Hopp til innhold

Le Monde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 28. jan. 2024 kl. 16:20 av InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag) (Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5)
Le Monde
LandFrankrike[1]
TypeDagsavis, nettavis
FormatBerlinerformat
Frekvens1 dag
Grunnlagt18. desember 1944; 79 år siden
Grunnlegger(e)Hubert Beuve-Méry, Christian Funck-Brentano, René Courtin
UtgiverSociete Editrice Du Monde
Redaktør(er)Jérôme Fenoglio
Sjefredaktør(er)Marie-Pierre Lannelongue
SpråkFransk
IdeologiSosialliberalisme
Politisk posisjonSentrum-venstre
ErstatterLe Temps
Hovedkontoravenue Pierre-Mendès-France
ISSN0395-2037, 1284-1250, 2262-4694
OCLC1758539
Nettstedwww.lemonde.fr (fr)
journal.lemonde.fr (fr)[2]

Le Monde er en fransk kveldsavis som kommer ut daglig, med hovedkontor i Paris. Avisen hadde et opplag i 2009 på 323 089, noe som gjorde den til den fjerde største av Frankrikes riksaviser (de tre største opplagstallene hadde Le Parisien (Aujourd'hui en France), Le Figaro og sportsavisen L'Équipe.

«Le Monde» ble etablert av Hubert Beuve-Méry på forespørsel av general Charles de Gaulle etter at den tyske arméen ble drevet ut av Paris under den andre verdenskrig. Beuve-Méry krav for å starte på prosjektet var total redaktørmessig uavhengighet og den første utgaven kom 19. november 1944.

Internettutgaven av «Le Monde» har vært tilgjengelig siden 19. desember 1995. Avisens franske tittel betyr Verden.

«Le Monde» ble tidligere ofte beskrevet som en sentrum-venstre-avis, mens dens redaktørmessige linje kan muligens beskrives som mer moderat idag. Avisen «Le Monde» må ikke sammenblandes med den månedlige publikasjonen «Le Monde diplomatique» som «Le Monde» eier 51 % av.

Til tross for deres rykte for kvalitetsjournalistikk, påsto forfatterne Pierre Péan og Philippe Cohen i boken La face cachée du Monde (Le Mondes gjemte ansikt) (2003) at styreleder og ansvarlig redaktør Jean-Marie Colombani og Plenel hadde, i tillegg til andre ting, vist partitilhørighet og inngått i finansielle avtaler som gikk på kompromiss med avisens uavhengighet.

I den senere tid har avisen, som mange andre franske aviser, opplevd synkende lesertall.

Tidligere direktører

Décodex

Décodexer en søkemotor skapt av Les décodeurs, en del av Le Monde, for å enkelt kunne verifisere informasjon. Verktøyet ble gjort tilgjengelig 1. februar 2017, på deres nettside og som en utvidelse for bruk i nettlesere. De sier om verktøyet at det ikke er for å gi en bedømming av kvaliteten som «god» eller «dårlig», men at det skal være en lesehjelp.[3]

Bedømte nettsted blir klassifisert i fem kategorier:[3]

  • «Dette nettstedet er vanligvis ganske pålitelig. Vennligst bekrefte opplysningene ved å søke opp andre pålitelige kilder eller ved å sjekke opprinnelig kilde.» (Høyeste pålitelighet)
  • «Dette nettstedet kan ofte være unøyaktig, oppgir ikke kilder og viderebringer informasjon uten å sjekke kildene. Vær forsiktig og se etter andre kilder. Hvis det er mulig, så sjekk opprinnelsen til informasjonen.» (Unøyaktig på enkelte emner)
  • «Dette nettstedet publiserer uriktig informasjon eller villedende artikler. Vær på vakt og se etter andre, mer pålitelige kilder. Hvis mulig så gå til kilden for informasjonen.» (Nettstedet viderebringer uriktig informasjon slik skom konspirasjonsteorier)
  • «Forsiktig, dette er et satirisk eller parodisk nettsted som ikke er kjent for å spre reell informasjon. Kan leses som underholdning.» (For parodiske nettsteder)
  • «Advarsel, dette nettstedet er strengt tatt ikke en kilde, eller påliteligheten er for variabel for vårt formål. For å finne ut mer, se etter andre kilder og gå til kilden for informasjonen.» (Uklassifiserbare kilder slik som sosiale nettsteder eller Wikipedia)

Prosjektet ble finansiert av Google via deres Digital Innovation Fund for pressen.[4]

Jérôme Fenoglio og Luc Bronner annonserte 10. mars 2017 en ny versjon av Décodex som tar høyde for kommentarer og kritikk rundt førsteutgaven. Denne var ikke perfekt. «Denne versjonen vil ikke merke alle tilgjengelige informasjonskilder, og isteden fokusere på nettsteder som regelmessig sprer falsk informasjon.»[5]

Den nye utgaven gikk live 16. mars 2017. Da gav Les décodeurs svar i en artikkel på kritiske spørsmål om nettstedet.[6] En annen artikkel beskriver i detalj metoden til bransjen som er skapt rundt «feilinformasjon»; misbruk av andres identitet, manipulering av fakta og bilder, skjuling av propaganda blant uskyldige artikler, skjuling av løgner og hvordan de unnslipper straffeforfølgelse. Samuel Lawrence, leder av Les décodeurs, har skrevet en artikkel hvor han forsvarer idéen om å kjempe for fakta»: «Vi kan kritisere verifikasjon av fakta, påpeke virkelighetens begrensinger, slik vi vi gjør for journalisme generelt. Er det nødvendig å sette alt i perspektiv? At alt gis av ståsted, at tro gir et ståsted hvorfra alle fakta er like gyldige? At en militant blogg kan spre mer eller mindre uverifisert informasjon daglig uten undersøkelse, kryss-sjekking og verifikasjon, av profesjonelle? Nei!»[7]

Se også

Referanser

  1. ^ (på en, fr, es, zh-hans, ar) The ISSN portal, Paris: ISSN International Centre, ISSN 1819-1819, ISSN 0395-2037, Wikidata Q70460099, https://portal.issn.org/ 
  2. ^ ISSN Portal, ISSN 2262-4694[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Décodeurs, Les (1. februar 2017). «Décodex : des extensions pour vérifier l’info directement dans votre navigateur Internet». Le Monde.fr (på fransk). ISSN 1950-6244. Besøkt 21. mars 2017. 
  4. ^ «Controverse Décodex : et si on pensait la qualité de l’information comme un Commun ?». SavoirsCom1 (på fransk). 7. februar 2017. Arkivert fra originalen 18. mars 2017. Besøkt 21. mars 2017. 
  5. ^ rédaction), Jérôme Fenoglio (Directeur du "Monde") et Luc Bronner (Directeur de la (10. mars 2017). «A nos lecteurs : « S’adapter à un monde qui bascule »». Le Monde.fr (på fransk). ISSN 1950-6244. Besøkt 21. mars 2017. 
  6. ^ Décodeurs, Les (16. mars 2017). «Le Décodex évolue, dix questions pour comprendre notre démarche». Le Monde.fr (på fransk). ISSN 1950-6244. Besøkt 21. mars 2017. 
  7. ^ Laurent, Samuel (16. mars 2017). «Décodex : à l’heure de la « postvérité », se battre pour les faits». Le Monde.fr (på fransk). ISSN 1950-6244. Besøkt 21. mars 2017. 

Eksterne lenker