Stilkveps (Apocrita) er en underorden av vepser. Som navnet tilsier har alle disse en «midje», en innsnøring (stilk) av kroppen mellom brystpartiet og bakkroppen.

Stilkvepser
Polistes chinensis (broddvepser) med tydelig «midje».
Nomenklatur
Apocrita,
Clistogastra
Gerstaecker, 1867
Populærnavn
stilkvepser,
vepser
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
Økologi
Antall arter: 100 000 i verden,
7 000 i Norge
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: kosmopolittisk
Inndelt i

Alle vepser gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium.

Stilkvepsene omfatter flere sosiale arter som lever i samfunn, slik som de fleste humler, maur og stikkvepser. Disse er sosiale insekter med fertile (forplantningsdyktige) hunner (dronninger), hanner (droner) og sterile hunner (arbeidere). De fleste vepser er imidlertid enslige (solitære veps) og lever ikke i samfunn.

Stilkvepsene er svært dårlig undersøkt i Norge, når det gjelder utbredelse og hvilke arter vi har i norsk natur. Mange av artene er svært små, de minste vepsene finner vi i familien dvergsnyltevepser, de er knapt 1 millimeter lange. Det er (trolig) litt over 7 000 arter i Norge, fordelt på 56 familiegrupper.

Systematisk inndeling

rediger

Slektskapsforholdene mellom stilkvepsenes delgrupper er avklart i ulik grad. Derfor finnes det flere ulike måter å dele inn (systematisere) stilkvepsene på. Her er en måte.

Flere av gruppene (familiene) har norske navn, men ikke alle. Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Treliste

Kilder

rediger
  • Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.

Eksterne lenker

rediger