Thorvald Steen
Thorvald Steen (født 9. januar 1954 i Oslo) er en norsk forfatter. Siden debuten som poet i 1983 har han utgitt over 40 bøker innen forskjellige sjangrer, som romaner, skuespill, diktsamlinger, noveller, barnebøker og essays.
| Thorvald Steen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. jan. 1954[1][2] (70 år)Oslo[3] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, dramatiker, lyriker, romanforfatter | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Parti | Arbeidernes kommunistparti[4] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk[5][6] | ||
| Utmerkelser | Gyldendals legat (1993) Doblougprisen (2001) Livsvernprisen (2013) | ||
| Sjanger | Poesi, teater, essay | ||
I 1993 utga han den historiske romanen Don Carlos. I flere av sine historiske romaner diskuterer Steen forhold mellom fortid og nåtid, og utfordrer grensen mellom fiksjon og fakta. I 2006 innledet han en mer selvbiografisk retning i forfatterskapet, med romanen Vekten av snøkrystaller.
Bøkene er oversatt til i alt 26 språk og er utkommet i 46 land. Steen har mottatt en rekke nominasjoner og litterære priser i inn- og utland. 1997 ble han æresmedlem av Den norske Forfatterforening, i 2002 ble han utnevnt til Statsstipendiat av Stortinget.
Steen har holdt foredrag om litteratur, eget forfatterskap, ytringsfrihet og menneskerettigheter, på bokmesser, festivaler og universiteter i blant annet New York, Nikosia, Frankfurt, Sorbonne, Istanbul, Buenos Aires, Santiago, Moskva, Tokyo, Jerusalem, Reykjavik, Praha og Wien.
Bakgrunn og forfatterskap
redigerFra Thorvald Steen var tjue år har han hatt en rekke verv i fagbevegelsen. I flere tiår har han vært særlig opptatt av marxismens og psykiatriens forhold til etiske spørsmål.
Han var politisk aktiv i ml-bevegelsen, og fra 1973 til 1983 medlem av Arbeidernes kommunistparti (marxist-leninistene).[7]
Fra 1974 arbeidet han som pleiemedhjelper, og fra 1976, som maler og hovedverneombud ved Gaustad sykehus. Han tok fagbrevet som maler i 1979. Steen studerte idéhistorie, historie og filosofi ved Universitetet i Oslo og ble cand.philol. i 1983. Samme år debuterte han som lyriker med Hemmeligstemplede roser, og startet den aksjonistiske litterære gruppen Stuntpoetene[8].
Internasjonal anerkjennelse fikk han gjennom en rekke historiske romaner – Don Carlos (1993), Giovanni, Konstantinopel, Den lille hesten, Kamelskyer, Løvehjerte og Det usynlige biblioteket. Thorvald Steen har uttalt at han startet å skrive historiske romaner for å forstå mer av sin egen bakgrunn og samtid.[trenger referanse]
I romanen Vekten av snøkrystaller (2006) trekker Steen inn sin egen historie som ung skihopper. Sytten år gammel fikk han vite at han har en arvelig, kronisk muskelsykdom og bler nektet å hoppe mer.[9][10] Han gjennomførteret siste hopp uten legens samtykke.
Det lengste svevet (2008) og Balanse (2012) har klare biografiske trekk. I essaysamlingen Den besværlige historien (2014) diskuterer han bakgrunnen for de to hovedårene i forfatterskapet, de selvbiografiske og de som omhandler historiske og fiktive personer.
Siden 1980-tallet har han skrevet i norske og utenlandske aviser og tidsskrifter om politikk, internasjonale spørsmål, psykiatri, historie, etikk og litteratur.
Priser og utmerkelser (utvalg)
redigerNorske priser
rediger- 1993: Gyldendals legat
- 1997: Handicapforbundets kulturpris
- 1999: Norsk Grafisk
- 2001: Doblougprisen
- 2006: Comenius-medaljen
- 2007: John Holly-prisen
- 2009: Ikarosprisen
- 2013: Livsvernprisen
- 2014: Sagaprisen
- 2019: Ytringsfrihetsprisen – en pris som deles ut av Stiftelsen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern[11]
Utenlandske priser
redigerAvisen Le Soir kåret i 1996 Don Carlos (1993) (om Charles Darwin) til en av de fem beste romaner oversatt til fransk. Året etter ble den av argentinske avisen Clarin utnevnt til årets nykommer. I 2006 ble Kamelskyer (2004) (om Saladin) kåret til årets utenlandske roman i den tyrkiske avisen Bier Gun. I 2010 mottok han den danske C. H. Thomsen-prisen.[trenger referanse] I 2015 ble Steen tildelt Saladin-universitetets[hvor?] hederspris.[trenger referanse]
Tillitsverv
rediger- 1975–1991: hovedverneombud ved Gaustad sykehus
- 1987–1988: styreleder i Norsk Forfattersentrum
- 1991–1997: formann i Den norske Forfatterforening
- 1997–2005: styreleder i NORLA
- 2003–2006: styremedlem i Norsk PEN
- 2003–2006: styremedlem i PEN Internationals fredskomité
- 2003–2015: styremedlem i Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet
Bibliografi
redigerLyrikk
rediger- 1983: Hemmeligstemplede roser[12]
- 1985: Gjerrige fallskjermer[13]
- 1985: Vindkommoden (tekst/fotobok) – illustrert med fotografier av Per Maning[14]
- 1987: Neonulvene[15]
- 1987: Månekisten[16]
- 1992: Ilden[17]
- 1993: Alexandrias aske – sammen med Gro Dahle, Paal-Helge Haugen og Lars Saabye Christensen
- 2001: Under sol og måne (tekst/fotobok) – illustrert med fotografier av Victor Dimola
- 2021: Kveita
Romaner og noveller
rediger- 1991: Tungen (roman)[18]
- 1993: Don Carlos (roman)[19]
- 1995: Giovanni (roman)[20]
- 1997: Kongen av Sahara (roman)[21]
- 1999: Konstantinopel (roman)[22]
- 2000: Luftskipet (noveller)[23]
- 2002: Den lille hesten (roman)
- 2004: Kamelskyer (roman)
- 2005: Bare en siste gang (lydbok)
- 2006: Vekten av snøkrystaller (roman)
- 2008: Det lengste svevet (roman)
- 2010: Løvehjerte
- 2012: Balanse
- 2015: Det usynlige biblioteket
- 2017: Det hvite badehuset (roman)
- 2019: Det siste fotografiet (roman)
- 2023: Påklederen
Essays
rediger- 1995: En fallskjerm til folket[24]
- 1996: Jungel. Essays om litteratur og politikk[25]
- 2003: Fra Reykholt til Bosporus (reiseskildringer)
- 2003: Historier om Istanbul
- 2014: Den besværlige historien
Barnebøker
rediger- 1990: Milly Meter og delfinene – illustrert av Malgorzata Piotrowska[26]
- 1991: Jeg er kanskje en fugl, sa Milly Meter – illustrert av Malgorzata Piotrowska[27]
- 1992: Milly Meter og regnbuen – illustrert av Malgorzata Piotrowska[28]
- 1993: Frosken og sjiraffen – illustrert av Marek Woloszyn[29]
- 1993: Da frosken og sjiraffen skulle stupe kråke – illustrert av Marek Woloszyn
- 1995: Frosken og sjiraffen og stillheten – illustrert av Marek Woloszyn[30]
- 2002: Da piggsvinet skulle gjøre reven en tjeneste
- 2015: Noen ganger har du helt rett – sammen med Hilde Kramer
Skuespill
rediger- 1997: De tålmodige[31]
- 2010: Ørkenstormer
- 2013: Nidaros – med Timbuktu (Jason Diakité)
Andre utgivelser
rediger- 1999: Signe arbeidet. Skål for livet[32] – redaktør
- 2005: Asylet. Gaustad sykehus 150 år – redaktør
Kilder
rediger- N.J. Ringdal: Ordenes pris. Den norske forfatterforening 1893–1993, 1993: s. 462–480
- Ø. Rottem: NHL/Beyer bd. 8, 1998, s. 530–535
- H.Bache-Wiig: Fortellinger om det 20. århundre, i Plastikk nr. 4, 1994–1 1995: s. 63–74
- Roy Jacobsen, Hans Jacob Orning og Tonje Vold Arkivert 24. september 2016 hos Wayback Machine. i Den besværlige historien (2014)
Referanser
rediger- ^ Merkedager : fødselsdager, stiftelsesdatoer, begivenheter, urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 114591[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiveringsdato 22. januar 2020, arkiv-URL web.archive.org, bok365.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12224115g, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator pna2011673644, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ «Feirer 60 med besværlig historie», bok365.no 9. januar 2014 (Besøkt 22. november 2019)
- ^ «Stuntpoetenes stolte marsj», Fredrikstad Blad 8. september 2012
- ^ Drefvelin, Caroline (18. august 2017). «Da Thorvald Steen fikk den alvorlige diagnosen som 17-åring, sa moren ingenting. Nå har han funnet ut at hun løy for ham hele livet». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 18. mai 2024.
- ^ Menneskeverd, Trine Stalsberg (19. september 2017). «Thorvald Steen: - Kunne jeg tatt en sprøyte for å bli frisk, ville jeg ikke gjort det». Nettavisen (på norsk). Besøkt 18. mai 2024.
- ^ «2019: Thorvald Steen». Prisen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern. 4. mars 2020. Besøkt 28. august 2023.
- ^ Steen, Thorvald (1983). Hemmeligstemplete roser. Tiden. ISBN 8210024256.
- ^ Steen, Thorvald (1985). Gjerrige fallskjermer. no#: Tiden. ISBN 8210027166.
- ^ Maning, Per; Steen, Thorvald (1985). Vindkommoden. Koks. ISBN 8290578032.
- ^ Steen, Thorvald (1987). Neonulvene. no#: Tiden. ISBN 8210030469.
- ^ Steen, Thorvald (1988). Månekisten. no: Tiden. ISBN 8210031775.
- ^ Steen, Thorvald (1992). Ilden. no#: Tiden. ISBN 8210035487.
- ^ Steen, Thorvald (1991). Tungen. no#: Tiden. ISBN 8210033913.
- ^ Steen, Thorvald (1993). Don Carlos. no#: Tiden. ISBN 8210036394.
- ^ Steen, Thorvald (1995). Giovanni. no#: Tiden. ISBN 8210038532.
- ^ Steen, Thorvald (1997). Kongen av Sahara. no#: Tiden. ISBN 8210042289.
- ^ Steen, Thorvald (2000). Konstantinopel. no#: Tiden. ISBN 8210045075.
- ^ Steen, Thorvald (2000). Luftskipet. no#: Tiden. ISBN 8210044974.
- ^ Steen, Thorvald (1995). fallskjerm til folket. no#: Cappelen. ISBN 8202157110.
- ^ Steen, Thorvald (1996). Jungel. no#: Tiden. ISBN 8210041371.
- ^ Steen, Thorvald (1990). Milly Meter og delfinene. no#: Tiden. ISBN 8210033107.
- ^ Steen, Thorvald (1991). Jeg er kanskje en fugl, sa Milly Meter. no#: Tiden. ISBN 8210034162.
- ^ Steen, Thorvald (1992). Milly Meter og regnbuen. no#: Tiden. ISBN 8210035002.
- ^ Steen, Thorvald (1993). Frosken og sjiraffen. no#: Tiden. ISBN 8210036718.
- ^ Steen, Thorvald (1995). Frosken og sjiraffen og stillheten. no#: Tiden. ISBN 8210039547.
- ^ Steen, Thorvald (1997). De tålmodige. no#: Tiden. ISBN 8210040952.
- ^ Signe arbeidet. Skål for livet!. no#: Tiden. 1999. ISBN 8210043293.
Eksterne lenker
rediger- NRK Bokprogrammet: Portrett av Thorvald Steen. 15. oktober 2013
- Nasjonalbiblioteket. Digitaliserte bøker av Thorvald Steen
- Lydbokforlaget: Bare en siste gang. Lest av Thorvald Steen
- Lydbokforlaget: Historier om Istanbul. Lest av Thorvald Steen Arkivert 8. april 2016 hos Wayback Machine.
- Storytel: Det lengste svevet. Lest av Thorvald Steen
- Storytel: Vekten av snøkrystaller. Lest av Thorvald Steen
- Storytel: Kongen av Sahara. Lest av Håvard Bakke