Trygve Mosebekk

Trygve Johannes Mosebekk (født 10. november 1909 i Kongsberg, død 14. januar 1981) var en norsk kunstner, illustratør og tegneserietegner. Han var bror av kunstneren Olav Mosebekk.

Trygve Mosebekk
Født		10. nov. 1909
Død		14. jan. 1981 (71 år)
Beskjeftigelse		Illustratør, tegneserietegner
Søsken		Olav Mosebekk
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Østre Aker kirke

Trygve Mosebekk var spesielt kjent som illustratør i Arbeidermagasinet. Avisa var rikt illustrert og Mosebekk var, sammen med Kaare Espolin Johnson, Tore Deinboll, Bjarne Restan og Borghild Rud, blant de illustratørene som kom til å sette preg på avisa. Tegnerne i Magasinet sto på arbeiderbevegelsens verdigrunnlag, og var opptatt av at de var kulturarbeidere og illustratører.

Gjennom året 1937 tegnet Mosebekk tegneserien Krigsspekulantens fiende (tekstet av Christian Haugen) i Arbeidermagasinet.

På Trygve Mosebekks 50-årsdag, skrev redaktør Nils Johan Rud følgende i en artikkel i Arbeidermagasinet: «Trygve Mosebekk er vel Magasinets mest mangfoldige tegner. Denne europeer og herre fra Kongsberg har tatt disippellærdom av de fineste artistene i fremmed tegnekunst...uten noen signatur ser vi det øyeblikkelig når vi har en Mosebekk foran oss.»

Om Mosebekks arbeidslyst skrev Rud i samme artikkel: «Trygve Mosebekk er ellers blitt mer og mer arbeidsom med årene. I sine unge dager tilhørte han det smultringduftende miljøet av lyrikere og smådrømmere som hadde mye tid til overs på Kaffistova i Rosenkrantzgata. Men kunstneren og kafèen eksisterer nå for tiden mest bare i myten. For Mosebekks vedkommende er arbeidsdagen blitt langt utover velferdssamfunnets ideelle – som for alle som skal leve av et kunstnerisk yrke. Fra tegnebrettet iler han til kateteret: Han underviser teknikere og typografer i tusjpennens og kullstiftens trolldom ved Oslo Lærlingeskole og Osloavisenes Lærlingeskole, og hagearkitektene ved Landbrukshøyskolen i Ås».

Mosebekk hadde også en rekke illustrasjonsoppdrag utenfor Arbeidermagasinet. Han sluttet å tegne i humorbokserien På folkemunne på 1970-tallet.

Om sitt nesten livsvarige arbeidsforhold til "Magasinet" (Arbeidermagasinet) uttalte Mosebekk følgende:

«Magasinet har vært av de ytterst få foretak hvor norske tegnere kunne forsøke seg og hvor det jevnt har vært bruk for den norske illustrasjonskunst som er under utvikling, eller som har funnet sin form. Om Magasinet forsvinner betyr det at vår nasjonale fantasi og engenart forsvinner i det internasjonale forbrukersamfunnet».».

Trygve Mosebekks siste kjente illustrasjonsoppdrag var boken Kristin Lavransdatter (ca 1976).

Illustrasjoner i Arbeidermagasinet

1968

• Nr: 1 : "Udåden" av Kåre Holt.
• Nr: 2 : "Udåden" (forts).
• Nr: 3 : "Udåden" (forts).
• Nr: 4 : "Udåden" (forts) og romanen "Varmebølge" av Ingrid Devor.
• Nr: 5 : "Varmebølge" (forts).
• Nr: 6 : "Varmebølge" (forts).
• Nr: 7 : "Varmebølge" (forts).
• Nr: 8 : "Varmebølge" (forts) og "Den grønne paraply" av Livja Flood.
• Nr: 9 : "Varmebølge" (forts).
• Nr: 11: "Besøket".
• Nr: 17: "Himmelskipet" av Vigdis Stokkelien.
• Nr: 19: "Karyatide" av Hans Sundgård.
• Nr: 21: "Kunnskapens tre" roman av Bjørn Rongen.
• Nr: 22: "Kunnskapens tre" (forts).
• Nr: 23: "Kunnskapens tre" (forts).
• Nr: 27:
• Nr: 29: "Espresso".
• Nr: 30: "Edens have" av Bjørg Vik.
• Nr: 31: "Kort til Agnes".
• Nr: 36: "Konfekt fra det fjerne Babylon".
• Nr: 38:
• Nr: 39: "Huldra fra Hot Honey Moon".
• Nr: 52: "Stabbestenen" av Bjarne Bakke-Hagen.

1970

• Nr: 3 : "Ambra" av Vigdis Stokkelien.
• Nr: 5 : "Tanja" av Bjørg Berg.
• Nr: 6 : "Kvinnen på heden" av Vigdis Stokkelien.
• Nr: 8 : "Toner fra en bakgård" av Rolf Rolfsen.
• Nr: 10: "Variasjoner over et tema" av Nils Kvi.
• Nr: 11: "Evalita" av Paul Andersen.
• Nr: 12: "Kaninene" av Petter Mørk.