Arthur Koestler
| Arthur Koestler | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. sep. 1905[1][2][3][4] Budapest[5][6][7] | ||
| Død | 1. mars 1983[8][9][10] (77 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[11][12] filosof, romanforfatter, journalist,[11][12] manusforfatter, selvbiograf, statsviter[12] | ||
| Utdannet ved | Technische Universität Wien (1922–) | ||
| Ektefelle | Mamaine Koestler (1950–1952)[13] Mamaine Koestler[14] Cynthia Koestler[6] | ||
| Far | Henrik Koestler[15] | ||
| Parti | Kommunistische Partei Deutschlands (1931–1938) | ||
| Nasjonalitet | Østerrike-Ungarn Storbritannia (1945–)[6][16][17] Østerrike[6] Ungarn[6] | ||
| Språk | Tysk,[18] engelsk,[19][18] fransk | ||
| Medlem av | Modern Language Association (1981)[20] Congress for Cultural Freedom | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Order of the British Empire (1972) Sonningprisen (1968) | ||
| Periode | 1934–1983 | ||
| Sjanger | Historie, selvbiografi, psykologi | ||
| Debut | Die Erlebnisse des Genossen Piepvogel in der Emigration (1934) | ||
| Debuterte | 1934 | ||
| Aktive år | 1934– | ||
| Viktige verk | Mørke midt på dagen, The Thirteenth Tribe, The Yogi and the Commissar, The Sleepwalkers | ||
| IMDb | IMDb | ||
Arthur Koestler (født 5. september 1905 i Budapest, død 3. mars 1983 i London) var en ungarskfødt jødisk forfatter i daværende Østerrike-Ungarn, og ble engelsk forfatter. Han behersket og skrev også på tysk, fransk og hebraisk (og konstruerte et av de første kjente kryssord på hebraisk), og behersket arabisk etter et lengre opphold i Palestina før andre verdenskrig.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hans far var en mislykket forretningsmann som til sist falt over et produkt det ble penger av, og la seg opp en formue (som han snart mistet) på å fremstille og selge såpe som inneholdt radium. På den tid hadde radioaktivitet ord på seg for å være helsebringende og livsforlengende.[21]
Koestler deltok som krigskorrespondent for den britiske avisen News Chronicle i den spanske borgerkrigen, der han ble fengslet av fascistene.[22] Like etter krigen møtte han Simone de Beauvoir i Paris, og hilste på Sartre med ordene: «Hallo, jeg er Koestler...De er en bedre forfatter enn jeg, men ikke en like god filosof.»[23] På 1960-tallet tok han LSD sammen med Timothy Leary og folk som Allen Ginsberg og Jack Kerouac.[24]
Virke
[rediger | rediger kilde]Koestlers romaner vitner om stor kunnskap om og innsikt i politikk, og hans oppgjør med stalinismen i Mørke midt på dagen må regnes blant 1900-tallets viktigste bøker. Hans forfatterskap var omfattende og allsidig og tok ofte opp problemstillinger hvor vitenskapens muligheter kommer i konflikt med ideologi og moral.
Hans senere bøker var mere rettet mot å finne et holdbart, åndelig og tidløst verdigrunnlag for samfunn, ved å analysere forholdet mellom eksisterende samfunn og religioner/ideologier. (Lotusen og roboten dreier seg for eksempel om en omfattende og detaljert analyse av buddhismen og hinduismen, mens Yogien og kommissæren handler om hans oppgjør med kommunismen). Han konkluderte med at der ikke var muligheter for at noen av de større religioner og åndsretninger hadde det i seg som han anså nødvendig for å holde i sjakk de tendenser til etisk forfall og åndelig tomhet han så spirene til.
Han og hans kone gjennom 34 år, Cynthia Jefferies, tok sine liv sammen, i første rekke på bakgrunn av Koestlers forverring av både Parkinsons sykdom og leukemi.[25]
Romanen Arrival and Departure er delvis basert på Jan Karskis opplevelser.[26]
Innflytelse
[rediger | rediger kilde]Mørke midt på dagen var en av de mest innflytelsesrike antisovjetiske bøker som har blitt skrevet.[27] Dens innflytelse i Europa på kommunister og sympatisører og indirekte på resultatene av valgte regjeringer var betydelig.[28] Til sist er en forfatters arv totaliteten av vedkommendes forfatterskap. Geoffrey Wheatcroft mener at Koestlers viktigste bøker var de fem han fullførte før han fylte 40 år: hans første memoarer og trilogien av antitotalitære romaner som omfattet Mørke midt på dagen.[29]
Koestler skrev flere betydelige romaner, to bind om sitt liv, to bind med reportasjer, et betydelig verk om vitenskapens historie, flere bind med essayer og et betydelig forfatterskap om emner som varierte fra genetikk, dødshjelp, østlig mystikk, nevrologi, sjakk, evolusjon, psykologi, paranormale fenomener og annet.[30]
Nesten alle hans bøker og et betydelig antall essayer finnes i norsk oversettelse. I mai 1960 besøkte han Norge og holdt foredrag i studentforeninger i Oslo, Bergen og Trondheim.[31] Han besøkte Vigelandsanlegget og var nesten skremt over synet av en slik voldsom livsutfoldelse.[32]
Bibliografi (utvalgte)
[rediger | rediger kilde]- Romaner
- Die Erlebnisse des Genossen Piepvogel in der Emigration (1934), først utgitt 2013
- The Gladiators (1939)
- Darkness at Noon; Mørke midt på dagen (1940)
- Arrival and Departure (1943); Ankomst og avreise (1946)
- Thieves in the Night (1946)
- The Age of Longing (1951)
- The Call-Girls: A Tragicomedy with a Prologue and Epilogue (1972)
- Selvbiografiske
- Spanish Testament (1937)
- Scum of the Earth (1941)
- Dialogue with Death (1942)
- Arrow In The Blue: The First Volume Of An Autobiography, 1905–31 (1952)
- The Invisible Writing: The Second Volume Of An Autobiography, 1932–40 (1954)
- Stranger on the Square (1984), skrevet sammen med Cynthia Koestler
- Sakprosa (utvalg)
- The Yogi and the Commissar and other essays (1945)
- The Challenge of our Time (1949)
- Promise and Fulfilment: Palestine 1917–1949 (1949)
- Insight and Outlook (1949)
- The Trail of the Dinosaur and other essays (1955)
- Reflections on Hanging (1956)
- The Sleepwalkers: A History of Man's Changing Vision of the Universe (1959)
- Suicide of a Nation (1963)
- The Act of Creation (1964)
- The Ghost in the Machine (1967)
- Drinkers of Infinity: Essays 1955–1967 (1968)
- The Age of Longing (1970)
- Drama
- Twilight Bar (1945), ble oppført på Nationaltheatret i perioden januar-februar 2012, regissert av Matthias Huhn og oversatt av Ole Johan Skjelbred.[33]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arthur-Koestler, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002130, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3381, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118564536, besøkt 17. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Кёстлер Артур, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 2170, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 11048, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 11909922t, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
- ^ a b c (på de) Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118564536, Wikidata Q23833686, https://portal.dnb.de/
- ^ www.anatpro.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p793.htm#i7928, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database, NNDB 178/000057007[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI 64jlmw9q02crrlt, utgitt 17. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b CONOR.SI, CONOR.SI-ID 30893923, Wikidata Q16744133
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11909922t, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ www.mla.org, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Theodore Dalrymple: A Drinker of Infinity
- ^ «Arthur Koestler», Britannica
- ^ [1] Colin Wilson: Koestler, God, and the Right Brain
- ^ Balázs Szigeti: Dose of science
- ^ «Arthur Koestler», Jewish currents
- ^ Pascal, Julia (14. juli 2000). «Jan Karski». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 4. mars 2019. «In London, Karski met the Polish emigré artist, Felix Topolski, and Arthur Koestler, then a refugee from Hungary, whose novel, Arrival And Departure, is partly based on Karski's experiences. .»
- ^ Fleming, John V. (2009): The Anti-Communist Manifestos: Four Books that Shaped the Cold War. Norton.
- ^ Dalrymple, Theodore: Drinkers of Infinity
- ^ Wheatcroft, Geoffrey (20. november 1998): «The darkness at noon for Arthur Koestler was in his heart…». New Statesman
- ^ Cesarani, David (1998): Arthur Koestler: The Homeless Mind, s. 557.
- ^ News of Norway, 1960
- ^ Peter Normann Waage: Steppen og tiden (s. 43), Cappelen 2001, ISBN 82-02-20435-6
- ^ Pressevisning av Twilight Bar Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine., Nationaltheatret
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Biografier
- Andersson, David (2006): Timmarna vid fönstret. En essä om Arthur Koestler. ISBN 9789173531313.
- Buckard, Christian G. (2004): Arthur Koestler: Ein extremes Leben 1905–1983. ISBN 3-406-52177-0.
- Cesarani, David (1998): Arthur Koestler: The Homeless Mind. ISBN 0-684-86720-6.
- Hamilton, Iain (1982): Koestler: A Biography. ISBN 0-02-547660-2.
- Koestler, Mamaine (1985): Living with Koestler: Mamaine Koestler's Letters 1945-51. ISBN 0-297-78531-1 / ISBN 0-312-49029-1.
- Levene, M. (1984): Arthur Koestler. ISBN 0-8044-6412-X
- Mikes, George (1983): Arthur Koestler: The Story of a Friendship. ISBN 0-233-97612-4.
- Pearson, S. A. (1978): Arthur Koestler. ISBN 0-8057-6699-5.
- Scammel, Michael (2009): Koestler The Indispensable Intellectual. ISBN 978-0-571-13853-1
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Arthur Koestler – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Arthur Koestler på Internet Movie Database
- (no) Arthur Koestler hos Nationaltheatret
- (en) Arthur Koestler hos Internet Broadway Database
- (en) Arthur Koestler hos The Peerage
- (en) «Road Warrior», artikkel i New Yorker for desember 2009, blant annet en biografi som skiller seg fra flertallet
- (en) «Remembering Arthur Koestler»
- (en) 2007 Artikkel om Koestler 2007 Arkivert 9. mai 2007 hos Wayback Machine., City Journal