Til den evige fred
Til den evige fred (tysk: Zum ewigen Frieden), også kalt Den evige fred[1], er en bok skrevet av filosofen Immanuel Kant i 1795. Boken inneholdt en filosofisk plan for å stifte fred mellom stater gjennom rettslige ordninger. [2] Kants bok sto i den naturrettslige tradisjon i folkeretten.[2]
| Til den evige fred | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| orig. Zum ewigen Frieden | |||
| Forfatter(e) | Immanuel Kant | ||
| Språk | Tysk | ||
| Sjanger | Essay, politisk filosofi | ||
| Utgitt | 1795 | ||
Bokens første del oppstiller seks krav til staters handelmåte for at fred skal kunne forhindres. Han kalte selv disse kravene for preliminærartikler, som var formulert som negative plikter. I andre del skrev han om tre fundamentale krav for at fred kunne oppnås. Disse kalte han definitivartiklene, som på sin side var positivt formulert.
- Ingen fredsslutning skal anses som gyldig som er blitt laget med hemmelige forbehold om stoff til en fremtidig krig.
- Ingen selvstendig bestående stat ... skal kunne erverves av en annen stat gjennom arv, bytte eller overdragelse.
- Stående hærer[4] ... skal med tiden opphøre helt.
- Det skal ikke stiftes noen statsgjeld i forbindelse med mellomstatlige konflikter
- Ingen stat skal blande seg inn i en annen statsforfatning og regjering med makt.
- Ingen stat skal i krig med en annen stat tillate seg slike fiendtligheter som må gjøre den gjensidige tiltro til den fremtidige fred umulig...
- Den borgerlige forfatning i enhver stat skal være republikansk[5]
- Folkeretten skal være grunnlagt på en føderalisme av frie stater
- Verdensborgerretten skal være avgrenset av den almene gjestfrihetens betingelser[1]
Referanser
rediger- ^ a b Den evige fred. En filosofisk plan oversatt av Øystein Skar Oslo 2002
- ^ a b Dag Michalsen (2011). Rett. En internasjonal historie. Oslo: Pax forlag. s. 423. ISBN 978-82-530-3453-9.
- ^ a b Oversettelsene er fra Rett. En internasjonal historie av Dag Michalsen
- ^ En «stående hær» er en hær som ikke ble oppløst og sendt hjem etter endt krigføring, men som forble i landet det var ført krig mot
- ^ Dag Michalsen (2011). Rett. En internasjonal historie. Oslo: Pax forlag. s. 425. ISBN 978-82-530-3453-9. [Sitat: «Kant mente altså at en viktig betingelse for varig fred var at statene var republikansk ordnet. Som nevnt ovenfor i kapittel 5 betød republikansk ikke at staten måtte være en republikk, men at staten var konstituert gjennom en enhetlig forfatniing med felles lovgiver som bygde på borgernes frihet og formelle likhet.»]