Stalaktitt

Stalaktitt (fra gresk: Σταλακτίτης, stalaktites, «dryppende») er en betegelse for en bestemt type dryppstein (speleothemer), som kan forekomme i kalksteinsgrotter. De dannes ved at hver enkelt dråpe avsetter en forsvinnende liten mengde kalkspatt, variasjon i vanngjennomstrømning og luftgjennomstrømning avgjør form og hvor sakte de vokser. Er vannet for eksempel også jernholdig kan det gi rustgul farge.

Stalaktitt, fra Soreq-grotten i Israel.

Postojna-grotten i Slovenia

En stalaktitt er en tapp som vokser eller har vokst nedover fra taket, i motsetning til en stalagmitt som vokser oppover fra gulvet. Er stalaktitten større en stalagmitten er det gjerne mindre rask vanngjennomstrømning, og mer av kalkspatten rekker å avsettes i stalaktitten, enn ved raskere vanngjennomstrømning der stalagmitten, på gulvet av grotten, vokser raskest.

Annet

En huskeregel for å skille betegnelsene «stalaktitt» og «stalagmitt» er å se på bokstavene T og M i ordene, former som likner på henholdsvis en tapp som henger ned fra et tak og to tagger som stikker opp.

Etymologi

Dryppstein er først nevnt (men ikke ved navn) av den romerske naturhistorikeren Plinius den eldre i en tekst som også nevner stalagmitter og søyler og viser til deres dannelse ved drypp av vann. Begrepet «dryppstein» ble laget på 1600-tallet av den danske legen Ole Worm, som laget ordet fra det greske ordet σταλακτός (stalaktos, «drypp») og det greske suffikset -ίτης (-itter, forbundet med eller som tilhører).

Eksterne lenker

• «Speleothems (Cave Formations) – Wind Cave National Park (U.S. National Park Service)», Nps.gov.
• «Stalactites», The Virtual Cave
• «Stalactites» av Enrique Zeleny, Wolfram Demonstrations Project.