Arne Sigve Klungland
| Arne Sigve Klungland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. juli 1950 Flekkefjord (Vest-Agder) | ||
| Død | 5. apr. 2004 (53 år) Stavanger (Rogaland) | ||
| Beskjeftigelse | Politibetjent, bussjåfør | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Politiets hederskors | ||
Arne Sigve Klungland (1950–2004) var en norsk politiførstebetjent og bussjåfør. Han mistet livet under NOKAS-ranet den 5. april 2004, da han rykket ut med politiets kommandobil og ble truffet av en kule fra et AG-3-gevær.[1] I 2005 ble Klungland posthumt tildelt Politiets hederskors.[2]
NOKAS-ranet
[rediger | rediger kilde]Under NOKAS-ranet den 5. april 2004, hvor ranere satte fyr på en lastebil utenfor politistasjonen, rykket Klungland ut i politiets kommandobil. Som operativ uteleder var han på vei for å avklare situasjonen da bilen ble beskutt av Kjell Alrich Schumann, en av ranerne, med en AG-3. Klungland ble truffet i hodet av en av kulene og døde i bilen kort tid etterpå.[3]
Tidlig liv og familie
[rediger | rediger kilde]Klungland ble født i Flekkefjord som sønn av postmann Alf Oskar Klungland (1909–1991) og slakteriarbeider Anna Klungland født Sigersvold (1913–2001). Han ble døpt 8. Okt 1950 og vokste opp i Abaldalen sammen med søsteren Elin. I 1977 giftet han seg med Aslaug Klungland, og sammen fikk de to barn.[1]
Lokalt engasjement
[rediger | rediger kilde]Klungland var engasjert i det lokale kristne arbeidet blant annet gjennom pinsemenigheten Klippen og bidro til etableringen av en pinsemenighet på Hommersåk, før han engasjerte seg ved Riska Bedehus. Klungland var opptatt av samarbeid og enhet blant menighetene i området og ønsket å inkludere ungdommene i menighetsarbeidet. Han var med i konfirmasjonsarbeid[1] Klungland var en sentral person i lokalt nødhjelpsarbeid der man samlet inn mat og klær i Rogaland og kjørte det til trengende Ukraina, og han deltok både i innsamlingsarbeidet i forkant og som bussjåfør til Kyiv i 1997 og i 1999.[4][5]
Etter NOKAS-ranet har sønnen Kjetil holdt foredrag om hendelsen og faren sin over hele landet. Klungland var en troende politiførstebetjent som var opptatt av tilgivelse. Familien har valgt å tilgi ranerne som tok livet av Klungland, et valg begrunnet i deres kristne tro og ønske om å leve i fred og forsoning.[6]
Politikarriere
[rediger | rediger kilde]Klungland arbeidet ei tid i Televerket før han begynte på Politihøgskolen. Etter å ha fullført sin utdanning ved Politihøgskolen i Oslo i 1973, begynte Klungland sin plikttjeneste ved Manglerud politistasjon før han fikk fast ansettelse ved Stavanger politikammer i 1975. Han startet sin politikarriere i ordenstjenesten og arbeidet senere som betjent i utrykningspolitiet (UP) før han ble hundefører.[1]
Klungland hadde et bredt tjenestefelt i politiet, og arbeidet blant annet i utrykningspolitiet, som hundefører, i beredskapsavdelingen, i personavsnittet og som hovedveileder for politistudenter i Rogaland. I løpet av sine fire år som veileder fikk han brukt sine omfattende kunnskaper til å lære andre. Klungland ble spesielt anerkjent for sine pedagogiske evner og var opptatt av at instruksjonene skulle være lærerike, utfordrende og spennende. Han investerte mye tid i forberedelsene for å sikre at opplæringen var både grundig og engasjerende.[1]
Klungland engasjerte seg også sterkt i arbeidet med politihunder, hvor han gjennomførte grundig trening og sertifisering med sine patruljehunder, Som hundefører deltok han i en rekke operasjoner, inkludert søk etter savnede personer og konfrontasjoner med kriminelle.[1]
Klungland var en av Stavangers mest kjente og anerkjente politimenn og hans innsats i politiet ble høyt verdsatt. Klungland valgte å jobbe ute i felten, til tross for muligheter for administrative stillinger. I 1997 ble Klungland leder for avsnitt 6 ved Stavanger politistasjon, etter å ha jobbet i flere ulike avdelinger. Han tjenestegjorde som operativ uteleder i syv år og var også leder for plan- og beredskapsavdelingen i Stavanger. Klungland var kjent for sin profesjonalitet, sitt lederskap og sitt sterke engasjement for samholdet mellom nødetatene. Hans erfaring og autoritet gjorde ham til en viktig figur i Stavanger-politiet. For sin fremragende innsats som politiførstebetjent og sitt offer i tjenesten, mottok Klungland Politiets hederskors i 2005.[3][2]
Han arbeidet for å styrke samhandling og koordinering mellom nødetatene, spesielt politi, brannvesen og ambulansetjenesten. I begynnelsen av 1980-årene, mens han arbeidet som hundefører, var Klungland medvirkende i å organisere og koordinere ulike nødetater under redningsaksjoner.[1] Han var også skadestedsleder ved flere store ulykker[7]
Klungland var også instruktør og studentveileder ved Politihøgskolen i Oslo, hvor han ofte var til stede i forbindelse med sitt arbeid som veileder. Klungland gikk ofte i bresjen for å ta seg av studentene og nyansatte. Han var også hovedveileder for politistudentene i Stavanger. I tillegg var han medforfatter av Undervisningshefte i redningstjeneste for Politihøgskolen.[8]
Redningstjenesten
[rediger | rediger kilde]Klungland var engasjert i flere frivillige organisasjoner. Han var aktiv i Røde Kors i mange år, og medvirket i skredredningstjenesten på Sør- og Vestlandet. Han var skredrådgiver og leder for plan- og beredskapsavdelingen i politiet i Stavanger og bidro i utviklingen av politiets redningstjeneste.[1] Han var redningsleder i flere store rednings- og leteoperasjoner[9]
Bussjåfør
[rediger | rediger kilde]Klungland var også en bussjåfør, og kjørte for Haga Bussferie, senere Sverre Haga AS, som betjente både faste ruter og spesialturer for ulike grupper og organisasjoner. Han foretrakk turer med kristent regi rundt om i Norge og ble spesielt populær blant pensjonister. Klungland var en fast følgesvenn for pensjonister i Riska menighet, hvor han ikke bare var sjåfør, men også en dedikert guide som bidro til å berike turenes opplevelse. Han kjørte også turer til utlandet, inkludert blant annet Sverige, Danmark, Polen og Ukraina. I tillegg til sitt arbeid som bussjåfør, engasjerte Klungland seg i lokal nødhjelpsarbeid ved å kjøre mat og klær til trengende i Ukraina.[1]
Begravelsen
[rediger | rediger kilde]Etter Klunglands død ble det avholdt en minneseremoni i Stavanger domkirke den 14. april 2004, hvor mange offisielle representanter deltok. Begravelsen ble sendt på fjernsyn, og omtrent 600 politifolk var til stede. Flere hundre mennesker hadde også samlet seg utenfor kirken for å vise Klungland den siste ære.
Kolleger fra politiet deltok i prosesjon til Stavanger domkirke, mens et helikopter fra 330 skvadronen fløy lavt over byen som en siste hilsen.
Seremonien, ledet av sogneprest Hans Olav Westen og biskop Ernst Oddvar Baasland, samlet familie, venner, kolleger og flere offentlige personer, inkludert justisminister Odd Einar Dørum og politidirektør Ingelin Killengreen. Klungland ble minnet som en dyktig, omsorgsfull og lojal politimann, samt en god leder. Hans kristne tro ble fremhevet som en viktig drivkraft bak hans verdier og væremåte. Politistasjonssjef Henry Ove Berg omtalte Klungland som en «hedersmann» og politidirektør Killengreen beskrev ham som den «menneskelige politimannen» i sin minnetale. Berg fremhevet spesielt et uttrykk Klungland ofte benyttet i krevende situasjoner: «Under alle skarpe aksjoner sa han alltid: ‘Jeg går først, og dere går bak. For dere har jo små barn hjemme,’» uttalte Berg i sin minnetale.
Begravelsen ble finansiert på statens regning. Etter seremonien ble båren ført i en stor kortesje bestående av politi, motorsykler, ambulanse, brannbiler og busser til Riska, hvor Klungland ble stedt til hvile. Senere ble det avholdt en minnestund i Atlantic Hall i Stavanger.[10][11][12][1]
Etter drapet
[rediger | rediger kilde]Drapet på Klungland bidro til at NOKAS-ranet fikk etterforskningsstatus som et ran med dødsfølger, og alle tilgjengelige politiressurser ble mobilisert i jakten på ranerne.
I 2005 ble Klungland posthumt tildelt Politiets hederskors.[2]
I 2006 ble det avduket en bronseplakett i Stavanger til minne om Klungland.[13][14]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h i j Sandal, Frode (2005). Jeg går først : Arne Sigve Klungland hadde bestemt seg for å nyte livet, drømmen ble knust av en Nokas-raner. Lunde. ISBN 8252048870.
- ^ a b c Helsigneng, Terje (27. september 2012). «Fjerner politiets høyeste hedersutmerkelse». VG (på norsk). Besøkt 25. mars 2024. «Tre polititjenestemenn som har blitt skutt og drept i tjeneste har derimot fått Politiets hederskors – og da som Post Mortem: [---] Politiførstebetjent og operativ leder Arne Sigve Klungland (53) som ble skutt og drept av en rekke skudd fra et AG3-gevær mot bilen han satt under Nokas-ranet i Stavanger 5. april 2004.»
- ^ a b Widerøe, Rolf J (2010). Dødsranet. Gyldendal. ISBN 9788205401822.
- ^ «Sender busslast med mat og klær til Ukraina». Sandnesposten, 19. april 1999
- ^ «Bygda i sjokk». Sandnesposten, 7. april 2004.
- ^ Mortvedt, Ole Martin (5. oktober 2019). «Valgte å tilgi farens drapsmann». www.politiforum.no. Besøkt 26. mars 2024.
- ^ «Rogalands Avis, tirsdag 13. april 2004». Rogalands Avis. 13. april 2004.
- ^ Klungland, Arne sigve. Undervisningshefte i Redningstjeneste for politihøgskolen. Politihøgskolen i Oslo.
- ^ «Et engasjert medmenneske har gått bort». Brann & Redning. 3. februar 2004. Besøkt 27. mars 2024.
- ^ Berge, Anders Eriksen, Jørgen (14. april 2004). ««Arne ville aldri gitt opp»». Nettavisen (på norsk). Besøkt 6. november 2024.
- ^ NRK (14. april 2004). «Et siste farvel». NRK. Besøkt 6. november 2024.
- ^ «Rogalands Avis, tirsdag 6. april 2004». Rogalands Avis. 6. april 2004.
- ^ NRK (5. april 2006). «Klungland-plakett avduket i dag». NRK. Besøkt 27. mars 2024.
- ^ «Klunglands sønn avduket minnesmerke». www.aftenbladet.no. Stavanger Aftenblad. 5. april 2006. Besøkt 27. mars 2024.