Balboa Park undergrunnsstasjon
Balboa Park | |||
---|---|---|---|
Land | USA | ||
By | San Francisco | ||
Bydel | Balboa Park | ||
Type | Undergrunnsbanestasjon | ||
Arkitekt | Corlett & Spackman og Ernest Born | ||
Åpnet | 3. november 1973 | ||
Tjenester | |||
Plattform(er) | én øyplattform | ||
Forbindelser | |||
Buss | MUNI: 8X Bayshore Express | ||
Balboa Park undergrunnsstasjon 37°43′18″N 122°26′51″V | |||
Balboa Park er en BART-stasjon som ligger syd for Balboa Park i San Francisco. Stasjonen har to hovedspor og en enkelt øyplattform. Veien Interstate 280 går langs med vestsiden av stasjonen, og City College of San Francisco ligger nord for stasjonen. Stasjonen ble innviet den 3. november 1973.[1]
Balboa Park er for tiden den mest trafikkerte BART-stasjonen utenfor «downtown» i San Francisco,[2] med overgang til syv San Francisco Muni bussruter og tre Muni Metro linjer. Stasjonen blir også brukt av passasjerer som kommer med bil fra Interstate 280, en av hovedinnfartsveiene til San Francisco. Stasjonen er den sydligste i BART-systemet som passasjerer kan bruke ved hjelp av et SF Muni FastPass (som er gyldig for reiser utelukkende innenfor San Francisco). I 2011 ble en ny inngang åpnet nord for stasjonen for å gi lettere adgang til San Francisco City College.
Til forskjell fra de fleste andre BART-stasjonene, som er enten fullstendig under bakken med kunstig belysning eller på en hevet strekning i naturlig dagslys, er Balboa Park plassert i en nedsenket sjakt med plattformer delvis under bakken. Hovedinngangen til stasjonen ligger på bakkenivå, slik at sollys kan slippe til på plattformene. De opprinnelige arkitektene for stasjonen var Corlett & Spackman og Ernest Born.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bay Area Rapid Transit (30. juni 2005). «BART Chronolgy» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 13. oktober 2013. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 13. oktober 2013. Besøkt 2. oktober 2011.
- ^ Herhold, Pamela, Bay Area Rapid Transit (19. juli 2006). «Fiscal Year Weekday Average Exits» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2011. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2011. Besøkt 2. oktober 2011.
- ^ «Two BART Stations». Architectural Record, november 1974