Steinhellebro
Steinhellebro også kalt huldikebro eller hellebro er en type bro med brokar og brospenn av stein, hvor brospennet består av en stor steinhelle. Naturheller ble brukt først, sjeldent med lengde over 2 m. Senere ble hogde heller tatt i bruk og da kunne lengden økes til 4 m. Ved lengre elvekryssinger ble det laget flere brokar ute i elvestrømmen, slik at broa fikk flere korte spenn. Slike broer kalles også huldikebroer.[2][3][4] Steinhellebroer regnes som et tidlig stadium i brobygging der enkle trebroer og enkle klopper er tidligere stadier.[5]
For å gjøre det mulig med enda lengre spenn, ble brokarene noen ganger kraget ut mot toppen (f.eks. Gamle Horndøla bru), i form av en kortere helle eller flere heller som dannet starten på en bue.[5] Steinhellebroer (også med utkraget bue) er enklere enn selvbærende buer som krevde faglærte murere.[5] Slike buer var ikke selvbærende og tålte derfor ikke like mye.
I forbindelse med oppretting av Den trondhjemske postvei i 1785 ble det reist flere steinhellebroer (ofte med utkraget bue) i blant Hornindalen, Stryn, Gulen, Lindås og Høyanger. Steinbruer var noe nytt på 1700-tallet og ble dominerende i de skogfattige kystområdene. Mens veier på den tyden ble bygget ved pliktarbeid, var broene så store og krevende tiltak at de ble satt ut på anbud. Entreprenøren fikk oppgjort når broen var ferdig og godkjent av myndighetene. Den første steinbroen på postveien ble oppført i Nordgulen i 1788 og er godt bevart. Trebroer kunne ha så kort levetid som 10-15 år.[5][1]
Noen steinhellebroer i Norge
redigerReferanser
rediger- ^ a b Postvegen. Rettleiar for skjøtsel, restaurering og vern. [Oslo]: Statens vegvesen. 2021. ISBN 9788272077753.
- ^ Olsen, Svein Magne (1988). Bruer og brubygging i Rogaland. Dreyer bok. ISBN 8270962163.
- ^ Olsen, Svein Magne (1988). Bruer og brubygging i Rogaland.
- ^ Vegvalg. Statens vegvesen, Vegdirektoratet. 2002. ISBN 8291130205.
- ^ a b c d Havran, Jiří (2007). Steinriket Norge. Hathon forl. ISBN 9788299757904.