Wolin
Wolin (tysk: Wollin) er en øy i Østersjøen i det nordvestre Polen. Sammen med naboøya Uznam, utgjør den en barriere mellom Østersjøen og den viken som elven Odra (bedre kjent som Oder) munner ut i. Mellom de to øyene er den naturlige vannveien Świna, og på begge sider av den ligger byen Świnoujście. Sentrum av Świnoujście er på Usedom-siden (Uznam på polsk) og på Wolinsiden lander Skandinaviafergene.
| Wolin | |||
|---|---|---|---|
 Utsikt til østersjøkysten på Wolin | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Pommernbukten | ||
| Areal | 265 km² | ||
| Lengde | 37,5 km | ||
| Bredde | 19 km | ||
| Høyeste punkt | Grzywacz (116 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Polen | ||
| Voivodskap |  Vestpommerske voivodskap | ||
| Største bosetning | Świnoujście | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 30 000 | ||
| Befolkningstetthet | 113,21 innb./km² | ||
| Posisjon | |||
 Wolin 53°55′00″N 14°30′00″Ø | |||
Øya Wolin har et areal på 265 km², dens høyeste punkt er Grzywaczhøyden, 116 moh. Det meste av øya består av skoger og bakker. Midt på øya er Wolins nasjonalpark, opprettet i 1960. To veibroer og en jernbanebro knytter Wolin til det polske fastlandet i øst.
Historie
redigerEt anonymt middelalderdokument fra ca. 850 nevner en stamme ved navn volinianerne – de hadde 70 fester (Uelunzani civitates LXX). Noen har ment at den halvlegendariske bosetningen Jomsborg kan ha befunnet seg på Wolin. Jomsborg var ifølge islandske sagaer en vikingekoloni, og jomsvikingenes tilholdssted. Moderne historikere betviler dette.
Kirken St. Adalbert i Julin på Wolin ble sete for det katolske bispedømme Pommern som pave Innocent II opprettet den 14. oktober 1140. Byen Julin var den gang øyas hovedby, og lå der hvor byen Wolin ligger i dag, helt sørøst på øya. I 1170 erobret den danske kong Woldemar byen og utraderte den fullstendig. Bispedømmets domkirke og residensby ble naturlig nok flyttet; det skjedde straks, men ble «offisielt» en gang innen 1176, sannsynligvis i 1174. Det nye bispesetet ble Kammin (Kamien) på fastlandet.
I annen halvdel av 1200-tallet ble Wollin germanisert. Prosessen var gradvis, og skyldtes i første omgang tysk innvandring og bosetning, i annen rekke at den slaviske befolkning litt om senn ble tysktalende. I 1288 ble det opprettet et cistercienserkloster ved den nye byen Wollin (Wolin). Denne byen ble i samme århundrer hansastad.
Martin Luthers medarbeider, Johannes Bugenhagen, ble født i Wollin den 24. juni 1485. Han hadde det praktiske arbeidet med innføringen av den lutherske trosreformasjon i Pommern (1534), og han fikk også stor betydning for hvordan lutherdommen ble gjennomdrevet i Danmark og Norge.
I 1648 tilfalt Wollin Sverige, og ble en del av Svensk Pommern. Den forble under Sverige til 1720 da Preussen kjøpte området fra svenskene. Etter annen verdenskrig kom Wollin til Polen. Grenseflytningen skjedde de facto i oktober 1945, og en formalisering skjedde ved Görlitz-avtalen mellom DDR og Polen den 6. juli 1950. Men grenseendringen ble ikke anerkjent av Tyskland før i 1990.
Byer og landsbyer på Wolin (med gamle tyske navn i parentes)
rediger- Świnoujście (Swinemünde)
- Międzyzdroje (Misdroy)
- Wolin (Wollin)
- Międzywodzie (Heidebrink)
- Wisełka (Neuendorf auf der Insel Wollin)
- Świętoujść (Swantuss)
- Wapnica (Kalkofen)
- Chorzelin (Osternothhafen)
- Kodrąb (Codram)
- Łuskowo (Lüskow)
- Warnowo (Warnow)
- Dargobądz (Dargebanz)
- Lubin (Lebbin)
- Wicko (Vietzig)
- Ognica (Werder)
- Przytór (Pritter)
- Łunowo (Haferhorst)
- Mokrzyca Mała (Klein Mokratz)
- Mokrzyca Wielka (Groß Mokratz)
- Darzowice (Darsewitz)
- Jarzębowo (Jarmbow)
