Wikipedia

Terrorangrepene i Norge 2011

bombeattentat i Oslo og drapsbølge på Utøya 22. juli 2011
(Omdirigert fra «Terrorangrepene i Norge 22. juli 2011»)

Terrorangrepene i Norge 2011 var en todelt terroraksjon som høyreekstremisten Anders Behring Breivik utførte fredag den 22. juli 2011 mot det han anså å representere Arbeiderpartiet (Ap); i praksis statsforvaltningen, tilfeldige sivile i Oslo, samt Arbeidernes ungdomsfylkings (AUF) sommerleir på Utøya i Buskerud. Tilsammen mistet 77 mennesker livet.

Terrorangrepene i Norge 2011
StedOslo 59°54′54,76″N 10°44′46,03″Ø[1] og Utøya 60°1′25″N 10°14′53″Ø
MålNorges regjering, Arbeidernes ungdomsfylking, sivilbefolkning, Arbeiderpartiet[2]
Dato22. juli 2011
15.25–18.32(34)
TidssoneUTC+2:00
AngrepsmetodeBilbombe[3](Oslo)
Skyting (Utøya)
Våpenbilbombe (ANFO; bombeangrepet på Regjeringskvartalet),[4] Ruger Mini-14 (massedrapet på Utøya),[5] Glock 34 (massedrapet på Utøya)[5]
Antall dødeOslo: 8[6]
Utøya: 69[6]
Totalt: 77[6][7]
Antall skaddeOslo: 200 (79 til legevakt, 13 på sykehus)[8][9]
Utøya: 33 skutt, totalt 60 (5 til legevakt, 55 på sykehus hvorav 1 døde senere)[8][9]
Antall gjerningspersoner1
Gjerningsperson(er)Anders Behring Breivik (ensom ulv)

Innledningsvis, kl. 15.25, anrettet Breiviks bilbombe store ødeleggelser i Regjeringskvartalet i Oslo sentrum. Åtte mennesker ble drept og et tredvetall såret.[3][10]

Knapt to timer senere satte han i gang en skytemassakre på Utøya i Tyrifjorden i Buskerud, hvor Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon AUF arrangerte sin årlige sommerleir. Forkledd som politi tok Breivik livet av 69 leirdeltagere og såret 66, før han, etter om lag 70 minutter, ble anholdt av Politiets beredskapstropp.

Politiske ledere fra hele verden uttrykte snart sin fordømmelse av angrepene og støtte til Norge, og i ukene som fulgte deltok hundretusener av nordmenn i markeringer for å vise medfølelse med de rammede og uttrykke avsky for terroristens handlinger.[11]

Den da 32-årige Breivik erkjente umiddelbart å ha planlagt og utført terrorhandlingene, og ble tiltalt i saken den 7. mars 2012.[12][13][14] Den 24. august samme år ble han i Oslo tingrett dømt til 21 års forvaring.[15]

I august 2012 konkluderte rapporten fra 22. juli-kommisjonen med at angrepet på regjeringskvartalet kunne ha vært forhindret, at myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet og at beredskapen burde ha vært bedre.[16]

Motiv og planlegging

rediger

For å presentere sin oppfatning av og visjon for Vest-Europa for omverdenen, distribuerte Breivik få timer før anslagene et egenprodusert kompendium kalt 2083 – A European Declaration of Independence. Det ideologiske innholdet i dette manifestet blir ansett for høyreekstremt og militant. I avhør skal han ifølge forsvarsadvokat Geir Lippestad ha forklart at angrepene hadde som mål å «redde Norge og Vest-Europa fra kulturmarxistene og en muslimsk overtagelse». Det var også Breiviks intensjon å «gi et kraftig signal til folket» ved å «påføre Arbeiderpartiet ‘størst mulig tap’ slik at dette for fremtiden ville ‘strupe ny rekruttering’».[17]

Tore Bjørgo ved Politihøgskolen har studert avhørene av Breivik. Breivik hadde en ytre fiende (muslimer) og en indre fiende, «forræderne», først og fremst representert ved Arbeiderpartiet. Ifølge Bjørgo valgte Breivik å ikke angripe muslimer fordi han så hvordan drapet på Benjamin Hermansen skapte en sympatibølge for innvandrere og motstand mot høyreekstreme. Han hadde opprinnelig planlagt tre bilbomber og flere skyteaksjoner, men han rakk å få ferdig bare en bombe. Breivik ga derfor opp å plassere bilbomber ved Arbeiderpartiets hovedkontor og ved slottet. Det opprinnelige målet for skyteaksjonen var SKUP-konferansen og Arbeiderpartiets landsmøte i april. AUF-leiren på Utøya og Gro Harlem Brundtlands deltakelse 22. juli var dermed det eneste gjenstående interessante mål den sommeren, ifølge Bjørgo.[18]

Angrepene

rediger
 
Satellittbilde av osloområdet med pekere til Regjeringskvartalet i Oslo, Utøya og Hønefoss politistasjon.

De to angrepene ble ikke umiddelbart knyttet sammen, men den siktede Breivik erkjente i avhør med politiet at han gjennomførte begge angrepene.

De bilene Breivik benyttet i forbindelse med angrepene, en Fiat Doblo og en Volkswagen Crafter, var begge observert ved bomstasjoner utenfor Oslo dager før angrepene.[19]

Bombeangrepet på regjeringskvartalet

rediger

Utdypende artikkel: Bombeangrepet på regjeringskvartalet

 
Skjematisk fremstilling av den antatte plassering av sprengstoffladningen i Regjeringskvartalet mellom R4 (OED og NHD), H- og S-blokken (hhv. SMK og Justisdepartementet, Helsedepartementet og Arbeidsdepartementet). De fleste av bygningens vinduer ble knust av eksplosjonen. Fra R4 steg det opp kraftig røyk. (Ill.: André Savik)

Klokken 15.25 den 22. juli 2011 detonerte en bilbombe plassert i en Volkswagen Crafter på Einar Gerhardsens plass i Grubbegata i Oslo Sentrum.[3] Bilen sto foran Høyblokken i regjeringskvartalet i Oslo.[3] Eksplosjonen skapte en stor trykkbølge og gjorde omfattende ødeleggelser. Åtte personer ble drept, og omtrent 200 skadet.[20]

 
Ødeleggelsene var store på Olje- og energi-, samt Nærings- og handelsdepartementet i Oslo
Foto: Alejandro Decap

I bygningene rundt plassen holder Statsministerens kontor, Landbruksdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og politidepartementet, Arbeidsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Olje- og energidepartementet, og Nærings- og handelsdepartementet til, og i umiddelbar nærhet ligger Høyesterett og Verdens Gang. Vinduer ble knust helt til Grensen og Storgaten.[21]

To minutter før eksplosjonen ble en på dette tidspunkt uidentifisert person observert ved en varebil samme sted. Gjerningsmannen, senere identifisert som Anders Behring Breivik, ble filmet av overvåkningskameraer under flukten. Fra vaktmannskaper kom det melding om en gjerningsmann iført uniform som hadde forlatt varebilen før den sprengte: «Han hadde våpen i hånda, og ble beskrevet som noe mørkere i huden enn nordmenn flest».[22]

Massedrapet på Utøya

rediger
 
Utøya er her markert med en rød sirkel der den ligger i Tyrifjorden i Buskerud.

Utdypende artikkel: Massedrapet på Utøya

Allerede før bilbomben hadde detonert i regjeringskvartalet, var Breivik på vei mot Utøya med sin innleide Fiat. Ifølge den offentlige 22. juli-rapporten kjørte han ned til E18 (Festningstunnelen) og fulgte denne til Skøyen. Der var det stillestående kø på grunn av et trafikkuhell, men Breivik trodde det var en politisperring, og tok derfor av fra E18 og kjørte smågater og sideveier til Ring 3, som han fulgte ut til E18. Deretter fulgte han denne veien til Sandvika, og videre E16 over Sollihøgda mot Tyrifjorden. På grunn av veiarbeider i Nestunnelen var det omkjøring som forsinket ham ytterligere. Han var fremme ved Utvika ca halv fem, men ble sittende i bilen i omtrent en halv time før han kjørte helt ned til kaia.[16][23]

 
Terroristen Anders Behring Breiviks falske ID-kort, politiskilt og «korsfarer-kjede» som han bar da han tok seg over til Utøya,[24] vises sammen med nyhetsfotografier og annet i 22. juli-senteret, en minneutstilling som åpnet i Regjeringskvartalet i 2015.

Skytingen på sommerleiren til Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya begynte den 22. juli 2011 kl. 17.22.[25]

Attentatmannen var utkledd som politimann, og etter å ha vist (falsk) legitimasjon ble han skysset med MS «Thorbjørn» ut til Utøya for angivelig å utføre en rutinekontroll i forbindelse med bombeangrepet i Oslo tidligere på dagen. Han ankom til Utøykaia[26] i en sølvgrå varebil, iført en skuddsikker vest og bevæpnet med en pistol og et gevær med kikkertsikte.[27] Kort etter at han var satt i land på øya skal han ha begynt å avfyre skudd.[28][29] Oslo politidistrikt ble informert om situasjonen på Utøya.[28] Skytingen fant sted omkring to timer etter bombeeksplosjonen i Oslo, men det var ikke umiddelbart mulig å bekrefte om disse to angrepene hadde noe med hverandre å gjøre.

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland hadde samme dag holdt et innlegg om sin politiske karriere for deltagerne på sommerleiren. Statsminister Jens Stoltenberg hadde planer om å besøke Utøya den 23. juli og holde tale kl. 11.00[30]

Forskjellige kilder oppga at det var mellom 560 og 700 ungdommer på Utøya da gjerningsmannen tok seg over og startet å skyte. Mange flyktet ved å svømme over til fastlandet og over 200 ble hentet opp av vannet av småbåter, hovedsakelig ført av ferierende.[31]

 
Utøya sett fra Utvika på fastlandet. Blomster og lys er her blitt lagt ned til minne om de omkomne.
Foto: Paal Sørensen 2011

Beredskapstroppen gikk i land på øya og Nordre Buskerud politidistrikt bekreftet kl. 19.20 at de hadde arrestert én antatt gjerningsmann.[28][32][33][34] Forsvarets bombegruppe reiste også til øya for å lete etter eksplosiver.[34]

NTB meldte den 22. juli fra Søndre Buskerud politidistrikt at det var registrert ni eller ti drepte eller omkomne ved drukning.[35] Rikshospitalet og sykehus i distriktet mottok skadde.

Tallene ble kraftig oppjustert på en pressekonferanse kl. 03.50 natt til lørdag. Politidirektør Øystein Mæland oppga da at tallet på døde var på over 80, og at det kunne øke noe.[36][37] Noen av ungdommene oppga å ha hørt skudd fra to forskjellige steder, og var derfor overbevist om at det var mer enn én gjerningsmann. Den andre gjerningsmannen skal ha sett norsk ut, hatt brunt hår og vært ca. 180 cm høy.[38]

69 personer ble drept under skytedramaet på Utøya. Videre ble totalt 58 personer bragt til sykehus. Ringerike sykehus mottok og behandlet 35, Bærum sykehus 7, Drammen sykehus 1 og Ullevål sykehus 15 skadde personer.[39] 33 hadde skuddskader, resten ble behandlet blant annet for nedkjøling etter den lange svømmeturen og opphold i vannet.

Tidslinje

rediger

Utdypende artikkel: Tidslinje for terrorangrepet i Norge 2011

 
Det sentrale Oslo, dagen etter bombingen.
Foto: Erlend Bjørtvedt
15.16 – En Volkswagen Crafter lastet med ca. 935 kg sprengstoff ble parkert utenfor hovedinngangen til Høyblokken i regjeringskvartalet i Oslo sentrum.[16]
15.25:22 – Bilbomben detonerte.[40]
15.27 – Som første nyhetsmedium bragte P4 en ekstraordinær nyhetssending, med Breivik blant lytterne.[41]
15.28 – Den første politipatruljen ankom til regjeringskvartalet.
15.30 – I P4s påfølgende nyhetssending kom det fram av reporter Katrine Berg Tollefsen at en bombe har eksplodert ved "Høyblokken" og at bygningen ikke har rast sammen, dette får Breivik med seg.[42]
15.58 – Det ble bekreftet via NTB at statsminister Jens Stoltenberg var i sikkerhet og ikke rammet av eksplosjonen.
16.55 – Anders Behring Breivik ankom til Utøykaia i en sølvgrå Fiat Doblo, og ba om skyss til Utøya med fergen MS «Thorbjørn».
17.17 – Breivik gikk i land på Utøya.
17.21 – Breivik løsnet de første skuddene.[16][25]
17.25 – MS «Thorbjørn» la fra Utøya med ni personer ombord, deriblant AUF-leder Eskil Pedersen.[43]
17.26 – Nordre Buskerud politidistrikt mottok melding om skyting på Utøya.[44]
17.33 – Første enhet fra Beredskapstroppen dro fra Oslo mot Utøya.
17.38 – Første enhet fra Hønefoss politistasjon dro mot Utøya.[16]
17.52 – Politipatruljen fra Hønefoss ankom til Utøykaia, men måtte vente på «egnet båt».[16][44]
18.07 – Beredskapstroppen ankom til avtalt oppmøtested ved Storøya.[45]
18.27 – Beredskapstroppen gikk i land på Utøya.[16]
18.34 – Breivik ble pågrepet på sydspissen av øya.[46][47]

Virkninger

rediger

Ofre

rediger

Utdypende artikkel: Liste over omkomne etter terrorangrepet i Norge 2011

Totalt omkom 77 personer, derav 69 på Utøya og 8 i regjeringskvartalet.[8]

I underkant av to timer etter eksplosjonen bekreftet politiet at det var flere døde og sårede i regjeringskvartalet og senere på dagen ble det bekreftet syv omkomne fra angrepet. Samme kveld meldte Nordre Buskerud politidistrikt at det var ti drepte på Utøya, men den påfølgende natten oppjusterte politidirektør Øystein Mæland dette antallet til 80 omkomne. Lørdag morgen oppjusterte politiet antall drepte på Utøya til 84, dermed totalt 91 omkomne.

To dager senere nedjusterte politiet antallet til 68 drepte på Utøya og oppjusterte antallet i regjeringskvartalet til 8 omkomne, dermed totalt 76 personer.[48] Noen dager senere ble dette tallet oppjustert ytterligere med en person til totalt 77 omkomne. Regjeringen vedtok at staten skulle dekke utgifter i forbindelse med gravferd og minnesamvær for alle de omkomne, men at det ikke skulle være begravelser på statens bekostning. Statsministeren uttalte også at ofrene av angrepene hadde krav på voldsoffererstatning.[49]

Sårede

rediger

Mange ble såret, både psykisk og fysisk.[20] I Oslo ble 200 skadet,[8] hvorav 79 ble bragt til legevakt og 13 til sykehus.[9] 58 personer ble brakt til sykehus etter skytingen på Utøya[50] Påtalemyndigheten mener det befant seg omtrent 325 personer i livsfare da bomben gikk av i Oslo, 75 i øyeblikkelig nærhet og 250 personer i bygningene.[20]

Materielle skader

rediger
 
Knuste vindusruter og kontorer i Høyblokken i regjeringskvartalet etter bomben.
Foto: Henrik Lied / nrkbeta

Etter eksplosjonen brant det i Grubbegata bak Statsministerens kontor. I denne gata pågikk det byggearbeider.[51] Ifølge TV 2 var de fleste vinduene knust og gatene fulle av bygningsdeler. Vinduer ble knust i hele området, og tildels ganske langt unna. Etter noen dager fikk man anledning til å undersøke de hardest rammede bygningenes struktur og fundamentering, og det kan være såpass ubeskadiget at for eksempel H-blokken ikke skulle fryktes å være nedrivingstrengende. Hadde ikke gjerningsmannen uforvarende parkert bombebilen over et underjordisk garasjeanlegg, ville formodentlig mye mer av sprengkraften vært over bakkenivå. Det kunne i verste fall ha fått høyblokken til å rase sammen.

Oslo Handelsstands Forening, som representerer mange butikker i Oslo anslo at rundt 1 000 butikker og serveringssteder var rammet direkte av bomben, og de venter også at noen vil gå konkurs som følge av ødelagt lokale og varer, samt kundemangel i de avsperrede områdene.[52]

I politikk

rediger

I forbindelse med Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 som ble avholdt i september, skulle de politiske partiene begynne sin valgkamp i kommunene med blant annet skoledebatter på begynnelsen av skoleåret. Som følge av terrorhandlingene ble man enig om å utsette valgkampstarten til midten av august.[53] I dagene etter angrepet ble det meldt om stor pågang av nye medlemmer til de fleste ungdomspartiene i Norge. Fem dager etter angrepet hadde Unge Høyre fått 40 nye medlemmer, Fremskrittspartiets ungdom (FpU) fikk 30 nye medlemmer i samme tidsrommet og Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) melder om et «betydelig antall nye medlemmer».

Det plutselige engasjementet ble sett på som en reaksjon mot det Breivik ønsket å oppnå.[54] 27. juli avgjorde regjeringen, med støtte fra alle de andre politiske partiene på Stortinget, at det skulle nedsettes en uavhengig kommisjon for å gi svar på hva som skjedde på angrepsdagen 22. juli. Rapporten skulle fremlegges for statsministeren, for siden å bli en stortingsmelding. Kommisjonen fikk navnet 22. juli-kommisjonen. Alexandra Bech Gjørv ble oppnevnt som leder for kommisjonen bestående av totalt ti personer.[55][56]

Regjeringen vedtok også at staten skulle gi tilskudd til dekning av utgifter i forbindelse med gravferd og minnesamvær. Kostnader knyttet til reiseutgifter i forbindelse med den nasjonale minnemarkeringen i Oslo ville bli dekket. Statsministeren sa på pressekonferansen at ofrene for de grusomme handlingene har krav på voldsoffererstatning og at beslutningen var en forskuttering av disse vedtakene.

Markering og støttegruppe

rediger

Utdypende artikkel: Liste over markeringer etter terrorangrepet i Norge 2011

De pårørende av ofrene etter terrorangrepene dannet Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene med Trond Henry Blattmann som styreleder. Tre dager etter angrepene, mandag 25. juli, innledet Jens Stoltenberg ett minutts stillhet klokken 12 på Universitetsplassen i Oslo. Alle de andre nordiske landene markerte også dette minuttet. Gjennom opprinnelig private initiativ i sosiale medier som Facebook ble det planlagt fakkeltog (rosetog i Oslo) i mange norske byer samme kveld. Over 200 000 deltok i Oslo.[57][58]

30. juli 2011 arrangerte NRK minnekonserten Mitt lille land i Oslo domkirke (med navn etter sangen Mitt lille land, som ble svært populær etter terrorangrepene). 21. august 2011 arrangerte regjeringen den nasjonale minnemarkeringen i Oslo. På ettsårsdagen 22. juli 2012 ble det arrangert minnemarkeringer, blant annet minnemarkeringen på Rådhusplassen i Oslo, hvor 50 000 møtte opp. Toårsdagen markeres i 2013 med arrangementer i bl.a. Regjeringskvartalet.

 
 
Blomstermarsjen i Oslo Sentrum mandag 25. juli 2011 i etterkant av terrorangrepet i Norge 2011. Bildet ble tatt fra sørsiden av Oslo rådhus.

Ettervirkninger

rediger

Regjeringen gav Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i oppgave å følge opp de overlevende, og Utøya-studien, et nesten tiårig forskningsprosjekt på de overlevende fra Utøya og deres familier, står sentralt i internasjonal traumeforskning.[59] Prosjektet viste at nesten alle de overlevende plages av traumepåminnere, mens hver tredje opplever traumepåminnere flere ganger i uken.[60]

Reaksjoner

rediger

Innenlands

rediger
 
Tente lys og blomster utenfor Oslo domkirke kvelden den 23. juli
Foto: Chooi Guan Lim
 
Sørgende legger ned blomster utenfor Oslo domkirke den 25. juli
  •   Norge: Kong Harald holdt den 23. juli en tale, hvor han blant annet sa «det vi inderlig håpet aldri ville skje, har likevel skjedd.» Han betegnet voldshandlingene som «et angrep på det norske samfunnet vi setter så høyt. Og de er et angrep på kjernen av det norske demokrati». Han avsluttet

 Det er når nasjonen vår blir satt på prøve at styrken, samholdet og motet til det norske folk blir tydelig. Nå står vi fast ved verdiene våre.

Jeg holder fast ved troen på at friheten er sterkere enn frykten.

Jeg holder fast ved troen på et åpent norsk demokrati og samfunnsliv.

Jeg holder fast ved troen på våre muligheter til å leve fritt og trygt i vårt eget land.[61][note 1] 

  • Norges statsminister Jens Stoltenberg kalte hendelsene en «nasjonal tragedie, [og] ikke siden krigen har vi opplevd en større ugjerning.»[62]
  • Høyres leder Erna Solberg kalte drapene «en nasjonal tragedie», og uttalte blant annet at «selv om hendelsene fant sted i Oslo og Hole, er hele nasjonen rammet. Vi er alle i sorg.»[63]
  • Også Fremskrittspartiets leder Siv Jensen benyttet uttrykket «en nasjonal tragedie», og kalte angrepene for «horrible og feige.» Hun sa at de var «i strid med prinsippene og verdiene til hele det norske samfunnet. Dette er et angrep mot regjeringen og Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, men også et angrep mot hele det norske demokratiet og hele vår nasjon.»[64] Til Aftenposten uttalte hun: «Dette er en dag hvor alle Frps 25 000 medlemmer er AUF-ere.»[65]
  • Kristelig Folkepartis leder Knut Arild Hareide kalte bombeangrepet på Regjeringskvartalet og massakren på Utøya «en ufattelig nasjonal tragedie for Norge.» Han karakteriserte dem som «et en angrep på det frie, åpne og mangfoldige demokratiske fellesskapet.»[66]
  • Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete uttalte at hennes tanker først og fremst gikk til de pårørende, og la til: «Denne dagen vil gå inn i norsk historie. Den kan bli dagen som endret vårt åpne, sterke demokrati og gjorde samfunnet mer lukket. Vår oppgave er å samarbeide med alle gode krefter for at dette ikke skal skje, men at vi sammen bygger videre og styrker det åpne og inkluderende folkestyret i landet vårt.»[67]
  • Lederen i Sosialistisk Venstreparti Kristin Halvorsen uttalte dagen etter angrepet at det «er med stor sorg vi etterhvert begriper omfanget og lidelsene som gårsdagens terror har påført mange mennesker, deres pårørende og hele det norske samfunnet.» Hun tilføyde at svært mange mennesker mobiliserte til støtte for grunnleggende verdier som likeverd og solidaritet. «Det er en stor styrke i det norske samfunnet som skal stå sammen om og ta vare på videre.»[68]
  • Venstres leder Trine Skei Grande kondolerte de pårørende og la til at man «må huske å bevare innsatsen for demokrati og et åpent samfunn.»[69]

Mot ikke-etniske nordmenn

rediger

Rett etter bombeeksplosjonen i Oslo ble det mistenkt at utenlandske terrorister sto bak angrepet.[70] Også politiets innsatsleder fikk beskjed om at gjerningsmannen var «ikke nordisk, men noe brun i huden».[71] Det ble rapportert om at muslimer og nordmenn med mørk hudfarve ble utsatt for hets, sjikanering og mistenksomhet av sine norske medborgere.[72][73][74] En av Norges største muslimske menigheter innkalte til krisemøte og anbefalte spesielt jenter som bærer hijab om å holde seg inne.[75] Én person skal ha blitt jaget nedover Thereses gate på Bislett i Oslo av folk som ba han om å «dra til helvete tilbake til der han kommer fra».[72] Vold mot ikke-etniske nordmenn ble også rapportert.[76][77] Politiet fant ingen slike hendelser i sine politilogger.[78]

Internasjonalt

rediger

Utdypende artikkel: Internasjonale reaksjoner på terrorangrepene i Norge 2011

Mange stater og flere internasjonale organisasjoner sendte kondolanser til Norge for å vise sin moralske støtte og for å fordømme angrepene. De nordiske landene markerte sammen med Norge ett minutts stillhet og mange statsledere sendte personlige meldinger til Kongehuset.

Medieomtale

rediger

 Selv i den dypeste sorgen blir ikke det norske folk hysterisk eller hatefullt. Det er utrolig å se hvordan politikere og folket i gatene reagerer. De er i sin dypeste sorg og de gråter med verdighet. Likevel krever de ikke hevn. De vil heller ha mer menneskelighet og mer demokrati. Det er en av de mest bemerkelsesverdige styrkene ved dette lille landet.[79] 

Anna Reimann i Der Spiegel, søndag 24. juli 2011

Under Jens Stoltenbergs tale 24. juli i Oslo domkirke siterte han en ungdomspolitiker fra AUF med å si: «Ingen har sagt det finere enn AUF-jenta som ble intervjuet av CNN: ”Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.”»[80][81] Den siterte AUF-jenta er Stine Renate Håheim som ble intervjuet av CNN dagen etter angrepene.[82] Håheim forklarte siden at hun hadde fått sitatet fra en venninne.[83]

Etter at Fox News omtalte terrorangrepet uttrykte nordmenn ifølge Aftenposten «sterk misnøye» med deres dekning av saken, fordi de hadde en «anti-islamsk» vinkling på dekningen, selv etter at det ble kjent at gjerningsmannen var nordmann.[84]

Spesielt ble den amerikanske kommentatoren Glenn Beck lagt merke til, da han sammenlignet AUF med Hitlerjugend ved å si: «Det var skyting på en politisk leir, som minner litt om Hitlerjugend. Jeg mener, hvem er det som arrangerer en leir for ungdom som handler om politikk, det er foruroligende».[85] Tidligere informasjonsmedarbeider for Jens Stoltenberg, Torbjørn Eriksen, kalte kommentaren «ignorant, feil og ekstremt sårende.»[85] Professor Frank Aarebrot ble også opprørt over Becks kommentar og kalte han for en fascist og et «svin.»[86]

Noen dager etter angrepene skrev den 13 år gamle norsk-iraneren og muslimen Sophia Adampour et innlegg til psykologer under et nettmøte på NRKs nettsider. Som en reaksjon på de tidligste nyhetsoppslagene av angrepene skrev hun:

 Hei. Jeg er 13 år og norsk muslim jeg føler det er min feil. Han sier han drepte alle de fordi jeg er her,. Burte jeg flytte ut for å beskytte norske barn i framtiden? Det er det jeg føler. Hilsen Sophia.[87] 

Sophia Adampour, 25. juli 2011 til NRK

Sitatet vekket oppsikt hos flere politikere, deriblant Barne-, likestillings og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) som skrev et personlig åpent brev i Dagbladet der han svarte Sophia med at «Norge er like mye ditt land som mitt. Norge er et land hvor det ikke skal spille noen rolle om du er kristen, muslim eller ateist. Hvor det ikke betyr noe om hudfargen din er hvit eller brun. Det som betyr noe er at du bor her, og er glad i det landet vi deler sammen.».[87] Begge stilte på Sommeråpent på NRK1 4. august 2011.

Etterforskning og rettslig prosess

rediger

Pågripelse

rediger

Klokken 18.34 lokal tid ble Anders Behring Breivik uten skuddveksling anholdt av beredskapstroppen på Utøya. Han hadde da uoppfordret kastet sitt våpen unna og lagt hendene på hodet.[88] Den arresterte mannen var etnisk norsk, oppvokst på Oslo vest, født i 1979. Han beskrev seg selv som nasjonalistisk.[89][90][89] Vedkommende var tidligere næringsdrivende, med varierende suksess, aktiv i lokallaget til FpU og medlem av Frp, var frimurer av tredje grad, og var medlem av den norske islamfiendtlige organisasjonen Norwegian Defence League under et pseudonym. I tillegg pleiet han relasjoner med medlemmer av English Defence League. Breivik var også aktiv på nettforum, spesielt kjent er hans innlegg på det islamkritiske nettstedet document.no.[91][89][90] Hans profiler på sosiale medier forteller om en beundring av blant andre Winston Churchill og Max Manus.[89]

Siktelse

rediger

Den 25. juli 2011 ble Anders Behring Breivik formelt siktet etter § 147a i Almindelig borgerlig Straffelov (kjent som terrorparagrafen),[92] en bestemmelse som har en strafferamme på 21 års fengsel, men det var vurdert en utvidelse etter det nye kapitlet i straffeloven om krigsforbrytelser, der strafferammen er på 30 års fengsel.[93] Hans forsvarsadvokat Geir Lippestad bekreftet senere at den siktede erkjente de faktiske forholdene.[94] Breivik nekter imidlertid straffeskyld.[92] Han ble varetektsfengslet for åtte uker, med isolasjon i fire uker og besøks- og medieforbud i åtte uker.[95][96]

Den 19. august 2011 besluttet retten at Breivik skulle holdes isolert i fire nye uker,[97] og den 19. september ble varetektsfengslingen forlenget til 15. november 2011 med fire uker i isolasjon.[98] Den 13. oktober 2011 opplyste politiet overfor Oslo tingrett at de ikke ønsket å forlenge isolasjonen.[99] Breiviks varetektsfengsling ble forlenget med tolv nye uker med besøkskontroll i åtte uker og medieforbud i fire uker i fengslingsmøtet den 14. november 2011,[100] dette rettsmøtet ble som det første holdt for åpne dører.

Samme dag ble det offentliggjort at rettssaken mot Anders Behring Breivik var berammet til å starte 16. april 2012, ni måneder etter hendelsene.[101]

Rekonstruksjon på Utøya

rediger

Lørdag 13. august 2011 ble Breivik ført tilbake til Utøya, der han gjennomgikk en 8 timer lang rekonstruksjon av massakren. Saken fikk oppmerksomhet i media dagen etter, da det kom uventet på offentligheten. Avisen VG, som fikk fasaden knust under bombeangrepet i regjeringskvartalet, var eneste avis med vesentlig dekning av saken i deres søndagsutgave.[102]

Breivik hadde fotlenker og håndjern da han ankom til fergekaia på land, og en kjetting festet til et svart belte rundt livet. Han ble bevoktet av tungt bevæpnet politi. Da avhøret begynte, ble fotlenka og håndjernene tatt av, og politiet brukte i stedet en sikkerhetssele med tau som var festet i ryggen til Breivik.[102]

Tiltale

rediger
 
Tiltalebeslutningen mot Anders Behring Breivik

Tiltalen ble tatt ut den 5. mars 2012 og forkynt for Breivik onsdag den 7. mars 2012.[103][104]

Tiltalen gjelder to tilfeller av terrorhandlinger etter straffelovens § 147 a, begrunnet med brudd på straffelovens § 148 første ledd (blant annet sprengning med tap av menneskeliv eller ødeleggelse av fremmed eiendom) og § 233 første og annet ledd (overlagt drap under særdeles skjerpende omstendigheter). Det ble i tiltalen lagt ned påstand om tvungent psykisk helsevern, da kravet om å være tilregnelig ikke var oppfylt da tiltalen ble tatt ut som følge av den første sakkyndige rapporten. Det ble i tiltalen likevel tatt forbehold om å påstå fengsel eller forvaring på et senere tidspunkt.[105]

Rettssak

rediger

Utdypende artikkel: Rettssaken mot Anders Behring Breivik

Rettssaken i Oslo tingrett startet den 16. april 2012 og ble avsluttet den 22. juni 2012, ti uker senere. Tingretten avsa sin dom den 24. august 2012 hvor Breivik ble dømt til 21 års forvaring.[106] Ingen av partene anket, og dommen er rettskraftig.

Den 12. mars 2012 ble de tre meddommernes navn gjort kjent etter at alle parter i saken hadde hatt mulighet til å uttale seg om trekningen.[107]

Oslo tingrett besluttet at det ikke ville være anledning til å filme Breiviks forklaring,[108] men Domstoladministrasjonen har gjort avtale med NRK om å filme hele rettssaken for senere forskning. Opptakene vil sannsynligvis bli klausulert i 25 eller 60 år og oppbevares i Riksarkivet.[109] Flere nyhetsmedier sender tilnærmet direkte video fra rettssalen, men en viss forsinkelse er lagt inn for at teknikere skal kunne sensurere enkelte navn og personopplysninger. Enkelte lydopptak og annet bevismateriale er også unntatt fra rikskringkastingsretten da disse etter rettens mening fremstår som for fornærmende for publikum.

Galleri

rediger
  •  
    Politi- og ambulansepersonale utenfor regjeringsbygget i Oslo etter bombeeksplosjonen 22. juli 2011.
  •  
    Fra Møllergata, parallellgata til Grubbegata
  •  
    H-blokka i Regjeringskvartalet
  •  
    H-blokka sett fra Grubbegata
  •  
    Skader på en bygning i Grensen, omtrent 300 meter fra eksplosjonen
  •  
    Militær- og ambulansepersonale utenfor Regjeringsbygget
  •  
    Skader på Arbeiderpartiets bygning på Youngstorget
    Foto: Paal Sørensen 2011
  •  
    Uret på Møllergata 19 etter anslaget
    Foto: Paal Sørensen 2011
  •  
    Inngangspartiet til Stortinget dekorert med roser
    Foto: Paal Sørensen 2011
  •  
    Militær post i Hammersborggata
    Foto: C. Hill, 2011
  •  
    Avismonter med VG datert 22. juli (flyttet over gaten)

Fotnoter

rediger
  1. ^ Kongens tale i sin helhet

Referanser

rediger
  1. ^ Harald S. Klungtveit (27. juli 2011). «Her er krateret» (på norsk). dagbladet.no. Besøkt 19. oktober 2023. 
  2. ^ https://web.archive.org/web/20110917054641/http://www.abcnyheter.no/nyheter/110725/politiet-vil-lukke-fengslingsmotet.
  3. ^ a b c d «Breivik forberedte terror i ni år». NRK. 24. juli 2011. 
  4. ^ https://www.nrk.no/norge/her-er-restene-av-bombebilen-1.7851932.
  5. ^ a b https://www.dagbladet.no/nyheter/breivik-drepte-med-tors-hammer-og-odins-spyd/63425554.
  6. ^ a b c Bente Bjørndal, Einar Takla og NTB (25. juli 2011). «68 døde på Utøya, 8 døde i Oslo - DN.no». dn.no (på norsk). Dagens Næringsliv. Archived from the original on 18. januar 2012. Besøkt 19. oktober 2023. 
  7. ^ «Antall døde på Utøya er redusert med 18» (på norsk). Ringeriksporten. 25. juli 2011. Besøkt 28. juli 2011. [død lenke]
  8. ^ a b c d Her er tiltalebeslutningen mot Anders Behring Breivik, VG, 7. mars 2012
  9. ^ a b c Oslo government district bombing and Utøya island shooting July 22, 2011: The immediate prehospital emergency medical service response, Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine, 26. januar 2012
  10. ^ Jørgen Brynhildsvoll, Christine K. Hansen, Stian Haraldsen (22. juli 2011). «Sju døde og to hardt skadd av terrorbomba». Dagbladet. Besøkt 22. juli 2011. 
  11. ^ Sissel Wessel-Hansen (20.08.2011). «Jeg hadde hjelm og skuddsikker vest». Nettavisen. Arkivert fra originalen 22. november 2011. Besøkt 20.08.2011. «Dette er det grusomste og blodigste angrepet på Norge i fredstid. Men ut av det grusomme har det vokst noe godt. Det er det som er så paradoksalt. Det grusomste har fått fram det beste i det norske folk, sier Stoltenberg.» 
  12. ^ Line Brustad (23. juli 2011). «Siktes for to terrorhandlinger». Dagbladet.no. Besøkt 23. juli 2011. 
  13. ^ Kristine Hirsti (23. juli 2011). «Breivik erkjenner forholdene». NRK.no. Besøkt 23. juli 2011. 
  14. ^ Eva-Therese Grøttum, Marianne Vikås, Mads A. Andersen og Eric Brekstad Utheim (07.03.2012). «Nå er Breivik tiltalt i terrorsaken». VG. Besøkt 07.03.2012. 
  15. ^ Behring Breivik er tilregnelig - dømmes til 21 års forvaring, Aftenposten, 24. august 2012
  16. ^ a b c d e f g «Rapport fra 22. juli-kommisjonen». 22. juli-kommisjonen. 13. august 2012. Arkivert fra originalen 16. oktober 2012. Besøkt 19. september 2012. 
  17. ^ «- Jeg er ikke alene | ABC Nyheter». web.archive.org. 17. september 2011. Archived from the original on 17. september 2011. Besøkt 19. oktober 2023. 
  18. ^ Dagsavisen, 16. juli 2015, s. 8.
  19. ^ Ole K. Helgesen (27. juli 2011). «Bombebilen sto i Oslo i to dager før bomben smalt» (på norsk). Teknisk ukeblad. Arkivert fra originalen 2. januar 2012. Besøkt 31. juli 2011. 
  20. ^ a b c Holden: Skjønner at det er tungt ikke å være navngitt i tiltalen, VG, 7. mars 2012
  21. ^ «Politiet bekrefter at det var en bombe». VG. 22.07.2011. 
  22. ^ Arnhild Aass Kristiansen, Espen Sandli, Sindre Granly Meldalen, Hans-Martin Thømt Ruud (19.10.2011). ««Han hadde våpen i hånda, og ble beskrevet som noe mørkere i huden enn nordmenn flest»». Dagbladet. Besøkt 19.10.2011. 
  23. ^ «Derfor ble han forsinket 22. juli» (på norsk). Aftenposten. 30.07.2011. Besøkt 22.01.2020. 
  24. ^ [https://www.nrk.no/227/artikler/slik-lurte-breivik-_alle_-1.8116887 nrk.no 3. mai 2012: Slik lurte Breivik «alle»
  25. ^ a b «Trodde bare vi slapp unna». Tidens Krav. 27. juli 2011. Besøkt 22. oktober 2011. 
  26. ^ «Her er Behring Breiviks fluktrute» (på norsk). VG. 18.9.2011. Besøkt 30.10.2011. 
  27. ^ Gjermund Glesnes (22.07.2011). ««Det kommer en sølvgrå varebil. I den sitter en politimann iført politiuniform og skuddsikker vest»» (på norsk). vg. Besøkt 22.07.2011. 
  28. ^ a b c Jarle Brenna, Dyveke Nilssen, Bjørnar Tommelstad og Rune Thomas Ege (22.07.2011). «Flere skutt på Utøya i Buskerud. Politiet frykter det er bomber på øya». VG Nett. 
  29. ^ «LIVE: Doden bij bomexplosie in Oslo – schietpartij op jongerenkamp». nrc-nl. 22.07.2011. 
  30. ^ «Statsministeren til Utøya. Statsminister Jens Stoltenberg besøkjer AUFs sommarleir på Utøya laurdag 23. juli. Pressemelding Nr.: 110/11». 19.07.2011. 
  31. ^ «Vi ble bedt om å komme oss unna mens vi berga 250 ungdommer». Dagbladet. 24.07.2011. «Til sammen tok vi imot 250 ungdommer.» 
  32. ^ Direktesending NRK TV1
  33. ^ Linn Kongsli Lundervold, Hege Varsi, Torgeir P. Krokfjord, Håkon Eikesdal, Sigrid Hvidsten (22.07.2011). ««Vi sitter ved vandet. En mann som skyter ikledd politiuniform. Hjelp oss ift når politiet kommer»». Dagbladet. 
  34. ^ a b Linn Kongsli Lundervold, Hege Varsi, Stian Haraldsen, Hilde Marie Tvedten (22.07.2011). «Vi frykter at det kan være eksplosiver på Utøya.». Dagbladet. 
  35. ^ Gunnar Thorenfeldt, Jørgen Brynhildsvoll, Hege Varsi, Håkon Eikesdal, Linn Kongsli Lundervold, Marie Melgård (22.07.2011). «Ni eller ti personer bekreftet drept på Utøya». Dagbladet. 
  36. ^ «Minst 80 drepte på Utøya». Dagbladet. 
  37. ^ Kristine Hirsti, Oddvin Aune (23. juli 2011). «Politiet: 85 drepte på Utøya». NRK. Besøkt 23. juli 2011. 
  38. ^ Gordon Andersen, Jarle Brenna, Morten Hopperstad og Tor-Erling Thømt Ruud (23. juli 2011). «Politiet frykter gjerningsmann kan være på frifot». VG Nett. Besøkt 23. juli 2011. 
  39. ^ VG Helg, papirutgaven av den 27. august 2011, side 27.
  40. ^ «Eksplosjonen i Oslo sentrum 22. juli 2011» (på norsk). NORSAR. 23. juli 2011. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 26. juli 2011.  NORSARs seismiske stasjoner i Hedmark og andre seismiske stasjoner på Kongsberg og i Hagfors i Värmland i Sverige registrerte signaler fra eksplosjonen i Oslo sentrum fredag 22. juli 2011.
  41. ^ Endre Juel Lundgren (21. november 2011). «Anders Behring Breivik foretrakk P4». Radioassistant.com. Arkivert fra originalen 22. februar 2016. Besøkt 23. november 2011. 
  42. ^ Derek André Bjølgerud (16. april 2012). «Hør P4 da terroren rammet Norge». P4.no (P4). Arkivert fra originalen 27. mai 2012. Besøkt 9. desember 2012. 
  43. ^ «Flyktet i AUF-fergen». Nettavisen. 28. juli 2011. 
  44. ^ a b «Buskerud-politiet: – Vi kom så raskt vi kunne». Aftenposten. 24. juli 2011. Besøkt 24. juli 2011. 
  45. ^ «Politiet stoppet meg og spurte hvor Utøya er». NRK. 11. august 2011. Besøkt 22. oktober 2011. 
  46. ^ «Her pågripes Breivik». TV 2. 12. mars 2012. Besøkt 13. mars 2012. 
  47. ^ «Slik var Behring Breiviks bevegelser på Utøya». Aftenposten. 16. april 2012. Besøkt 16. april 2012. 
  48. ^ «Alt om tragedien» (på norsk). Aftenposten. 27. juli 2011. Besøkt 28. juli 2011. 
  49. ^ Trine Urstad (27. juli 2011). «Ofrene etter terrorhandlingene vil få begravelse og minnesamvær dekket» (på norsk). Moss Avis. Besøkt 28. juli 2011. 
  50. ^ VG Helg, papirutgaven 27. august 2011
  51. ^ NRK, Direktesending
  52. ^ Øyvind Gustavsen og Ida De Rosa (28. juli 2011). «- 1000 butikker i Oslo skadet av bomben» (på norsk). Aftenposten. Besøkt 29. juli 2011. 
  53. ^ Siv Sandvik og Anders Malm (25. juli 2011). «Partiene utsetter valgkampen til midten av august» (på norsk). NRK. Besøkt 25. juli 2011. 
  54. ^ Berit Strøyer Aalborg, Kristin Jonassen Nordby og Yasmin Sunde Hoel (26. juli 2011). «Ungdomspartiene merker stor pågang etter tragedien» (på norsk). Aftenposten. Besøkt 26. juli 2011. 
  55. ^ «Offisielt fra statsråd». regjeringen.no. 12. august 2011. Besøkt 12. august 2011. 
  56. ^ «22. juli-kommisjon». Statsministerens kontor. 27. juli 2011. Besøkt 28. juli 2011. 
  57. ^ Marie Melgård, Lise Grønnskar, Arnhild Aass Kristiansen og Martine Aurdal (25. juli 2011). ««Med fakler og roser gir vi verden beskjed. Vi lar ikke frykten knekke oss»» (på norsk). Dagbladet. Besøkt 26. juli 2011. 
  58. ^ Endre Alsaker-Nøstdahl, Andreas Fosse og Stein-Erik Stormoen (25. juli 2011). «Stoltenberg: - Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et helt folk» (på norsk). VG. Besøkt 26. juli 2011. 
  59. ^ Anne Lise Stranden (22. juli 2021). «– Vi var nok litt naive. Vi forsto ikke hvor vanskelig det ville bli for dem som overlevde angrepet.». forskning.no. Arkivert fra originalen 22. juli 2021. Besøkt 22. juli 2021. 
  60. ^ Helle Aarnes og Robert Veiåker Johansen (15. juli 2021). «De glemmer aldri». A-magasinet. Arkivert fra originalen 19. juli 2021. Besøkt 22. juli 2021. 
  61. ^ «Kong Haralds tale» (på norsk). Det kgl. slott. 23. juli 2011. Besøkt 24. juli 2011. 
  62. ^ Camilla Wernersen og Anette Holth Hansen (23. juli 2011). «– Som et mareritt» (på norsk). NRK. Besøkt 23. juli 2011. 
  63. ^ Webredaksjonen (22. juli 2011). «- En nasjonal tragedie» (på norsk). Høyre. Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 24. juli 2011. 
  64. ^ «- En nasjonal tragedie» (på norsk). Fremskrittspartiet. 23. juli 2011. Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 24. juli 2011. 
  65. ^ Kristin Grue Langset (23. juli 2011). «Frp: Breivik har vært medlem og har hatt verv i ungdomspartiet» (på norsk). Aftenposten. Besøkt 24. juli 2011. 
  66. ^ «En ufattelig nasjonal tragedie» (på norsk). Kristelig Folkeparti. 22. juli 2011. Arkivert fra originalen 29. september 2011. Besøkt 23. juli 2011. 
  67. ^ «Ein trist dag for Noreg» (på norsk). Senterpartiet. 22. juli 2011. Arkivert fra originalen 27. mai 2012. Besøkt 24. juli 2011. 
  68. ^ Kristian Fjellanger (23. juli 2011). «En ufattelig tragedie» (på norsk). Sosialistisk Venstreparti. Arkivert fra originalen 23. mars 2012. Besøkt 24. juli 2011. 
  69. ^ «Våre tanker er hos ofrene og de pårørende» (på norsk). Venstre. 22. juli 2011. Besøkt 24. juli 2011. 
  70. ^ Siv Sandvik, Oddvin Aune (31.07.2011). «Tror Al-Qaida står bak». NRK. Arkivert fra originalen 21. januar 2012. Besøkt 22.07.2011. 
  71. ^ Thomas Borgos Hjelle, Torgeir P. Krokfjord (24.04.2012). «Jeg fikk beskjed om at gjerningsmannen var brun i huden». Dagbladet. Besøkt 24.04.2012. 
  72. ^ a b Sindre Murtnes (31.07.2011). «Kadra: - Muslimer ble jaget nedover gatene». VG. Besøkt 31.07.2011. 
  73. ^ Dagsavisen: «Nå ligger dere jævla tynt an» Arkivert 22. august 2011 hos Wayback Machine.
  74. ^ Henrik Arneberg (08.08.2011). «- Dra tilbake dit du kommer fra». Nettavisen. Arkivert fra originalen 17. november 2011. Besøkt 08.08.2011. 
  75. ^ Marianne Vikås, Gordon Andersen, Eric Utheim, Ingunn Viken, Morten Hopperstad, Samaria Iqbal, Sindre Øgar, Ivar Brandvol, May Linn Gjerding, Børrea Schau Larsen, Ida Hanstad, Rolf J. Widerøe, Terje Helsingeng, Ingunn Saltbones, Henrik Ihme, Thor Harald Henriksen, Eirik Linaker Berglund, Synnøve Åsebø, Ingrid Hvidsten, Per Asle Rustad, Lars Molteberg Glomnes, Herman Prein Mostue, Morten Hegseth, Nina Andersen, Morten Samdal, Karoline Flåm, Alf Bjarne Johnsen, Maria Lekve, Øystein Larsen-Vonstett, Gunn Kari Hegvik, Lisa Dyremyhr Bakke, Heidi Erikssen og Hans Henrik Torgersen (31.07.2011). «Oppfordret hijabkledde jenter om å holde seg innendørs». VG. Besøkt 31.07.2011. 
  76. ^ NRK: Muslimer ble hetset etter terroren
  77. ^ Henrik Arneberg (04.08.2011). «Innvandrere dratt ut av pub». Nettavisen. Arkivert fra originalen 13. august 2011. Besøkt 04.08.2011. 
  78. ^ Jakter på rasistvolden etter 22. juli
  79. ^ Anna Reimann (24. juli 2011). «Norwegen widersteht dem Hass» (på tysk). Der Spiegel. Besøkt 28. juli 2011. 
  80. ^ Jens Stoltenberg (24. juli 2011). «Tale ved Statsminister Jens Stoltenberg i Oslo Domkirke» (på norsk). Regjeringen. Besøkt 28. juli 2011. 
  81. ^ «Norway attacks: Sunday 24 July rolling coverage» (på engelsk). The Guardian. 24. juli 2011. Besøkt 28. juli 2011. 
  82. ^ «Norway Island survivor: CNN's Richard Quest talks to Stine Renate Haheim». CNN. 23. juli 2011. Besøkt 28. juli 2011. 
  83. ^ Marie De Rosa (24. juli 2011). «Kjærlighetsbudskapet sprer seg i alle kanaler» (på norsk). VG. Arkivert fra originalen 9. september 2011. Besøkt 28. juli 2011. 
  84. ^ Ida Halvorsen Kemp (26. juli 2011). «Nordmenn provosert av Fox News' terrordekning» (på norsk). Aftenposten. Besøkt 28. juli 2011. 
  85. ^ a b NTB (26. juli 2011). «Glenn Beck sammenligner AUF med Hitlerjugend» (på norsk). Bergens Tidene. Arkivert fra originalen 8. september 2016. Besøkt 28. juli 2011. 
  86. ^ Vegard Kristiansen Kvaale (25. juli 2011). «Opprørt over Hitler-sammenlikning» (på norsk). Dagbladet. Besøkt 28. juli 2011. 
  87. ^ a b Kristine Hirsti (5. august 2011). «Sophia (13) – Han sa han gjorde det på grunn av oss muslimer» (på norsk). NRK. Besøkt 5. august 2011. 
  88. ^ «Timeline: How Norway's terror attacks unfolded» (på engelsk). BBC. 27. juli 2011. Besøkt 28. juli 2011. 
  89. ^ a b c d «Pågrepet 32-åring kalte seg selv nasjonalistisk - VG Nett». Vg.no. Besøkt 22. juli 2011. 
  90. ^ a b Poza, Pedro (23. juli 2011). «El presunto autor, un noruego nacionalista vinculado a la extrema derecha». El Mundo (på spansk). Besøkt 23. juli 2011. 
  91. ^ http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7723548
  92. ^ a b Peter Tálos og NTB (23. juli 2011). «Terrorsiktet erkjenner massedrap og bilbombe» (på norsk). Østlendingen. Besøkt 28. juli 2011. 
  93. ^ Ingelin Haukali (26.07.2011). «Breivik kan bli siktet for forbrytelser mot menneskeheten». TV 2. Besøkt 01.09.2011. 
  94. ^ «Massemorderens advokat: - I hans hode var det nødvendig». Nettavisen. 23. juli 2011. Arkivert fra originalen 13. august 2011. Besøkt 23. juli 2011. 
  95. ^ Per Annar Holm, Jostein Ihlebæk, Kristin Jonassen Nordby, Emma Tollersrud, Martin Skjæraasen, Jenny Sandvig (25.07.2011). «Varetektsfengslet i åtte uker». Aftenposten. Besøkt 01.09.2011. 
  96. ^ «Begjæring om varetektsfengsling» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 14. mars 2012. Besøkt 19. oktober 2011. 
  97. ^ Sigrid Haaland-Dahl og Tracey Lavalette (19.08.2011). «Breiviks isolasjon forlenges». abcnyheter.no. Besøkt 01.09.2011. [død lenke]
  98. ^ Eva-Therese Grøttum og Jarle Brenna (19.09.2011). «Breivik ble stoppet av dommeren». VG. Besøkt 19.09.2011. 
  99. ^ «Vil ikke isolere Breivik». Bergens Tidende. NTB. 13.11.2011. Besøkt 15.11.2011. 
  100. ^ «Vurderer å anke medieforbud». Bergens Tidende. 14. november 2011. Besøkt 14. november 2011. 
  101. ^ «Rettssaken mot Behring Breivik starter 16. april 2012». Aftenposten. 14. november 2011. Besøkt 14. november 2011. 
  102. ^ a b Sigrid Helene Svendsen, Erlend Skevik og Mathias Jørgensen (14.08.2011). «Politiet om Breivik på Utøya: - Viste ikke uttrykk for anger». VG. Besøkt 14.08.2011. 
  103. ^ «Tiltale» (PDF). NRK. 7. mars 2012. Arkivert fra originalen (PDF) 23. mars 2012. 
  104. ^ «Her er tiltalebeslutningen mot Anders Behring Breivik». VG. 7. mars 2012. 
  105. ^ «Breivik tiltalt for terrorhandlinger og overlagt drap». VG. 7. mars 2012. 
  106. ^ Tingrettens dom i 22.-juli-rettssaken
  107. ^ «Lekdommere trukket til terror-rettssaken». Aftenposten. 12. mars 2012. 
  108. ^ «Breiviks forklaring kan ikke filmes». VG. 9. mars 2012. 
  109. ^ «Breivik-rettssaken filmes for ettertiden Men forskerne slipper først til om 25 år». VG. 13. mars 2012. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Temasider i norske media
Temasider i utenlandske media
Rettsavgjørelser m.m.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Terrorangrepene_i_Norge_2011&oldid=24711984»