Bedriftens samfunnsansvar
Bedriftens samfunnsansvar er den norske samlebetegnelsen for det engelske begrepet corporate social responsibility (CSR). Bedriftens samfunnsansvar kan defineres som bedriftens integrasjon av sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift på frivillig basis, utover å overholde eksisterende lover og regler i det landet man opererer.[1]
Samfunnsansvar kan også sees på som en strategi som benyttes for å vinne kritikere og komme på god fot med lokalbefolkningen der de opererer, ofte i utviklingsland der fattigdom er en utfordring. Det å sikre bærekraftig utvikling i lokalsamfunnet kan være en garanti for bærekraftig vekst i bedriften.
Bærekraftsledelse brukes for å beskrive ledelsespraksis som tar hensyn til sosiale, økonomiske og miljømessige faktorer med mål om å skape langsiktig verdi for både virksomheten og samfunnet som helhet. Noen hovedelementer i bærekraftsledelse er langsiktig og helhetlig tenkning, stakeholder-engasjement, måling og rapportering av sosiale, økonomiske og miljømessige resultater, og innovasjon for finne nye løsninger på møte sosiale og miljømessige. Bærekraftsledelse er ikke bare et spørsmål om å redusere negativ påvirkning, men også om å identifisere og gripe muligheter som kan oppstå fra overgangen til en mer bærekraftig økonomi.
Norge
[rediger | rediger kilde]I Norge tar arbeidsmiljøloven over bedriftens samfunnsansvar.[trenger referanse] Regjeringen i Norge har dedikert en egen stortingsmelding nr. 10 (2008–2009) til dette området. Her anbefales norske bedrifter blant annet innmelding i FN-initiativet Global Compact. Dette er et frivillig rammeverk for bedriftens samfunnsansvar, der medlemsbedriftene forplikter seg til å implementere ti prinsipper for menneskerettigheter, arbeidsrettigheter, miljø og korrupsjonsbekjempelse i sin daglige drift.
Norge har også et kontaktpunkt for OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Medlemsland i OECD er forpliktet til å ha dette. Dette er en ikke-rettslig klageinstans som tilbyr dialog og mekling og som kan vurdere om selskaper har brutt med disse retningslinjene. Kontaktpunktet behandler klager på forespørsel, og alle som ønsker å klage inn selskap kan gjøre dette. Det norske kontaktpunktet er uavhengig og består av fire personer. De har også en eget sekretariatet.