! Mitt liv! Hvor blir det av? En radiomontasje om å være dobbeltarbeidende kvinne og ha for dårlig tid til å oppleve sitt eget liv.
  • 1989: Togtur mot lykken. En ekte dameroman. Tre gifte kvinner fantaserer om hva som ville skjedd hvis de tok toget til Bergen og Drømmemannen kom inn i kupeen.
  • 1990: Farlig møte. Norsk versjon av dansk radiomontasje av Mads Baastrup om to danske menn som lar seg kjøpe som leiesoldater. De skal myrde en fransk kvinne.
  • 1990: Togtur mot lykken. En drømmereise i mannsfantasier. Tre gifte menn fantaserer om hva som ville skjedd hvis de tok toget til Bergen og det satt en drømmekvinne i kupeen.
  • 1990: Tjukke Lipinski levde godt i gamle Øst-Tyskland. Norsk versjon av øst-tysk radiodokumentar av Sieglinde Scholz-Amoulong om en kraftverkbestyrer som profiterte på det kommunistiske systemet som falt i 1989.
  • 1991: Guds stemme - eller min? En radiomontasje om en kvinne som brøt opp fra Jesus-bevegelsen.
  • 1991: En drøm om virkeligheten. En radiomontasje hvor aktuelle hendelser, blant annet Gulf-krigen, er vevd inn i en drømmefortelling som har liv, død, menneskets ondskap og lengsel etter godhet som tema. Vant Special Commendation i Prix Italia 1991.
  • 1992: No problem! Mirakelet på Mauritius. En radiomontasje om den afrikanske øystaten som har avskaffet sult og arbeidsløshet på få år, hvor mennesker fra ulike raser, religioner og kulturer lever fredelig sammen. Med Anders Nicolaysen.
  • 1992: Drevet i land på en øy. En radiomontasje om friheten, lykken og sommereventyret. En utforsking av fri vilje.
  • 1992: Barnet, Babylon og Medusas hode. En radiomontasje om å erobre verden. Historien om en syvåring som skal begynne på skolen veves sammen med mytene om Persevs og Gilgamesj.
  • 1992: Når vi døde våkner. Av Henrik Ibsen. Et radioteater hvor hele stykket er spilt inn på location på Pers hotell på Gol. Tilrettelagt og instruert av Berit Hedemann.
  • 1992: Rødt, hvitt og blått - en radiomontasje om det vi alle elsker. Om rasisme og kjærlighet i Norge. Med Birger Amundsen og Kåre Johan Lund.
  • 1992: Sky på flukt. Om å vokse opp i Bagdad under Saddam Hussein. Norsk versjon av dansk radiomontasje av Stephen Schwartz om en irakisk dikter som flyktet til Danmark.
  • 1993: Bingo! En radiomontasje om å tape og vinne. Fra et Bingolokale om det "nye matriarkatet" som vokser fram, hvor kvinnene tar ansvar for livene sine og mennene stikker innom, gjør dem gravide og forsvinner igjen.
  • 1993: Flukten fra virkeligheten. En fri radiofantasi. Stemmene i montasjen er autentiske, men historien om å flykte fra virkeligheten er oppdiktet.
  • 1993: Historien om Denny James. En radiodokumentar om en historie. Norsk versjon av et dansk program av Christian Stentoft som møter en profesjonell bokser og Vietnam-veteran i en heis.
  • 1993: Uforbeholden kjærlighet. En minidokumentar om en ung rusavhengig kvinne og hennes far, som ga henne uforbeholden kjærlighet.
  • 1995: Sjalusi - en følelse som forandrer virkeligheten. En radiodokumentar med tre historier om hvor sterk og styrende sjalusi kan være.
  • 1995: En historisk dag i landet Norge. En radiodokumentar om noe av det som skjedde 28.11.1994. Programmet følger en 16 år gammel jente gjennom EU-valgdagen, og treffer folk på mange forskjellige steder i Norge.
  • 1996: "Den av dere som er uten skyld, kan kaste den første sten". En radiodokumentar om en ung mor som har vært utsatt for incest.
  • 1996: Stjerner blinker ikke. En radiodokumentar om sovjetiske kosmonauter i vitenskapen og den sosialistiske idès tjeneste. Norsk versjon av polsk program av Maciej J. Drygas, med opptak av kommunikasjon mellom MIR og jorda i 1991.
  • 1997: Hva nå, lille kvinne? En hymne til Pamela Anderson, norsk økonomi og alle landets 11 år gamle jenter. En radiodokumentar om hvordan det er å vokse opp med et handlende subjekt som mor og et seksualisert objekt, Pamela, som kvinneforbilder. Vant Prix Europa Yleisradio 1997.
  • 1997: Come back, Liza. En monolog for trekkspill, klaver og evig sjømann. Radioteater av Terje Nordby om savnet av en far. Tilrettelagt for radio og instruert av Berit Hedemann. Vant Special Commendation i Prix Italia 1998.
  • 1998: Frihetens pris. Drømmen om en helt fri kvinne. En sommerdokumentar som stiller spørsmål om frie kvinner finnes.
  • 1998: Begjærets ansikt. En ung kvinne drar til India og opplever det røde begjæret. Norsk versjon av nederlandsk radiodokumentar av Roos de Wilde de Ligny om det ekstreme patriarkatet i India hvor menn har all rett på sex med kvinner.
  • 1998: D.S.F. - Den Store Forandringen. En sak for sjefen og hans konsulent. En radiodokumentar om hvordan konsulentbransjen omorganiserer Norge inn i en udemokratisk framtid. Vant Prix Europa Yleisradio 1998.
  • 2000: Bokken Lasson - sensible suksess. RadiOpera av Gisle Kverndokk og Ivar Tindberg. Et syngespill om Bokken Lassons liv. Produsenter: Berit Hedemann og Halldor Krogh. Vant Prix Italia 2000.
  • 2001: Kontakt i Porsangen. Radioteater av Arne Willy Dahl, om en fremmed ubåt som oppdages i Porsangen. Instruktør og tilrettelegging for radio av Berit Hedemann.
  • 2010: Rock og revolusjon. Norsk versjon av en rumensk radiodokumentar av Patric Banush. DJ-en Cornel Chiriac får ikke oppleve revolusjonen i Romania i 1989 fordi han ble likvidert på grunn av musikken han spilte i radio før revolusjonen.
  • 2013: Krigen er en brutal lærer. Norsk versjon av en canadisk dokumentar av Nicola Luksic om den greske historikeren Thykudid, verdens første krigsreporter, og hva han har å lære oss om krig og menneskenaturen.
  • 2014: Kvinnen på isen. Norsk versjon av dansk radiodokumentar av Rikke Houd. En ung kvinne drar alene til Øst-Grønland og forsvinner 9 måneder seinere.
  • 2014: Finnes kjærlighet? En radiodokumentar med parterapeuten Sissel Gran om kjærlighetens mysterier.
  • 2016: Sang for gamle elskere. Norsk versjon av engelsk radiodokumentar av Alan Hall. Om sangerinnen Elly Stone, hennes aldrende stemme, og hennes samarbeid med Jacques Brel.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Myklebust, Lars-Helge (2009). «Eksperimentering og kamp for anerkjenning». Radioens Rolls-Royce; Radiodokumentarens historie i Norge. Oslo: NRK Radiodokumentarredaksjonen. ISBN 978-82-303-1375-6. 
  2. ^ NRK (28. august 2013). «Radiodokumentarer av Berit Hedemann». NRK. Besøkt 20. oktober 2022. 
  3. ^ Myklebust, Lars-Helge (2009). «Prix-liste». Radioens Rolls-Royce; Radiodokumentarens historie i Norge. Oslo: NRK Radiodokumentarredaksjonen. s. 275. ISBN 978-82-303-1375-6. 
  4. ^ Kyrre Dahl (21. november 2003). «NRK P2 best på radio». 
  5. ^ «Århundrets kjærlighetssaga i Norge 2014». Dagsavisen. 3. november 2014. 
  6. ^ «Bjørnejegerskens bekjennelser». www.gyldendal.no (på norsk). Gyldendal Norsk Forlag. Besøkt 13. februar 2018. 
  7. ^ Gabrielsen, Bjørn (16. februar 2018). «Humoristisk om bygdeliv og bitterhet». www.dn.no (på norsk). Besøkt 23. februar 2018. 
  8. ^ Schriwer, Ingeborg (24. september 2020). «Slikt imponerende skuespill er sjeldent å komme over». Hamar Arbeiderblad. Arkivert fra originalen 5. desember 2020. Besøkt 26. november 2020. 
  9. ^ Henriksbø, Per Ivar (21. oktober 2020). «(+) Magisk helaften du ikke må gå glipp av». Gudbrandsdølen Dagningen (på norsk). Besøkt 20. oktober 2022. 
  10. ^ «To feministiske monologer: «Den ene overrasker, den andre går opp i limingen»». www.bt.no. 20. mars 2021. Besøkt 20. oktober 2022. 
  11. ^ Gorseth, Olav (20. mars 2021). «(+) Borer i eksistensielle tema». Bergensavisen (på norsk). Besøkt 20. oktober 2022. 
  12. ^ «Radiodokumentarist og romanforfatter». Gyldendal Norsk Forlag. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 8. september 2014. 
  13. ^ NRK (21. oktober 2022). «Berit Hedemann hedret med ærespris». NRK. Besøkt 20. oktober 2022. 
  14. ^ «Hva nå, lille kvinne?». NRK. 24.10.2011. 
  15. ^ «D.S.F.- Den Store Forandringen». NRK. 11.7.2014. 
  16. ^ «Årets hederspris til Berit Hedemann». www.radionytt.no. Besøkt 27. oktober 2022. 
  17. ^ Mette Hofsødegård (27. september 2014). «Kaleidoskop og skalpell». Aftenposten. Besøkt 27. september 2014. 

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Berit_Hedemann&oldid=24724496»