The White Stripes
The White Stripes var en amerikansk, minimalistisk rockeduo fra Detroit, dannet i 1997 av Jack White og Meg White. De slo gjennom med albumene White Blood Cells og Elephant. Sistnevnte album inneholdt også deres største hit hittil, «Seven Nation Army», som i 2004 gav gruppen Grammy for beste rockelåt.
| The White Stripes | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Opphav |  Detroit, Michigan, USA | ||
| Periode | 1997–2011 | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Minimalistisk Garage rock Alternativ rock | ||
| Aktive år | 1997–2011 | ||
| Plateselskap | Third Man Records | ||
| Nettsted | whitestripes.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Medlemmer | |||
| Jack White Meg White | |||
| Logo | |||
 | |||
Duoens konsert på Betong på Chateau Neuf i Oslo i 2002 har fått legendestatus, og ble i 2024 omtalt som «[e]n av de beste konsertene jeg kan huske å ha sett i dette århundret» av Dagsavisens musikkanmelder Geir Rakvaag.[1][2]
Karriere
rediger1997–2000: Begynnelsen
redigerThe White Stripes ble dannet i Detroit i den 14. juli 1997 av Jack White og Meg White. Selv om de i starten hevdet å være søsken, har det senere kommet frem at de i realiteten er et tidligere ektepar. Navnet «The White Stripes» tok de fordi Meg var svært glad i peppermynte.
Etter å ha vært et lokalband i flere år, ble deres selvtitulerte debutalbum utgitt i 1999. Det beskrives av Jack White som «really angry [...] the most raw, the most powerful, and the most Detroit-sounding record we've made.» Oppfølgeren kom allerede året etter og fikk navnet De Stijl, oppkalt etter den minimalistiske nederlandske kunststilarten med samme navn. Denne stilarten har blitt trukket frem som en av de viktigste inspirasjonskildene til gruppens minimalistiske lydbilde. Før utgivelsen av albumet studerte Jack White for en kort periode kunst ved College for Creative Studies i Detroit. Han fullførte imidlertid aldri studiet.
Forsiden på albumet viser et eksempel på De Stijl-stilarten i gruppens signaturfarger – rød, hvitt og svart, ifølge Jack «the most powerful color combination of all time, from a Coca-Cola can to a Nazi banner». Disse fargene går igjen både i duoens distinkte garderobe og på forsiden av hvert eneste album de har gitt ut.
Tallet tre har også en betydning for bandet; ikke bare er klærne deres i tre farger, men de har også tre instrumenter: vokal, gitar og trommer, selv om Jack også spiller orgel og piano på de fire første albumene og marimba på det femte. På enkelte av gruppens album fokuseres det spesielt på tallet tre, eksempelvis som på albumet Elephant, der alle tretall er skrevet i rødt. E-ene er sågar skrevet som omvendte tretall, også dem i rødt.
Gruppen er kjent for sitt spesielle konsertopplegg. De øver aldri før konserter og har heller ingen liste over sangene de skal spille. Jack improviserer ofte og avslutter gjerne en sang før den er slutt for å begynne på en ny sang.
2001–2004: Økende popularitet
redigerI 2001 gav The White Stripes ut sitt tredje album, White Blood Cells. Albumet ble kritikerrost, og gruppen fikk med det sin første smak av suksess. Spesielt i Storbritannia ble de populære, og etter hvert erobret de også USA. Sammen med The Strokes og The Hives ble de 2002s store hype. Samme år nevnte Q Magazine gruppen blant «50 band å se før man dør». Den prisbelønte musikkvideoen til «Fell in Love with a Girl» gav dem også stor oppmerksomhet.
Oppfølgeren Elephant kom ut den 1. april 2003, og igjen ble The White Stripes møtt av svært positive kritikker. Kommersielt var det en enda større suksess enn White Blood Cells, og albumet nådde førsteplass på de britiske hitlistene så vel som topp 10-listen i USA. Her hjemme holdt det seg på VG-listen i hele 19 uker, med tredjeplass som beste plassering. I 2004 fikk gruppen Grammy for beste alternative musikkalbum, i tillegg til at «Seven Nation Army» fikk prisen for beste rockelåt. Også «The Hardest Button to Button» og «I Just Don't Know What to Do With Myself» ble også utgitt som singler med stor suksess.
2005–: Get Behind Me Satan
redigerEtter å ha gitt ut to live-DVD-er i 2004 gav gruppen ut sitt femte studioalbum sommeren 2005. Get Behind Me Satan ble som de to foregående albumene godt mottatt av både kritikere og publikum, og i 2006 fikk The White Stripes igjen Grammy-prisen for beste alternative musikkalbum. I kategorien beste pop-opptreden ble de nominert for singelen «My Doorbell», uten å vinne.
I 2007 ga gruppen up studiealbumet "Icky Thump".
2011
redigerDen 2. februar 2011 ble det offentliggjort at The White Stripes er oppløst. Jack White skal ha uttalt at «bandet hører ikke til meg og Meg lengre, det er fansen sin musikk, og dere kan gjøre hva dere vil med det».
Medlemmer
rediger- Jack White (vokal, gitar)
- Meg White (trommer)
Diskografi
redigerStudioalbum
rediger- 1999 – The White Stripes
- 2000 – De Stijl
- 2001 – White Blood Cells
- 2003 – Elephant
- 2005 – Get Behind Me Satan
- 2007 – Icky Thump
DVD-er
redigerReferanser
rediger- ^ «Jack White på Øya: Svært godt, men litt for kort». Dagsavisen (på norsk). 9. august 2024. Besøkt 16. september 2024.
- ^ Eriksen, Daniel (25. desember 2014). «Disse ni konsertene skulle du vært på». NRK. Besøkt 16. september 2024.
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) The White Stripes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) The White Stripes – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) The White Stripes på Internet Movie Database
- (en) The White Stripes på Apple Music
- (en) The White Stripes på Discogs
- (en) The White Stripes på MusicBrainz
- (en) The White Stripes på SoundCloud
- (en) The White Stripes på Spotify
- (en) The White Stripes på Songkick
- (en) The White Stripes på Last.fm
- (en) The White Stripes på AllMusic
- The White Stripes på Facebook
- The White Stripes på Instagram
- The White Stripes på Myspace
- The White Stripes på YouTube
- The White Stripes på YouTube
