Wadi Haddad
Wadi Haddad (arabisk: وديع حداد), også kjent som Abu Hani, (født 1927 i Safed i Palestinamandatet, død 28. mars 1978 i Øst-Berlin i Øst-Tyskland), var en palestinsk lege og lederfigur i Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP). Han er mest kjent som hjernen bak en rekke flykapringer og gisselaksjoner på 1970-årene.
| Wadi Haddad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1927[1][2] Safed (Palestinamandatet) | ||
| Død | 28. mars 1978[3][2] Øst-Berlin (Øst-Tyskland) | ||
| Beskjeftigelse | Lege, aktivist, politiker | ||
| Utdannet ved | American University of Beirut | ||
| Parti | Den arabiske nasjonalistbevegelsen Folkefronten for Palestinas frigjøring | ||
| Nasjonalitet | Palestinamandatet | ||
| Gravlagt | Bagdad | ||
Liv og virke
redigerWadi Haddad ble født inn i en gresk-ortodoks familie. Hans far var lærer. Etter at han ble drevet på flukt ved opprettelsen av Israel i 1948, studerte han medisin ved American University Medical School i Beirut. Her møtte han den senere PFLP-lederen George Habash.[4]
Etter avlagt eksamen arbeidet Haddad for UNRWA i palestinske flyktningleirer i Jordan. På denne tiden dannet han sammen med Habash Den arabiske nasjonalistbevegelsen (ANM).[4]
I 1957 ble han arrestert av jordanske myndigheter. I 1961 klarte han å flykte til Syria. Haddad hadde argumentert for væpnet kamp mot Israel fra 1963 og lykkes i å militarisere ANM.
Internasjonal terrorisme
rediger
Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP) ble stiftet i 1967.[5] Haddad benyttet etter hvert avdelingene som gikk under navnene PFLP-EO (eksterne operasjoner) og PFLP-SO (spesielle operasjoner) for å utføre aksjoner som ikke var sanksjonert av PFLP-ledelsen. Etter flere mislykkede flykapringer besluttet George Habash at kapringene var mer til skade enn til nytte for den palestinske saken, og Haddad ble ekskludert fra PFLP. Han grunnla deretter sin egen organisasjon.[6][7]
Utover i 1970-årene utviklet Haddad et omfattende terrornettverk med kontakter i en rekke land. Han var oppdragsgiveren til den beryktede venezuelanske terroristen Ilich Ramírez Sánchez (Carlos, Sjakalen),[8] han samarbeidet med vesttyske Rote Armee Fraktion[9] og Revolutionäre Zellen,[10][11] og med den danske Blekingegadebanden.[12][13] Haddads strategi var å gjennomføre en rekke så oppsiktsvekkende terroraksjoner at Vesten ville se seg tjent med å løse det palestinske problem.
Notable aksjoner
rediger
Kapringen av El Al Flight 426
rediger23. juli 1968 gjennomførte PFLP sin første flykapring, planlagt av Wadi Haddad.[4] Tre kaprere tvang El Al Flight 426, som var på vei til Lod lufthavn i Israel via London og Roma, til å lande i Algerie. 39 dager senere ble gislene utvekslet med 16 arabiske fanger. Dette er første og eneste gang Haddad lykkes å kapre et israelsk fly.[14] Det er også en av historiens lengstvarende gisselaksjoner.
Overfallet på OPEC
redigerI desember 1975 stod Haddad bak et overfall på OPECs hovedkvarter i Wien.[8] Seks terrorister, deriblant Ilich Ramírez Sánchez og vesttyskerne Hans-Joachim Klein og Gabriele Kröcher-Tiedemann[15] tok mer enn 90 gisler etter å ha drept en østerriksk politimann, en irakisk sikkerhetsoffiser og en libysk økonom. Aksjonen endte to dager senere med at gislene ble løslatt etter å ha blitt fløyet til Algerie.
Kapringen av Air France Flight 139
redigerUtdypende artikkel: Operasjon Entebbe
I juni 1976 organiserte Haddad kapringen av et Air France-fly på vei fra Tel Aviv til Paris via Aten.[16][17] Flyet ble tvunget til å lande i Entebbe i Uganda. Aksjonen endte med en redningsaksjon utført av de israelske elitestyrkene Sayeret Matkal som etterlot 8 døde kaprere, 45 døde ugandiske soldater, én død israelsk kommandosoldat og et ukjent antall skadede.
Kapringen av Lufthansa Flight 181
redigerHaddad organiserte også kapringen av Lufthansas Boeing 737 «Landshut», flight LH 181 fra Palma til Frankfurt am Main, 13. oktober 1977.[16] Kapringen ble gjennomført på oppfordring av de vesttyske RAF-terroristene Peter-Jürgen Boock og Brigitte Mohnhaupt som hadde møtt Haddad i Bagdad sommeren 1977.[18] Kapringen var en av de sentrale terrorhandlingene under den tyske høsten, og hadde som mål å tvinge vesttyske myndigheter til å løslate Andreas Baader, Gudrun Ensslin, Jan-Carl Raspe og andre fengslede terrorister.[9] Aksjonen endte dramatisk med at den tyske spesialstyrken GSG9 stormet flyet og befridde gislene. Under sin rettssak i 1996 bekreftet den eneste gjenlevende kapreren, Souhaila Andrawes, at Haddad var hjernen bak aksjonen, men hevdet hun ikke kjente til koblingen til de vesttyske terroristene.[19]
Utdypende artikkel: Kapringen av Landshut
Død
redigerEtter en tids sykdom ble Haddad fløyet til Øst-Tyskland i mars 1978. Ved hans død ble dødsårsaken oppgitt å være leukemi. Men i 2006 hevdet den israelske journalisten Aaron J. Klein i boka Striking Back at Haddad i virkeligheten var blitt forgiftet av den israelske etterretningstjenesten Mossad. Over et halvt år hadde Mossad foret Haddad med forgiftet belgisk sjokolade, gjennom en palestinsk stråmann.[20][21] Opplysningene bestrides av kilder innad PFLP. Den tidligere flykapreren Leila Khaled hevdet i et intervju i 2014 at Haddad ikke likte sjokolade og at han døde av kreft.[22]
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1020783540, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 22758, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Anderson, Raymond H. (2. april 1978). «Wadi Haddad, Palestinian Hijacking Strategist, Dies». The New York Times. Besøkt 9. mars 2019.
- ^ «PFLP: The Popular Front after 50 Years: Strategy for the Liberation of Palestine». Arkivert fra originalen 25. april 2019. Besøkt 9. mars 2019.
- ^ Yossi Melman (1987). Abu Nidal : mesterterroristen (på norsk). Oslo: Tiden. s. 31-38. ISBN 82-10-03064-7.
- ^ Nabulsi, Karma (29. januar 2008). «Rebel from a bygone era`internationalism'». The Guardian. Besøkt 9. mars 2019.
- ^ a b «The man Carlos called Master». Independent. 20. august 1994. Besøkt 9. mars 2019.
- ^ a b Stefan Aust (2008). The Baader Meinhof Complex (på engelsk). London: The Bodley Head. s. 287. ISBN 978-1-847-92045-4.
- ^ Maus, Stefan (17. mars 2017). «"Verräter töten wir" - Interview mit einem Massenmörder». Stern. Besøkt 9. mars 2019.
- ^ Herzinger, Richard (5. september 2007). «"Deutsche Desperados mit arabischen Freunden». Welt. Besøkt 9. mars 2019.
- ^ Sørbye, Espen (20. januar 2008). «Vold og politikk». Dagbladet. Besøkt 9. mars 2019.
- ^ Peter Øvig Knudsen (2008). Blekingegadebanden : Den danske celle (på dansk). Danmark: Gyldendal. ISBN 9788702072716.
- ^ «- Full gransking etter nesten-kapring av israelsk fly». Dagbladet. 18. november 2002. Besøkt 9. mars 2019.
- ^ Nærland, Mina Hauge (16. mars 2007). «Drepte tre og stormet OPEC-møtet». Dagbladet Magasinet. Besøkt 9. mars 2019.
- ^ a b Yossi Melman (1987). Abu Nidal : mesterterroristen (på norsk). Oslo: Tiden. s. 162. ISBN 82-10-03064-7.
- ^ Jansen, Michael (24. desember 1997). «Carlos the Jackal, product of Marxist parents and 1960s `internationalism'». The Irish Times. Besøkt 9. mars 2019.
- ^ Peter Wivel (2007). Baader Meinhof : 30 år med tysk terror (på dansk). Danmark: Politikens forlag. s. 210. ISBN 978-87-567-8477-1.
- ^ Bakkeli, Tom (2. mai 1996). ««JEG SPILTE EN STOR ROLLE»». VG.
- ^ «Israeli assassination tool? Belgian chocolate». NBC News. 5. juni 2006. Besøkt 9. mars 2019.
- ^ Bakken, Laila Ø. (25. februar 2010). «Slik opererer og dreper Mossad». NRK. Besøkt 9. mars 2019.
- ^ Schmitt, Paula (17. mai 2014). «Interview with Leila Khaled: 'BDS is effective, but it doesn't liberate land'». +972 Magazine. Besøkt 9. mars 2019.