Baltiske språk
Baltiske språk er de eldste fremdeles levende indoeuropeiske språk,[trenger referanse] og tales av ca. 4,7 millioner litauere og latviere i Baltikum og omtrent like mange i resten av verden. Man antar at balterne kom til Baltikum fra sør og sørvest omkring 2500 f.Kr. De baltiske språkene er en gren av den indoeuropeiske språkfamilien som snakkes som morsmål eller som andrespråk av en befolkning på rundt 6,5–7,0 millioner mennesker totalt,[1][2] hovedsakelig i områder som strekker seg øst og sørøst for Østersjøen i Europa. Sammen med de slaviske språkene utgjør de den baltoslaviske grenen av den indoeuropeiske familien.
Forskere betrakter dem vanligvis som en enkelt undergruppe delt inn i to grener: Vestbaltisk (som bare inneholder utdødde språk) og østbaltisk (som inneholder minst to levende språk, litauisk, latvisk, og av noen tellinger også lettgallisk (i den latviske regionen Latgale) og samogitisk (i en region i vestlige Litauen) som adskilte språk framfor å være dialekter av de to). Omfanget av den østlige baltiske språklige innflytelsen nådde en gang muligens så langt som til Uralfjellene, men denne hypotesen har det blitt stilt spørsmål ved.[3][4][5]
Gammelprøyssisk, et vestbaltisk språk som ble utdødd på 1700-tallet, hadde muligens beholdt det største antallet vesentlige preg fra urbaltisk.[6]
Selv om de er beslektet, har litauisk, latvisk og spesielt gammelprøyssisk ordforråd som likevel skiller dem vesentlig fra hverandre, og derfor er ikke språkene gjensidig forståelige. Relativt lav gjensidig interaksjon for nabospråk førte historisk til gradvis erosjon av gjensidig forståelighet; utvikling av deres respektive språklige nyvinninger som ikke fantes i det en gang felles urbaltiske språk, det betydelige antallet falske venner og ulike bruksområder og kilder til lånord fra deres omkringliggende språk anses å være hovedårsakene til dårlig gjensidig forståelighet i dag.
Språklige grener
[rediger | rediger kilde]Innenfor indoeuropeisk er de baltiske språkene generelt klassifisert som å utgjøre en enkelt språkfamilie med to grener: østbaltisk og vestbaltisk. Men disse to grenene blir noen ganger klassifisert som uavhengige grener av baltoslaviske språk i seg selv.[7]
| Østbaltiske språk | |
|---|---|
| Latvisk | Ca. 1,5 millioner[8] |
| Lettgallisk △ | 150 000–200 000 |
| Litauisk | Ca. 4 millioner |
| Samogitisk △ | 500 000 |
| Selisk ◇ | Utdødd siden 1500-tallet |
| Zemgallisk ◇ | Utdødd siden 1500-tallet |
| Gammelkurisk ◇ | Utdødd siden 1500-tallet |
| Vestbaltiske språk | |
| Vestlig galindisk ◇ | Utdødd siden 1300-tallet |
| Gammelprøyssisk ◇ | Utdødd siden tidlig på 1700-tallet |
| Skalviansk ◇ | Utdødd siden 1500-tallet |
| Jotvingisk ◇ | Utdødd siden 1600-tallet |
| Dnipro-baltisk[9] | |
| Østlig lettgallisk ◇ | Utdødd siden 1300-tallet |
| Kursiv indikerer omstridt klassifisering. | |
| △ indikerer språk som noen ganger anses å være dialekter. | |
| ◇ indikerer utdødd språks. | |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Lietuviai Pasaulyje (PDF), (på litauisk). Lietuvos statistikos departamentas.
- ^ Standard Latvian language at Ethnologue (18. utg., 2015) (abonnement kreves)
- ^ Gimbutas, Marija (1963): The Balts. Ancient peoples and places 33. London: Thames and Hudson
- ^ Mallory, J.P., red. (1997): «Fatyanovo-Balanovo Culture», Encyclopedia of Indo-European Culture. Fitzroy Dearborn.
- ^ Anthony, David W. (2007): The Horse, the Wheel, and Language: How Bronze-Age Riders from the Eurasian Steppes Shaped the Modern World. Princeton University Press.
- ^ Ringe, D.; Warnow, T.; Taylor, A. (2002): "Indo-European and computational cladistics, Transactions of the Philosophical Society. 100, s. 59–129. doi:10.1111/1467-968X.00091
- ^ Hammarström, Harald; Forke, Robert; Haspelmath, Martin; Bank, Sebastian, red. (2020): «Old Prussian», Glottolog 4.3.
- ^ Valsts valoda
- ^ Dini, P.U. (2000): Baltų kalbos. Lyginamoji istorija [Baltiske språk. Sammenlignende historie] (på litauisk). Vilnius: Mokslo ir enciklopedijų leidybos institutas. ISBN 5-420-01444-0; s. 61.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Baltic Online ved Virginija Vasiliauskiene, Lilita Zalkalns, og Jonathan Slocum, gratis online leksjoner ved Linguistics Research Center hos University of Texas at Austin