Tmutorokan

Tmutorokan (russisk: Тмутаракань – Tmutarakan) var en oldtidsby som kontrollerte Det kimriske Bosporos, stredet mellom Svartehavet og Azovhavet. Den lå på Tamanhalvøya, i det nåværende Krasnodar kraj i Russland, mer eller mindre direkte overfor Kertsj.

Hermonassa og andre greske kolonier langs nordkysten av Svartehavet på 400-tallet f.kr.

Gresk koloni

Byen ble grunnlagt på stedet hvor den tidligere greske kolonien Hermonassa lå, noen få kilometer vest for den store teanske polis-kolonien Fanagoria. Sammen med Fanagoria og Pantikapaion var Hermonassa et av hovedhandelssentrene for Det bosporanske rike, og dens greske kultur var av den grunn farget av sarmatisk påvirkning. Hermonassa ble sannsynligvis ødelagt da hunerne kom til regionen, men bosetningen på stedet ble gjenopptatt like etterpå. Fanagoria var hovedstaden i Det storbulgarske rike gjennom flere tiår.

Khazarisk festningsby

Gammel gresk phiale utgravd i Tmutorokan.

På 600-tallet falt regionen til khazarene, som bygget festningsbyen Tamatarkha. Arabiske kilder henviser til den som Samkarsh al-Yahud (dvs., «Samkarsh den jødiske»), noe som kanskje indikerer en jødisk majoritet. Andre varianter av byens navn er «Samkersh» og «Samkush». Samkarsh var en stor handelsby, befestet med en sterk mur og med en god havn. Den kontrollerte en stor del av den nordeuropeiske handelen med Det bysantinske riket og Nord-Kaukasus. Befolkningen besto av grekere, armenere, russere, jøder, ossetere, lezginere, georgiere og tsjerkessere.

Khazarenes rike ble på midten av 900-tallet knust av Svjatoslav I av Kiev, men khazarene ble fortsatt boende i regionen. Mandgelisdokumentet, et hebraisk brev datert til 985–98, refererer til «vår herre David, den khazariske fyrsten» som bodde i Taman og som ble besøkt av utsendinger fra Kievriket som forhørte seg om religiøse spørsmål (muligens i tilknytning til kristningen av Kievriket under Vladimir I av Kiev, som fant sted omtrent samtidig).

Østslavisk fyrstedømme

Den nøyaktige datoen for og omstendighetene rundt Tmutorokans innlemmelse i Kievriket er ukjent, men Den hypatianske kodeks nevner Tmutorokan som en av byene som Vladimir den store ga til sine sønner, hvilket impliserer at russisk kontroll over byen var etablert før Vladimirs død i 1015. Det russiske navnet på byen — «Tmutarakan» — er avledet fra det tyrkiske tamantarkan (Taman-Tarkhan som i As-Tarkhan), som opprinnelig kan ha vært en tittel eller rang,.

Vladimirs sønn, Mstislav av Tsjernigov, var Tmutorokans fyrste fra 988 til 1036. Under hans styre ble byens første steinkirke, dedisert til jomfru Maria, bygget, og ruinene av den er fremdeles synlige. I 1066 ble Fyrst Rostislav Vladimirovitsj av Tmutorokan forgiftet av en bysantinsk embetsmann. Etter dette tilhørte byen fyrsten av Tsjernigov, Svjatoslav Jaroslavitsj og deretter Storfyrst Vsevolod I av Kiev. I 1079 utnevnte Svjatoslav en guvernør (posadnik), som to år senere ble tatt til fange av David Igorevitsj og Volodar Rostislavitsj, som erobret byen.

I 1083 kom Oleg I av Tsjernigov til Tmutorokan fra Det bysantinske riket og kastet ut David Igorevitsj og Volodar Rostislavitsj, og antok tittelen «Archon av Khazaria» og gjorde byen til sin hovedstad. På 1100-tallet ble Tmutorokan isolert fra det russiske hovedområdet av kumanene og det gikk etter dette gradvis tilbake med byen. Den ble siste gang nevnt i 1378.

Tilbakegang

Utgravninger i Hermonassa, september 2008

Regionen rundt byen var en del av det genoesiske protektoratet Gazaria, som var basert i Kaffa. Den var administrert av Ghisolfi-familien, og ble erobret av Giraikhanatet i 1482, og av Russland i 1791.

Tmutorokan ble gjenoppdaget i 1792, da en lokal bonde fant en stein med en inskripsjon som sa at Fyrst Gleb hadde målt sjøavstanden herfra til Kertsj i 1068. Utgravninger på stedet ble foretatt på 18- og 1900-tallet. Bosetningsnivåene var enkelte steder på over tolv meter.

Under store deler av 16- og 1700-tallet var området dominert av kosakker sentrert rundt byen Taman, som lå nær ruinene av Tmutorokan. Den nåværende byen Temrjuk ligger i nærheten. Betydningen av «tmutarakan» i moderne russisk er «et fjernt og avsidesliggende sted».

Se også

• Russisk arkeologi

Litteratur

• Brook, Kevin Alan (2006): The Jews of Khazaria. 2. utg. Rowman & Littlefield Publishers, Inc.
• Christian, David (1999): A History of Russia, Central Asia and Mongolia. Bind 1. Blackwell, s. 298–397.
• Dimnik, Martin (2003): The Dynasty of Chernigov, 1146–1246. Cambridge University Press. ISBN 0-521-82442-7
• Room, Adrian (2005): Placenames Of The World: Origins and Meanings of the Names for 6,600 Countries, Cities, Territories, Natural Features and Historic Sites. 2. utg. McFarland & Company. ISBN 0-7864-2248-3
• Shepard, Jonathan (2006): «Close encounters with the Byzantine world: the Rus at the Straits of Kerch» i: Pre-modern Russia and its world. Wiesbaden, ISBN 3-447-05425-5
• Shepard, Jonathan (2009): «Mists and Portals: the Black Sea's north coast», i: Byzantine trade, 4th-12th centuries, Farnham UK, ISBN 978-0-7546-6310-2. s. 421–442
• Tikhomirov, M. (1959): The Towns of Ancient Rus. Moscow: Foreign Languages Publishing.
• Ivanov, V.V. & Toporov, V.N. (1992): «Pchela» i: S.A. Tokarev (red.): Mify narodov mira. Bind. 2. Moscow: Sovetskaya Entsiklopediya, s. 354–6.
• Zand, Michael & Kharuv, Dan (1997): «Krimchaks» i: Encyclopaedia Judaica (CD-ROM-utgave 1.0). Red. Cecil Roth. Keter Publishing House. ISBN 965-07-0665-8