Staffansritt eller staffansskede[1][2] var en gammel folkelig tradisjon først og fremst i Sverige, og som kretset rundt Staffan stalledräng. Tradisjonen hørte normalt til Annendag jul, Sankt Stefans dag.

Beskrivelse

rediger

Staffan (Sankt Stefan) var hestenes skyddshelgen, og dagen (eller natten) ble egnet til kappløp med forskjellige innslag, som for eksempel at presten velsignet hestene eller at man kappred til en kilde som man anså å ha magiske egenskaper, der hestene ble bevannet[3] for å skjenke dem helse og styrke i det kommende år.

Etter en tid begynte staffansrittene å hente inn innslag fra stjärngossetradisjonen ved trettendagshelgen, og man red i stedet rundt i traktens gårder og sang tiggerviser og versjoner av Staffansvisan. Staffansrittene ble med tiden forvandlet til en staffansgang, og det hadde da skjedd en sammensmeltning mellom staffansrytterne og stjärngossarna. Stjärngossar som synger Staffansvisan ble senere innført i Luciatoget og gav guttene en rolle i Luciafeiringen.

Finland: I svensktalende trakter i Finland var det vanlig å legge såkalte staffansdanser på Annendagen. Den rikelige trakteringen på staffansdansen ble innsamlet under en kollektivt planlagt vandring med avanserte tiggeri- og sangopptredener som hele lokalsamfunnet var involvert i. Fra mange steder i Åboland og på Åland finnes fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet detaljerte beskrivelser av disse vel planlagte dansearrangement, som kunne pågå i flere døgn. Annendagen var i sørvestre Finland den virkelige opptogsdagen. Både ungdommer og voksne kledde seg ut med sotede ansikter eller gikk imed masker. Man kunne også ha småklokker satt fast på klærne eller benytte seg av stekepanner og kaseroller å tromme på.

Staffanstradisjonens dominerende stilling i Åboland og på Åland innebar at andre utklednings- og tiggertradisjoner havnet i skyggen. Selv om det i tradisjonen var tydelige influenser også for eksempel fra julebukker med fantasifulle pelser og horn eller fra stjärngossetradisjonene med hvite klær, spisse hodeplagg, stjerna i hånden og en person utkledt som Herodes, kalles omvandringen alltid for staffansvandring.[4]

Se også

rediger
Se også Stjernespill for kontekstualisering.

Referanser

rediger
  1. ^ Nationalencyklopedin: staffansritt
  2. ^ Nordisk familjebok: Staffansskede
  3. ^ Olsen, Magnus Bernhard (1911), «Staffansritt», Maal og minne, Bymålslaget, https://archive.org/stream/1911maalogminne00bymuoft#page/398/mode/2up 
  4. ^ Bergman, Anne (1. februar 2020). «Stora finlandssvenska festboken». Svenska litteratursällskapet i Finland. Besøkt 29. april 2021.