Amalasunta: Forskjell mellom sideversjoner

Amalasunta
	Amalasiuntha regina – Tresnitt fra Nürnbergkrøniken (1493)
Født	498; Ravenna (Østgoterriket Italia)
Død	535 ; Isola Martana (Østgoterriket Italia)
Beskjeftigelse	Politiker, skribent
Embete	Regent (Østgoterriket Italia, 526–534); Italias konge (534–535) ;
Ektefelle	Eutharic (515–522) (avslutningsårsak: ektefelles død)
Far	Teoderik den store
Mor	Audofleda
Søsken	Theodegotho; Ostrogotho
Barn	Atalarik; Matasuntha
Nasjonalitet	Østgoterriket Italia
	Amalasunta på Commons

Bla gjennom historikken interaktivt

← Forrige endring Neste endring →

Slettet innhold Innhold lagt til

VisuellWikitekst

På linje

Sideversjonen fra 3. nov. 2021 kl. 17:01

Amalasunta (født ca. år 495, død 30. april 534 eller år 535), også omtalt som Amalasuintha eller Amalasuntha var en østgotisk dronning og regent. Hun regjerte østgoterne som regent, da hennes sønn var mindreårig, i årene 526 til 534, og så regjerende dronning fra årene 534 til 535. Hun var den yngste datteren til Teoderik den store,^[8] og trodde sterkt på å bevare romerske dyder og verdier. Hun er mest kjent for hennes diplomatiske forhold med Justinian I, som invaderte Italia etter hennes attentat.^[9]

Personlig liv

I år 515 giftet Amalasunta seg med Eutharic (ca. år 480 – år 522), en østgotisk adelsmann fra det eldre Amali-dynastiet som tidligere bodde i Det arianske kongerike Hispania. Hennes mann var sønn av Widerich (født ca. år 450), barnebarn av Berismund (født ca. år 410), og oldebarn av Torismund (død etter år 400). Det var viktig for Amalasuntas far, Teoderik den store, at hun giftet seg inn i en legitim kongefamilie, da legitimiteten til hennes egne familie kunne bli stilt spørsmål ved.^[10]

Byste ved Kapitolmuseene antatt å være Amalasunta eller keiserinnen Ariadne

Hun var en intellektuell, og var godt kjent for hennes brede kunnskap, som inkluderte flytende latin, gresk og gotisk. Hun var i tillegg en filosofistudent, og var omtalt som å ha Salomos visdom.^[10] Amalasunta var også beskrevet som å ha alle romerske dyder forventet av en adelskvinne: lykke, fruktbarhet og tålmodighet, men mer vekt var lagt på hennes dyder innenfor den politiske sfæren, i motsetning til det feminine, som var noe som separerte henne fra andre østgotiske prinsesser.^[10] Som de fleste østgotere, var Amalasunta en tilhenger av den arianske kristendommen.^[11]

Eutharic døde i de tidlige årene av ekteskapet hans med Amalasunta, og etterlot to barn, Atalarik og Matasunta (født ca. år 517, død etter år 550).

Regjering

Konsulardiptykhon av Rufius Gennadius Probus Orestes ved Victoria and Albert museum. Portretter av Amalasunta og hennes sønn Atalarik er over teksten, på hver sin side av korset.

Regent

Ved hennes fars død 30. august 526,^[12] tok hennes sønn over da han var ti år gammel,^[13] men hun holdt tittelen som regent for hennes sønn. Hennes enorme innflytelse i hennes regjerende posisjon kan bli sett i et diptykhon av Rufius Gennadius Probus Orestes hvor hun er vist sammen med hennes sønn, Atalarik, i år 530.^[8] Dypt bundet av eldre romersk kultur, ga hun sønnens utdannelse en mer foredlet og litterær retning som passet idéene til hennes gotiske undersåtter. Bevisst på hennes upopularitet, hadde hun tre gotiske adelsmenn forvist – og senere henretta – som hun mistenkte at konspirerte mot styret hennes. Samtidig åpnet hun samtaler med den østromerske keiseren Justinian I med utgangspunkt i å fjerne seg selv og den gotiske skatten til Konstantinopel. Hennes sønns død 2. oktober 534 utgjorde i første omgang lite endringer i rikets tilstand.^[14]

Dronning

Etter Atalariks død ble Amalasunta dronning, og regjerte alene i en kort stund før hun gjorde sin fetter, Teodahad, til medhersker med idéen å styrke hennes posisjon. I noen medier ble Teodahad nevnet som Amalasuntas ektemann, men som er bevist å være ukorrekt, da hans kone fortsatt levde da han ble nevnt til medhersker.^[14] Teodahad var en fremtredende leder av den gotiske militæradelen, en gruppe som var sterkt imot hennes romer-positive holdning. Amalasunta trodde at denne handlingen ville hjelpe å skape støttespillere av hennes største kritikere.^[8] Teodahad styrket derimot den misfornøyde holdningen til goterne, og enten ved hans ordre eller tillatelse, ble Amalasunta fengslet på øya Martana i Bolsenasjøen, hvor hun ble myrdet i sitt eget bad 30. april i enten 534 eller 535.^[14]

Død

Amalasuntas død gav Justinian I den store en grunn til å gå til krig mot østgoterne i et forsøk på å erobre Italia. Ifølge den østromerske historikeren Prokopios var det antatt at Amalasunta og Justinian I hadde et svært nært diplomatisk forhold. Mer spesifikt trodde Prokopios at Amalasunta tenkte å gi Italia til Justinian rundt tiden for hennes død.^[9] Kort tid etter Amalasuntas mord ble Teodahad byttet ut med Witiges, som var Amalasuntas svigersønn. Med folkets støtte, ble Teodahad henrettet av Witiges.^[13]

Kilder

Brevene fra Cassiodorus, Amalsuntas statsminister og litterære rådgiver, og historiene til Prokopios og Jordanes, gir oss nøkkelinformasjon til Amalasuntas karakter og holdninger.^[14] Cassiodorus var en del av et større romer-positivt parti som ønsker å romanisere det tradisjonelle østgotiske monarkiet, som er videre bevis på den romer-positive sfæren Amalasunta var i.^[15]

Ettermæle

Amalasuntas liv var emne for en tragedie, det første skuespillet skrevet av Carlo Goldoni og presentert i Milano i 1733.^[16]

Den rumenske poeten George Coșbuc skrev et dikt med tittel The Queen of the Ostragoths, hvor Amalasuna snakker til Teodahad før han dreper henne.

Asteroiden 650 Amalasuntha er oppkalt etter henne.^[17]

Amalasunta ble spilt av skuespillerinnen Honor Blackman i filmen Kampf um Rom fra 1968.^[18]

Referanser

^ www.britannica.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ 1911 Encyclopædia Britannica/Amalasuntha, «He fostered the disaffection of the Goths, and either by his orders or with his permission, Amalasuntha was imprisoned on an island in the Tuscan lake of Bolsena, where in the spring of 535 she was murdered in her bath.»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ESBE / Bolsena^{[Hentet fra Wikidata]}
^ 1911 Encyclopædia Britannica/Amalasuntha^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ESBE / Amalazunta^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b EL / Amalasonta^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Amalasvintha (ADB)^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Amalasuntha. ISBN 978-0-19-518792-2.
^ ^a ^b Sarantis, Alexander (2009). «War and Diplomacy in Pannonia and the Northwest Balkans during the Reign of Justinian: The Gepid Threat and Imperial Responses». Dumbarton Oaks Papers. 63: 15–40. JSTOR 41219761.
^ ^a ^b ^c Vitiello, Massimiliano (2006). «"Nourished at the Breast of Rome": The Queens of Ostrogothic Italy and the Education of the Roman Elite» (PDF). Rheinisches Museum für Philologie. 149.
^ «Amalasuntha, Queen of the Ostrogoths». ThoughtCo.
^ Wolfram, Herwig (1988). History of the Goths. Berkeley and Los Angeles: University of California Press. s. 225. ISBN 0-520-05259-5.
^ ^a ^b Grierson, P. (1941). «Election and Inheritance in Early Germanic Kingship». The Cambridge Historical Journal. 7 (1): 1–22. JSTOR 3020840. doi:10.1017/S1474691300003425.

^ ^a ^b ^c ^d Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.

^ Foote, David (2009). «Reviewed Work: Il principe, il filosofo, il guerriero: Lineamenti di pensiero politico nell'Italia ostrogota by Massimiliano Vitiell». Mediaevistik. 22. JSTOR 42586872.
^ Vitiello, Massimiliano (2017). Amalasuintha The Transformation of Queenship in the Post-Roman World. s. 1. ISBN 9780812249477. Besøkt 7. september 2020.
^ Schmadel, Lutz D. (2012), Dictionary of Minor Planet Names, Springer, s. 63, ISBN 978-3642297182, https://books.google.com/books?id=aeAg1X7afOoC&pg=PA63.
^ The Last Roman (1968) - IMDb, http://www.imdb.com/title/tt0063174/fullcredits, besøkt 8. mars 2020

[hash-ff959d08ec5f099ddc64e51b991fbae56b43f598-1] www.britannica.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-44c7693d4efe5d1aaa18ed7a6886cb7341c19f85-2] 1911 Encyclopædia Britannica/Amalasuntha, «He fostered the disaffection of the Goths, and either by his orders or with his permission, Amalasuntha was imprisoned on an island in the Tuscan lake of Bolsena, where in the spring of 535 she was murdered in her bath.»^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b812ca66fbebabca89bfa22377ea50628bcbb5f7-3] ESBE / Bolsena^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ccd60621b0d56ef63404b000c1f8dbb7ebb55531-4] 1911 Encyclopædia Britannica/Amalasuntha^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-13691243788c11dd1924780b20eb70eccc07e241-5] ESBE / Amalazunta^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-325fec65a6b33d0f0458fd72661db8f862a0a9e4-6] EL / Amalasonta^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4fc40bbd131a9d97e6de18af3a40a87cb3b6ef23-7] Amalasvintha (ADB)^{[Hentet fra Wikidata]}

[:0-8] Amalasuntha. ISBN 978-0-19-518792-2.

[:3-9] Sarantis, Alexander (2009). «War and Diplomacy in Pannonia and the Northwest Balkans during the Reign of Justinian: The Gepid Threat and Imperial Responses». Dumbarton Oaks Papers. 63: 15–40. JSTOR 41219761.

[:1-10] Vitiello, Massimiliano (2006). «"Nourished at the Breast of Rome": The Queens of Ostrogothic Italy and the Education of the Roman Elite» (PDF). Rheinisches Museum für Philologie. 149.

[11] «Amalasuntha, Queen of the Ostrogoths». ThoughtCo.

[12] Wolfram, Herwig (1988). History of the Goths. Berkeley and Los Angeles: University of California Press. s. 225. ISBN 0-520-05259-5.

[:2-13] Grierson, P. (1941). «Election and Inheritance in Early Germanic Kingship». The Cambridge Historical Journal. 7 (1): 1–22. JSTOR 3020840. doi:10.1017/S1474691300003425.

[EB1911-14] Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
Wikisource inneholder tekst fra 1911 Encyclopædia Britannica artikkel Amalasunta [1].
v
d
r

[15] v

[16] d

[17] r

[15] Foote, David (2009). «Reviewed Work: Il principe, il filosofo, il guerriero: Lineamenti di pensiero politico nell'Italia ostrogota by Massimiliano Vitiell». Mediaevistik. 22. JSTOR 42586872.

[16] Vitiello, Massimiliano (2017). Amalasuintha The Transformation of Queenship in the Post-Roman World. s. 1. ISBN 9780812249477. Besøkt 7. september 2020.

[Schmadel2012-17] Schmadel, Lutz D. (2012), Dictionary of Minor Planet Names, Springer, s. 63, ISBN 978-3642297182, https://books.google.com/books?id=aeAg1X7afOoC&pg=PA63.

[18] The Last Roman (1968) - IMDb, http://www.imdb.com/title/tt0063174/fullcredits, besøkt 8. mars 2020

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

@@ Linje 16: / Linje 16: @@
 === Dronning ===
-Etter Atalariks død ble Amalasunta dronning, og regjerte alene i en kort stund før hun gjorde sin fetter, [[Teodahad]], til medhersker med idéen å styrke hennes posisjon. I noen medier ble Teodahad nevnet som Amalasuntas ektemann, men som er bevist å være ukorrekt, da hans kone fortsatt levde da han ble nevnt til medhersker.<ref name="EB1911" /> Teodahad var en fremtredende leder av den gotiske militæradelen, en gruppe som var sterkt imot hennes romer-positive holdning. Amalasunta trodde at denne handlingen ville hjelpe å skape støttespillere av hennes største kritikere.<ref name=":0" /> Teodahad styrket derimot den misfornøyde holdningen til goterne, og enten ved hans ordre eller tillatelse, ble Amalasunta fengslet på øya Martana i [[Bolsenasjøen]], hvor hun ble myrdet i hennes egne bad 30. april i enten 534 eller 535.<ref name="EB1911" />
+Etter Atalariks død ble Amalasunta dronning, og regjerte alene i en kort stund før hun gjorde sin fetter, [[Teodahad]], til medhersker med idéen å styrke hennes posisjon. I noen medier ble Teodahad nevnet som Amalasuntas ektemann, men som er bevist å være ukorrekt, da hans kone fortsatt levde da han ble nevnt til medhersker.<ref name="EB1911" /> Teodahad var en fremtredende leder av den gotiske militæradelen, en gruppe som var sterkt imot hennes romer-positive holdning. Amalasunta trodde at denne handlingen ville hjelpe å skape støttespillere av hennes største kritikere.<ref name=":0" /> Teodahad styrket derimot den misfornøyde holdningen til goterne, og enten ved hans ordre eller tillatelse, ble Amalasunta fengslet på øya Martana i [[Bolsenasjøen]], hvor hun ble myrdet i sitt eget bad 30. april i enten 534 eller 535.<ref name="EB1911" />
 == Død ==
-Amalasuntas død gav [[Justinian I den store]] en grunn til å gå til krig mot østgoterne i et forsøk på å erobre Italia. I følge den østromerske historikeren [[Prokopios]] var det trodd at Amalasunta og Justinian I hadde et veldig nært diplomatisk forhold. Mer spesifikt trodde Prokopios at Amalasunta tenkte å gi Italia til Justinian rundt tiden av hennes død.<ref name=":3" /> Kort tid etter Amalasuntas mord ble Teodahad byttet ut med [[Witiges]], som var Amalasuntas svigersønn. Med folkets støtte, ble Teodahad henrettet av Witiges.<ref name=":2" />
+Amalasuntas død gav [[Justinian I den store]] en grunn til å gå til krig mot østgoterne i et forsøk på å erobre Italia. Ifølge den østromerske historikeren [[Prokopios]] var det antatt at Amalasunta og Justinian I hadde et svært nært diplomatisk forhold. Mer spesifikt trodde Prokopios at Amalasunta tenkte å gi Italia til Justinian rundt tiden for hennes død.<ref name=":3" /> Kort tid etter Amalasuntas mord ble Teodahad byttet ut med [[Witiges]], som var Amalasuntas svigersønn. Med folkets støtte, ble Teodahad henrettet av Witiges.<ref name=":2" />
 == Kilder ==
-Brevene til [[Cassiodorus]], Amalasuntas statsminister og litterære rådgivser, og historiene til [[Prokopios]] og [[Jordanes]], gir oss nøkkelinformasjon til Amalasuntas holdninger.<ref name="EB1911" /> Cassiodorus var en del av et større romer-positivt parti som ønsker å romanisere det tradisjonelle østgotiske monarkiet, som er videre bevis på den romer-positive sfæren Amalasunta var i.<ref>{{Cite journal|last=Foote|first=David|date=2009|title=Reviewed Work: Il principe, il filosofo, il guerriero: Lineamenti di pensiero politico nell'Italia ostrogota by Massimiliano Vitiell|jstor=42586872|journal=Mediaevistik|volume=22}}</ref>
+Brevene fra [[Cassiodorus]], Amalsuntas statsminister og litterære rådgiver, og historiene til [[Prokopios]] og [[Jordanes]], gir oss nøkkelinformasjon til Amalasuntas karakter og holdninger.<ref name="EB1911" /> Cassiodorus var en del av et større romer-positivt parti som ønsker å romanisere det tradisjonelle østgotiske monarkiet, som er videre bevis på den romer-positive sfæren Amalasunta var i.<ref>{{Cite journal|last=Foote|first=David|date=2009|title=Reviewed Work: Il principe, il filosofo, il guerriero: Lineamenti di pensiero politico nell'Italia ostrogota by Massimiliano Vitiell|jstor=42586872|journal=Mediaevistik|volume=22}}</ref>
-== Arv ==
+== Ettermæle ==
-Amalasuntas liv var subjektet til en [[tragedie]], det første skuespillet skrevet av [[Carlo Goldoni]] og presentert i [[Milano]] i 1733.<ref>{{cite book|last1=Vitiello|first1=Massimiliano|title=Amalasuintha The Transformation of Queenship in the Post-Roman World|date=2017|isbn=9780812249477|page=1|url=https://www.upenn.edu/pennpress/book/toc/15727_toc.html|access-date=7. september 2020}}</ref>
+Amalasuntas liv var emne for en [[tragedie]], det første skuespillet skrevet av [[Carlo Goldoni]] og presentert i [[Milano]] i 1733.<ref>{{cite book|last1=Vitiello|first1=Massimiliano|title=Amalasuintha The Transformation of Queenship in the Post-Roman World|date=2017|isbn=9780812249477|page=1|url=https://www.upenn.edu/pennpress/book/toc/15727_toc.html|access-date=7. september 2020}}</ref>
 Den [[Romania|rumenske]] poeten [[George Coșbuc]] skrev et dikt med tittel ''The Queen of the Ostragoths'', hvor Amalasuna snakker til Teodahad før han dreper henne.