Keiserinne Wu Zetian

Keiserinne Wu Zetian av Zhong (forenklet kinesisk: 武则天; tradisjonell kinesisk: 武則天; pinyin: Wǔ Zétiān, født 17. februar 624, død 16. desember 705 i Luoyang) var keiserinne i Kina fra 690 til 705. I realiteten var hun makthaver i Kina i en periode på 40 år, ved at det var hun som fattet vedtakene selv om det formelt var først hennes ektemann, keiser Gaozong av Tang, og deretter hennes to sønner Zhongzong og Ruizong som suksessivt satt på keisertronen. Hun kalte sitt styre for Zhou-dynastiet, og det ble et mellomspill i Tang-dynastiet.

Keiserinne Wu Zetian
Født		17. feb. 624 Guangyuan
Død		16. des. 705 (81 år) Luoyang
Beskjeftigelse		Keiserinne, lyriker, keiserinne
Embete		Keiser av Kina (Zhou dynasty (690–705), 690–705)
Ektefelle		Keiser Gaozong av Tang
Far		Wu Shihuo
Mor		Yang
Søsken		Wu Shun Wu Yuanqing Wu Yuanshuang
Barn		6 oppføringer Li Hong Li Xian (kildekvalitet: uncertainty) Keiser Zhongzong av Tang Keiser Ruizong av Tang Taiping Princess Si of Anding
Nasjonalitet		Tang-dynastiet Zhou dynasty (690–705)
Gravlagt		Qianling
Keiserinne Wu Zetian på Commons

Under Wu Zetians styre vokste Kina, domstolene ble mindre korrupte, det ble en kulturell og økonomisk oppblomstring, og dynastiet ble sett på som en av stormaktene i verden.

Wu er den eneste kvinnen som formelt har sittet på Kinas keisertrone og hvis navn finnes i den kinesiske keiserrekken.

Liv og virke

Wu Zetian ble født i Wenshi, som er et fylke i Shanxi-provinsen. I oppveksten ble Wu oppfordret av faren Wu Shihou, til å lese bøker og konsentrere seg om skolefag; dette var høyst uvanlig for jenter i datidens Kina. Men Wus far ønsket at datteren skulle bli velutdannet. Hun fikk blant annet undervisning i politikk og retorikk. Utdannelsen omfattet også å lære å spille musikkinstrumenter og skrive poesi..

Bakgrunn

Hun ble født i 624. Faren var en tidligere tømmerhandler ved Kinas nordlige grenseland i det som nå er provinsen Shanxi. Han sluttet seg på tidlig tidspunkt til det senere Tang-dynastiets grunnlegger og første keiser, og fikk en rekke fremtredende stillinger. Hans annenhustru, Fru Yang (Yang Shi), fra det tidligere Sui-dynastiets herskerslekt, forøket hans sosiale anseelse. Wu Zetian var parets annet barn. Wu Zetian tilbragte barndommen i Sichuan, hvor faren da var øverstkommanderende.

Ved keiserhoffet

Som fjortenåring ble Wu i 637 en av konkubinene til den regjerende keiser Taizong, altså medlem av hans harem. Da keiseren ble avsatt og døde tolv år senere, ble hun sendt i kloster som buddhistnonne. Dette var det vanlige for keiserlige enker.

Men hun kom snart tilbake til hoffet, nå som konkubine for neste keiser, Gaozong, som hadde forelsket seg i henne. Kinesiske kilder som er notorisk kritiske til Wu vil ha det til at det hele hadde begynt som et ulovlig forhold mellom de to mens keiser Taizong fremdeles var i live. Men uansett var et slikt ekteskap som ble inngått (der en mann overtok sin døde fars eller brors enke) slett ikke uakseptabelt i henhold til den «barbariske» skikk som både Tang-herskerne og Wu Zetians slektsrøtter var fra. I konfuciansk sammenheng var det imidlertid regnet som meget upassende. Det kan også være at det var keiser Gaozongs førstekeiserinne Wang som sørget for at Wu fikk komme tilbake til hoffet; Wangs motiv kan i så fall ha vært at hun var svært sjalu på keiser Gaozongs konkubine Xiao, fordi hun var keisserens favoritt. Noen kilder hevder at Wang ville lede keiserens oppmerksomhet over på Wu, for å få spilt konkurrenten Xiao ut over sidelinjen. Men da Wu faktisk ble keiserens nye favoritt, og dermed ble en av rikets mektigste personer, startet Wang og Xiao å samarbeide for å forsøke å presse ut Wu. Det lyktes de ikke med.

Wu fikk fire sønner og én datter med keiser Gaozong. Datteren døde som nyfødt, og Wu anklaget Wang for å ha kvalt barnet. Wang var den siste personen som hadde blitt sett i rommet der barnet lå, og hun hadde heller ikke noe alibi. Wu beskyldte også Wang og moren for å praktisere heksekunst. Wang ble funnet skyldig i alle anklager, noe som førte til at Gaozong skilte seg fra kona og nektet moren å oppholde seg i palasset. Wu ble nå forfremmet til førstekone og keiserinne over Kina. Moderne historikere har lansert ulike teorier om hva som kan ha skjedd. Det er mulig at det faktisk var Wang som hadde tatt livet av Wus datter, men noen historikere mener at det er like sannsynlig at Wu selv hadde drept barnet for å kaste skylden på Wang. Det har også blitt stilt spørsmål ved om spedbarnet døde av naturlige årsaker, eventuelt av kullosforgiftning forårsaket av at det ikke fantes ventilasjon i datidens bygninger som kunne føre avgassene fra ovnene som varmet opp værelsene, vekk fra rommet der spedbarnet lå.

Medkeiserinne, regent, keiserinne, guddom

Keiseren var ved kronisk svak helse. I 660 ble keiseren rammet av et lammende slag, og i 674 ble Wu Zetian gjort til hersker sammen med mannen. Keiser Gaozong og Wu var nå «to-keisere» sammen. Men allerede neste år trakk keiseren seg tilbake fra all politikk og hun ble gjort til regent, og som dette styrte hun i 24 år. Fra 678 var det hun som alene mottok hoffembedsmennene og fremmede utsendinger i det keiserlige palass. Hennes eldste sønn Hoang, kronprinsen, døde uventet i 675, og det ble alminnelig mistenkt at moren hadde forgiftet ham. Den neste kronprinsen, Xian, ble forvist til Sichuan, og der ble han til slutt tvunget av sin mor til å begå selvmord i 684.

Da ektemannen til slutt døde i 683 ble hennes unge sønn keiser (Zhongsong), men han ble avsatt etter bare 55 dager og erstattet med hennes fjerde sønn, keiser Ruizong. Men gutten var mindreårig, derfor fortsatte Wu Zetian forsatte som hans formynderregent.

I 690 abdiserte hennes sønn Ruizong «frivillig» for å bli «keiser-på-vent», og Wu Zetian ble den første kvinne i Kinas historie som åpent satt på keisertronen i sitt eget navn. Hun hadde da allerede regjert i tretti år. For å konsolidere sin makt begynte hun på et terrorvelde, med informanter og nådeløse embedsmenn i sin tjeneste. Hun er også blitt beskyldt for å ha bygd opp et harem av gigoloer, blant dem buddhistmunker.

Men selv de mest fordomsfulle kinesiske historieskrivere har måttet innrømme at hun hadde et talent for å oppdage og knytte til seg dyktige folk som tjente hennes regjering med effeltivitet og lojalitet. Det gikk egentlig fremover med riket i hennes regjeringstid. Økonomien blomstret, den territorielle ekspansjon fortsatte. Målt etter antall husholdninger vokste riket med 60 prosent i løpet av et halvt århundre. På alle vis var Wu Zetians regjering fremgangsrik.

Da et manifest som gikk til personangrep på henne og oppfordret til væpnet oppstand ble opplest for henne, ble hun så imponert av forfatterens om enn giftige så likevel elegante språkførsel, at hun bemerket at hennes ministre hadde forsømt seg stort når de ikke hadde oppdaget dette talent og rekruttert ham til hoffet.

Hun hadde imidlertid ikke antatt den tradisjonelle stillingen som «guddom», som keisere normalt innehadde. Dette gjorde hun i 696, og hadde dermed oppnådd en posisjon fullt jevnbyrdig med sine mannlige motstykkers. Hennes stilling var dermed enestående. Hun flyttet hoffet fra Chang'an til den østlige hovedstad, Luoyang, og satte i gang en rekke store byggeprosjekter. Hun fremmet buddhismen og synes å ha vært delaktig i noen av verdens aller første trykkeriprosesser, særlig i trykkingen av en gammel kort sutra som hadde spådd om en fremtidig kvinnelig hersker.

Zhou dynastiet

Zhou dynastiet ble grunnlagt av Wu da hun ble keiserinne av Kina i 690, og endte med hennes tvungne abdikasjon i år 705. Wu sitt Zhou dynasti, som var oppkalt etter det historiske Zhou dynastiet (1046 – 256 f.Kr.), oppfyller ikke det tradisjonelle konseptet om et dynasti. Dynastier involverer vanligvis arv av herskere fra en familie. Wus Zhou dynasti blir derfor vanligvis ikke sett på som et fullstendig virkeliggjort dynasti, men heller et avbrudd av familien Li sitt Tang-dynasti.

Abdikasjon og død

Den 20. februar 705 fant det sted et palasskupp, og flere av Wu Zetians lojale folk og mange av hennes anttatte elskere ble drept. Hun ble tvunget til å abdisere. Hun hadde da regjert som regent i 30 år, som monark i 15 år, som «gud» i 9 år; i 45 år sammenlagt.

Hun døde den 16. desember samme år, etter å ha vært holdt i husarrest de siste månedene av sitt liv.

Kildekritikk

De kinesiske historiekrønikers skildringer av keiserinne Wu Zetian bør betraktes med en viss skepsis. Det er gjennomgående slik at kvinner på eller nær keisertronen beskrives svært negativt i eldre kinesiske kilder; det finnes ingen eksempler på at slike mektige kvinner er blitt beskrevet positivt.

Litteratur

• Nigel Cawthorne: Daughter of Heaven – The True Story of the Only Woman to become Emperor of China, Oxford, One World Publications, 2007, ISBN 978-1-85168-530-1
• N. Harry Rothschild: Wu Zhao: China's Only Woman Emperor, 2008
• Dora Shu-fang Dien: Empress Wu Zetian in Fiction and in History: Female Defiance in Confucian China, Nova Publishing, 2003
• Jonathan Clements: Wu: The Chinese Empress Who Schemed, Seduced and Murdered Her Way to Become a Living God
• Dieter Kuhn: Status und Ritus. Das China der Aristokraten von den Anfängen bis zum 10. Jahrhundert nach Christus. Edition Forum, Heidelberg 1991, ISBN 3-927943-03-7.
• Sabrina Rastelli: China at the Court of the Emperors: Unknown Masterpieces from Han Tradition to Tang Elegance (25-907). Skira, Firenze 2008, ISBN 978-88-6130-681-3.

Notater

Wu Zetian er avbildet i Wu Shuang Pu (無雙 譜, Oversikt over Uforlignelige Helter) av Jin Guliang.

Eksterne lenker

• (en) Empress Wu Ze Tian – kategori av bilder, video eller lyd på Commons