Hopp til innhold

Stein Johnson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Stein Johnson
I Vinter-OL i Innsbruck 1964
Foto: Billedbladet NÅ/Riksarkivet
FødtStein Jean Johnson
20. okt. 1921Rediger på Wikidata
Norges flagg Bergen
Død28. apr. 2012[1]Rediger på Wikidata (90 år)
BeskjeftigelseIdrettstrener / Idrettskonsulent
SøskenBjørn Johnson
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje
Egebergs Ærespris (2005)
Idrettsgallaens hederspris (2006)
NIVs Ærespris (1992)
SportFriidrett: Diskos
Klubb(er)Tjalve
Nasjonale titlerFriidrett: Diskos 1946, 1950, 1951, 1952
Stein Johnson på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Tjalve
Friidrett : Diskos
Norgesmesterskap
GullBergen 1946Diskos
GullBergen 1950Diskos
GullOslo 1951Diskos
GullOslo 1952Diskos
SølvOslo 1947Diskos
SølvTrondheim 1948Diskos
SølvOslo 1949Diskos

Stein Jean Johnson (født 20. oktober 1921 i Bergen, død 28. april 2012[2]) var en norsk idrettstrener og friidrettsutøver.

Biografi

Johnson vokste opp i Bergen, og var blant annet med i buekorps. Her deltok han i en kappgangkonkurranse mellom buekorpsene i Bergen 1932 hvor han vant den første pokalen.

Han var OL-deltager i diskos i 1948, der han fikk åttendeplass, og i 1952 der han ikke ble kvalifisert for finalen. Han fikk femteplass under EM i friidrett 1946, og fjerdeplass under EM i friidrett 1950. Personlig rekord er 50,33 m, kastet i 1952.[3]

Ved vitenskapelig anlagt, nøyaktig trening brakte han i 1963 norske skøyteløpere opp i en tidligere ukjent yteevne, noe som resulterte i rekorder og resultater, omtalt som «den norske skøyterevolusjonen».[4] For eksempel vant de norske løperne Nils Aaness, Knut Johannesen, Per Ivar Moe, og Magne Thomassen firedobbelt i EM i 1963.

Johnson var trener for den norske kajakkfireren med Egil Søby, Steinar Amundsen, Tore Berger og Jan Johansen som vant gull i padling under OL 1968 i Mexico by. De ble også europamestre i 1969, verdensmestre i 1970 og fikk bronsemedalje under OL 1972 i München.[4]

Johnson var trener for syklisten Knut Knudsen som vant gull i 4000 meter forfølgelsesritt i OL 1972 og i VM 1973. Johnson var også rådgiver for Dag Otto Lauritzen.[4]

Johnson var også trener for Eirik Kvalfoss i skiskyting da han opplevde motgang på midten av 1980-tallet. Kvalfoss kom tilbake og ble verdensmester på 20 km i 1989.[4]

Johnson døde på dagen 50 år etter den første samlinga han hadde med skøytelandslaget, den 28. april 1962 på Helsfyr Hotell i Oslo, en hendelse som er betegnet som "starten på skøyterevolusjonen i Norge".[4]

Utmerkelser

Johnson mottok Kongens fortjenstmedalje i gull[5] og Egebergs ærespris[6] , begge i 2005, og han mottok Idrettsgallaens hederspris i 2006.

Familie

Johnson var nevø av den svenske OL-deltageren Sonja Johnsson som deltok i svømming under Sommer-OL 1912 i Stockholm.

Litteratur

  • Finn Stoveland (2005): «Mannen bak medaljene» (no) Bibsys
  • Stein Johnson (1965): «Veien til topps». (sammen med Knut Bjørnsen)

Referanser

  1. ^ «Treneren Stein Johnson er død - Nyheter fra Sunnmørsposten - Nordvestlandets største avis», verkets språk norsk, besøkt 29. juni 2012[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Treneren Stein Johnson er død» Arkivert 12. mai 2015 hos Wayback Machine., Sunnmørsposten, 29. april 2012.
  3. ^ «www.sports-reference.com (på engelsk)». Arkivert fra originalen 19. mai 2011. Besøkt 29. september 2008. 
  4. ^ a b c d e «Skøyterevolusjonen i 1963». Skøytesport. 23. juni 2007. 
  5. ^ Fylkesmannen i Oslo og Akershus sin tildeling av Kongens fortjenstmedalje[død lenke]
  6. ^ NRK (29. april 2012): Trenerlegenden Stein Johnson er død hentet 16. september 2014

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Trond Einar Elden 		Egebergs Ærespris
 Neste mottaker:
Lars Berger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stein_Johnson&oldid=23419310»