Wikipedia

Tennessee

delstat i USA

Delstaten Tennessee (engelsk State of Tennessee, cherokesisk ᏔᎾᏏ) er en amerikansk delstat i det sørøstlige USA. Den er den 36. største etter areal og den 17. mest folkerike delstaten i USA. Tennessee grenser til Kentucky og Virginia i nord, Nord-Carolina i øst, Georgia, Alabama og Mississippi i sør, og Arkansas og Missouri i vest. Mississippielven er grunnlaget for delstatens vestlige grenser. Appalachene dominerer den østlige delen av delstaten, mens den vestlige delen består av for det meste sletteland. Hovedstad og nest-største by er Nashville med 600,000 innbyggere, mens Memphis er den største byen med 655,000 innbyggere [1]. Tennessee har et folketall på 6,5 millioner. Tennessee ble først besøkt av spanske oppdagere på 1500-tallet, men ble først kolonisert 1769 av immigranter fra Virginia. Tennessee var først en del av delstaten Nord-Carolina og gikk senere under navnet Southwest Territory. Den 1. juni i 1796 ble Tennessee den 16. delstaten i USA. Tennessee var den siste delstaten som forlot USA til fordel for Amerikas konfødererte stater under den amerikanske borgerkrigen i 1861, og Tennessee var også den første av Sørstatene til å forlate Konføderasjonen [2].

Tennessee
FlaggSegl
Basisdata
HovedstadNashville
Største byMemphis
Areal
- Totalt
- Land
- Vann
109 150,57 km²
106 751,85 km²
2 398,72 km²
Befolkning
- Tetthet		6 346 105 (2010)
58,14 innb./km²
Innlemmetnr: 16
år: 1796
ForkortelseTN
TidssoneUTC -6/-4
Politikk
GuvernørBill Lee (Tennessee politician)
Beliggenhet
Kart over Tennessee
Tennessee (rødt) i USA
Tennessee på Commons

Fra sin dannelse i 1796 til 1880-årene var det politiske landskapet blandet mellom Det republikanske parti og Det demokratiske parti, men Demokratene dominerte politikken fra 1880-årene til 1950-tallet, mens Republikanerne i stigende grad har dominert i nyere tid. Gjennom det 20. århundre har økonomien gått fra å være avhengig av jordbruk til enn mer varierende inntekter, til tross for at landbruket enda står for størstedelen av BNP. Tennessee har spilt en svært viktig rolle for en rekke amerikanske musikksjangre gjennom historien, deriblant country, rockabilly og rock and roll. Beale Street i Memphis regnes av mange som bluesens hjemsted, [3] og Nashville er kjent som hovedstaden for country-musikk med både Grand Ole Opry og Country Music Hall of Fame [4]. Memphis er dessuten hjem til Sun Records, plateselskapet som fant sangere som Elvis Presley, Johnny Cash, Carl Perkins, Jerry Lee Lewis, Roy Orbison og Charlie Rich[5].

De største inntektskildene for delstaten er landbruk og industri. Viktigste eksportvarer er soyabønner, tobakk og bomull; dessuten dyrkes hvete, mais, frukt og grønnsaker [6]. Kjemisk industri er dominerende; dessuten produseres nærings- og nytelsesmidler, tekstiler og konfeksjon, metallvarer og elektrisk utstyr [7]. Great Smoky Mountains nasjonalpark i Blue Ridge Mountains er USAs mest besøkte nasjonalpark [8] og er også oppført på FNs verdensarvliste. Andre områder som besøkes av turister, er for eksempel Dollywood i Pigeon Forge, destilleriet til Jack Daniel's i Lynchburg og hjemmet til Elvis Presley på Graceland.

Etymologi

rediger

Navnet Tennessee ble først brukt av den spanske sjøfareren Juan Pardo da han hadde besøkt indianerlandsbyen Tanasqui ved elven Tennessee i 1567. Britiske handelsmenn fant den cherokesiske bosetningen Tanasi i dagens Monroe County tidlig på 1700-tallet og antas å være den samme bosetningen Pardo oppkalte området etter [9]. Forskere mener ordet er lært fra indianerspråket yuchi og kan bety “møteplassen”, “svingete elv” eller “elven ved den store svingen” [10] [11]. Den moderne stavelsen Tennessee ble først brukt av guvernøren av Sør-Carolina på 1750-tallet. Delstaten har det offisielle kallenavnet “Volunteer State”, som stammer fra alle de frivillige soldatene fra området som vervet seg i slaget ved New Orleans [12].

Geografi

rediger
 
Kart over Tennessee.
Se også: Liste over fylker i Tennessee

Tennessee har et flateinnhold på 109,247 km², som gjør den til den 36. største delstaten etter størrelse [13]. Mississippielva utgjør den vestlige grensen til Missouri og Arkansas. Mesteparten av Vest-Tennessee består av sletteland som stiger opp på Cumberlandplatået i de sentrale delene av staten, og deretter i østlige deler består av fjellkjeden Appalachene. Det høyeste punktet i delstaten er Clingmans Dome på 2025 moh. i Great Smoky Mountains nasjonalpark [14]. Denne toppen er også utgangspunktet for delstatens grense mot Nord-Carolina i øst. Det laveste punktet i delstaten er på 59 moh. ved Memphis i Mississippielva. Det geografiske midtpunktet i delstaten er Murfreesboro. Staten består av 2,2 % vann og nesten 50 % skoglandskap [15]. Løvskog er dominerende og omfatter en rekke arter som eik, bøk, hickory, platan, valnøtt, furu, gran og edelgran. Tennessee har 52 vernede parker administrert av delstaten som utgjør samlet 520 km², i tillegg til de store parkene Great Smoky Mountains nasjonalpark, nasjonalskogen Cherokee National Forest og den nasjonalhistoriske Cumberland Gap National Historical Park. Memphis er delstatens største by og ligger i Vest-Tennessee. Hovedstaden og nest største by Nashville ligger i sentrale deler av staten, mens tredje og fjerde største byer, Knoxville og Chattanooga, ligger i Øst-Tennessee.

Klima

rediger

Store deler av delstaten har et fuktig subtropisk klima med unntak av enkelte høyereliggende områder i Appalachene i øst med maritimt klima, fuktig kontinentalklima og kaldere temperaturer. Klimaet i delstaten domineres av påvirkningen fra Mexicogolfen som bidrar til både vind, regn og også sykloner. Mesteparten av delstaten har et klima med varme sommere og milde vintere med relativt mye regn året rundt. Det finnes snø i høyereliggende områder både i vest og i de høyere fjellene i øst [16]. Sommerne er ofte svært varme og fuktige og har en gjennomsnittstemperatur på over 30 °C (92 °F) for det meste av sommeren. Den høyeste temperaturen noensinne dokumentert var i Perryville den 9. august i 1930 på 45 °C (113 °F), og den kaldeste dokumenterte temperaturen var målt i Mountain City den 30. desember 1917 på -36 °C (-32 °F). Til tross for at Tennessee er lokalisert langt fra kysten opplever staten relativt ofte tropiske sykloner, eksempelvis orkanen Opal i 1995 og orkanen Chris i 1982. Tornadoer rammer hele delstaten, men er mer vanlige i de vestlige delene av delstaten [17]. I gjennomsnitt blir delstaten rammet av femten tornadoer i året [18]. Superutbruddet i 2011 rammet flere fylker i Øst-Tennessee og tok livet av blant annet åtte mennesker i Apison i Hamilton fylke [19]. Tornadoene rammet også hardt nabofylket Bradley.

Historie

rediger

Tidlig historie

rediger
 
Rekonstruksjon av Fort Loudoun, den første europeiske bosettelsen i delstaten.

Dagens Tennessee ble først bebodd av paleo-indianere for ca. 12 000 år siden [20]. Delstaten ble senere befolket med creek-indianere, som bodde i Tennesseedalen inntil cherokee-indianerne senere kom hit. Den første europeeren som kom til Tennessee, var spanjolen Hernando de Soto på sin ekspedisjon i 1540. Senere kom spanjolene Tristan de Luna hit i 1559 og Juan Pardo i 1567. Området ble døpt Tanasqui etter en indianerlandsby av Pardo. På 1500-tallet var delstaten bebodd av både yuchi-indianere og creek-indianere, men mange av disse ble smittet og døde av europeiske sykdommer. På grunn av europeisk kontakt flyttet senere store andeler av cherokee-indianere fra Virginia til det som i dag er Tennessee. Andre folkegrupper som i periodevis har bodd i delstaten, inkluderer også choctaw- og chickasaw-indianere. Den første britiske bosetningen her skjedde i 1756, da britiske kolonister fra Sør-Carolina satt opp en bosetning på Fort Loudoun i dagens Monroe fylke. Fort Loudoun var da den vestligste av de britiske bosetningene i dagens kontinentale USA. Senere brøt det ut krig med lokale cherokee-indianere som tok kontrollen over bosetningen den 7. august 1760. Dagen etter ble den britiske kapteinen Paul Demeré og en rekke av hans mannskap henrettet og flere kidnappet av indianerne [21].

På 1760-tallet kom europeiske bosettere til størstedelen av Øst-Tennessee. Mesteparten av dem var av engelsk opprinnelse, mens ca. 20 % var av skotsk eller irsk herkomst [22]. Britene etablerte også senere republikken Watauga i det som da var cherokesiske landområder i dagens Carter fylke. Under Den amerikanske uavhengighetskrigen i 1775 ble Watauga angrepet av cherokee-indianere ledet av høvdingen Tsiyu Gansini (cherokesisk ᏥᏳ ᎦᏅᏏᏂ) som hadde alliert seg med Storbritannia under krigen. Disse ble kjent som chickamauga-cherokee, cherokee-indianerne som hadde alliert seg med Storbritannia imot uavhengighet for De tretten koloniene. De var også motstandere av Transylvania-kolonien i naboterritoriet Kentucky. Mange av kampene i Tennessee var ledet av høvdingen Tsiyu Gansini. Rester etter bygninger i Watauga ble brukt i 1780 som et viktig stoppested for soldater for De tretten koloniene før de krysset Appalachene for å kjempe i slaget ved Kings Mountain i Carolina. Republikken Franklin var en selvstendig utbryterstat i Øst-Tennessee fra 1784 til 1788. For å gjøre Tennessee mer tilgjenglig for nye bosettere ble senere Cumberland Gap-passasjen tatt i bruk. Den ble senere utgangspunktet for Wilderness Road.

Tennessee ble innlemmet som den 16. delstaten i USA den 1. juni 1796.

Borgerkrigen

rediger
 
Slaget ved Franklin, 30. november 1864.
Se også: Den amerikanske borgerkrigen

Da slaget ved Fort Sumter brøt ut i april 1861 ønsket den republikanske presidenten Abraham Lincoln at soldater fra Tennessee skulle bidra på Nordstatenes side. Dette fikk derimot guvernøren, demokraten Isham Green Harris, til å søke om statsforsamlingens godkjennelse for innlemmelse i Amerikas konfødererte stater den 7. mai 1861. Etter en folkeavstemning 8. juni 1861 løsrev Tennessee seg fra Unionen og ble innlemmet i Konføderasjonen. Tennessee ble da den siste delstaten som valgte å skifte side. Flere av de store slagene under borgerkrigen skjedde i delstaten, de fleste med seier for Unionen. Marinen med daværende general Ulysses S. Grant tok kontrollen over elvene Cumberland og Tennessee i februar 1862. Unionen vant også slaget ved Shiloh i april og slaget ved Memphis i juni etter et angrep fra Mississippielven. Unionen tok kontroll over hele Øst-Tennessee og sentrale områder av staten etter slaget ved Stones River i januar 1863 og slaget ved Tullahoma kort tid etter. Mange av Konføderasjonens nederlag sees på som dårlig lederskap av generalen Braxton Bragg og Confederate States Army. En av de største nederlagene skjedde ved slaget ved Franklin i november 1864 og mot Unionens George Henry Thomas i slaget ved Nashville i desember 1864.

Da emansipasjonserklæringen ble kunngjort av president Abraham Lincoln den 1. januar 1863 var delstaten for det meste underlagt Unionen. Delstatsforsamlingen stemte for å forby slaveri i grunnloven den 22. februar 1865 [23] Befolkningen stemte i et referendum måneden etter for å forby slaveri [24]. Den 13. føderale grunnlovsendringen gjorde slaveri forbudt i samtlige stater den 7. april 1865. Andrew Johnson ble utnevnt til militærguvernør av Tennessee av president Abraham Lincoln i 1862. Johnson ble utnevnt til visepresident i 1864 og ble dermed USAs 17. president etter drapet på Lincoln den 14. april 1865. I etterkrigstiden ble flere lover som diskriminerte afroamerikanere, satt i verk, blant dem Jim Crow-lovene [25].

1900-tallet

rediger
 
Hundrevis av arbeidere i Tennessee Valley Authority som graver ut Norris-demningen under den store depresjonen.

Tennessee var den siste amerikanske delstaten som fikk kvinnelig stemmerett den 18. august 1920 som følge av den 19. føderale grunnlovsendringen. For å skaffe arbeid i regi av reformsprogrammet New Deal under den den store depresjonen ble grunnlaget lagt for jernbanelinjer, og Tennessee Valley Authority (TVA) ble etablert i 1933. Under den andre verdenskrig ble delstaten hjem til atomprogrammet Manhattanprosjektet i Øst-Tennessee. Oak Ridge ble bygd for å huse anleggets arbeidere, og Oak Ridge National Laboratory ble blant annet benyttet til å produsere raketter og utvikle atomvåpen.

Demografi

rediger

Folketellingsbyrået rapporterte et innbyggertall på 6,495,978 den 1. juli i 2013[26]. Befolkningssenteret er i byen Murfreesboro i Rutherford fylke. I de senere årene har delstaten hatt stor innvandring fra stater som California, New York og Florida som flytter hit på grunn av lav levekostnad, lave skatter og en blomstrende bil- og helseindustri. Av etnisk herkomst ifølge Folketellingsbyrået i 2010 er 77,6 % av europeisk herkomst, 16,7 % afrikansk-amerikanere, 1,7 % mulattter, 1,4 % av asiatisk opprinnelse og 0,4 % urfolk. Den største andelen hvite stammer fra De britiske øyer og er av engelsk opprinnelse (21-24 % av befolkningen [27] [28]), skotsk eller irsk opprinnelse (26 %), men også etterkommere etter tyske innvandrere (8,3 %) [29].

I 2010 identifiserte 88 % av delstaten seg som kristne, 1 % som jøder, 2 % andre religioner og 9 % ikke-religiøse. Den største gruppen kristne er protestanter med 70 % av befolkningen; inkludert baptister (39 %), metodister (10 %), presbyterianere (3 %), Church of God (2 %), lutheranere (2 %) og pinsevenner (2 %). 6 % er medlem i Den katolske kirke. Det største trosamfunnet var Sørstatsbaptistene med 1 483 356 medlemmer, fulgt av United Methodist Church med 375 693, Den romersk-katolske kirke med 222 343, og Church of Christ med 214 118 [30]. Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige hadde 43 179 medlemmer og to templer i delstaten i 2009 [31]. Den høyeste befolkningstettheten finnes rundt Tennesseedalen og området langs Mississippielven i Vest-Tennessee. 63 % av befolkningen var bosatt i byer i år 2000, og de største byene er Memphis, hovedstaden Nashville, Knoxville og Chattanooga [32].

Befolkningsutviklingen i Tennessee 1790-2010
År Innbyggere
1790
  
 35 691
1800
  
 105 602
1810
  
 261 727
1820
  
 422 823
1830
  
 681 904
1840
  
 829 210
1850
  
 1 002 717
1860
  
 1 109 801
1870
  
 1 258 520
1880
  
 1 542 359
1890
  
 1 767 518
1900
  
 2 020 616
1910
  
 2 184 789
1920
  
 2 337 885
1930
  
 2 616 556
1940
  
 2 915 841
1950
  
 3 291 718
1960
  
 3 567 089
1970
  
 3 923 687
1980
  
 4 591 120
1990
  
 4 877 185
2000
  
 5 689 283
2010
  
 6 346 105
Kilde: 1910-2010 [33]

Økonomi

rediger

Ifølge Bureau of Economic Analysis (BEA) i 2011 hadde Tennessee et bruttonasjonalprodukt på $ 233.997 milliarder dollar, og gjennomsnittsinntekten var på $ 28,641 i året, som putter staten på 36.-plass etter delstater med høyest BNP per innbygger. I 2012 var delstaten derimot en av åtte delstater som hadde budsjettoverskudd, som var på $533 millioner dollar [34]. Størstedelen av delstatens inntekter kommer fra tekstilproduksjon, bomullsproduksjon, storfeproduksjon og produksjon av elektrisitet. Delstaten har 82,000 gårdsbruk og står for ca. 50 % av storfeproduksjonen i USA [35]. Bomullsproduksjonen ble stor på 1820-tallet og ble dyrket langs Mississippielven i vest. Det dyrkes også mye soyabønner i Vest-Tennessee [36]. Store selskaper med hovedkvarter i Tennessee inkluderer FedEx Corporation og AutoZone i Memphis, Regal Entertainment Group og Pilot Corporation i Knoxville, hovedkvarteret for Nissan i Nord-Amerika i Franklin og Volkswagen i Chattanooga.

Arbeidsløsheten var på 8,4 % i november 2011 [37]. De viktigste eksportvarene i 2014 er soyabønner, tobakk og bomull. Kull utvinnes på Cumberlandplatået og i Appalachene; dessuten utvinnes sink, fosfat, svovelkis, kobber og marmor. Tennessee er USAs største produsent av sink og svovelkis; kull og vannkraft er viktige energikilder. Industrien er blitt sterkt utviklet gjennom Tennessee Valley Authority. Kjemisk industri er dominerende; dessuten produseres nærings- og nytelsesmidler, tekstiler og konfeksjon, metallvarer og elektrisk utstyr. De største industriområdene finnes i det mineral- og vannkraftrike øst, med Chattanooga, Knoxville og Morristown som viktige industribyer [38].

Politikk

rediger
Resultat av presidentvalg i Tennessee
Year Republikanerne Demokratene
2012 59,42 % 1,462 330 39,04 % 960 709
2008 56,85 % 1 479 178 41,79 % 1087 437
2004 56,80 % 1 384 375 42,53 % 1 036 477
2000 51,15 % 1 061 949 47,28 % 981 720
1996 45,59 % 863 530 48,00 % 909 146
1992 42,43 % 841 300 47,08 % 933 521
1988 57,89 % 947 233 41,55 % 679 794
1984 57,84 % 990 212 41,57 % 711 714
1980 48,70 % 787 761 48,41 % 783 051
1976 42,94 % 633 969 55,94 % 825 879
1972 67,70 % 813 147 29,75 % 357 293
1968 37,85 % 472 592 28,13 % 351 233
1964 44,49 % 508 965 55,50 % 634 947
1960 52,92 % 556 577 45,77 % 481 453

Tennessees guvernør sitter i fire år av gangen og kan maksimalt sitte i to sammenhengende perioder. Som i alle amerikanske delstater har guvernøren den høyeste utøvende makt, mens tokammerparlamentet delstatsforsamlingen bestående av et under- og overhus har den lovgivende makten. I motsetning til de fleste amerikanske delstater velger ikke befolkningen viseguvernøren, men posisjonen besettes av lederen i delstatssenatet. Underhuset i delstaten kalles generalforsamlingen (General Assembly). Delstatsforsamlingen består av 33 medlemmer i Senatet og 99 medlemmer i Generalforsamlingen. Senatorene velges for fire år om gangen, men halvparten er på valg annethvert år. Representantene i Generalforsamlingen er oppe til valg hvert andre år. Delstaten har hatt tre grunnlover; en fra 1796 og en annen fra 1834. Den nåværende grunnloven ble tatt i bruk i 1870.

Utover dette sender delstaten elleve representanter til Kongressen i den føderale hovedstaden District of Columbia; to senatorer og ni representanter til Representantenes hus [39]. Til tross for at Det republikanske parti vant presidentvalget i Tennessee i 1920 og 1928, var delstatens politikk dominert av Det demokratiske parti inntil 1950-tallet. Siden delstaten stemte for republikaneren Dwight D. Eisenhower på 1950-tallet har delstaten kun stemt demokratisk ved fire presidentvalg (Lyndon B. Johnson i 1964, Jimmy Carter i 1976 og Bill Clinton i 1992 og 1996). Ved Presidentvalget i USA 2000 tapte Al Gore valget i delstaten, til tross for at han er fra Tennessee. I de senere årene har Det republikanske parti hatt en dominerende innflytelse på politikken i delstaten.

Justis

rediger

Delstaten har blant de mest liberale våpenlovene i USA, og det er eksempelvis fra 1. juli 2014 ingen krav til bevilgning for å oppbevare ladet skytevåpen i bilen [40].

Delstatsforsamlingen godtok en lov i mai 2014 som åpnet for bruk av den elektriske stol når giftsprøyte ikke er tilgjenglig [41] [42].[43]

De dømte i Tennesse, - har anledning å velge mellom å bli hennrettet med giftsprøyte, - og den elektriske stol[44]

Personer som er dømt til døden før 1999 i Tennessee må selv velge henrettelsesmetode: giftsprøyte eller elektrisk stol.[45][46]

Infrastruktur

rediger

Tennessee har et velutbygd veinett samt gode jernbane- og flyforbindelser med det øvrige USA [47]. Interstate 40 krysser delstaten på tvers fra Memphis i vest til Appalachene i øst. Store lufthavner inkluderer Memphis internasjonale lufthavn (MEM), Nashville internasjonale lufthavn (BNA), McGhee Tyson Airport (TYS) i Knoxville, Chattanooga Metropolitan Airport (CHA), Tri-Cities Regional Airport (TRI) og McKellar-Sipes Regional Airport (MKL) i Jackson. Amtrak står for det meste av jernbanetrafikken og opererer blant annet i Dyer fylke og Memphis på sin rute fra New Orleans i Louisiana til Chicago i Illinois. Godstog i Tennessee opereres av CSX Transportation. Norfolk Southern Railway opererer i Øst-Tennessee og byer som Knoxville og Chattanooga.

Kjente personer

rediger
 
Graceland i Memphis var hjemmet til Elvis Presley fra 1958 til han døde her i 1977. Hjemmet ble listet i National Register of Historic Places i 1991 og fikk status som National Historic Landmark i 2006 [48].

Referanser

rediger
  1. ^ http://www.census.gov/popest/data/cities/totals/2012/SUB-EST2012-3.html
  2. ^ http://www.usm.edu/army-rotc
  3. ^ http://tennesseeencyclopedia.net/entry.php?rec=67
  4. ^ Ted Olson and Ajay Kalra, "Appalachian Music: Examining Popular Assumptions". A Handbook to Appalachia: An Introduction to the Region (Knoxville, Tenn.: University of Tennessee Press, 2006), side 163–170.
  5. ^ http://tennesseeencyclopedia.net/entry.php?rec=1661
  6. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 11. april 2011. Besøkt 16. januar 2011. 
  7. ^ http://tennesseeencyclopedia.net/entry.php?rec=683
  8. ^ http://www.nps.gov/grsm/index.htm
  9. ^ Charles Hudson, The Juan Pardo Expeditions: Explorations of the Carolinas and Tennessee, 1566–1568 (Tuscaloosa, Ala.: University of Alabama Press, 2005), side 36–40.
  10. ^ https://web.archive.org/web/20041023191026/http://www.state.tn.us/sos/statelib/pubsvs/faq.htm#01
  11. ^ http://www.tngenweb.org/campbell/hist-bogan/tennessee.html
  12. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. juli 2012. Besøkt 6. august 2012. 
  13. ^ Tennessee: delstat. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet 1. september 2014 fra https://snl.no/Tennessee%2Fdelstat.
  14. ^ http://pubs.er.usgs.gov/#Highest
  15. ^ Tennessee: delstat. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet 31. august 2014 fra https://snl.no/Tennessee%2Fdelstat.
  16. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 14. juni 2016. Besøkt 1. september 2014. 
  17. ^ http://www.wpc.ncep.noaa.gov/tropical/rain/tcsoutheast.html
  18. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. oktober 2011. Besøkt 1. september 2014. 
  19. ^ http://www.chattanoogan.com/2011/4/28/199939/8-Dead-28-Injured-At-Apison-As-Tornado.aspx
  20. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. mars 2015. Besøkt 1. september 2014. 
  21. ^ Stanley Folmsbee, Robert Corlew, and Enoch Mitchell, Tennessee: A Short History (Knoxville, Tenn.: University of Tennessee Press, 1969), side 45.
  22. ^ Robert E. Corlew, Tennessee: A Short History (Knoxville: University of Tennessee Press, 1981), side 106.
  23. ^ http://www.freedmen.umd.edu/chronol.htm
  24. ^ http://www.state.tn.us/tsla/exhibits/blackhistory/timelines/timeline_1861-1865.htm
  25. ^ http://tennesseeencyclopedia.net/entry.php?rec=380
  26. ^ http://factfinder2.census.gov/faces/tableservices/jsf/pages/productview.xhtml?src=bkmk
  27. ^ Fischer, David Hackett (1989). Albion's Seed: Four British Folkways in America. New York: Oxford University Press. Side 633–639. ISBN 0195037944.
  28. ^ Pulera, Dominic J. (2004). Sharing the Dream: White Males in a Multicultural America. New York: Continuum. side 57. ISBN 0826416438.
  29. ^ http://www.census.gov/prod/2004pubs/c2kbr-35.pdf
  30. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. august 2014. Besøkt 1. september 2014. 
  31. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. september 2014. Besøkt 1. september 2014. 
  32. ^ Tennessee: delstat. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet 1. september 2014 fra https://snl.no/Tennessee%2Fdelstat.
  33. ^ Folketellinger i USA pr. tiår
  34. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. mars 2014. Besøkt 1. september 2014. 
  35. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. august 2014. Besøkt 1. september 2014. 
  36. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. juli 2010. Besøkt 31. juli 2010. 
  37. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. oktober 2014. Besøkt 1. september 2014. 
  38. ^ Tennessee: delstat. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet 1. september 2014 fra https://snl.no/Tennessee%2Fdelstat.
  39. ^ Tennessee: delstat. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet 1. september 2014 fra https://snl.no/Tennessee%2Fdelstat.
  40. ^ http://wapp.capitol.tn.gov/apps/BillInfo/Default.aspx?BillNumber=SB1774
  41. ^ http://time.com/109909/tennessee-brings-back-electric-chair/
  42. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. september 2014. Besøkt 1. september 2014. 
  43. ^ «Tennessee gjeninnfører den elektriske stol». Vg.no. 1. april 2016. 
  44. ^ «Den ene skal henrettes i elektrisk stol. Den andre vil slippe å foreslå metoden selv.». Aftenposten.no. 25. oktober 2018. 
  45. ^ «Fire dødsdømte ber om skyting i stedet for giftsprøyte eller elektrisk stol». Aftenposten.no. 6. november 2018. 
  46. ^ «Mann henrettet i den elektriske stol». Aftenposten.no. 7. desember 2018. 
  47. ^ Tennessee: delstat. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet 1. september 2014 fra https://snl.no/Tennessee%2Fdelstat.
  48. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. desember 2011. Besøkt 2. september 2014. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tennessee&oldid=22955714»