Hopp til innhold

Tupac Shakur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «2 Pac»)
«Tupac» omdirigeres hit. For andre personer med dette navnet, se Tupac (andre betydninger).
«Makaveli» omdirigeres hit. For italieneren fra renessansen, se Niccolò Machiavelli.
Tupac Shakur
FødtLesane Parish Crooks
16. juni 1971[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
East Harlem (Manhattan, New York, New York, USA)[5]
Død13. sep. 1996[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (25 år)
University Medical Center of Southern Nevada[6]
BeskjeftigelseRapper, låtskriver, skuespiller, lyriker, aktivist, sangtekstforfatter, fjernsynsskuespiller, filmskuespiller, skribent, sanger Rediger på Wikidata
Utdannet vedPaul Laurence Dunbar High School
Tamalpais High School
Baltimore School for the Arts
EktefelleKeisha Morris (1995–1996) (avslutningsårsak: annulment)[7]
Partner(e)Madonna (1994–1995)
Kidada Jones (1996–1996)
FarBilly Garland
Mutulu Shakur (familierelasjon: stefar)
MorAfeni Shakur
SøskenMopreme Shakur (familierelasjon: stebror)
Sekyiwa Shakur (familierelasjon: halvsøster på mors side)
Takerra Allen (familierelasjon: halvsøster på fars side)
NasjonalitetUSA
Medlem avDigital Underground (1990–1991)
Thug Life (1993–1996)
Outlawz (1995–1996)
UtmerkelserSoul Train Music Award for Best Rap Album (1996) (for verk: Me Against the World)
American Music Award for Favorite Rap/Hip-Hop Artist (1997)
MOBO Awards for Best Video (1996) (for verk: California Love, sammen med: Dr. Dre, Roger Troutman)
Soul Train Music Award for Best R&B/Soul Album of the Year (1997) (for verk: All Eyez on Me)
Rock and Roll Hall of Fame (2017)[8]
Musikalsk karriere
Pseudonym2Pac, Makaveli, MC New York
SjangerVestkystrap, politisk hiphop, gangster-rap, hardcore-hiphop, g-funk, mafioso-rap, conscious rap, horrorcore
InstrumentVokal
Aktive år1989–1996
PlateselskapDeath Row Records, Interscope Records, Amaru Entertainment
Nettstedhttp://www.2pac.com
IMDbIMDb
Andre forhold
Dømt forSeksuelt overgrep, kroppskrenkelse
Signatur
Tupac Shakurs signatur
Tupac Shakur på Commons

Tupac Amaru Shakur (/ˈtuːpɑːk ʃəˈkʊər/; født Lesane Parish Crooks; 16. juni 1971, død 13. september 1996), også kjent under artistnavnene 2Pac, og kortvarig som Makaveli, var en amerikansk rapper og skuespiller.[9] Han solgte over 80 millioner album på verdensbasis, hvilket gjør ham til en av ​​verdens mestselgende musikere gjennom tidene.[10][11]

Han ble født i Harlem i New York, men i 1986 flyttet han og familien til Baltimore der han begynte på Baltimore School for the Arts, for senere å bosette seg i California i 1988. Begge foreldrene var medlemmer av den svarte frigjøringsorganisasjonen Black Panthers.

Han startet som roadie og danser for den alternative hiphop-gruppen, Digital Underground, og debuterte i 1991 med soloalbumet 2Pacalypse Now etterfulgt av Strictly 4 My N.I.G.G.A.Z. i 1993.[12][13][14] Senere grunnla han hiphop-gruppen Thug Life som lanserte debutalbumet Thug Life: Volume 1 i 1994. På de tre utgivelsene viste han en imponerende flyt og et stort talent for å bringe sosiale problemer frem på en måte som appellerte til et bredt publikum.

Shakur var involvert i en rekke kriminalsaker, blant annet flere skyteepisoder og en voldtektsepisode. Noen av hendelsene blir ansett for å være et oppgjør mellom vestkyst-eliten, representert ved Shakur og Suge Knight mot østkystrapperne The Notorious B.I.G. og Sean Combs.[15] Han ble 30. november 1994 skutt fem ganger ved Quad studio som ligger i Manhattan, noe han selv anså for å være et bakholdsangrep iscenesatt av de to navngitte østkystrapperne.[16] Han overlevde episoden, men ble i 1995 dømt til fengsel for et tidligere seksuelt overgrep.[17] Mens han satt fengslet, utga han det kritikerroste albumet Me Against the World, som solgte 240 000 eksemplar i utgivelsesuken; noe som var rekord for en enkeltstående rapper på daværende tidspunkt.[18]

Etter at han ble løslatt i oktober 1995, dannet han og Yaki Kadafi hiphop-gruppen Outlawz. Han hadde også skrevet en kontrakt med det beryktede plateselskapet Death Row Records, og utga i 1996 det kritikerroste dobbeltalbumet, All Eyez on Me som bare i USA solgte 5,8 millioner eksemplarer.[19] Senere samme år utga han det mørktonede og dystre The Don Killuminati: The 7 Day Theory under sitt nye pseudonym Makaveli.

Samtidig som han opprettholdt musikkarrieren, spilte han også i en rekke filmer, blant annet John Singletons Poetic Justice - Skjebnens ironi (1993) der han spilte mot artist og skuespiller Janet Jackson. Flere dokumentarer har også forsøkt å granske de ulike aspektene ved hans relativt korte og dramatiske liv.

7. september 1996 ble han skutt i en såkalt «drive-by shooting» i krysset mellom Flamingo Road og Koval Lane i Las Vegas i Nevada. Han ble brakt til sykehus, hvor han døde seks dager senere som følge av skadene.[20][21] Dødsfallet førte til økt popularitet, og flere album med tidligere innspilte låter er blir utgitt i ettertid. Den siste er Pac's Life fra 2006.[a] Mye av Shakurs arbeid er blitt anerkjent for å ta opp samfunnsaktuelle temaer i USAs indre bykjerner, og han regnes som et symbol på motstand og aktivisme mot ulikheter.[22]

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]
Øst-Harlem-nabolaget i New York City, hvor Shakur ble født.

Tupac Amaru Shakur ble født i Øst-Harlem, som er en del av Manhattan i New York.[23] Han ble oppkalt etter Túpac Amaru II, den 18. århundres peruanske revolusjonæren som ledet et urfolksopprør mot det spanske imperiet, og som senere ble henrettet.[24][25]

Hans mor Afeni Shakur og far Billy Garland var aktive medlemmer av den svarte frigjøringsorganisasjonen Black Panthers i New York City. De var medlemmer fra slutten av 1960-tallet til starten av 1970-tallet. Shakur ble født bare en måned etter sin mors frifinnelse fra mer enn 150 anklager etter en «konflikt mot den amerikanske regjeringen og New York Citys severdigheter» i New Yorks 21. rettssak mot Black Panthers.[26]

Selv om det ikke er bekreftet av hans familie, er det flere spesifiserte kilder (herunder den offisielle rapporten fra rettstoksikologiske analyse) hvor det står at han ble døpt Lesane Parish Crooks. Navnet ble angivelig skrevet på fødselsattesten, fordi hans mor fryktet at hennes fiender ville gjøre hennes sønn fortred, og skjulte hans sanne identitet ved hjelp av et annet etternavn. Hun endret navnet hans senere, etter sin separasjon fra Garland, og starten av ekteskapet med Mutulu Shakur.[27]

Shakur-familien var omgitt av problemer og fengselsstraffer fra Tupacs tidlige alder. Hans gudfar, Elmer «Geronimo» Pratt, en høytstående mann i Black Panthers, ble dømt for drapet på en lærer i 1968 under et ran, selv om straffen senere ble endret. Hans stefar, Mutulu, tilbrakte fire år på FBIs liste over de ti mest ettersøkte i USA. Mutulu var ettersøkt for å ha hjulpet sin søster Assata Shakur (også kjent som Joanne Chesimard) med å flykte fra et fengsel i New Jersey, hvor hun sonet en dom for drapet på en politibetjent i 1973. Mutulu ble fanget i 1986 og fengslet for et ran mot en av Brinks pansrede lastebiler, hvor to politibetjenter og en vakt ble drept.[28] Shakur har også en halv-søster, Sekyiwa, og en eldre stebror, Mopreme «Kumani» Shakur, som har opptrådt på flere av hans utgivelser.[29]

I en alder av tolv år, fikk Shakur en rolle i Harlems 127th Street Repertory Ensemble og spilte den unge Travis Younger i teaterstykket A Raisin in the Sun, som ble spilt på Apollo Theater. I 1986 flyttet familien til Baltimore i Maryland.[30] Etter å ha avsluttet sitt andre år på Paul Laurence Dunbar High School, begynte han på Baltimore School for the Arts, der han studerte skuespill, poesi, jazz og ballett. Han opptrådte blant annet i et Shakespeare-stykke, og spilte rollen som musekongen i Nøtteknekkeren. Shakur har sammen med hans venn, Dana «Mouse» Smith, som var hans beatboxer, vunnet opptil flere rap-konkurranser som han deltok i og ble ansett for at være en av de beste rapperne på skolen.[31] Han blir husket som en av de populære på skolen grunnet hans sans for humor, rap-ferdigheter og evnen til å komme godt overens med alle.[32]

Han utviklet et nært vennskap med unge Jada Pinkett (senere Jada Pinkett Smith), som varte inntil hans død. I dokumentarfilmen Tupac: Resurrection, uttaler Shakur: «Jada er mitt hjerte, hun vil være min venn gjennom hele mitt liv». Og Pinkett svarer med å kalle han «en av mine bestevenner. Han var som en bror. Det var et sterkt vennskap mellom oss. Den type forhold vi hadde, får du kun én gang i livet». Shakur skrev også dikt til Pinkett, et med tittelen «Jada» som han skrev i boken The Rose That Grew From Concrete og et annet kalt «The Tears in Cupid's Eyes». I løpet av tiden på kunstskolen, begynte han å arrangere stevnemøter med datteren til lederen av Baltimores kommunistiske parti.[33]

Sommeren 1988 flyttet han og familien til Marin City i California, som på daværende tidspunkt var en by med sosialboliger. Byen ligger 8 kilometer nord fra San Francisco, hvor han begynte på Tamalpais High School i nærheten av Mill Valley.[34] Han begynte i Leila Steinbergs poesiklasse i 1989.[35] Det samme året arrangerte Steinberg en konsert med Shakurs gruppe «Strictly Dope». Konserten hjalp han med å bli signert til Atron Gregory, som koblet han sammen med hiphop-gruppen Digital Underground, hvor han ble roadie og danser i 1990.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

1987–93: Begynnelsen og smaken på berømmelse

[rediger | rediger kilde]

Før han begynte å bruke fornavnet som rap-navn, gikk Shakur under pseudonymet MC New York da han startet sin karriere i Baltimore.[36] Selv om Shakur først begynte å lage musikk i 1987, startet hans profesjonelle musikkarriere på starten av 1990-tallet, der han debuterte med støttevokal til Digital Underground-sangen «Same Song» fra lydsporet til filmen Nothing but Trouble (1991).[37] Sangen ble senere utgitt som hovedsingelen på EP-en, This is an EP Release. Han medvirket også i den medfølgende musikkvideoen. Etter hans debut, medvirket han på Digital Underground-albumet Sons of the P. Videre etter Digital Underground-epoken, fortsatte Shakur å jobbe med Shock G og Money-B fra Digital Underground som i hans senere låt «I Get Around». Låten oppnådde 11. plass på den amerikanske Billboard Hot 100 hitlisten som høyeste plassering.[37][38]

Solo-debutalbumet 2Pacalypse Now ble utgitt i november 1991. Selv om det ikke ble noen hit-single fra albumet, har 2Pacalypse Now blitt anerkjent av mange kritikere og fans for sin undergrunnsfølelse. Flere av 2000-tallets rappere som Nas, Eminem, Game, og Talib Kweli har trukket frem albumet som en inspirasjon for deres egen karriere.[39] Selv om albumet opprinnelig ble utgitt på Interscope Records, er rettighetene til distribusjonen eid av Amaru Entertainment, platemerket som tidligere ble eid av Shakurs mor. Albumets navn er en referanse til filmen Apokalypse nå! (eng. Apocalypse Now) fra 1979.[40]

2Pacalypse Now genererte en betydelig mengde kontroverser, av flere grunner. Sangene «Trapped» og «Brenda's Got a Baby» ble allment kjent både for deres poetiske stil og låtens sterke kritikk av urettferdig sosialpolitikk.[41] Politikeren Dan Quayle kritiserte albumet etter at en forsvarsadvokat hevdet at en Texas-ungdom var påvirket av 2Pacalypse Now og dens tema rundt brutalitet mot politiet før han skjøt en delstatspoliti-betjent. Quayle sa, «det er ingen grunn til at en plate som dette skal bli utgitt. Den har ingen plass i vårt samfunn».[b] Shakur uttalte at han følte at han hadde blitt misforstått.[42] Han sa, «jeg begynte å si at jeg var med de unge svarte mennene, du vet, og det skulle bli min ting»[c], «jeg ville bare rappe om ting som rammet unge svarte menn. Da jeg sa det visste jeg ikke at jeg skulle knytte meg til å ta alle skuddene og skaden for alle de unge svarte mennene, til å være medienes boksesekk for unge svarte menn. Jeg forsto det slik at siden jeg hadde levde det livet, kunne jeg rappe om det.»[d][43][44] Albumet var viktig for å vise Shakurs politiske overbevisning og fokus på lyrisk dyktighet. Under MTVs «Greatest Rappers of All Time»-liste, ble 2Pacalypse Now oppført som en av Shakurs sertifiserte «klassiske album» (eng. classic album), sammen med Me Against the World, All Eyez on Me og The Don Killuminati: The 7 Day Theory. 2Pacalypse Now ble også sertifisert til gull av RIAA. Albumet inneholdt følgende tre singler «Brenda's Got a Baby», «Trapped» og «If My Homie Calls».

1993–95: Thug Life og den økende populæriteten

[rediger | rediger kilde]
Den hvite etiketten for singelen «Dear Mama»: Patina singelen er blant de høyest rangerte sangene i hiphop-historien.

Utdypende artikkel: Thug Life

På slutten av 1993 dannet Shakur hiphop-gruppen Thug Life sammen med en rekke av sine venner, blant annet Big Syke, Macadoshis, hans stebror Mopreme Shakur og Rated R. Gruppen utga deres første og eneste album, Thug Life: Volume 1, 26. september 1994 som solgte til gull (RIAA).[45] Albumet besto av singelen «Pour Out a Little Liquor» produsert av Johnny «J», som senere skulle produsere store deler av All Eyez on Me og mange av hans senere album. Gruppen gjennomførte vanligvis konserter uten Shakur.[46] Albumet ble opprinnelig utgitt under Shakurs plateselskap, Out Da Gutta Records. Grunnet mye kritikk av gangster-rapen på den tiden, ble mange sanger fra den opprinnelige versjonen av albumet fjernet og spilt inn på nytt. Albumet inneholdt bare ti spor fordi Interscope Records følte at mange av de innspilte sangene var for kontroversielle til å bli utgitt. Det har blitt sagt at Shakur laget to andre versjoner av albumet, med mange sanger som fortsatt ikke har blitt utgitt.[47] Selv om den opprinnelige versjonen av albumet aldri kommer til å bli utgitt, fremførte Tupac det som var hovedsingelen fra det opprinnelige albumet «Out on Bail» under Source Awards i 1994.[48] Sporet «How Long Will They Mourn Me?» har senere dukket opp på Shakurs posthume album, Greatest Hits.

Shakurs tredje album, Me Against the World, ble utgitt i mars 1995 og ble veldig godt mottatt, med mange som kaller det magnum opus av hans karrière. Det regnes som en av de største og mest innflytelsesrike hiphop-albumene gjennom tidene. Det er Shakurs fjerde mestselgende album med 3 524 567 eksemplarer solgt i USA fra og med 2011.[49] Me Against the World vant prisen for beste rap-album på Soul Train Music Awards i 1996.[50]

«Dear Mama» ble utgitt som albumets første singel i februar 1995, sammen med sporet «Old School» på B-siden.[51] Det skulle bli albumets mest suksessfulle singel (med bakgrunn i listeplasseringer og salg), låten toppet Hot Rap Singles-hitlisten og oppnådde en niendeplass på Billboard Hot 100 som høyeste plassering.[52] Singelen ble sertifisert til platina i juli 1995,[53] og senere plassert som nummer 51 på Billboard Year-End Hot 100 singles of 1995. Den andre singelen, «So Many Tears», ble utgitt i juni, fire måneder etter den første singelen.[54] Singelen oppnådde en plassering som nummer seks på Hot Rap Singles-hitlisten og nummer 44 på Billboard Hot 100 som høyeste plassering.[52] «Temptations» utgitt i august, var den tredje og siste singelen fra albumet;[55] låten ble den minst vellykkede av de tre singlene, men gjorde det ganske bra på hitlistene og oppnådde nummer 68 på Billboard Hot 100, nummer 35 på Top R&B/Hip-Hop Albums og nummer 13 på Hot Rap Singles-hitlisten som beste plassering.[52]

1995–96: Siste innspilling

[rediger | rediger kilde]
«California Love» er kanskje Shakurs mest kjente og mest suksessfulle sang, som har toppet Billboard Hot 100 og blitt tildelt to Grammy Award nominasjoner.

All Eyez on Me var det fjerde studioalbumet av Shakur, som han startet å spille inn i oktober 1995 og ble utgitt 13. februar 1996, på Death Row Records og Interscope Records. Albumet er ofte anerkjent som en av de beste prestasjonene fra 1990-tallets rap-musikk.[56] Steve Huey fra AllMusic uttalte at «til tross for noe uheldig oppfyllinger, er det enkelt den beste produksjonen 2Pac har på et album».[57] Albumet ble sertifisert til 5 × platina etter bare to måneder i april 1996 og 9 × platina i 1998. Albumet inneholdt Billboard Hot 100-hiten «How Do U Want It» og «California Love». Albumet inneholder fem singler, det største antallet som har vært på et 2Pac-album. All Eyez on Me (som var den eneste Death Row-utgivelsen som ble distribuert gjennom PolyGram ved hjelp av Island Records) ble historisk som det første dobbel-hiphop solo-studioalbumet som ble utgitt for massemarkedet. Det ble utgitt på to CD-er og fire LP-er. På hitlistene var All Eyez on Me det andre albumet av Shakur til å bli nummer én på både Billboard 200 og Top R&B/Hip-Hop Albums-hitlistene.[58] Det solgte 566 000 eksemplarer i den første utgivelsesuken og ble plassert i topp 100 for en ukes SoundScan-salg siden 1991. Ved utgangen av 1996 hadde albumet solgt 5 millioner eksemplarer.[59] Albumet vant «1997 Soul Train R&B/Soul» (senere kjent som «Rap Album of the Year Award»).[60] Shakur vant også prisen i kategorien «Favorite Rap/Hip-Hop-artist» på den 24. årlige American Music Awards.[61]

The Don Killuminati: The 7 Day Theory, ofte forkortet til The 7 Day Theory, er Shakurs femte og siste studioalbum og ble utgitt under hans nye pseudonym Makaveli.[62] Albumet var fullstendig ferdig på totalt syv dager i august 1996.[63] Tekstene ble skrevet og spilt inn over tre dager, og mixingen tok ytterligere fire dager. I 2005 rangerte MTVThe 7 Day Theory som nummer ni på deres Greatest Hip Hop Albums of All-Time-hitliste,[64] og i 2006 ble albumet anerkjent som en klassiker.[65] Den kunsteriske følelsen og sinnet på albumet har blitt beundret av hiphop-samfunnet.[66] George «Papa G» Pryce, tidligere leder av publiserings-avdelingen hos Death Row, hevdet at «Makaveli, som vi lagde var en slags «tongue-in-cheek», og albumet var egentlig ikke planlagt for noen utgivelse, men etter at Tupac ble drept, ble også albumet utgitt. Men før alt det skulle det egentlig være en slags underjordisk-plate.»[67] Albumet oppnådde plassering nummer én både på Billboards Top R&B/Hip-Hop Albums- og Billboard 200-hitliste.[68] Albumet genererte den nest høyeste debutukes salgsalbum-volum for alle album det året.[69] Albumet ble sertifisert til 4 × platina 15. juni 1999.[70]

Andre hendelser

[rediger | rediger kilde]

Death Row Records

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Death Row Records

Suge Knight, Death Row Records administrerende direktør og nære venn av Shakur.

Etter å ha blitt løslatt fra fengselet, Clinton Correctional Facility i oktober 1995, begynte han umiddelbart å lage ny musikk. Han startet opp en ny gruppe sammen med Yaki Kadafi, som fikk navnet Outlaw Immortalz. Shakur begynte innspillingen til sitt første album under Death Row Records og utga singlen «California Love» med Dr. Dre kort tid etter løslatelsen. 13. februar 1996 ble hans fjerde soloalbum utgitt, All Eyez on Me. Albumet solgte 566 000 eksemplarer den første uken og hadde ved utgangen av 1996 solgt over 6 millioner eksemplarer. Dobbeltalbum var det første og andre i hans platekontrakt om tre album med Death Row Records, som han avtalte med Suge Knight, Death Row Records administrerende direktør, for å finansiere kausjonen fra fengsel.

Shakur fortsatte å lage ny musikk til tross for stadig nye uenigheter med plateselskapet. Dr. Dre som også var signert til plateselskapet, valgte å avslutte kontakten med selskapet for å lage sitt eget, Aftermath Entertainment. Shakur fortsatte å produsere og spille inn hundrevis av sanger i løpet av sin periode under Death Row Records. Mesteparten av sangene har blitt utgitt etter hans død, på album som R U Still Down? (Remember Me), Still I Rise, Until the End of Time, Better Dayz, Loyal to the Game og Pac's Life. Han begynte også prosessen med innspillinger til albumet, One Nation, med New York-baserte Boot Camp Clik på deres plateselskap, Duck Down Records.[71]

4. juni 1996 utga han og Outlawz singelen «Hit 'Em Up», som er et løpende lyrisk angrep på Biggie Smalls og andre personer som var relatert til ham. I sangen hevdet Shakur å ha hatt samleie med Faith Evans, Biggies kone på daværende tidspunkt. Selv om det ikke foreligger noen konkrete bevis, var Shakur overbevist om at flere fra Bad Boy Records hadde kjennskap til ranet og skyteepisoden mot han tilbake i 1994. Shakur samarbeidet med Suge Knight som allerede var bitter på Sean Combs, Bad Boy Records administrerende direktør, over en hendelse på Platinum Club i Atlanta i Georgia i 1995. Suge Knights venn og livvakt, Jake Robles, døde der. Suge Knight var fast bestemt i sine ytringer rundt mistanken rettet mot Combs innblanding.[72]

Outlawz

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Outlawz

Da Shakur lagde «diss track»-singelen «Hit 'Em Up» mot Biggie, rekrutterte han tre medlemmer fra den tidligere hiphop-gruppen Dramacydal, som han tidligere hadde jobbet med og var ivrig etter en gjenforening. Shakur dannet sammen med de tre New Jersey-rapperne, den originale gruppen Outlawz. Da Shakur ble signerte til Death Row etter løslatelsen fra fengselet, rekrutterte han broren Mopreme Shakur og Big Syke fra Thug Life. Hussein Fatal, Napoleon, E.D.I. Mean, Kastro, Yaki Kadafi og Storm (den eneste kvinnen i Outlawz) ble også med, og sammen dannet de gruppen Outlaw Immortalz som debuterte på Shakurs multi-platina album, All Eyez on Me. De fjernet senere «immortale» delen av navnet etter de to dødsfallene til Shakur og Yaki Kadafi, og fortsatte videre som Outlawz uten medlemmene fra Thug Life. Young Noble ble senere med på Shakurs andre Death Row-utgivelse, The Don Killuminati: The 7 Day Theory. Det var på Shakurs Makaveli-album at Outlawz ble anerkjent i rap-samfunnet, for deres gjestevokaler på flere av sangene.

Da Shakur dannet gruppen Outlawz, ga han hver av medlemmene et navn på en diktator, militær leder eller en fiende av USA.

Shakur spiller i filmen, Poetic Justice - Skjebnens iron mot Janet Jackson.

For seg selv skapte Shakur aliaset «Makaveli» fra renessansens italienske filosof og strateg Niccolò Machiavelli. Niccolò sine skrifter inspirerte Shakur mens han satt i fengsel.

Han nevnte «Makaveli Records» noe ganger før sin død. Dette skulle være et plateselskap for nye og kommende artister som Shakur hadde en interesse av å utvikle. Hans egne fremtidige prosjekter skulle også publiseres under selskapet.[73]

Skuespillerkarrieren

[rediger | rediger kilde]

I tillegg til hans bidrag innen musikkindustrien, opptrådte Shakur i opptil flere filmer. Han hadde sin første rolle i filmen Nothing but Trouble (1991), som cameo av Digital Underground. Hans første hovedrolle var i 1992-filmen, Juice. Der spilte han biskopen Roland, som er medlem av den voldelige gjengen Wrecking Crew. Karakteren ble hyllet av Rolling Stones Peter Travers som «filmens mest magnetiske figur».[74] Han fortsatte skuespillerkarrieren med filmen Poetic Justice - Skjebnens iron (1993) mot Janet Jackson og basketball-dramaet Above the Rim (1997). Etter hans død ble tre tidligere innspilte filmer med Shakur utgitt: Bullet (1996), Gridlock'd (1997) og Gang Related (1997).[75][76]

Shakur hadde forventet å bli stjernen i Hughes brothers film Menace II Society fra 1993, men ble erstattet av Larenz Tate etter å ha angrepet Allen Hughes i en krangel. Shakur ønsket senere en annen rolle, men Hughes ville ikke imøtekomme hans krav, noe som førte til høylytte krangler mellom partene. Ifølge Tyrin Turner førte det til at medlemmer av Shakurs entourage ble fysisk aggressive mot Hughes. I 2013 sa Hughes at Shakur ville ha overkjørt de andre skuespillerne om han hadde fått rollen i filmen, «fordi han var større enn filmen». Hughes kommentar ble sett på som en bekreftelse på at han hadde tilgitt rapperen.[77][78]

Ifølge tidligere Death Row Records lydingeniør Rick Clifford, forberedte Shakur seg til rollen som Mace Windu rundt da George Lucas holdt auditions for Star Wars Episode I: The Phantom Menace. Rollen ble til slutt tildelt Samuel L. Jackson.

Innflytelse

[rediger | rediger kilde]

Shakurs musikk og filosofi er forankret hos mange amerikanere, afroamerikanere og store deler av befolkningen, inkludert Black Panthers svarte nasjonalisme, egalitarisme og frihetsarbeid. Hans solo-debutalbum, 2Pacalypse Now, viste hans sosialt bevisste side. På albumet angriper Shakur sosial ulikhet, fattigdom og politibrutalitet i låter som «Brenda's Got a Baby», «Trapped» og «Part Time Mutha». På denne første utgivelsen bidro Shakur til å utvide suksessen til hiphop-grupper som Boogie Down Productions, Public Enemy, X-Clan og Grandmaster Flash. Shakur ble en av de første store sosialt bevisste rapperne fra den amerikanske vestkysten.[79]

På sitt andre album, fortsatte han å rappe om sosiale vanskeligheter som afroamerikanere står overfor, blant annet med sangene «The Streetz R Deathrow» og «Last Wordz». Han viste også sin mykere side med hymnen «Keep Ya Head Up», samtidig som han viser frem sin aggressivitet for publikum med tittelsangen fra, Strictly 4 My N.I.G.G.A.Z., tilføyde han også en hyllest til sin tidligere gjeng, Digital Underground, ved å inkludere dem på låten «I Get Around». Gjennom Shakurs karriere uttrykte han en stadig mer aggressiv holdning, som gjenspeiles på hans påfølgende album.[80]

De motstridende temaene som sosial ulikhet, urettferdighet, aggresjon, medfølelse, lek og håp, fortsatte å påvirke arbeidet hans, sett med utgivelsen av hans album Me Against the World fra 1995. I 1996 utga han All Eyez on Me, hvor flere av sangene betraktes å være klassikere av opptil flere musikkanmeldere, blant annet «Ambitionz Az a Ridah», «I Ain't Mat at Cha», «California Lover», «Life Goes On» og «Picture Me Rollin'» trekkes frem. All Eyez on Me var en endring av stil, hvis man sammenligner albumet med hans tidligere arbeid. Mens deler av albumet fortsatt inneholdt sosialt bevisste sanger og temaer, ble albumet tungt påvirket av partysanger og har en tendens til å skape en mer «feel good»-stemning enn de tidligere albumene. Han beskrev det som en hyllest til livet, og albumet var både en suksess blant anmelderne og kommersielt.[81]

Han likte og ble påvirket av, musikken fra flere moderne engelske og irske popmusikere da han var tenåring som Kate Bush, Culture Club, U2 og Sinéad O'Connor.[82]

Personlig liv

[rediger | rediger kilde]

Shakur var en flittig bokleser. Han ble inspirert av en lang rekke ulike forfattere, blant annet William Shakespeare, Niccolò Machiavelli, Donald Goines, Sun Tzu, Kurt Vonnegut, Mikhail Bakunin, Maya Angelou, Alice Walker og Khalil Gibran. I boken Holler If You Hear Me: Searching for Tupac Shakur beskriver professor Michael Eric Dyson ved University of Pennsylvania opplevelsen av å besøke hjemmet til Shakurs venn og promotør, Leila Steinberg, for å finne «et hav av bøker» som engang tilhørte Shakur.[83]

Shakur har aldri gitt uttrykk for at han følger en bestemt religion, men ut ifra hans tekster i singler som «Ghetto Gospel», «Only God Can Judge Me» og dikt som «The Rose That Grew from Concrete» er det antydet at han tror på én Gud. Derfor beskriver mange analytikere han som deist.[84][85][86][87]

Flere i familien til Shakur var medlemmer av frigjøringsorganisasjonen Black Panthers. Blant annet Mutulu Shakur, hans stefar; Assata Shakur, hans stetante; Billy Garland, hans biologiske far; og Afeni Shakur, hans biologiske mor. Shakur snakket offentlig ut mot ekteskap mellom ulike etniske grupper i et intervju med Source magazine i 1994,[88] men trakk senere tilbake denne kommentaren.[89]

Hvordan Shakur knyttet bandanaen slik at den fikk to kaninører, ble ansett av den britiske forfatteren Rob Marriott som en av hiphop-ens mest gjenkjennelige stilvalg.[90]

Shakur var venn med boksern Mike Tyson,[91] Chuck D,[92] Marlon Wayans,[93] Jim Carrey[94] og Rosie Perez.[95] Av andre rappere var han venn av Snoop Dogg og Freddie Foxxx, de samarbeidet om sanger. Shakur holdt kontakten med Foxxx mens han var i fengsel.[96]

Shakur ble gift med Keisha Morris-Shakur i april 1995, men ekteskapet ble offisielt avsluttet i mars 1996.[97]

Faren Billy Garland sa at Shakurs sinne utviklet seg ut ifra hans frustrasjoner over å bli misforstått. Han reagerte spesielt når folk satt spørsmålstegn ved hans engasjement for det svarte samfunnet og for vestkysten av USA.[98]

Ifølge livvakten, Frank Alexander, var Shakurs favorittfarge grønn. Han brukte en grønn t-skjorte natten han døde.[99]

Shakur bodde hos Kidada Jones, hans forlovede, datter av Quincy Jones og skuespiller Peggy Lipton, i flere måneder inntil hans død. Jones ventet på Shakur i sitt hotellrom i Las Vegas da hun ble informert om at han hadde blitt skutt. Hun stormet til sykehuset og ble hos ham til han døde fra skadene seks dager senere.[100]

Juridiske problemer

[rediger | rediger kilde]

Søksmål vedrørende politivold

[rediger | rediger kilde]

I oktober 1991 saksøkte han politiet i Oakland for 10 millioner dollar, etter han angivelig skulle ha blitt brutalt slått ned av to politibetjenter fordi han hadde begått rågjengeri.[101] Shakur mottok senere omkring 43 000 dollar i et forlik, hvorav størstedelen av pengene gikk til advokatkostnader.

Skyteepisode i Marin City

[rediger | rediger kilde]

22. august 1992 i Marin City, California opptrådte han ved en utendørsfestival og oppholdt seg en times tid backstage for å skrive autografer. Noen tidligere negative bemerkninger han hadde fremsatt om Marin City førte til en konfrontasjon, hvor rapperen trakk frem en Colt Mustang (pistol) og ved et uhell mistet den i bakken. I det den traff bakken utløste pistolen ett skudd. Selv om ingen i mengden ble truffet eller såret av skuddet, ble en 6 år gammel gutt ved navnet Qa'id Walker-Teal, som var omkring 100 meter unna hendelsen, truffet og drept av en kule mens han kjørte på sykkel. Politiet gjorde analyser av kulen, og fant ut at den passet til en pistol som var registrert til Shakur. Grunnet mangel på vitner kom ikke saken noe videre. Han ble senere saksøkt av moren til gutten, de ble enige om et forlik der Shakur måtte betale et oppgjør på mellom 300 000 og 500 000 dollar til foreldrene.[102][103][104]

Skyteepisode i Atlanta

[rediger | rediger kilde]

I oktober 1993 var de to brødrene og politibetjentene Mark og Scott Whitwell utenfor tjeneste i Atlanta, Georgia med deres koner for å feste. I det de skulle krysse gaten, kjørte en bil med Shakur som passasjer forbi dem og var nær ved å treffe dem. Dette utløste en krangel mellom Whitwells-brødrene og sjåføren. Shakur og de andre passasjerene ble deretter hentet av en annen forbikjørende bil. I det de skulle til å dra, skjøt Shakur den ene av Whitwells-brødrene i rumpeballene og den andre i benet, ryggen eller magen, ulikt etter hva nyhetsinnslagene hevdet. Det var ingen andre skader, men Mark Whitwell ble anklaget for at ha skutt på Shakurs bil og senere for å lyve til politiet i løpet av etterforskningen.

Aktoratet besluttet å frafalle alle siktelser mot alle parter.[105][106]

Seksuelt overgrep

[rediger | rediger kilde]

I november 1993 ble han og noen andre fra hans omgangskrets, anklaget for seksuelt overgrep på en kvinne i et hotellrom i New York. Ifølge den anklagede skulle Shakur ha misbrukt henne og deretter oppfordret sine venner til seksuelt å misbruke henne. Han avviste anklagene. Ifølge Shakur hadde han hatt et forhold til kvinnen noen dager før der hun utførte oralsex på han, og de to hadde senere frivillig sex på hans hotellrom. Den anklagede hevdet at et seksuelt overgrep hadde funnet sted etter hennes andre besøk til Shakurs hotellrom, og at han og noen fra vennekretsen hans voldtok henne.[107][108]

Shakur hevdet at han sovnet like etter at kvinnen kom og senere våknet til hennes anklager om voldtekt og juridiske trusler. I den etterfølgende rettssaken ble han dømt for seksuelt overgrep. På dommens tidspunkt ble han idømt 1½ til 4½ år i fengsel, dommeren beskrev kriminaliteten som «brutal vold mot en hjelpeløs kvinne».[109][110][111] Etter å ha sonet deler av straffen, ble han løslatt mot kausjon. 5. april 1996 dømte en dommer han til å sone 120 dager fengsel for å bryte vilkårene han forpliktet å holde ved en tidlig løslatelse.[112]

Fengselsstraff

[rediger | rediger kilde]
Clinton Correctional Facility, hvor han sonet deler av fengselsstraffen.

Shakur begynte å sone fengselsstraffen 14. februar 1995 i fengselet Clinton Correctional Facility i byen Dannemora i New York. Kort tid etter utga han sitt multi-platina album, Me Against the World. Han ble den første artisten til å noen gang ha et album på toppen av Billboard Hot 200, mens han satt i fengsel. Me Against the World holdt seg på toppen av hitlistene fire uker i strekk. Albumet solgte 240 000 eksemplar i den første uken, hvilket satte rekord for det høyeste første-uke-salget av en solo rapartist på daværende tidspunkt.[113] Mens han sonet dommen, giftet han seg med sin langvarige kjæreste Keisha Morris 4. april 1995, men paret ble senere skilt i 1996.[114] Mens han satt fengsel, leste han mange bøker av Niccolò Machiavelli samt Sun Tzus The Art of War og andre verker av politisk filosofi og strategi.[115] Han skrev også et manuskript med tittelen Live 2 Tell i fengsel, en historie om en tenåring som blir en narkobaron.[116]

Oktober 1995 ble saken hans anket, men på grunn av alle de juridiske kostnadene kunne han ikke betale 1,4 millioner dollar i kausjon. Etter å ha tjenestegjort elleve månedene av sin fengselsstraff på 1½–4½ år,[117] Ble han løslatt fra fengsel, hovedsakelig på grunn av hjelpen og innflytelsen han fikk fra Suge Knight, medeier og grunnlegger av Death Row Records. Knight betalte kausjonen hans på 1,4 millioner dollar, og deretter måtte Shakur publisere tre studioalbum under Death Row Records.[118]

Attentater mot Shakur

[rediger | rediger kilde]

Skuddrama ved Quad Studios

[rediger | rediger kilde]
Etter skyteepisoden ble Shakur hasteinnlagt på Bellevue Hospital Senter i Manhattan.

Om natten 30. november 1994, dagen før den endelige dommen skulle avgjøres i saken vedrørende overgrepsanklagene, ble han skutt fem ganger og ranet ved en minibank i lobbyen til Quad Recording Studios i Manhattan, av to væpnede menn i militære uniformer. Han ville senere anklage Sean Combs,[119] Andre Harrell og Biggie Smalls for å ha medvirket til angrepet og ranet. Han mistenkte også at hans nære venn og medarbeider, Randy «Stretch» Walker, kunne være involvert. Ifølge legene på Bellevue Hospital Center, hvor han ble innlagt umiddelbart etter hendelsen, hadde han fått fem skuddskader; to ganger i hodet, to ganger i lysken og ett gjennom armen. Han utskrev seg selv fra sykehuset mot legenes anbefalinger, bare tre timer etter operasjonen. I de påfølgende dagene, kom han i en rullestol til tinghuset der rettssaken vedrørende seksuelle overgrep var for retten. 6. februar 1995 ble han dømt til å sone 1½–4½ år i fengsel for seksuelt overgrep.[120]

Ett år senere, 30. november 1995, ble Stretch drept etter å ha blitt skutt to ganger i ryggen av tre menn som kjørte opp ved siden av hans grønne minivan på 112. Ave. og 209. St. i Queens Village mens han kjørte. Den grønne bilen krasjet inn i et tre og en parkert bil, før den til slutt veltet.[121]

27. mars 2008 utga Los Angeles Times en unnskyldning for å ha skyldt på Combs, for å ha vært involvert i skuddramaet. Artikkelen opplyste at Shakur ble overtalt til å tro at det var Biggies medarbeidere som prøvde å drepe han. Avisen har også benyttet dokumenter fra The Smoking Gun, som viste seg å være forfalsket. [122] Combs uttalte at han var skuffet over at LA Times valgte å publisere historien.[123][124][125][126]

15. juni 2011 innrømmet en innsatt at han var involvert i ranet og skyteepisoden, og hevdet å ha blitt leid inn på oppdrag fra James Rosemond, eier av Czar Entertainment.[127]

Mordet på Shakur

[rediger | rediger kilde]
Boksekampen fant sted her på MGM Grand Las Vegas – det prestisjetunge hotellet og kasinoet ligger på Las Vegas Strip.

Om kvelden 7. september 1996 deltok Shakur på Mike Tyson vs. Bruce Seldons boksekamp ved MGM Grand i Las Vegas, Nevada. Etter å ha forlatt kampen, oppdaget en av Suge Knights vakter 21-åringen Orlando «Baby Lane» Anderson i MGM Grand lobbyen. Anderson var medlem av Southside Crips, noe Shakur ble informert om av Knights vakt. Senere angrep Shakur Anderson i lobbyen. Angrepet ble filmet av hotellets videoovervåkningkameraer. Tidligere samme år hadde Anderson og medlemmer av Crips, angrepet og ranet et medlem av Death Rows i en Foot Locker-butikk. Dette var sannsynligvis grunnen til at Shakur valgte å angripe Anderson. Etter kampen kjørte han med Knight til den Death Rows-eide nattklubben, Club 662 (nå kjent som restauranten Club Seven). De kjørte sammen i en BMW 750iL sedan.[128]

Klokka 22:55, mens han ventet på at det skulle bli grønt lys, rullet Shakur ned vinduet og en paparazzi tok opptil flere bilder av han.[129] Rundt kl. 23:00 - 23:05 ble de stoppet ved Las Vegas Blvd. av politiet fordi de spilte for høy musikk i bilen, og for manglende skilter. Bilskiltene ble funnet i bilens bagasjerom, deretter fikk lov til å kjøre videre mot at de aksepterte en bot. Rundt klokken 23:10 stoppet de igjen for rød lys på Flamingo Road nær krysset Koval Lane foran Maxim Hotel. Da kjørte en bil med to kvinner opp på venstre side av dem. Shakur som sto opp gjennom soltaket, utvekslet noen ord med de to kvinnene og inviterte dem til Club 662. Rundt kl. 23:15 kjørte en hvit firedørs sedan av merket Cadillac med et ukjent antall passasjerer, opp på høyre side av bilen. De rullet deretter ned vinduene og trakk raskt frem automatvåpen, og skjøt opptil flere skudd rettet mot Shakur. Kulene traff han i brystet, bekkenet, høyre hånd og lårene.

En av kulene traff også hans høyre lunge.[130] Suge Knight ble truffet i hodet av fragmenter fra kulene.[131] Ifølge Knight ble han skutt i hodet, men medisinske rapporter avviste senere denne uttalelsen.[132] På sykehuset ble Shakur lagt i koma, men på ettermiddagen 13. september 1996, døde han av indre blødninger – legene forsøkte gjenopplivning, men de klarte ikke å stoppe blødningene.

Den offisielle dødsårsak ble notert som respirasjonssvikt og kardiopulmonale skuddsår. Kroppen hans ble kremert neste dag, og deler av asken hans ble senere blandet med hasj og røket av medlemmer fra Outlawz.[133]

Etterspill

[rediger | rediger kilde]
East Flamingo Road og Koval Lane, hvor Shakur ble drept.

I 2002 publiserte Los Angeles Times en todelt artikkel skrevet av undersøkende reporter Chuck Philips, med tittelen «Who Killed Tupac Shakur?»,[134][135] basert på en ettårig forskning som rekonstruerte forbrytelsen og hendelsene. Informasjonen fra artikkelen indikerte at: «skyting ble gjennomført av Compton-gjengen kalt Southside Crips, for å hevne angrepet på en av sine medlemmer mot Shakur, som hadde skjedd noen timer tidligere før drapet. Orlando Anderson, Crips medlemmet som Shakur hadde angrepet, skjøt angivelig de dødelige skuddene. Las Vegas-politiet fjernet Anderson som en mistenkt og intervjuet ham bare én gang. Han ble senere drept i en ikke-relatert gjengskyting». Artikkelen omhandlet også involveringen av østkyst-rapperen The Notorious B.I.G., Shakurs rival på den tiden, og mange flere kriminelle fra New York.

Før de døde, nektet The Notorious B.I.G. og Anderson enhver rolle i drapet. For å styrke støtten rundt påstandene produserte Biggies familie datastyrte fakturaer som tydet på at han jobbet i et New York-studio samme kveld som Drive-by-skytingen skjedde. Hans manager Wayne Barrow og rapperen Lil 'Cease (James Lloyd), sendte ut en offentlige kunngjøring der de nektet for Biggies rolle i forbrytelsen, og hevdet videre at de var sammen med han i innspillingsstudio kvelden drapet skjedde.[136] New York Times kalte bevisene «ufullstendige» og bemerket:

Dokumentene viser seg å være tre datautskrifter fra pappas hus, noe som indikerer at Wallace var i studio og spilte inn en sang kalt Nasty Boy på ettermiddagen da Shakur ble skutt. De tydeliggjør at Wallace skrev halvparten av sesjonen, var inn og ut/satte seg samt at han la ned et ref, forkortelse for en referansestamme, tilsvarende førstetakning. Men ingenting angir når dokumentene ble opprettet. Og Louis Alfred, opptaksingeniøren som var oppført på dokumentene, sa i et intervju at han husket å ha spilt inn sangen med Wallace i en sen kveldsøkt, ikke i løpet av dagen. Han kunne ikke huske datoen for økten, men sa det var sannsynligvis ikke var natten Shakur ble skutt. «Vi ville ha hørt om det» sa Alfred.[137]

I 2011, i henhold til Freedom of Information Act, utga FBI dokumenter som omhandler etterforskningen av Jewish Defense League. Som blant annet inneholdt drapstrusler mot Shakur og andre rappere.[138][139]

Død og ettermæle

[rediger | rediger kilde]
«Hvem som skjøt og drepte ham, er fortsatt et uavklart spørsmål. Han er blitt et ikon med helgenstatus langt utover fanbasen. Referanser til ham og hans budskap dukker opp over hele kloden, fra Barack Obamas slagord om «changes», via palestinere og israeleres ønsker om fred i Midtøsten, til ungdom i Groruddalen som vil at deres erfaringer skal bli tatt på alvor.»
– Knut H. Aukrust, professor ved Universitetet i Oslo[140]
Statue av Shakur på MARTa museum i Herford, Tyskland

På en Mobb Deep konsert etter Shakurs død og utgivelsen av The Don Killuminati: The 7 Day Theory, husket Cormega i et intervju at alle ropte «Makaveli»,[141] og understreket virkningen av Don Killuminati: The 7 Day Theory og av Shakur – selv i New York på høyden av det media kalte «Intercoastal rivalisering» (som refererer til rivaliseringen mellom vestkysten og østkysten i USA).[142]

Shakur blir lovpriset av andre MC-er: I boken How to Rap av Bishop Lamont (Philip Martin) bemerker han at Shakur «mestrer hvert element, altså alle aspekter» ved rapping og Fredro Starr (Fred Scruggs) fra Onyx sier Shakur «var en av de beste innen flow».[143] «Hver rapper som vokste opp på nittitallet skylder noe til Tupac», skrev 50 Cent (Curtis Jackson). «Han hørtes ikke ut som alle de før ham».[144] About.com, omtaler Shakur som den mest innflytelsesrike rapperen noensinne.[145]

Chuck Philips skriver at «drapet på Tupac Shakur stilnet en av de moderne musikkens mest veltalende stemmer – en getto-poet med historier om urban fremmedgjøring som fanger ungdommer av alle raser og bakgrunner. Den 25 år gamle Shakur bidro til å heve rap fra en rå gatekunst til en kompleks kunstform, og satte standarden for det nåværende globale hiphop-fenomenet».[146]

For å bevare Shakurs arv, opprettet moren Shakur Family Foundation (senere omdøpt Tupac Amaru Shakur Foundation eller TASF) i 1997. TASFs «oppgave er å gi opplæring og støtte til studenter som ønsker å forbedre sine kreative talenter». TASF sponser essay-konkurranser, veldedighetsarrangementer, en scenekunst leir for tenåringer og stipendiat. Stiftelsen ble åpnet offisielt 11. juni 2005 som Tupac Amaru Shakur senter for kunst (TASCA) i Stone Mountain, Georgia.[147]

Opptil flere forelesere diskuterte Shakurs status og offentlige persona, blant annet University at Buffalos professor i engelsk, Mark Anthony Neal, som presenterte emnet «Thug Nigga Intellectual: Tupac som Celebrity Gramscian» der han hevdet at Shakur var et eksempel på et «organic intellectual» som uttrykker bekymringene til en større gruppe.[148] Professor Neal har også påpekt i hans arbeid at Shakurs død har etterlatt seg et «lederskaps tomrom blant hiphop-artister».[149][150]

Professor i kommunikasjon Murray Forman, fra Northeastern University, har holdt flere presentasjoner om Shakurs mytiske status i livet og etter hans død. Han adresserte symbolisme og mytologi rundt Shakurs død i sin tale «Tupac Shakur: O.G. (Ostensibly Gone)». Blant hans funn var at Shakurs fans har «lykkes i å gjenopplive Tupac som en eterisk livskraft».[151] 17. april 2003 samordnet Harvard University et akademisk symposium med tittelen «All Eyez on Me: Tupac Shakur og Search for the Modern Folk Hero». Foredragsholdere diskuterte et bredt spekter av emner som omhandler Shakurs innvirkning på alt fra underholdning til sosiologi.[147]

Graffiti av Tupac Shakur
Vlasotince, Serbia
Ipanema, Rio de Janeiro

I Holler If You Hear Me: Searching for Tupac Shakur, markerte Michael Eric Dyson at Shakur «snakket veltalende og med god innsikt som vitnet om smerten til dem som aldri ville ha en plattform som han. Han fortalte sannheten, selv som han kjempet med sin egen identitet».[83] På en Harvard-konferanse var temaet Shakurs innflytelse på underholdning, raseforskjeller, politikk og «helt eller martyr».[152] På slutten av 1997 tilbød University of California et studentkurs med tittelen «History 98: Poetry and History of Tupac Shakur».[153]

På slutten av 2003 ble «Makaveli Branded Clothing»-kolleksjonen lansert av Afeni. I 2005 utga Death Row DVD-en, Tupac: Live at the House of Blues. DVD-en inneholdt den siste innspilte konserten av Shakur som fant sted 4. juli 1996, og inneholder også et stort antall Death Row-artister. I august 2006 ble Tupac Shakur Legacy utgitt. Den interaktive biografien ble skrevet av Jamal Joseph. Den inneholder tidligere ukjente familiefotografier, intime historier og over 20 fjernede reproduksjoner av hans håndskrevne sangtekster, kontrakter, manus, poesi og andre personlige papirer. Shakurs sjette posthume studioalbum, Pac's Life, ble utgitt 21. november 2006. Den feiret tiårsjubileet for Shakurs død.[154]

Ifølge Forbes tjente Shakurs rettighetsselskap $15 millioner dollar i 2008.[155] I 2002 ble han oppført på listen «døde kjendiser med høyest inntjening», der han ble plassert som nummer ti på listen.[156]

15. april 2012 fremførte et «hologram» av Shakur (teknisk en 2D video-projeksjon)[157] sangene «Hail Mary» og «2 of Amerikaz Most Wanted» med Snoop Dogg på Coachella Music Festival.[158] Effekten ble laget ved hjelp av en optisk illusjon kalt Pepper's ghost.[159] Videoopptaket ble laget av det visuelle effekt-selskapet Digital Domain.[157] The Wall Street Journal rapporterte at Dr. Dre og Snoop Dogg var i forhandlinger om en mulig turne som involverte de to rapperne og projeksjonsversjonen av Shakur,[160] ryktet ble senere avkreftet av Dr. Dre.[161] Tupacs 1998 album, Greatest Hits, returnerte til Billboard 200 for første gang siden 2000 og nådde nummer 129 med 4000 solgte eksemplarer i henhold til Nielsen SoundScan (en oppgang på 571 % sammenlignet med uken før). MCs andre album økte også i popularitet, blant annet All Eyez On Me (2000 eksemplarer, opp 95 %) og Me Against the World (1000 eksemplarer, opp 53 %).[162] Hans singler så også en økning i salget. Singelen som solgte mest den uken var «Hail Mary» – sangen som «hologrammet» åpnet med på Coachella. Hans nest største singel var hans Billboard Hot 100 hit «California Love» (med Dr. Dre og Roger Troutman), med 11 000 solgte enheter (økning på 119 %). Hans tredje mest spilte var den andre Tupac-sangen som ble fremført på Coachella – «2 of Amerikaz Most Wanted» (med Snoop Dog).[162]

Holler If Ya Hear Me (2014) var et Broadway-skuespill basert på teksten til Tupac. Produksjonen varte 6 uker før den ble avsluttet på grunn av for få solgte billetter. Den ble en av Broadways minst solgte musikaler de siste årene.[163] Januar 2015 ble det annonsert at det ville åpne en utstilling dedikert til Shakur på Grammymuseet i Los Angeles. Konsernsjef Robert Santelli roste Shakur som «en av de mest originale og viktige av alle hiphop-artister», og la til at hans arbeid var «både sterkt og provoserende».[164] Under en omvisning av utstillingen, som hans mor Afeni, kusiner og forskjellige medlemmer av hans utvidede familie var med på, uttalte rapper YG at han ble inspirert av Shakur til å begynne på skolen igjen, og at Shakur var som en «farsfigur» for mange.[165]

Amaru Entertainment

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Amaru Entertainment

Amaru Entertainment er et plateselskap og et amerikansk produksjonsselskap plassert i Atlanta.[166] Selskapet ble grunnlagt av moren, Afeni Shakur, i 1997 med et mål om å publisere flere sanger av den avdøde rapperen.[167] Etter Tupac Shakurs død fikk platemerket rettigheter til store mengder upublisert musikk og portretter av han.[167][168][169][170] Amaru Entertainment har blant annet utgitt åtte posthume album med rapperen og dokumentarfilmen Tupac: Resurrection (soundtrack) under kontroll av hans mor som også er fortelleren.[171] 14. november 2003 ble Shakur-dokumentaren utgitt. Den ble senere nominert til «Academy Award for Best Documentary Feature» under den 77. Oscar-utdelingen. Overskuddet fra filmen gikk til et veldedig formål opprettet av Afeni.

Biografisk film

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: All Eyez on Me (film)

Demetrius Shipp jr. spilte Shakur i den biografiske filmen All Eyez on Me. De begynte først å filme i Atlanta i desember 2015. Musikkvideo-regissør Benny Boom ble produsent for filmen All Eyez on Me, som hadde blitt fått flere produksjonsproblemer. Med distribusjon fra Morgan Creek Productions, hadde filmen vært i utvikling siden 2013, med produsentene Randall Emmett og George Furla som hadde saksøkt Morgan Creek for $10 millioner dollar. De hevdet at det hadde skjedd et brudd på kontrakten etter at produksjonsfirmaet plutselig valgte ut en ledelse, og satte ut et budsjett samt laget en produksjonsplan uten deres godkjenning. Morgan Creek saksøkte også Afeni Shakur for musikkrettighetene til filmen. Flere styremedlemmer var involvert i filmen før Boom ble med, blant annet John Singleton og Antoine Fuqua.[172] Filmen ble utgitt 16. juni 2017 som ville vært Shakurs 46-årsdag.[173] Filmen mottok negative anmeldelser.

Shakurs innflytelse i Norge

[rediger | rediger kilde]

Shakur fikk i 1999 en stor hit med «Changes» som toppet VG-lista og fikk Greatest Hits inn på topp ti i Norge.[174] I 2017, omtrent 20 år etter hans død, ble Tupac Shakur gjenstand for internasjonal kultforfølgelse – og universitetskurs i Norge etter at filmen All Eyez on Me ble fremvist i norske kinosaler. UiO-studieemnet «Tupac, hiphop og kulturhistorie» har siden 2012 hatt som mål å løfte fram «hvordan et enkelt menneske kan settes inn i en større vev av kulturelle mønstre, og hvordan en lokal fortellertradisjon er blitt et internasjonalt fenomen» ifølge Knut H. Aukrust, professor ved UiO. Aukrust fikk ideen etter et forskningsopphold ved Harvard hvor Shakurs tekstmateriale står sentralt i universitetets eget hiphop-arkiv. En av foreleserne på Shakur-kurset er journalisten og forfatteren Øyvind Holen, som har skrevet flere bøker om hiphop-kultur.[140]

Materielle tap

[rediger | rediger kilde]

25. juni 2019 skrev The New York Times Magazine at Tupac Shakurs og hundrevis av andre artisters mastertapes ble ødelagt i «Universal-brannen» i 2008.[175]

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over priser og nominasjoner mottatt av Tupac Shakur

I 2003 under MTVs «22 Greatest MCs» (22 beste MC-er) nedtelling, ble Shakur oppført som «Nummer 1 MC» (beste MC-en), som er en avstemning styrt av seerne.[176] I 2004 på VH1 Hip Hop Honours ble Shakur hedret sammen med DJ Hollywood, Kool DJ Herc, KRS-One, Public Enemy, Run-DMC, Rock Steady Crew og Sugarhill Gang.[177] En Vibe magasin-avstemning i 2004 vurderte Shakur som «the greatest rapper of all time» (den største rapperen noensinne) stemt frem av fans. Redaktører fra About.com rangerte ham som nr. 5 på sin liste over «Top 50 MCs of Our Time (1987–2007)» (de best MC-ene av vår tid (1987-2007)).[178] I 2012 rangerte The Source ham nr. 5 på sin liste over «top 50 hip-hop lyricists of all time» (topp 50 hiphop-lyrikere noensinne).[179] I en 2005 Rolling Stone-avstemning ble Shakur nr. 86 på listen over «100 Greatest Artists of All Time» (de 100 beste artistene noensinne) bak Elvis Presley, Michael Jackson og John Lennon. MTV rangerte ham som nummer 2 på sin liste over «The Greatest MCs of All Time» (de beste MC-en noensinne).[180] Shakur ble inkludert i «Hip-Hop Hall of Fame» i 2002.[181] VH1 rangerte ham på 69. plass på listen «VH1 100 Greatest Artists of All-Time» (de 100 beste artistene noensinne).[182] På den første årlige Turks & Caicos internasjonale filmfestival avholdt 17. oktober 2006, ble Shakur hedret for sin stemme og sitt talent, samt en artist som krysset rase, etnisitet og kulturelle fordommer; hans mor aksepterte prisen på hans vegne.[183]

I 2008 anerkjente National Association of Recording Merchandisers og Rock and Roll Hall of Fame han som en svært innflytelsesrik artist og la ham til i Definitive 200-listen.[184]

23. juni 2010 ble Shakur initiert til biblioteket av kongressens, National Recording Registry.[185] Setet til den katolske kirken utga en liste over 12 sanger på egen streaming tjeneste-profil. Blant artistene som var inkludert finner man Mozart, Muse og Dame Shirley Bassey; listen inneholder også Shakurs sang «Changes», som ble utgitt to år etter hans død på albumet Greatest Hits i 1998.[186]

Hans dobbeltalbum, All Eyez on Me, er et av de mest solgte rap-albumene gjennom tidene, med over 5 millioner eksemplarer av albumet som ble solgt alene i USA i april 1996. Albumet ble til slutt sertifisert 9x platina i juni 1998 av RIAA.[187] I juli 2014 ble det re-sertifisert til 10x platina.[188]

Shakurs hittlåt «Dear Mama» er en av 25 sanger som ble lagt til i National Recording Registry i 2010. The Library of Congress har kalt «Dear Mama» en bevegelig og veltalende hyllest til både den myrdede rapperens egen mor og alle mødre som sliter med å opprettholde en familie i møte med avhengighet, fattigdom og samfunnsmessig likegyldighet». Æren kom syv dager etter det som hadde vært Shakurs 39-årsdag. Shakur er den tredje rapperen til å bli inkludert i biblioteket, bak Grandmaster Flash og Public Enemy.[189]

I 2016 ble Shakur nominert for inklusjon til Rock and Roll Hall of Fame i sitt første år der han tilfredsstiller kravene.[190] 20. desember 2016 ble det annonsert at han og fem andre ville bli innført i hallen 7. april 2017.[191] Ved seremonien ble Shakur innlemmet av sin venn og tidligere hiphop-kollega Snoop Dogg, som delte flere historier om sin tid sammen og av den tiden Shakur lå på sykehuset før hans død.[192]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
Logo-en til Tupac Shakur

Utdypende artikler: Tupac Shakurs diskografi og Liste over sanger innspilt av Tupac Shakur

Studioalbum

[rediger | rediger kilde]
År Album Hitliste plasseringer
[193][194][195][196][197] 		Sertifiseringer
[198][199][200]
USA USA
R&B
/HH 		USA CAN
1991 2Pacalypse Now 64 13 Gull
1993 Strictly 4 My N.I.G.G.A.Z. 24 4 Platina
1994 Thug Life: Volume 1 (med Thug Life) 42 6 Gull
1995 Me Against the World 1 1 2× Platina
1996 All Eyez on Me 1 1 9× Platina Platina

Album utgitt etter hans død

[rediger | rediger kilde]
År Album Hitliste plasseringer
[197][201][202] 		Sertifiseringer
[198][198][200]
USA USA
R&B
/HH 		USA CAN
1996 The Don Killuminati: The 7 Day Theory 1 1 4× Platina Gull
1997 R U Still Down? (Remember Me) 2 1 4× Platina
2001 Until the End of Time 1 1 3× Platina 2× Platina
1999 Still I Rise (med Outlawz) 6 2 Platina Gull
2002 Better Dayz 5 1 2× Platina 3× Platina
2004 Loyal to the Game 1 1 Platina
2006 Pac's Life 9 3

Film

[rediger | rediger kilde]
År Tittel Rolle Notater
1991 Nothing but Trouble Seg selv Medvirker i en kortvarig scene
1992 Juice Biskop Hans første hovedrolle
1992 Drexell's Class Seg selv Sesong 1: «Cruisin'»
1993 A Different World Pikkolo Sesong 6: «Homie, Don't You Know Me?»
1993 Poetic Justice Lucky Hovedrolle sammen med Janet Jackson
1993 In Living Color Seg selv Sesong 5: "Ike Turner and Hooch"
1994 Above the Rim Birdie Hovedrolle sammen med Duane Martin
1995 Murder Was the Case: The Movie Sniper Segment «Natural Born Killaz» (ukreditert).
1996 Bullet Tank Utgitt en måned etter Shakurs død
1997 Gridlock'd Ezekiel 'Spoon' Whitmore Utgitt flere måneder etter Shakur død
1997 Gang Related Rodríguez Shakurs siste opptreden i en film
2003 Tupac: Resurrection Seg selv Offisiell dokumentarfilm

Biografisk portretering i film

[rediger | rediger kilde]
År Tittel Portrettert av Notater
2001 Too Legit: The MC Hammer Story Lamont Bentley Biografisk film om MC Hammer
2009 Notorious Anthony Mackie Biografisk film om The Notorious B.I.G.
2015 Straight Outta Compton Marcc Rose[203] Biografisk film om N.W.A.
2016 Surviving Compton: Dre, Suge & Michel'le Adrian Arthur Biografisk film om Michel'le
TBA DPG 4 Life: Tha Movie Darris Love Biografisk film om Tha Dogg Pound
2017 All Eyez on Me Demetrius Shipp jr. [204] Biografisk film om Tupac Shakur[205]
TBA Doggystyle Demetrius Shipp jr. Biografisk film om Snoop Dogg

Dokumentarfilm

[rediger | rediger kilde]

Shakurs liv har blitt anerkjent i både store og små dokumentarfilmer, der de forsøker å fremstille flere av hendelsene rundt hans relativt korte og dramatiske liv. Spesielt har den Oscar-nominerte Tupac Resurrection fra 2003 utmerket seg.

  • 1997: Tupac Shakur: Thug Immortal
  • 1997: Tupac Shakur: Words Never Die (TV)
  • 2001: Tupac Shakur: Before I Wake...
  • 2001: Welcome to Deathrow
  • 2002: Tupac Shakur: Thug Angel
  • 2002: Biggie & Tupac
  • 2002: Tha Westside
  • 2003: 2Pac 4 Ever
  • 2003: Tupac: Resurrection
  • 2004: Tupac vs.
  • 2004: Tupac: The Hip hop Genius (TV)
  • 2006: So Many Years, So Many Tears
  • 2007: Tupac: Assassination
  • 2009: Tupac: Assassination II: Reckoning

Noter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^ Per 24.03.2019
  2. ^ Sitat:"There's no reason for a record like this to be released. It has no place in our society."
  3. ^ Sitat: "I started out saying I was down for the young black male, you know, and that was gonna be my thang,"
  4. ^ Sitat: "I just wanted to rap about things that affected young black males. When I said that, I didn't know that I was gonna tie myself down to just take all the blunts and hits for all the young black males, to be the media's kicking post for young black males. I just figured since I lived that life I could do that, I could rap about that."

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som 2Pac, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Tupac-Shakur, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=tupac;n=shakur[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Nederlandse Top 40, oppført som 2Pac, Nederlandse Top 40 artist ID 2pac, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.imdb.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID tupac-shakur[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Levs, Joshua (13. september 2006). «Growing Tupac's Legacy, 10 Years After His Death». NPR. Besøkt 14. juni 2011. 
  10. ^ Reporter, Hindustantimes (16. juni 2012). «Happy Birthday Tupac!». Hindustan Times. Arkivert fra originalen 16. juni 2012. Besøkt 13. februar 2013. 
  11. ^ «All Eyez On Me (DVD)». Platekompaniet. 2017. Besøkt 3. januar 2019. 
  12. ^ Tupac Shakur – Thug Angel (The Life of an Outlaw). 2002. 
  13. ^ «Tupac Shakur». Hotshotdigital.com. Besøkt 7. januar 2012. 
  14. ^ Edwards, Paul, 2009, How to Rap: The Art & Science of the Hip-Hop MC, Chicago Review Press, s. 330.
  15. ^ Jay-Z: Essays on Hip Hop's Philosopher King, s. 55
  16. ^ Samaha, Albert (28. oktober 2013). «James Rosemond, Hip-Hop Manager Tied to Tupac Shooting, Gets Life Sentence for Drug Trafficking». Village Voice. Arkivert fra originalen . Besøkt 25. november 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. oktober 2013. Besøkt 4. januar 2019. 
  17. ^ Olen, Helaine (8. februar 1995). «Rapper Shakur Gets Prison for Assault». Los Angeles Times. s. A4. 
  18. ^ «Timeline: 25 Years of Rap Records». BBC News. 11. oktober 2004. Besøkt 7. januar 2012. 
  19. ^ «Tupac Month: 2Pac’s Discography». Besøkt 27. mai 2013. 
  20. ^ Antonio Planas (7. april 2011). «FBI outlines parallels in Notorious B.I.G., Tupac slayings». Las Vegas Review-Journal. Besøkt 19. februar 2013. 
  21. ^ Tupac Shakur's death certificate details delt av Cathy Scott. Hentet 2007-10-05.
  22. ^ Sisario, Ben. «Pearl Jam, Tupac Shakur and Joan Baez Will Join the Rock and Roll Hall of Fame – NYTimes.com». The New York Times. Arkivert fra originalen 22. desember 2016. Besøkt 20. desember 2016. 
  23. ^ Hoye 2006, s. 30
  24. ^ John Crow "The Epic of America", side 408.
  25. ^ «Colonial and Neocolonial Latin America (1750–1900)» (PDF). Besøkt 14. oktober 2010. 
  26. ^ «Afeni Shakur» (PDF). 2Pac Legacy. Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2008. Besøkt 23. april 2008.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2008. Besøkt 4. januar 2019. 
  27. ^ «2Pac's Name – Tupac Amaru Shakur – Lesane Parish Crooks». 2Pac2K.de. Besøkt 28. juli 2010. 
  28. ^ Sullivan, Randall (3. januar 2003). LAbyrinth: A Detective Investigates the Murders of Tupac Shakur and Notorious B.I.G., the Implication of Death Row Records' Suge Knight, and the Origins of the Los Angeles Police Scandal. Grove Press. ISBN 080213971X. 
  29. ^ «Exclusive: Mopreme Shakur Talks Tupac; Rapper's B-Day Celebrated». Allhiphop.com. Besøkt 28. juli 2010. 
  30. ^ Group, Vibe Media (1999). «Back 2 the Essence: Friends and Families Reminisce over Hip-hop's Fallen Sons». Vibe. Vibe Media Group. 7 (8): 103100–116. Besøkt 3. september 2009. 
  31. ^ Bastfield 2002, s. 5
  32. ^ Bastfield 2002, s. 3
  33. ^ Bastfield 2002, s. 67–68
  34. ^ Marriott, Michel (16. september 1996). «Shots Silence Angry Voice Sharpened by the Streets». The New York Times. s. A–1. Besøkt 21. august 2009. 
  35. ^ «Leila Steinberg». 25. januar 2009. Arkivert fra originalen 13. februar 2008. Besøkt 25. januar 2009. 
  36. ^ 2PacLegacy (12. januar 2016). «1986-06 Moved in Baltimore, Tupac as MC New York Writes His First Rap». 2PacLegacy.net (på engelsk). Besøkt 20. november 2020. 
  37. ^ a b Weingarten, Christopher R.; Weingarten, Christopher R. (6. april 2017). «I Get Around: The Oral History of 2Pac's Digital Underground Years». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 20. november 2020. 
  38. ^ «2Pac». Billboard. Besøkt 20. november 2020. 
  39. ^ «MTV – They Told Us». Arkivert fra originalen 23. april 2006. Besøkt 26. april 2011. 
  40. ^ Bandini (4. mai 2016). «Tupac Shakur’s Estate Is Now In The Hands Of The Man Who Signed Him». Ambrosia For Heads (på engelsk). Besøkt 20. november 2020. 
  41. ^ Vaught, Seneca (2014). «Tupac's Law: Incarceration, T.H.U.G.L.I.F.E., and the Crisis of Black Masculinity». Spectrum: A Journal on Black Men. 2 (2): 93–94. Arkivert fra originalen 6. mars 2017. Besøkt 28. juni 2016. 
  42. ^ Philips, Chuck (25. oktober 1995). «I am not a gangsta». LA Times. Arkivert fra originalen 27. oktober 2013. Besøkt 30. oktober 2013. 
  43. ^ Philips, Chuck (13. september 2012). «Tupac 1995 recorded interview». The Chuck Philips Post. Arkivert fra originalen 22. oktober 2013. Besøkt 30. oktober 2013.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 22. oktober 2013. Besøkt 4. april 2019. 
  44. ^ Sami, Yenigun (19. juli 2013). «20 Years Ago, Tupac Broke Through». National Public Radio.com. Arkivert fra originalen 30. oktober 2013. Besøkt 30. oktober 2013. 
  45. ^ «RIAA Searchable Database Thug Life». Riaa.com. Arkivert fra originalen 4. september 2015. Besøkt 25. februar 2013. 
  46. ^ Thug Life: Vol. 1 (CD). 1994. 
  47. ^ «Thug Life Details Meeting 2Pac, Gang Affiliation, Pac's Thug Life Tattoo». YouTube. 25. april 2016. 
  48. ^ «2Pac - Out On Bail (live 1994)». YouTube. 8. januar 2007. Besøkt 12. mars 2012. 
  49. ^ «Tupac Month: 2Pac's Discography». Arkivert fra originalen 13. oktober 2013. Besøkt 27. mai 2013. 
  50. ^ Appleford, Steve (1. april 1996). «It's a Soul Train Awards Joy Ride for TLC, D'Angelo». Los Angeles Times. Los Angeles. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 26. oktober 2014. 
  51. ^ «Dear Mama (US Single #1) at Allmusic». Allmusic. Arkivert fra originalen 10. oktober 2010. Besøkt 20. mars 2009. 
  52. ^ a b c «Allmusic (((All Eyez On Me > Charts & Awards > Billboard Singles )))». Allmusic. Besøkt 24. mai 2009. 
  53. ^ «RIAA – Gold & Platinum – May 13, 2009 : Search Results – 2 Pac». RIAA. Arkivert fra originalen 4. september 2015. Besøkt 14. mai 2009. 
  54. ^ «So Many Tears (EP) at Allmusic». Allmusic. Besøkt 22. mars 2009. 
  55. ^ «Temptations (CD/Cassette Single) at Allmusic». Allmusic. Besøkt 22. mars 2009. 
  56. ^ XXLMagazine oktober 2004, side 104
  57. ^ All Eyez on Me AMG anmeldere. Sitat: "despite some undeniable filler, it is easily the best production 2Pac's ever had on record"
  58. ^ «All Eyez on Me – 2Pac». Allmusic. 13. februar 1996. Besøkt 10. desember 2011. 
  59. ^ Phillips, Chuck (31. juli 2003). «As Associates Fall, Is 'Suge' Knight Next?». Los Angeles Times. Arkivert fra originalen 24. november 2015. 
  60. ^ «Maxwell, Tupac Top Soul Train Awards». E! Online. 7. mars 1997. Arkivert fra originalen 6. juni 2012. Besøkt 10. desember 2011. 
  61. ^ «24th American Music Awards». Rock On The Net. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 26. oktober 2014. 
  62. ^ «Music News, Interviews, Pics, and Gossip: Yahoo! Music». Ca.music.yahoo.com. 20. april 2011. Arkivert fra originalen 27. mars 2012. Besøkt 14. februar 2012. [død lenke]
  63. ^ XXL Magazine, oktober 2003 utgivelsen
  64. ^ «The Greatest Hip-Hop Albums Of All Time». MTV.com. 9. mars 2006. Arkivert fra originalen . Besøkt 14. februar 2012. 
  65. ^ «The Greatest MCs Of All Time». MTV.com. 9. mars 2006. Arkivert fra originalen . Besøkt 14. februar 2012. 
  66. ^ XXL Magazine, oktober 2006 utgivelse
  67. ^ «Tupac The Workaholic. (MYCOMEUP.COM)». YouTube. 11. februar 2010. Arkivert fra originalen 26. februar 2013. Besøkt 24. november 2012.  Sitat: "Makaveli, which we did was sort of tongue-in-cheek and it was not really to come out and after Tupac was murdered, it did come out. But before that, it was going to be a sort of an underground [record]."
  68. ^ [https://www.allmusic.com/album/r241166/charts-awards The Don Killuminati topper Allmusic.
  69. ^ «Don Killuminati Sales | All Eyes on Shakur's 'Don Killuminati' – Los Angeles Times». Articles.latimes.com. 23. oktober 1997. Arkivert fra originalen 15. september 2011. Besøkt 14. februar 2012. 
  70. ^ «Recording Industry Association of America». RIAA. Arkivert fra originalen 4. januar 2013. Besøkt 14. februar 2012. 
  71. ^ «2Pac & Boot Camp Clik – One Nation». Discogs. Besøkt 28. juli 2010. 
  72. ^ Egbert, Bill (27. februar 2001). «Hip Hype & Rival Rap, by Bill Egbert». Daily News. New York. Besøkt 24. juli 2010. 
  73. ^ «Makaveil Records». 2pacworld.co.uk. Arkivert fra originalen . Besøkt 28. juli 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. mars 2005. Besøkt 4. januar 2019. 
  74. ^ «2Pac biography». Alleyezonme.com. Arkivert fra originalen 14. januar 2012. Besøkt 7. januar 2012. 
  75. ^ «Gridlock'd». Entertainment Weekly. 31. januar 1997. Arkivert fra originalen 7. mars 2010. Besøkt 28. juli 2010. 
  76. ^ «Gang Related». Box Office Mojo. Arkivert fra originalen 4. september 2010. Besøkt 28. juli 2010. 
  77. ^ Guidry, Ken (31. mai 2013). «'Menace II Society' Directors Explain Why Tupac Shakur Got The Boot From Their Gangsta Drama Classic». indiewire.com. Arkivert fra originalen 1. januar 2016. 
  78. ^ Markman, Rob (30. mai 2013). «Tupac Would Have 'Outshined' 'Menace II Society,' Director Admits». MTV. Arkivert fra originalen 1. januar 2016. 
  79. ^ «Life After Death». blackhistory.com. Arkivert fra originalen 8. juli 2011. Besøkt 28. juli 2010. 
  80. ^ «Tupac Shakur Biography». Last.fm. Besøkt 28. juli 2010. 
  81. ^ «All Eyez on Me». Allmusic. Besøkt 28. juli 2010. 
  82. ^ Tupac Shakur - Carrie Golus - Google Books
  83. ^ a b Dyson, M. Holler If You Hear Me: Searching for Tupac Shakur. BasicCivitas book. 2001.
  84. ^ «Only God Can Judge Me and lyrical Subversion» (PDF). Besøkt 14. oktober 2010. 
  85. ^ http://www.csun.edu/csbs/departments/pan_african_studies/pdf/be_%20for_him_or_against_him.pdf Arkivert 31. mai 2010 hos Wayback Machine. Tupac mentioned God throughout his career making records like "Lord Knows," and "I Wonder If Heaven Got a Ghetto"
  86. ^ «Poem from 'the rose that grew from concrete'». Sing365.com. Arkivert fra originalen 28. desember 2015. Besøkt 14. oktober 2010. 
  87. ^ hentet fra Vibeonline juni 1996 Street gangs.com 2pac interview; Which religion do you follow? «I believe that everything you do bad comes back to you ... I think heaven is just when you sleep, you sleep with a good conscience – you don't have nightmares. Hell is when you sleep, the last thing you see is all the f** ked up things you did in your life and you just see it over and over again ... So that's wrong religion»
  88. ^ Williams, Kam (12. mars 2009). «Rashida Jones: The I Love You, Man Interview». LA Sentinel. Arkivert fra originalen 29. oktober 2013. Besøkt 13. september 2013. 
  89. ^ Freeman, Hadley (14. februar 2014). «Rashida Jones: 'There's more than one way to be a woman and be sexy'». The Guardian. Arkivert fra originalen 21. desember 2016. 
  90. ^ Rob Marriott. «Slick Rick – The 50 Most Stylish Rappers of All Time – Complex UK». Complex UK. Arkivert fra originalen 24. desember 2014. Besøkt 9. mars 2015. 
  91. ^ Meara, Paul (4. november 2015). «That Time Tupac Visited Mike Tyson in Prison». BET. Arkivert fra originalen 1. januar 2016. 
  92. ^ Grow, Kory (23. juni 2014). «Read Tupac Shakur's Heartfelt Letter to Public Enemy's Chuck D». Rolling Stone. Arkivert fra originalen 1. januar 2016. 
  93. ^ kawa2007 (October 24, 2007), Where Were You When Tupac Died, https://www.youtube.com/watch?v=NoBGJA9ESYA, besøkt 10. juli 2017 
  94. ^ Smithfield, Brad (4. februar 2017). «Jim Carrey wrote humorous letters to Tupac to cheer him up while in prison». Vintage News. Arkivert fra originalen 17. november 2017. Besøkt 4. februar 2017. 
  95. ^ «Tupac Month: Rosie Perez Remembers Tupac on His 15th Death Anniversary». XXL. New York City: Townsquare Media. 30. august 2011. Arkivert fra originalen 1. januar 2016. 
  96. ^ «Freddie Foxxx Says Tupac's Anger Towards The Notorious B.I.G. Was Unnecessary». hiphopdx.com. 24. juni 2014. Arkivert fra originalen 8. mai 2016. 
  97. ^ «Love is Not Enough: 2Pac's Ex-Wife, Keisha Morris». XXL. New York City: Townsquare Media. 15. september 2011. 
  98. ^ «2PAC'S FATHER SPEAKS OUT ON SON'S ANGER, "HE WOULD GET SO UPSET WHEN PEOPLE TRIED TO…"». sohh.com. 3. august 2011. Arkivert fra originalen 11. juni 2016. 
  99. ^ Mxttty (15. mai 2013), Tupac Shakur - Final 24 Hours, https://www.youtube.com/watch?v=FEQKfuNNnr8, besøkt 16. mars 2018 
  100. ^ Anson, Robert Sam (September 3, 2013), «To Die Like A Gangsta», Vanity Fair 
  101. ^ Pareles, Jon (14. september 1996). «Tupac Shakur, 25, Rap Performer Who Personified Violence, Dies». The New York Times. Besøkt 26. mai 2010. 
  102. ^ "Marin slaying case against rapper opens", San Francisco Chronicle, November 3, 1995.
  103. ^ "Settlement in Rapper's Trial for Boy's Death". San Francisco Chronicle. November 8, 1995.
  104. ^ Dwyer, Jim (15. september 1996). «Gangsta Move Cost A Life». New York: Ny Daily News. Arkivert fra originalen . Besøkt 24. juli 2010.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 15. juli 2010. Besøkt 4. januar 2019. 
  105. ^ Smothers, R., "Rapper Charged in Shootings of Off-Duty Officers". New York Times. November 2, 1993. Retrieved from on September 30, 2008.
  106. ^ «"Shakur's Estate Hit With Default Claim Over Shooting"». Mtv.com. 20. juli 1998. Arkivert fra originalen 14. mars 2010. Besøkt 7. januar 2012. 
  107. ^ «A Total News Source for Hip-Hop Culture». Arkivert fra originalen 24. desember 2008. Besøkt 4. januar 2019. 
  108. ^ «Sex was the Case». Jj_productions.tripod.com. Arkivert fra originalen 9. desember 2012. Besøkt 7. januar 2012. 
  109. ^ James, George, "Rapper Faces Prison Term For Sex Abuse", New York Times, B1 (February 8, 1995).
  110. ^ Olen, Helaine, "Rapper Shakur Gets Prison for Assault", Los Angeles Times, A4 (February 8, 1995).
  111. ^ Romano, Lois, "The Reliable Source", Washington Post, B3 (February 8, 1995).
  112. ^ "Rapper Is Sentenced to 120 Days in Jail", New York Times (April 15, 1996).
  113. ^ «"Timeline: 25 Years of Rap Records"». BBC News. 11. oktober 2004. Besøkt 7. januar 2012. 
  114. ^ «Tupac's Ex-Wife Does Interview». Tupac-online.com. Besøkt 24. juli 2010. 
  115. ^ Au, W. J. "Yo, Niccolo!". December 11, 1996. Salon.com. Retrieved from https://archive.today/20070929103156/http://archive.salon.com/media/media2961211.htmlon April 10, 2006.
  116. ^ Live 2 Tell på Internet Movie Database.
  117. ^ Info from StreetGangs.com
  118. ^ Pareles, Jon (14. september 1996). «Tupac Shakur, 25, Rap Performer Who Personified Violence, Dies». New York Times. Besøkt 23. november 2011. 
  119. ^ «What Did Sean 'Puffy' Combs Know?». Npr.org. 18. mars 2008. Besøkt 7. januar 2012. 
  120. ^ «Today In Entertainment History February 6». Arkivert fra originalen 21. februar 2009. Besøkt 4. januar 2019. 
  121. ^ «New York Times article: "Rapper Slain After Chase In Queens"». 1. desember 1995. Arkivert fra originalen . Besøkt 4. januar 2019.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. oktober 2011. Besøkt 4. januar 2019. 
  122. ^ «Big Phat Liar». The Smoking Gun. Besøkt 20. juli 2008. 
  123. ^ «Arkivert kopi». CNN. Arkivert fra originalen . Besøkt 4. januar 2019.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 17. september 2008. Besøkt 4. januar 2019. 
  124. ^ «Arkivert kopi». CNN. Arkivert fra originalen . Besøkt 4. januar 2019.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 6. desember 2008. Besøkt 4. januar 2019. 
  125. ^ «Arkivert kopi». CNN. Arkivert fra originalen . Besøkt 4. januar 2019.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 6. desember 2008. Besøkt 4. januar 2019. 
  126. ^ 2Pac Story[død lenke].
  127. ^ Zakarin, Jordan (15. juni 2011). «Dexter Isaac Admits Tupac Shakur Robbery, Shooting Involvement». Huffingtonpost.com. Besøkt 26. juni 2011. 
  128. ^ «September 1996 Shooting and Death». madeira.hccanet.org. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 28. juli 2010. 
  129. ^ «Tupac Shakur LV Shooting –». Thugz-network.com. 7. september 1996. Besøkt 7. januar 2012. 
  130. ^ Detailed information on the fatal shooting at http://www.alleyesonme.com/ Arkivert 13. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  131. ^ «Don Killuminati». Don Killuminati. Arkivert fra originalen . Besøkt 7. januar 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 10. juli 2011. Besøkt 4. januar 2019. 
  132. ^ «Marion 'Suge' Knight Biography, Ceo Of Deathrow Records». 2pacworld.co.uk. Arkivert fra originalen . Besøkt 7. januar 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. januar 2010. Besøkt 4. januar 2019. 
  133. ^ «Tupac's life after death». Smh.com.au. 13. september 2006. Besøkt 7. januar 2012. 
  134. ^ Philips, Chuck (6. september 2002). «Who Killed Tupac Shakur?». Los Angeles Times. Los Angeles, California: Tronc. Arkivert fra originalen 9. november 2012. Besøkt 15. juli 2012. 
  135. ^ Philips, Chuck (7. september 2002). «Who killed Tupac Shakur?:Part 2». Tronc. 
  136. ^ «Notorious B.I.G.'s Family 'Outraged' By Tupac Article». Streetgangs.com. Arkivert fra originalen 11. februar 2003. Besøkt 28. juli 2010. 
  137. ^ Leland, John (7. oktober 2002). «New Theories Stir Speculation On Rap Deaths». New York Times Company. Besøkt 29. september 2013. 
  138. ^ «Unsealed FBI Report on Tupac Shakur». Vault.fbi.gov. Arkivert fra originalen 15. februar 2015. Besøkt 15. februar 2015. 
  139. ^ Service, Haaretz. «FBI files on Tupac Shakur murder show he received death threats from Jewish gang – Israel News|Haaretz Daily Newspaper». Haaretz.com. Arkivert fra originalen 15. februar 2015. Besøkt 15. februar 2015. 
  140. ^ a b «Tupac i skuddet igjen». Filmweb. 21.06.2017. Besøkt 3. januar 2019. 
  141. ^ «Tupac Shakur: A Roundtable Discussion». Web.archive.org. 5. mars 2007. Arkivert fra originalen 5. mars 2007. Besøkt 7. januar 2012. 
  142. ^ «7 Days of Makaveli». justRHYMES.com. Arkivert fra originalen 5. oktober 2011. Besøkt 28. juli 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. oktober 2011. Besøkt 4. januar 2019. 
  143. ^ Edwards, Paul, 2009, How to Rap: The Art & Science of the Hip-Hop MC, Chicago Review Press, s. x.
  144. ^ Cent, 50. «100 Greatest Artists of All Time». RollingStone. Arkivert fra originalen 23. mai 2012. Besøkt 31. desember 2016. 
  145. ^ «50 Greatest MCs of Our Time (1987–2007)». Rap.about.com. 11. mars 2011. Arkivert fra originalen 9. mars 2012. Besøkt 7. januar 2012. 
  146. ^ «Who killed Tupac Shakur?». latimes.com. Arkivert fra originalen 12. mars 2016. Besøkt 26. mars 2016. 
  147. ^ a b Gewertz, K. "Symposium analyzes, celebrates 'Thug'". Harvard University Gazette. 24. april 2003. Hentet fra news.harvard.edu/ Arkivert 5. februar 2012 hos Wayback Machine. Arkivert 5 februar 2012 hos Wayback Machine Hentet 16. april 2006.
  148. ^ Neal, M. "Thug Nigga Intellectual: Tupac as Celebrity Gramscian". Harvard University. 2003.
  149. ^ Mark Anthony Neal (6. september 2005). «NewBlackMan: Race-ing Katrina». Newblackman.blogspot.com. Arkivert fra originalen 19. januar 2012. Besøkt 7. januar 2012. 
  150. ^ «Deeper Than Hip-Hop Tupac (2Pac) Poetry Enlightens». ThugLifeArmy.com. Arkivert fra originalen 17. juli 2011. Besøkt 28. juli 2010. 
  151. ^ Forman, M. "Tupac Shakur: O.G. (Ostensibly Gone)". Harvard University. 2003.
  152. ^ Harvard News Office (24. april 2003). «Harvard Gazette: Symposium analyzes, celebrates 'thug'». News.harvard.edu. Arkivert fra originalen 5. februar 2012. Besøkt 7. januar 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 5. februar 2012. Besøkt 4. januar 2019. 
  153. ^ Kaufman, Gil (10. september 1997). «Berkeley University Offers Class On Tupac». VH1. Arkivert fra originalen 19. september 2008. Besøkt 31. desember 2016. 
  154. ^ Business Wire (6. februar 2007). «Top Musical Artists for 2006». Home.businesswire.com. Arkivert fra originalen 5. juni 2012. Besøkt 7. januar 2012. 
  155. ^ «Hip-Hop's Cash Kings 2008». Forbes. 15. august 2008. Arkivert fra originalen 24. juli 2010. Besøkt 24. juli 2010. 
  156. ^ Edited by Betsy Schiffman, 08.12.02, 12:00 pm ET (12. august 2002). «Top-Earning Dead Celebrities». Forbes. Arkivert fra originalen 24. august 2010. Besøkt 24. juli 2010. 
  157. ^ a b Kara Warner (16. april 2012). «Tupac Hologram May Be Coming To An Arena Near You». MTV News. Arkivert fra originalen 20. april 2012. Besøkt 16. april 2012. 
  158. ^ TJ (16. april 2012). «Video: Tupac (As A Hologram) Joins Snoop Dogg And Dr. Dre On Stage At 2012 Coachella». Neon Limelight. Arkivert fra originalen 18. april 2012. Besøkt 16. april 2012. 
  159. ^ Farivar, Cyrus. (16. april 2012) Tupac "hologram" merely pretty cool optical illusion Arkivert 6 mai 2012 hos Wayback Machine. Arstechnica.com. Hentet 27. april 2012.
  160. ^ Ethan Smith (16. april 2012). «Rapper's De-Light: Tupac 'Hologram' May Go on Tour». Wall Street Journal. Arkivert fra originalen 17. april 2012. Besøkt 17. april 2012. 
  161. ^ Tupac Shakur Hologram Tour Denied By Dr. Dre | Music News, Reviews, and Gossip on Arkivert april 25, 2012, hos Wayback Machine. Idolator.com (23. april 2012). Hentet 27. april 2012.
  162. ^ a b «Tupac's Virtual Coachella Appearance Spurs Huge Sales Bump». Billboard. Arkivert fra originalen 21. januar 2015. Besøkt 9. mars 2015.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 21. januar 2015. Besøkt 4. januar 2019. 
  163. ^ «Broadway Musical Based On Tupac's Life Closing This Week Due To Slow Sales – MTV». MTV News. Arkivert fra originalen 9. desember 2014. Besøkt 9. mars 2015. 
  164. ^ «Tupac Exhibit Opens Next Month». Boom 92. 22. januar 2015. Arkivert fra originalen 27. januar 2015. 
  165. ^ Crates, Jake (3. februar 2015). «YG Says Tupac Has Inspired His Return To School; Calls Pac A Father Figure For Many (AUDIO)». AllHipHop.com. Arkivert fra originalen 6. februar 2015. 
  166. ^ «Afeni Shakur to speak at Trayvon Martin Foundation retreat» (på engelsk). 7. mai 2014. s. thegrio.com. Besøkt 22. februar 2016. 
  167. ^ a b «Amaru Entertainment Artist's Music Videos» (på engelsk). s. ovguide. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 22. februar 2016. 
  168. ^ «Afeni Shakur Net Worth» (på engelsk). 23. januar 2016. s. net-worths.org. Besøkt 22. februar 2016. .
  169. ^ «Tupac Estate Wins Biopic Lawsuit» (på engelsk). 3. september 2009. s. Vibe. Besøkt 22. februar 2016. .
  170. ^ «2Pac :: Pac's Life :: Amaru Entertainment/Interscope» (på engelsk). 22. februar 2016. s. RapReviews. .
  171. ^ «Amaru Entertainment Inc. [us]». s. Internet Movie DataBase. Besøkt 22. februar 2016. 
  172. ^ «The Production For Tupac's Biopic ‘All Eyez On Me’ Has Finally Begun». Arkivert fra originalen 31. desember 2016. 
  173. ^ «Tupac's Highly-Anticipated Biopic Receives Official Release Date». 22. november 2016. Besøkt 24. mai 2017. 
  174. ^ «Alt du vil vite om 2Pac». oyvindholen.wordpress.com. 12. september 2012. Besøkt 3. januar 2019. 
  175. ^ Rosen, Jody (25. juni 2019). «Here Are Hundreds More Artists Whose Tapes Were Destroyed in the UMG Fire». The New York Times. Besøkt 28. juni 2019. 
  176. ^ MTV2 Presents: 22 Greatest MC's broadcast July 2003.
  177. ^ «VH1 Hip Hop Honorees 2004». Vh1.com. Arkivert fra originalen 4. september 2011. Besøkt 7. januar 2012. 
  178. ^ «Top 50 MCs of Our Time: 1987 – 2007 – 50 Greatest Emcees of Our Time». Rap.about.com. Arkivert fra originalen 17. januar 2013. Besøkt 16. november 2012. 
  179. ^ «The Source: Top 50 Lyricists [Magazine Scans]». Genius. Arkivert fra originalen 12. september 2015. 
  180. ^ «The Greatest MCs of All Time». Mtv.com. 9. mars 2006. Arkivert fra originalen 13. april 2006. Besøkt 7. januar 2012. 
  181. ^ «Notorious B.I.G., Tupac Shakur To Be Inducted Into Hip-Hop Hall Of Fame». Web.archive.org. 30. desember 2006. Arkivert fra originalen 30. desember 2006. Besøkt 7. januar 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 30. desember 2006. Besøkt 4. januar 2019. 
  182. ^ «VH1's 100 Greatest Artists Of All Time – Thought Catalog». Thought Catalog. Arkivert fra originalen 21. januar 2015. Besøkt 9. mars 2015. 
  183. ^ «Turks and Caicos International Film Festival – Festival To Honor John Debney and Tupac Shakur, Friday, October 13». Fest21.com. Arkivert fra originalen 5. februar 2012. Besøkt 7. januar 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. februar 2012. Besøkt 4. januar 2019. 
  184. ^ Rock And Roll Hall of Fame Top Artist.
  185. ^ «Tupac, Willie Nelson, R.E.M. Among Inductees To National Recording Registry». Billboard. 14. september 2009. Arkivert fra originalen 29. juni 2013. Besøkt 24. juli 2010. 
  186. ^ «Tupac Song Selected for Vatican Playlist | General Entertainment | Peacefmonline.com». Showbiz.peacefmonline.com. 7. desember 2009. Arkivert fra originalen 27. februar 2012. Besøkt 7. januar 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 27. februar 2012. Besøkt 4. januar 2019. 
  187. ^ «RIAA – Gold & Platinum». Riaa.com. Arkivert fra originalen 4. september 2015. Besøkt 7. januar 2012. 
  188. ^ «RIAA – Gold & Platinum Searchable Database – March 09, 2015». riaa.com. Arkivert fra originalen 4. januar 2013. Besøkt 9. mars 2015. 
  189. ^ «Tupac Shakur Honored By Library of Congress». CBS News. 23. juni 2010. Arkivert fra originalen 26. juni 2010. Besøkt 23. juni 2010. 
  190. ^ Gotrich, Lars (18. oktober 2016). «Pearl Jam, Bad Brains, Joan Baez, Depeche Mode, and Tupac Shakur nominated for induction into Rock and Roll Hall of Fame». NPR. Arkivert fra originalen 20. oktober 2016. Besøkt 18. oktober 2016. 
  191. ^ «Rock and Roll Hall of Fame taps Tupac, Journey, Pearl Jam». USA TODAY. Arkivert fra originalen 20. desember 2016. 
  192. ^ Peter Helman (8. april 2017). «Watch Snoop Dogg Induct Tupac Into the Rock and Roll Hall of Fame». Spin Magazine. Arkivert fra originalen 15. april 2017. 
  193. ^ Discography entry for 2Pacalypse Now at Billboard.com.
  194. ^ Discography entry for Strictly 4 My N.I.G.G.A.A. at Billboard.com.
  195. ^ Discotraphy entry for Me Against the World at Billboard.com.
  196. ^ Discography entry for All Eyez on Me at Billboard.com.
  197. ^ a b allmusic ((( 2Pac > Charts & Awards > Billboard Albums ))). Allmusic. Retrieved May 11, 2008.
  198. ^ a b c «RIAA Gold and Platinum Search for albums by Tupac Shakur». Riaa.com. Besøkt 7. januar 2012. 
  199. ^ «RIAA Gold and Platinum Search for albums by Makaveli». Riaa.com. Besøkt 7. januar 2012. 
  200. ^ a b «CRIA Gold and Platinum database». Cria.ca. 1. januar 2012. Arkivert fra originalen 11. januar 2016. Besøkt 7. januar 2012. 
  201. ^ Discography entry for RU Still Down? (Remember Me) at Billboard.com.
  202. ^ Discography entry for Until the End of Time at Billboard.com.
  203. ^ Bansky. «This Is The Guy Who's Playing Tupac In The N.W.A Movie». Uproxx.com. Besøkt 20. juni 2015. 
  204. ^ «Tupac Biopic Taps Newcomer Demetrius Shipp, Jr. For Lead Role». Arkivert fra originalen 27. desember 2015. 
  205. ^ «Tupac Shakur Biopic ‘All Eyez on Me’ Casts a Lead». 25. desember 2015. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tupac_Shakur&oldid=24576519»