Verdens ende
Verdens ende[2] er navnet på sydspissen av øya Tjøme i Færder kommune i Vestfold fylke, 26 km sør for Tønsberg. I vest ligger munningen av Tønsbergfjorden, i øst ligger Røssesundet og i sør Skagerrak. Fra svabergene på Verdens ende er det utsikt mot havet og den ytterste delen av skjærgården i Vestfold med Færder fyr som det mest markante landemerke ytterst i Oslofjorden. Skjærgården utenfor Verdens ende er en del av Færder nasjonalpark.
Stedet ble etablert som et utfartssted i 1930-årene. Informasjonssenteret for nasjonalparken på Verdens ende åpnet i 2015.
Historie
rediger
Helgerødtangen var stedets gamle navn, knyttet til Tjømes sørligste gårdsbruk, Helgerød. Tidligere var stedet utkikkspunkt for loser på jakt etter seilskuter.
Verdens ende er et stedsnavn som ble til på begynnelsen av 1900-tallet, og det oppsto først blant sommergjestene som besøkte stedet. Navnet er direkte knyttet til turisttrafikken og det man i dag kaller merkevarebygging, og badegjestens aspekt er innbakt i navnet. Gamle tjømlinger hadde et helt annet perspektiv på verden. De var sjøfolk og hvalfangere, og var, på 1800- og 1900-tallet, kjent med farvann og havnebyer over hele kloden. Det var på ingen måte her på svabergene hjemme verden sluttet; det var heller her den begynte. Det visste alle smågutter på Tjøme for så seint som på 1960-tallet.
Havna på Verdens ende med moloen ble anlagt som fiskerihavn og nødhavn i 1946. I dag brukes den gamle fiskerihavna også som gjestehavn for fritidsbåter. Ny fiskerihavn med sjøboder for dagens fiskere ble anlagt i 2002.[3]
Brev og kort postlagt på Verdens ende fikk tidligere et eget stempel.
Det karakteristiske vippefyret med kurv til et kullbål ble bygd samtidig med en restaurant som turistattraksjoner på stedet i 1934,[1] få år etter at Vrengen bru åpnet for trafikk i 1932. Det fantes også et saltvannsakvarium med fisker og sel. Det ble drevet fra 1935 til 1974.[1] Grunnmuren er nå grillplass.
Like øst for Verdens ende ligger det tidligere Grepan kystpensjonat som åpnet i 1919.[4] Moloanlegget i Grepanbukta på Verdens ende ble påbegynt i 1950.[5]
Friområde og attraksjoner
rediger
Verdens ende er et vernet friområde på cirka 250 dekar. Stedet er et populært utfartssted med vakker natur, svaberg og småholmer, fiskeplasser, gode bademuligheter og flott utsikt utover havet. Den lange steinmoloen danner vern mot vær og vind for en av Tjømes største småbåthavner. Her ligger også flere fiskebåter.
Tidligere Tjøme kommunes tusenårssted ligger også på Verdens ende. Det er en sirkelformet plass, hellebelagt i stein med bjelker i heltre som er forankret i steinblokker og fungerer som benker. Plassen har tilgang fra parkeringsplassen med en sti. Tusenårsstedet er utformet av landskapsarkitekt Marianne Leisner.
Skulpturen «Sjømannshustruen» av billedhoggeren Nina Nesje ble reist i 2004.[6]
Grensa for Færder nasjonalpark, et område på 340 km² som ble opprettet i 2013, går gjennom Verdens ende rett sør for bebyggelsen og havna. Færder nasjonalparksenter ble bygd der den gamle restauranten lå, og ble åpnet av dronning Sonja i juni 2015. Friluftsområdet Moutmarka like nordvest for Verdens ende inngår også i nasjonalparken.
Bilder
rediger-
Det vedfyrte vippefyret og den gamle restauranten på Verdens ende sett fra sør mot nord -
Liten bro utover svabergene ved Verdens ende. -
Turgåere på svaberg ved Verdens ende. -
Fra Verdens ende er det utsikt over ytre del av Oslofjorden og Færder fyr (her fotografert fra nord)
Referanser
rediger- ^ a b c d Digital bygdebok for Tjøme: Akvariet på Verdens Ende var det største i Norge
- ^ yr.no. Verdens ende Arkivert 14. februar 2017 hos Wayback Machine.. Besøkt 14. februar 2017.
- ^ «Tjøme». Vestfold Guide. Besøkt 31. juli 2024.
- ^ Digital bygdebok for Tjøme: Moloanlegget i Grepanbukten om Grepan pensjonat
- ^ Digital bygdebok for Tjøme: Moloanlegget i Grepanbukten
- ^ Sjømannshustruen Arkivert 18. mai 2015 hos Wayback Machine., Jekt og jaktfart - Kystkulturen, med flere bilder
Eksterne lenker
rediger- (en) Verdens Ende – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Søkeresultater på stikkordet «Verdens ende» i databasen for Digital bygdebok for Tjøme
- Web-kamera fra Verdens ende
- Galleri Nors fotografier fra Verdens Ende 1911-1937