Barnevern
Barnevern er en offentlig tjeneste, som har til hovedoppgave å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Barnevernet gir hjelp til barn og unge som utsettes for omsorgssvikt og barn og unge med alvorlige atferdsvansker. Barnevernet er først og fremst en hjelpetjeneste, men i den grad lovverket åpner for det kan barnevernet iverksette svært inngripende tvangstiltak. Dette stiller store krav til barnevernets arbeid, og til at rettssikkerheten til barn og foreldre blir ivaretatt på en god måte.[1]
Barnevernet bygger på et sett med rettsprinsipper, hvor hensynet til barnets beste står sentralt, sammen med prinsippet om ikke-diskriminering, prinsippet om barnets rett til liv og utvikling, og prinsippet om barnets rett til å bli hørt. Dette følger av FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen), som ble vedtatt av FNs generalforsamling 20. november 1989. Barnekonvensjonen og utgjør en del av folkeretten, ble ratifisert av Norge i 1991, og gjelder fra 2003 som norsk lov.[2]
I Norge er barnevernets virksomhet hjemlet i barnevernloven.[3]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «NOU 2016:16 – Ny barnevernslov — Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse». regjeringen.no. 29. september 2016. Besøkt 22. november 2022.
- ^ «FNs konvensjon om barnets rettigheter». regjeringen.no. 21. november 2022. Besøkt 22. november 2022.
- ^ «Lov om barneverntjenester (barnevernloven)». lovdata.no. 25. mars 2022. Besøkt 22. november 2022.