Albert Johan Petersson
| Albert Johan Petersson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. feb. 1870 Landskrona | ||
| Død | august 1914 Hardanger | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør, kjemiker, forretningsdrivende | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
Albert Johan Petersson (født 6. februar 1870 i Landskrona, Sverige, død 18/19. august 1914 mellom Odda og Bergen) var en svensk kjemiingeniør og industrimann. Han er mest kjent som utvikler av Alby-ovnen for fremstilling av kalsiumkarbid og som første direktør ved karbid- og cyanamidfabrikkene i Odda.
Utdannelse og tidlig arbeidserfaring
[rediger | rediger kilde]Årene 1888-1892 fikk Albert Petersson sin utdannelse som kjemiingeniør ved Eidgenössische Technische Hochschule i Zürich, Sveits. I 1894 ble han medarbeider av Henri Moissan og hans assisten Bullier som grunnla karbidindustrien i Europa. Med glimrende eksamener reiste den 25 år gamle Petersson til Genève der han overtok etableringen og driften av det første industrielle forsøksanlegget for framstilling av kalsiumkarbid. De kommende årene fortsatte han sine vitenskapelige studier og i 1895 tok han doktorgraden i Zürich. Forsøksanlegget førte til at Petersson ble teknisk leder for etableringen av to karbidfabrikker, en i Notre Dame de Briançon, nær Albertville, Savoie, Frankrike og en annen Saint-Marcel, Aostadalen, Italia. Petersson skal også arbeidet ved en annen karbidfabrikk i Italia.
Karbidfabrikken i Alby
[rediger | rediger kilde]I 1896 ble Alby Calcium Carbid AB dannet med professor Gösta Mittag-Leffler i spissen og Petersson ble ansatt som selskapets første direktør og driftsleder. Karbidfabrikken ble oppført 1898-1900. I 1901 var det krise i karbidindustrien på grunn av overproduksjon og Alby Calcium Carbid AB gikk i likvidasjon. Det nye selskapet Alby Carbidfabrikk AB overtok fabrikken og dr. Petersson fortsatte som direktør. Petersson var en av de fremste på sitt felt og han fikk utviklet en helt ny smelteteknologi for Alby. Alby-ovnen var i sin en svært stor karbidovn som både langt mer effektiv og mer arbeidsbesparende. Albyovnen, også kalt Swedischer Ofen var en kontinuerlig enfaseovn med påsetting av råmaterialer på toppen og tapping av flytende karbid i bunnen. Petersson ledet fabrikken fram til 1906. 1. desember 1910 skrev The Financial Times: «There was nobody in the world with greater knowledge of the carbide production than Dr. Petersson».
Salpeterfabrikkene på Notodden og Rjukan
[rediger | rediger kilde]I forbindelse med finansieringen av utbyggingen av nitrogenindustrien på Notodden og Rjukan ble Petersson engasjert av Marcus Wallenberg som sakkyndig, sammen med direktør Sigfrid Edström i ASEA. I 1905 satte også Banque de Paris et des Payes-Bas ned en ekspertkommisjon som skulle kvalitetssikre planene for vannkraft, elektroteknikk og kjemi (Birkeland-Eyde-metoden), før de store investeringen ble gjort. Petersson ble utnevnt til å sitte i bankens ekspertkommisjon og reiste på en rekke besøk til Norge i 1905 og 1906. Petersson tok også aktivt del i konstruksjonen av lysbueovnen som ble utviklet for Norsk Hydro sine anlegg på Notodden og Rjukan.
Karbidfabrikken i Odda
[rediger | rediger kilde]Hovedmarkedet for kalsiumkarbid var England, som trengte acetylengass for bruk til belysning i gruvene og ved jernbanen. I 1904 stiftet den engelske industrimannen Alfred Ernst Barton selskapet The Sun gas Company Ltd. som året etter fikk aksjemajoriteten i Alby Carbidfabrikk AB.
På tross av at kapasiteten ved karbidfabrikken i Alby ble utvidet til 14000 årstonn karbid, var etterspørselen større. Barton var derfor interessert i å anlegge en fabrikk i Norge med tilgang til tilstrekkelig elektriske kraftmengder og adgang til isfri havn. Dr. Petersson fikk som leder av Albyfabrikken i oppdrag å skaffe kontakt med interesserte norske kretser. Det ble opprettet kontakt med Sam Eyde og svenskene Knut Tillberg og Marcus Wallenberg. Eyde-konsernet tilbød seg å bygge ut Tyssovassdraget og levere Sun Gas Co de 20 000 elektriske hestekreftene de etterspurte.
Før Sun Gas Co tok den endelige avgjørelsen ble dr. Peterson i februar 1906 sendt til en befaring til Odda og Tyssedal sammen med ingeniør F. W. Bruce. 13. mars 1906 ble kontrakten mellom Eyde-konsernet og The Sun Gas Co underskrevet i Stockholm. Konsernet skulle levere minst 18 000 HK til drift av karbid- og cyanamidfabrikkene i Odda. Sun Gas Co sikret seg rettighetene til cyanamidprosessen i Norge og inngikk avtale med engelske jernbaneselskap om levering av karbid til belysning. På dette grunnlag ble AS Tyssefaldene stiftet på Sam Eydes kontor i Kristiania den 20. april 1906, med ingeniør dr. Albert Petersson som en av stifterne. På Tyssefaldenes ekstraordinære generalforsamling den 15. juni 1906 vedtok man kontrakten med Sun Gas Co om levering av 20 000 hk fra 1. mai 1908 og 30 år fremover. Våren 1906 flyttet dr. Petersson til Odda for å planlegge og bygge den nye fabrikken.
I 1906 ble Meraker Karbidfabrikk i Trøndelag rammet av brann. Sun Gas Co overtok aksjemajoriteten og dr. Petersson ble generaldirektør for det nye A/S Meraker Elektriske Kraft og Smelteverk. 17. november 1906 forandret Albyfabrikken navn til Alby United Carbide Factories Ltd. med Alfred Ernst Barton som formann og dr. Petersson som administrerende direktør og teknisk leder for alle fabrikkene i selskapets eie.
I september 1906 startet byggingen av karbidfabrikken i Odda. Ingeniør F. W. Bruce, som hadde arbeidet med dr. Petersson siden 1903, fikk ansvar som disponent og byggeleder. Ingeniør Harald Rosengren ble noe senere også knyttet til anlegget. Både kraftanlegget i Tyssedal og karbidfabrikken sto ferdig i mai 1908 og etter noen startvansker gikk fabrikken i ordinær drift fra september 1908. For god tilgang til råstoff fikk dr. Petersson sikret en rekke gode kalksteinsbrudd, Skaftå på Osterøy, Mosterhamn på Bømlo, samt et brudd på Sunnmøre og Østborg i Levanger. Antrasittkull ble importert fra Wales og koksen ble hentet fra havnene på Englands østkyst.
Cyanamidfabrikken i Odda
[rediger | rediger kilde]I 1903, samme året som en kommersiell prosess for framstilling av cyanamid ble patentert, forhandlet dr. Petersson med patentselskapet La Sociéta Generale per la Cianamide i Roma om anvendelsen av patentet, uten at dette førte fram. North Western Cyanamide Company Limited ble stiftet som eget selskap med Alfred Ernst Barton som formann og dr. Petersson som teknisk leder. 17. juli 1906 ble det inngått en avtale med Sociéta Generale per la Cianamide om bruk av cyanamidprosessen. Bakgrunnen for at cyanamidfabrikken måtte skilles ut fra Alby United var at lisensselskapet fikk sitt vederlag i form av friaksjer verdt £30 000 (av en samlet aksjekapital på £120 000), representasjon i styret og 5 % i royalty av fakturaverdien av salg fra selskapet. På grunn av konsesjonsloven fra 1906 ble datterselskapet A/S North Western Cyanamide Company stiftet 29. august 1907. Selskapets sete var i Ullensvang og 2/3 av styret var norske statsborgere.
I konsesjonssøknaden ble det søkt om å få leie kraft fra Alby United til cyanamidfabrikken. Etter kontrakt med Alby United skulle det årlig leveres 10- 15000 tonn karbid, og brukes 680 elektriske hk pr. 10 000 tonn karbid, maks 4 000 hk. Den svenske sivilingeniøren Carl-Hjalmar Halldin ble disponent og byggeleder for cyanamidfabrikken. Dr. Albert Petersson ble administrerende direktør og hadde ledelsen under anleggsarbeidet. Cyanamidfabrikken i Odda fikk en produksjonskapasitet på 120 00 tonn cyanamid og var i sin tid verdens største.
Med Alfred Ernst Barton i spissen ble Nitrogen Fertilizers Ltd dannet i begynnelsen av 1912. Dette selskapet overtok North Western Cyanamide Company Ltd. Den 12. februar 1912 ble det skrevet en ny kontrakt med Alby United om levering av 57000 tonn karbid til cyanamidfabrikken. Det førte til at at både karbid- og cyanamidfabrikken måtte utvides. Cyanmidfabrikken var planlagt og konstruert for utvidelser. Fabrikken var oppført med søylekonstruksjoner i armert betong og ikke-bærende veggfyllinger i murstein. Ved utvidelsen kunne fabrikken ekspandere i alle fire retninger. Ved utvidelsen av ovnshuset ble 604 Frank-Caro-ovner plassert i tre seksjoner.
Karbid- og cyanamidfabrikken på Sunndalsøra
[rediger | rediger kilde]I 1913 dannet Alfred Ernst Barton Nitrogen Products and Carbide Company Ltd hvor alle de 10 direktørene ved Nitrogen Fertilizers Ltd gikk inn i styret. Nitrogen Products sikret seg patentet på Ostwald-prosessen for framstilling av salpetersyre av ammoniakk. Nitrogen Products overtok Nitrogen Fertilizers Ltd og dermed også A/S North Western Cyanamide Company Ltd. I samarbeid med generaldirektøren ved Tyssefaldene, Ragnvald Blakstad, sikret selskapet seg en rekke store vannfall i Norge og Dettisfossen på Island. I 1913 startet arbeidet ved Aura på Sunndalsøra på Nordmøre. Blakstad ledet anleggsarbeidet. Dr. Petersson skulle lede arbeidet med en karbid- og cyanamidfabrikk og flyttet i den forbindelse kontor fra Odda til Oslo.
Familie
[rediger | rediger kilde]Albert Petersson var sønn av fabrikkeier Johann Petersson, som fra en beskjeden begynnelse hadde opparbeidet større mekaniske verksteder i Landskrona og Hälsingborg.
Albert Petersson var gift med tyskfødte Leonie Witt, datter av den kjente kjemiprofessoren Otto Nikolaus Witt (1853–1915) i Berlin. Sammen fikk de to barn, begge født i Odda. Claus ble født i 1907. Konen Leonie døde i barsel da Ingrid ble født i 1910. Albert Petersson døde fire år senere, 44 år gammel. 18. august 1914 gikk han om bord på fjordabåten D/S «Ullensvang» i Odda. Da båten ankom Bergen neste morgenen var Petersson forsvunnet. Årsaken til hans død er ukjent.
Minnebauta
[rediger | rediger kilde]Til minne om Albert Petersson ble en tre meter høy bauta i rød granitt avduket i 1916, på dagen to år etter hans død. Bautaen ved Vasstun bro i Odda har innfelt et relieff av Petersson, utført av billedhuggeren Jo Visdal. En gate i Odda er også oppkalt etter mannen som er blitt karakterisert som det moderne Oddas egentlige grunnlegger.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Asbjørn Andersen og Ivar Haug (red.) Smeltedigelen – en industrisaga Odda Smelteverk gjennom 80 år, Odda 1989
- Jan Gravdal, Svensken som fant Odda, Haugesunds Avis, 24. april 1999
- Jan Gravdal og Vidar Våde, Tyssefaldene – krafttak i 100 år 1906-2006, Tyssedal 2006
- Adm dir. Egil Kollenborg, Aktieselskabet Tyssefaldene 1906-1956, Stavanger 1956