Hopp til innhold

1 (album): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Jeblad (bot) (diskusjon | bidrag)
1 099 746 redigeringer
m Legger til Autoritetsdata
TheGollum (diskusjon | bidrag)
Patruljører
15 114 redigeringer
Ingen redigeringsforklaring
 
(7 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 22: Linje 22:
| comcat =
| comcat =
}}
}}
'''''1''''' er et [[samlealbum]] av [[The Beatles]], utgitt [[13. november]] [[2000]]. Albumet inneholder samtlige av bandets nummer 1-hitsingler på de amerikanske og britiske listene. Sangene på albumet ble originalt gitt ut mellom [[1962]] og [[1970]]. Albumet ble gitt ut tretti år etter bandets brudd, og var deres første samlealbum som var tilgjengelig på en enkel [[CD]]. Tidligere samlealbum som ''[[Past Masters]]'', ''[[1962-1966 (album)|1962-1966]]'' og ''[[1967-1970 (album)|1967-1970]]'' har kun vært tilgjengelig som dobbelalbum. ''1'' var en suksess hos både kritikere og publikum, og ble årets bestselgende album.
'''''1''''' er et [[samlealbum]] av [[The Beatles]], utgitt [[13. november]] [[2000]]. Albumet inneholder samtlige av bandets nummer 1-hitsingler på de amerikanske og britiske listene. Sangene på albumet ble originalt gitt ut mellom [[1962]] og [[1970]]. Albumet ble gitt ut tretti år etter bandets brudd, og var deres første samlealbum som var tilgjengelig på en enkel [[CD]]. Tidligere samlealbum som ''[[Past Masters]]'', ''[[1962-1966 (album)|1962-1966]]'' og ''[[1967-1970 (album)|1967-1970]]'' har kun vært tilgjengelig som dobbeltalbum. ''1'' var en suksess hos både kritikere og publikum, og ble årets bestselgende album.


==Bakgrunn==
==Bakgrunn==
Albumet er satt sammen av plateprodusent [[George Martin]] sammen med [[Paul McCartney]], [[George Harrison]] og [[Ringo Starr]]. ''1'' inneholder 27 sanger som ble nummer 1 i [[Storbritannia]] på musikklistene og/eller de [[USA|amerikanske]] listene. Det er vel å merke at sangen «[[For You Blue]]» av [[Billboard]] ble registrert som nr. 1, som dobbel A-side-singel sammen med «[[The Long and Winding Road]]». [[Capitol Records]] anså «For You Blue» som B-siden og promoterte den ikke som en A-side. «[[Day Tripper]]» ble inkludert på ''1'', siden den lå som nummer 1 i Storbritannia som dobbel A-side sammen med «[[We Can Work It Out]]», mens det i [[USA]] kun var «We Can Work It Out» som ble registrert som nummer 1. De eneste singlene gitt ut i både Storbritannia og USA som ikke nådde nummer 1 i noen av landene (og var derfor ikke «kvalifisert» for albumet), var «[[Please Please Me (sang)|Please Please Me]]» og «[[Strawberry Fields Forever]]» – begge nådde nummer 2 på de britiske listene. «Please Please Me» er regnes for å være The Beatles' første britiske nummer 1-singel; det er fordi den nådde topplassering i musikkmagasinene ''[[New Musical Express]]'' og ''[[Melody Maker]]''. Den toppet derimot ikke den offisielle britiske hitlisten publisert av [[Record Retailer]]. «Strawberry Fields Forever» var en del av en dobbel A-side-singel sammen med «[[Penny Lane]]», og britiske salgsmyndigheter talte derfor salgene med et halvt salg per sang for hver solgte enhet. Dette halverte tallene for det reelle salget, og singelen nådde «kun» 2.-plass på listene, rett bak [[Engelbert Humperdinck (sanger)|Engelbert Humperdincks]] debutsingle «[[Release Me (sang)|Release Me]]».
Albumet er satt sammen av plateprodusent [[George Martin]] sammen med [[Paul McCartney]], [[George Harrison]] og [[Ringo Starr]]. ''1'' inneholder 27 sanger som ble nummer 1 i [[Storbritannia]] på musikklistene og/eller de [[USA|amerikanske]] listene. Det er vel å merke at sangen «[[For You Blue]]» av [[Billboard]] ble registrert som nr. 1, som dobbel A-side-singel sammen med «[[The Long and Winding Road]]». [[Capitol Records]] anså «For You Blue» som B-siden og promoterte den ikke som en A-side. «[[Day Tripper]]» ble inkludert på ''1'', siden den lå som nummer 1 i Storbritannia som dobbel A-side sammen med «[[We Can Work It Out]]», mens det i [[USA]] kun var «We Can Work It Out» som ble registrert som nummer 1. De eneste singlene gitt ut i både Storbritannia og USA som ikke nådde nummer 1 i noen av landene (og var derfor ikke «kvalifisert» for albumet), var «[[Please Please Me (sang)|Please Please Me]]» og «[[Strawberry Fields Forever]]» – begge nådde nummer 2 på de britiske listene. «Please Please Me» er regnes for å være The Beatles' første britiske nummer 1-singel; det er fordi den nådde topplassering i musikkmagasinene ''[[New Musical Express]]'' og ''[[Melody Maker]]''. Den toppet derimot ikke den offisielle britiske hitlisten publisert av [[Record Retailer]]. «Strawberry Fields Forever» var en del av en dobbel A-side-singel sammen med «[[Penny Lane]]», og britiske salgsmyndigheter talte derfor salgene med et halvt salg per sang for hver solgte enhet. Dette halverte tallene for det reelle salget, og singelen nådde «kun» 2.-plass på listene, rett bak [[Engelbert Humperdinck (sanger)|Engelbert Humperdincks]] debutsingle «[[Release Me (sang)|Release Me]]».


Dette albumet var en kombinasjon av både amerikanske og brtiske versjoner av det tidligere albumet ''[[20 Greatest Hits]]'', med «[[Something]]» lagt til. «Something» ble utelatt fra ''20 Greatest Hits'' på grunn av tidsbegrensninger. På ''1'' ble «[[Hey Jude]]» gitt ut i sin originale full-lengde versjon på litt over syv minutter; på den amerikanske versjonen av ''[[20 Greatest Hits]]'' ble den gitt ut i en forkortet versjon.
Dette albumet var en kombinasjon av både amerikanske og britiske versjoner av det tidligere albumet ''[[20 Greatest Hits]]'', med «[[Something]]» lagt til. «Something» ble utelatt fra ''20 Greatest Hits'' på grunn av tidsbegrensninger. På ''1'' ble «[[Hey Jude]]» gitt ut i sin originale full-lengde versjon på litt over syv minutter; på den amerikanske versjonen av ''[[20 Greatest Hits]]'' ble den gitt ut i en forkortet versjon.


===Restaurering===
===Restaurering===
Før ''1'' var alle 27 sangene tilgjengelig i to restaurerte CD-versjoner. Den første var på de originale Beatles-albumene, som alle ble gjenutgitt i [[1987]] og på ''[[Past Masters|Past Masters, Volume One]]'' og ''[[Past Masters|Past Masters, Volume Two]]'', begge fra [[1988]]. Den andre restaureringen ble gjort tilgjengelig da CD-versjonene av ''[[The Beatles 1962-1966]]'' og ''[[The Beatles 1967-1970]]'' (gitt ut i [[1993]]). Forbedringen av lydkvaliteten var mindre åpenbar i sammenligning med ''1''.
Før ''1'' var alle 27 sangene tilgjengelig i to restaurerte CD-versjoner. Den første var på de originale Beatles-albumene, som alle ble gjenutgitt i [[1987]] og på ''[[Past Masters|Past Masters, Volume One]]'' og ''[[Past Masters|Past Masters, Volume Two]]'', begge fra [[1988]]. Den andre restaureringen ble gjort tilgjengelig da CD-versjonene av ''[[The Beatles 1962-1966]]'' og ''[[The Beatles 1967-1970]]'' (gitt ut i [[1993]]). Forbedringen av lydkvaliteten var mindre åpenbar i sammenligning med ''1''.


De originale [[analog]]e [[mastertape]]ne ble [[remaster]]et digitalt med 24 bits oppløsning, fikk Sonic Solutions NoNoise-prosess og overført til 16 bit ved hjelp av Prism SNS Noise Shaping. Peter Mew foretok remasterprosessen i [[Abbey Road Studios]]. Mange fans mente at sangene mistet noe av sin originale dynamikk og sitt opprinnelige lydbilde. For eksempel var den to minutters lange «fade-outen» på «Hey Jude» redusert, og trommeintroen til «Something» er mye høyere enn på den originale LP-versjonen.
De originale [[Analog informasjon|analoge]] [[mastertape]]ne ble [[remaster]]et digitalt med 24 bits oppløsning, fikk Sonic Solutions NoNoise-prosess og overført til 16 bit ved hjelp av Prism SNS Noise Shaping. Peter Mew foretok remaster-prosessen i [[Abbey Road Studios]]. Mange fans mente at sangene mistet noe av sin originale dynamikk og sitt opprinnelige lydbilde. For eksempel var den to minutters lange «fade-outen» på «Hey Jude» redusert, og trommeintroen til «Something» er mye høyere enn på den originale LP-versjonen.


På den andre siden er kvaliten og klarheten på sporene forbedret, noe som frembringer en rikere og klarere lyd. Dette høres best på de eldste sporene, spesielt «Love Me Do». Redigeringen av sporene ble også forbedret, særlig på slutten av «Penny Lane» hvor bakgrunnsstøy ble fjernet og etter gitarsoloen på «Come Together», hvor [[hvit støy]] ble fjernet.
På den andre siden er kvaliteten og klarheten på sporene forbedret, noe som frembringer en rikere og klarere lyd. Dette høres best på de eldste sporene, spesielt «Love Me Do». Redigeringen av sporene ble også forbedret, særlig på slutten av «Penny Lane» hvor bakgrunnsstøy ble fjernet og etter gitarsoloen på «Come Together», hvor [[hvit støy]] ble fjernet.


===Albumcoveret===
===Albumcoveret===
Albumets cover er ment å være enkelt og ambisiøst på samme tid. Coveret er designet av Rick Ward, og besto av ett gult 1-tall på en rød bakgrunn. Denne fremstillingen av tallet ''1'' ble senere brukt på mange andre samlealbum med nummer-1 hits av forskjellige artister, som for eksempel ''[[Elv1s|ELV1S: 30 #1 Hits]]'' med [[Elvis Presley]] og ''[[Number Ones (Bee Gees-album)|Number Ones]]'' med the [[Bee Gees]]. På baksiden finner man de berømte bildene av The Beatles tatt av [[Richard Avedon]], opphavsrettslig beskyttet den [[17. august]] [[1967]]. Hele prosjektet bruker forskjellige typer av [[Helvetica]] [[font]]er.
Albumets cover er ment å være enkelt og ambisiøst på samme tid. Coveret er designet av Rick Ward, og besto av ett gult 1-tall på en rød bakgrunn. Denne fremstillingen av tallet ''1'' ble senere brukt på mange andre samlealbum med nummer-1 hits av forskjellige artister, som for eksempel ''[[Elv1s|ELV1S: 30 #1 Hits]]'' med [[Elvis Presley]] og ''[[Number Ones (Bee Gees-album)|Number Ones]]'' med the [[Bee Gees]]. På baksiden finner man de berømte bildene av The Beatles tatt av [[Richard Avedon]], opphavsrettslig beskyttet den [[17. august]] [[1967]]. Hele prosjektet bruker forskjellige typer av [[Helvetica]]-[[Skrifttype|fonter]].


''1'' ble gitt ut hovedsakelig i tre format - CD (Apple 7243 5 29970 2), vinyl (Apple 529 3251) og kassett (529 9704). CD-en inneholder et 32-siders hefte med en farget side med internasjonale bildecover (totalt 163 cover finnes i hele heftet) og detaljer om innspillingsdato, sted, utgivelsesdato, antall uker som nummer 1 på listene for hver av singlene. Det inneholder også på sine to første sider; en collage med 27 1-tall i forskjellige farger (alle sammen har samme stil som på coveret) med setningen «27 #1 singles = ''1''», en frase som ble brukt i reklamer og annen promotering for albumet og et følgende forord fra [[George Martin]].
''1'' ble gitt ut hovedsakelig i tre format - CD (Apple 7243 5 29970 2), vinyl (Apple 529 3251) og kassett (529 9704). CD-en inneholder et 32-siders hefte med en farget side med internasjonale bildecover (totalt 163 cover finnes i hele heftet) og detaljer om innspillingsdato, sted, utgivelsesdato, antall uker som nummer 1 på listene for hver av singlene. Det inneholder også på sine to første sider; en collage med 27 1-tall i forskjellige farger (alle sammen har samme stil som på coveret) med setningen «27 #1 singles = ''1''», en frase som ble brukt i reklamer og annen promotering for albumet og et følgende forord fra [[George Martin]].


Den doble vinylversjonen ble ikke gitt ut i USA, men den britiske utgaven ble importert. Vinylversjonen inneholder en stor utbrettsplakat som viser 126 bilder fra singlene (37 færre enn på CD-utgaven), og reproduksjoner av de fire Richard Avedon-bildene. Avedon-portrettene dukker også opp på insiden av coveret. Platene har det samme designet som frontcoveret. Deluxepakningen av vinylalbumet, med fire portretter og plakat, minner om vedlegget til ''[[The Beatles (White Album)|The White Album]]''. Kassetten innehold et 20-siders hefte, inkludert collaget, George Martins forord og Avelons portretter<ref>http://6tfwxa.bay.livefilestore.com/y1pibLBS1KgwhQ_Bni34mEG8u2m7ICYR8aZhIk4X7GKJRZXefgnK9WecQgXtlHh1i5aL3njEjU6Mi8/2000One_inlay.jpg</ref> og informasjon om sporene samt 36 covere på heftets bakside<ref>http://6tfwxa.bay.livefilestore.com/y1pqK_HeZRDQ8d-H-bpU_JT1LR0auFGQTEjCBfo8Ikvnfy1DfFS8e0gZeQW0NWqX-uNqOjOMRUN2Wc/2000One_inlayrev.jpg</ref>
Den doble vinylversjonen ble ikke gitt ut i USA, men den britiske utgaven ble importert. Vinylversjonen inneholder en stor utbrettsplakat som viser 126 bilder fra singlene (37 færre enn på CD-utgaven), og reproduksjoner av de fire Richard Avedon-bildene. Avedon-portrettene dukker også opp på innsiden av coveret. Platene har det samme designet som frontcoveret. Deluxepakningen av vinylalbumet, med fire portretter og plakat, minner om vedlegget til ''[[The Beatles (White Album)|The White Album]]''. Kassetten inneholder et 20-siders hefte, inkludert collaget, George Martins forord og Avelons portretter<ref>http://6tfwxa.bay.livefilestore.com/y1pibLBS1KgwhQ_Bni34mEG8u2m7ICYR8aZhIk4X7GKJRZXefgnK9WecQgXtlHh1i5aL3njEjU6Mi8/2000One_inlay.jpg</ref> og informasjon om sporene samt 36 covere på heftets bakside<ref>http://6tfwxa.bay.livefilestore.com/y1pqK_HeZRDQ8d-H-bpU_JT1LR0auFGQTEjCBfo8Ikvnfy1DfFS8e0gZeQW0NWqX-uNqOjOMRUN2Wc/2000One_inlayrev.jpg</ref>


==Salg, kritikk og mottagelse==
==Salg, kritikk og mottagelse==
Linje 55: Linje 55:
Alle sanger er skrevet av [[Lennon/McCartney]], unntatt hvor annet er notert.
Alle sanger er skrevet av [[Lennon/McCartney]], unntatt hvor annet er notert.


Alle sanger er i [[stereofoni|stereo]]; unntatt spor 1-3 som er i [[mono]].
Alle sanger er i [[stereofoni|stereo]]; unntatt spor 1-3 som er i [[Monofoni (lydteknikk)|mono]].


===CD===
===CD===
Linje 198: Linje 198:
|align="center"|1&nbsp;950&nbsp;000
|align="center"|1&nbsp;950&nbsp;000
|-
|-
|align="left"|[[Sør-Korea]]<ref>{{kilde www |url=http://www.miak.or.kr/stat/pop_200702.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-02-07 |dødlenke=ja |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090201164207/http://miak.or.kr/stat/pop_200702.htm |arkivdato=2009-02-01 }}</ref>
|align="left"|[[Sør-Korea]]<ref>{{kilde www |url=http://www.miak.or.kr/stat/pop_200702.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-02-07 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090201164207/http://miak.or.kr/stat/pop_200702.htm |arkivdato=2009-02-01 }}</ref>
|align="center"|20 x platina
|align="center"|20 x platina
|align="center"|603&nbsp;818
|align="center"|603&nbsp;818
Linje 255: Linje 255:
==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Musikklenker}}



{{The Beatles}}
{{The Beatles}}

Siste sideversjon per 1. jun. 2023 kl. 09:38

1
FormatSamlealbum
Artist, bandThe Beatles
Utgitt13. november 2000
Innspilt11. september 1962–1. april 1970, for det meste i Abbey Road Studios
SjangerRock
Rock and roll
Pop
Lengde01:18:55
Lengde79:08
SpråkEngelsk
PlateselskapApple Records/Parlophone/Capitol Records
Produsent(er)George Martin
Phil Spector
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
Yellow Submarine Songtrack
(1999)
1
(2000)		 Let It Be... Naked
(2003)

1 er et samlealbum av The Beatles, utgitt 13. november 2000. Albumet inneholder samtlige av bandets nummer 1-hitsingler på de amerikanske og britiske listene. Sangene på albumet ble originalt gitt ut mellom 1962 og 1970. Albumet ble gitt ut tretti år etter bandets brudd, og var deres første samlealbum som var tilgjengelig på en enkel CD. Tidligere samlealbum som Past Masters, 1962-1966 og 1967-1970 har kun vært tilgjengelig som dobbeltalbum. 1 var en suksess hos både kritikere og publikum, og ble årets bestselgende album.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Albumet er satt sammen av plateprodusent George Martin sammen med Paul McCartney, George Harrison og Ringo Starr. 1 inneholder 27 sanger som ble nummer 1 i Storbritannia på musikklistene og/eller de amerikanske listene. Det er vel å merke at sangen «For You Blue» av Billboard ble registrert som nr. 1, som dobbel A-side-singel sammen med «The Long and Winding Road». Capitol Records anså «For You Blue» som B-siden og promoterte den ikke som en A-side. «Day Tripper» ble inkludert på 1, siden den lå som nummer 1 i Storbritannia som dobbel A-side sammen med «We Can Work It Out», mens det i USA kun var «We Can Work It Out» som ble registrert som nummer 1. De eneste singlene gitt ut i både Storbritannia og USA som ikke nådde nummer 1 i noen av landene (og var derfor ikke «kvalifisert» for albumet), var «Please Please Me» og «Strawberry Fields Forever» – begge nådde nummer 2 på de britiske listene. «Please Please Me» er regnes for å være The Beatles' første britiske nummer 1-singel; det er fordi den nådde topplassering i musikkmagasinene New Musical Express og Melody Maker. Den toppet derimot ikke den offisielle britiske hitlisten publisert av Record Retailer. «Strawberry Fields Forever» var en del av en dobbel A-side-singel sammen med «Penny Lane», og britiske salgsmyndigheter talte derfor salgene med et halvt salg per sang for hver solgte enhet. Dette halverte tallene for det reelle salget, og singelen nådde «kun» 2.-plass på listene, rett bak Engelbert Humperdincks debutsingle «Release Me».

Dette albumet var en kombinasjon av både amerikanske og britiske versjoner av det tidligere albumet 20 Greatest Hits, med «Something» lagt til. «Something» ble utelatt fra 20 Greatest Hits på grunn av tidsbegrensninger. På 1 ble «Hey Jude» gitt ut i sin originale full-lengde versjon på litt over syv minutter; på den amerikanske versjonen av 20 Greatest Hits ble den gitt ut i en forkortet versjon.

Restaurering

[rediger | rediger kilde]

Før 1 var alle 27 sangene tilgjengelig i to restaurerte CD-versjoner. Den første var på de originale Beatles-albumene, som alle ble gjenutgitt i 1987 og på Past Masters, Volume One og Past Masters, Volume Two, begge fra 1988. Den andre restaureringen ble gjort tilgjengelig da CD-versjonene av The Beatles 1962-1966 og The Beatles 1967-1970 (gitt ut i 1993). Forbedringen av lydkvaliteten var mindre åpenbar i sammenligning med 1.

De originale analoge mastertapene ble remasteret digitalt med 24 bits oppløsning, fikk Sonic Solutions NoNoise-prosess og overført til 16 bit ved hjelp av Prism SNS Noise Shaping. Peter Mew foretok remaster-prosessen i Abbey Road Studios. Mange fans mente at sangene mistet noe av sin originale dynamikk og sitt opprinnelige lydbilde. For eksempel var den to minutters lange «fade-outen» på «Hey Jude» redusert, og trommeintroen til «Something» er mye høyere enn på den originale LP-versjonen.

På den andre siden er kvaliteten og klarheten på sporene forbedret, noe som frembringer en rikere og klarere lyd. Dette høres best på de eldste sporene, spesielt «Love Me Do». Redigeringen av sporene ble også forbedret, særlig på slutten av «Penny Lane» hvor bakgrunnsstøy ble fjernet og etter gitarsoloen på «Come Together», hvor hvit støy ble fjernet.

Albumcoveret

[rediger | rediger kilde]

Albumets cover er ment å være enkelt og ambisiøst på samme tid. Coveret er designet av Rick Ward, og besto av ett gult 1-tall på en rød bakgrunn. Denne fremstillingen av tallet 1 ble senere brukt på mange andre samlealbum med nummer-1 hits av forskjellige artister, som for eksempel ELV1S: 30 #1 Hits med Elvis Presley og Number Ones med the Bee Gees. På baksiden finner man de berømte bildene av The Beatles tatt av Richard Avedon, opphavsrettslig beskyttet den 17. august 1967. Hele prosjektet bruker forskjellige typer av Helvetica-fonter.

1 ble gitt ut hovedsakelig i tre format - CD (Apple 7243 5 29970 2), vinyl (Apple 529 3251) og kassett (529 9704). CD-en inneholder et 32-siders hefte med en farget side med internasjonale bildecover (totalt 163 cover finnes i hele heftet) og detaljer om innspillingsdato, sted, utgivelsesdato, antall uker som nummer 1 på listene for hver av singlene. Det inneholder også på sine to første sider; en collage med 27 1-tall i forskjellige farger (alle sammen har samme stil som på coveret) med setningen «27 #1 singles = 1», en frase som ble brukt i reklamer og annen promotering for albumet og et følgende forord fra George Martin.

Den doble vinylversjonen ble ikke gitt ut i USA, men den britiske utgaven ble importert. Vinylversjonen inneholder en stor utbrettsplakat som viser 126 bilder fra singlene (37 færre enn på CD-utgaven), og reproduksjoner av de fire Richard Avedon-bildene. Avedon-portrettene dukker også opp på innsiden av coveret. Platene har det samme designet som frontcoveret. Deluxepakningen av vinylalbumet, med fire portretter og plakat, minner om vedlegget til The White Album. Kassetten inneholder et 20-siders hefte, inkludert collaget, George Martins forord og Avelons portretter[1] og informasjon om sporene samt 36 covere på heftets bakside[2]

Salg, kritikk og mottagelse

[rediger | rediger kilde]

Mottagelsen av 1 overgikk alle kritiske og kommersielle forventninger, med høye salgstall og listerekorder. Albumet solgte 3,6 millioner kopier den første uken, og mer enn 12 millioner kopier på tre uker i hele verden. Albumet nådde nummer 1 i over 35 land, inkludert USA og Storbritannia. Det ble tidenes raskest selgende album, og det mestselgende albumet i 2000 og i tiåret så langt. Denne prestasjonen gjorde at The Beatles ble det første og eneste bandet/artisten til å ha det best-selgende albumet i to forskjellige tiår (de hadde også det bestselgende albumet fra 1960-tallet med Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band). Det ble også det nest mest solgte samlealbumet i historien, der førsteplassen innehas av The Eagles' Their Greatest Hits 1971-1975.

I Storbritannia ble 1 The Beatles' syttende nummer 1-album, med et salg på 319 126 kopier på en uke i 2000. 18. desember 2000 rapporterte Ananova.com at albumet hadde blitt 2000-tallets bestselgende album – på bare fem uker. Albumet 1 tok igjen Mobys Play i løpet av helgen ved å selge over 1,3 millioner kopier. Det var nummer 1 på de britiske listene i fem uker. Det var også det første albumet som holdt topplasseringen i ni uker på nesten ti år (det forrige var Eurythmics' Greatest Hits). Etter den ellevte uken hadde 1 solgt to millioner kopier i Storbritannia. Albumet var inne på top 75-listen i 46 uker totalt. Den 11. juli 2003 ble albumet sertifisert til 8 x platina av BPI, med over 2,4 millioner kopier solgt i Storbritannia. Det er det tjuefjerde bestselgende albumet i Storbritannia, og det nest bestselgende Beatles-albumet – bare slått av Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band – som er tidenes nest bestselgende album i Storbritannia.

I USA var responsen ganske lik. Det debuterte som nummer 1 med et salg på over 595 000 kopier. I løpet av den andre uken økte salget til 662 000, men rykket ned på listene til fordel for Backstreet Boys' Black & Blue. Men albumet kom tilbake til førsteplassen den påfølgende uken, og forble på denne plassen i åtte uker med et salg på over 1 258 667 kopier i løpet av juleuken, som var albumets bestselgende uke. Med disse tallene satte The Beatles en ny rekord: det var det syvende høyeste førsteukes salget i Soundscan-historien, og det høyeste for et album som ikke var i sin første uke (denne rekorden ble senere slått av Eminem, som solgte 1 320 000 kopier av The Eminem Show i løpet av den andre uken, 15. juni 2002. Albumet lå 104 uker på Billboard 200, og ble det sjette bestselgende album i USA i 2000. Ved slutten av 2007 ble albumet det niende bestselgende albumet i Soundscans historie (fra 1991 og utover) med 11,1 millioner kopier solgt.[3] 15. april 2005 ble 1 sertifisert til diamant i USA, med totalt 10 164 000 solgte kopier. 1 er tidenes 84. bestselgende album i USA.

I et presseskriv fastlo Beatles-selskapet Apple Corps at 1 hadde solgt over 27 millioner kopier globalt, hvorav 10 millioner i USA.

Sporliste

[rediger | rediger kilde]

Alle sanger er skrevet av Lennon/McCartney, unntatt hvor annet er notert.

Alle sanger er i stereo; unntatt spor 1-3 som er i mono.

CD

[rediger | rediger kilde]
  1. «Love Me Do» – 2:20
  2. «From Me to You» – 1:56
  3. «She Loves You» – 2:21
  4. «I Want to Hold Your Hand» – 2:24
  5. «Can't Buy Me Love» – 2:11
  6. «A Hard Day's Night» – 2:33
  7. «I Feel Fine» – 2:18
  8. «Eight Days a Week» – 2:44
  9. «Ticket to Ride» – 3:10
  10. «Help!» – 2:18
  11. «Yesterday» – 2:05
  12. «Day Tripper» – 2:48
  13. «We Can Work It Out» – 2:15
  14. «Paperback Writer» – 2:18
  15. «Yellow Submarine» – 2:38
  16. «Eleanor Rigby» – 2:06
  17. «Penny Lane» – 2:59
  18. «All You Need Is Love» – 3:47
  19. «Hello, Goodbye» – 3:27
  20. «Lady Madonna» – 2:16
  21. «Hey Jude» – 7:04
  22. «Get Back» – 3:12
  23. «The Ballad of John and Yoko» – 2:59
  24. «Something» (George Harrison) – 3:01
  25. «Come Together» – 4:18
  26. «Let It Be» – 3:50
  27. «The Long and Winding Road» – 3:37

Vinyl

[rediger | rediger kilde]

Hver og en av de fire sidene på vinylutgivelsen representerte forskjellige stiler og faser i the Beatles' karriere: i rekkefølge, Beatlemanias Merseybeat, folk-rock/tidlig-psykedelisk stil, ren eksperimentell/psykedelisk stil, tilbake til basis/rock stil. Dette var tydeligvis et sammentreff, med tanke på at sangene kommer i kronologisk rekkefølge etter original utgivelsesdato. Kassett-utgaven har de to første vinylsidene på sin A-side og de siste to vinyl-sidene på sin B-side, med en lengde på 38:32 og 40:35.

Side en

[rediger | rediger kilde]
  1. «Love Me Do»
  2. «From Me to You»
  3. «She Loves You»
  4. «I Want to Hold Your Hand»
  5. «Can't Buy Me Love»
  6. «A Hard Day's Night»
  7. «I Feel Fine»
  8. «Eight Days a Week»

Lengde: 18:50

Side to

[rediger | rediger kilde]
  1. «Ticket to Ride»
  2. «Help!»
  3. «Yesterday»
  4. «Day Tripper»
  5. «We Can Work It Out»
  6. «Paperback Writer»
  7. «Yellow Submarine»
  8. «Eleanor Rigby»

Lengde: 19:41

Side tre

[rediger | rediger kilde]
  1. «Penny Lane»
  2. «All You Need Is Love»
  3. «Hello, Goodbye»
  4. «Lady Madonna»
  5. «Hey Jude»

Lengde: 19:35

Side fire

[rediger | rediger kilde]
  1. «Get Back»
  2. «The Ballad of John and Yoko»
  3. «Something»
  4. «Come Together»
  5. «Let It Be»
  6. «The Long and Winding Road»

Lengde: 21:12

I populærkultur

[rediger | rediger kilde]

I parodifilmen The Rutles 2: Can't Buy Me Lunch fra 2002, holder David Bowie et vinylalbum kalt The Rutles 1. Han kaller det «et stykke markedsekstravaganse». Albumets cover er praktisk talt identisk med The Beatles-albumet. Rutles navnet er der, med den samme nedsunken T-logoen som ble brukt av The Beatles og ett stort 1 tall i sentrum, på en rød bakgrunn.

Listeplasseringer

[rediger | rediger kilde]
Liste (2000) Sertifisering Salg
Australia 9 x platina 630 000
Østerrike 3 x platina 120 000
Brasil Platina 125 000
Canada Diamant 1 060 000[4]
Europa 9 x platina 9 000 000
Finland 2 x platina 72 698
Tyskland 5 x platina 1 000 000
Japan 8 x platina 1 950 000
Sør-Korea[5] 20 x platina 603 818
Nederland 2 x platina 160 000
New Zealand 12 x platina 180 000
Norge 3 x platina 120 000
Sverige 2 x platina 120 000
Sveits 3 x platina 120 000
USA Diamant 11 000 000
Storbritannia 8 x platina 2 400 000
År Liste Plassering
2000 The Billboard 200 1
2001
2000 Australian ARIA Albumliste
2001

Globalt salg: 26 937 600+ kopier

Fotnoter og referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://6tfwxa.bay.livefilestore.com/y1pibLBS1KgwhQ_Bni34mEG8u2m7ICYR8aZhIk4X7GKJRZXefgnK9WecQgXtlHh1i5aL3njEjU6Mi8/2000One_inlay.jpg
  2. ^ http://6tfwxa.bay.livefilestore.com/y1pqK_HeZRDQ8d-H-bpU_JT1LR0auFGQTEjCBfo8Ikvnfy1DfFS8e0gZeQW0NWqX-uNqOjOMRUN2Wc/2000One_inlayrev.jpg
  3. ^ Reuters: 2007 U.S. Music Purchases Exceed 1.4 Billion Arkivert 8. februar 2009 hos Wayback Machine.
  4. ^ Nielsen Music 2007 Year End Music Industry Report For Canada | Reuters Arkivert 11. mars 2009 hos Wayback Machine.
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. februar 2009. Besøkt 7. februar 2009. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=1_(album)&oldid=23592344»