Sparta/Bragerøen

Idrettslaget Sparta/Bragerøen (stiftet 12. juni 1919) er et idrettslag fra østre Drammen / Ytre Lier. Klubben er en sammenslåing av IF Sparta og Bragerøens Ballklubb og kalles derfor på folkemunne for «Spa/Bra». Klubben driver med bandy og fotball og tok sølv i NM i bandy i 1962 (som Sparta).

Sparta/Bragerøen
Idrettslaget Sparta/Bragerøen
Stiftet		1919
Leder		Vikram Gupta
Nettside		www.spabra.no
Idrettsgren(er)		Fotball bandy
Kallenavn		Spa/Bra
Hjemmebane		Lier stadion Brakerøyabanen
Land		Norge
Sted		Drammen, Lier
Hjemmedrakt Bortedrakt

Historie

Sparta

Hovedartikkel: IF Sparta.

Idrettsforeningen Sparta ble stiftet på Lierstranda 12. juni 1919 av Finn Becker, Edvin Edvardsen, Alfred Gran, Johan Johnsen, Hans Stenseth, Juel Stokke og Bjarne Svendsen. I årene før den formelle stiftelsen hadde idrettsinteresserte ungdommer som drev med boksing, vært samlet under navnet Kameratklubben. På stiftelsesmøtet ble man enige om at dette var et upassende navn for en klubb, som også skulle starte fotballag som en følge av økende fotballinteresse i området. Det ble derfor bestemt å døpe klubben Njord. Dette ble klubbens navn fram til 1922 da klubben søkte om opptak i Norges Fotballforbund for å kunne delta i organisert seriespill.

Søknaden om medlemskap i NFF ble problematisk. Det ble ytret flere protester fra fotballkretsen fordi det visstnok ikke var behov for flere klubber i området, og det ble foreslått at medlemmene heller kunne slutte seg til eksisterende klubber i nærheten. Protestene førte imidlertid ikke fram og høsten 1922 fikk klubben godkjent søknaden, bare for å møte nye hindringer. Det viste seg at det allerede eksisterte en klubb ved navn Njord som også hadde brune drakter. Løsningen ble, etter pålegg fra fotballforbundet, å endre både navn og farger. Etter en avstemning, hvor klubbnavnene Sparta og Olymp var kandidatene, gikk førstnevnte av med seieren med klar margin. De nye draktene ble grønne og hvite vertikale striper og hvite bukser.

Baneproblematikken

Jernbanesporet som førte til at Spartabanen ble avviklet. Banen lå hovedsakelig på venstre side av sporet sett fra denne vinkelen.

Den første tiden etter stiftelsen hadde ikke Sparta egen hjemmebane, og treningene måtte finne sted på en liten løkke ved Drammensfjorden. Etter evaluering av flere aktuelle områder kjøpte klubben et landområde på Søndre Huseby gård. Etter dugnadsinnsats sto klubbhus og grusbane ferdig i mai 1920. Under krigen sluttet Sparta opp om idrettsstreiken, og okkupasjonsmakten pløyde derfor opp hele banen med påskudd om at det skulle dyrkes poteter der. Etter krigen sto Sparta derfor overfor et omfattende gjenoppbyggingsarbeide. Høsten 1947 ble banen gjenåpnet, nå med gressdekke, og aktiviteten i klubben blomstret etter de magre årene med idrettsstreik.

I begynnelsen av 1960-årene ble klubben kjent med NSBs planer om utbygging av jernbanen, noe som ville skape komplikasjoner for anlegget. Et nytt dobbeltspor mellom Brakerøya og Asker var planlagt tvers over banen. Det ble vedtatt ekspropriasjon av Spartabanen i 1962, og etter dette fulgte både en lang kamp for erstatning og en jakt etter egnet tomt for ny bane. Erstatningssaken med NSB trakk ut og endte til slutt i Høyesterett. Der ble det inngått forlik og i 1970, åtte år etter ekspropriasjonen, mottok Sparta det endelige sluttoppgjøret på 516 925 kroner og 49 øre. Pengene fra oppgjøret ble gitt i lån til Lier kommune mot at de ble med på å anlegge ny bane. Etter ti år uten hjemmearena for fotball kunne Sparta dermed ta i bruk det nye Lier stadion på Stoppen i 1972.

Meritter

Spartas fremste meritter skriver seg fra bandysporten, der klubben hadde Brakerøyabanen som hjemmebane, en arena de delte med nabo og rival Bragerøen. I 1935 ble Sparta tilsluttet Norges Bandyforbund og den lokale bandykretsen. Sparta debuterte i kretsserien i 1935/36-sesongen, vant umiddelbart og spilte seg dermed opp i 2. divisjon. I sesongen 1937/38 fikk Sparta sitt gjennombrudd som bandyklubb. De vant sin 2.divisjonsavdeling, og etter seire i kvalifiseringskamper mot B.14 og Moss var de klare for spill i 1. divisjon. Plassen i den øverste divisjonen ble sikret greit, og ved krigsutbruddet i 1940 ble Sparta regnet blant landets beste lag. Da man startet opp igjen med bandy etter frigjøringen, beholdt Sparta posisjonen blant de bedre norske klubbene. I 1947/48-sesongen kom de til semifinalen i NM, men tapte der 4-2 mot Frigg. Dette kvalifiserte imidlertid Sparta til deltagelse i den svensk-norsk serien som var en årlig turnering mellom de beste norske klubbene og utvalgte svenske lag. Turneringen eksisterte i perioden mellom 1937 og 1940, samt mellom 1946 og 1950. Sparta klarte seg nokså godt mot de presumptivt bedre svenske klubbene og oppnådde hederlige ettmålstap i begge kampene med svensk motstand.

Jubelsesongen 1961/1962

Spartas finalelag fra 1962.

Sesongen 1961/62 står igjen som den sterkeste i Spartas historie. De vant en meget jevn og spennende 1. divsjonsavdeling der ledelsen vekslet hele veien. Spartas mulighet for avdelingsseier og finalespill var avhengig av seier borte mot Sarpsborg i siste runde. Sarpingene åpnet kampen best og tok ledelsen. Sparta utlignet imidlertid kort tid etter på straffeslag og festet etterhvert et grep om kampen. Til pause hadde de sikret seg en 3-1-ledelse, og da sluttsignalet gikk var det klart at kampen hadde endt med 4-2-seier til Sparta. Dermed var laget klar for NM-finale. Den ble spilt 17. februar 1962 på Marienlyst stadion i Drammen med Strømsgodset som motstander. Finalen ble en stor begivenhet. Lierstrandens musikkorps og Strømsgodset musikkorps ledet an hvert sitt opptog med supportere, NRK TV overførte finalen direkte og tilskuertallet var på hele 3145. Dette er det største antallet tilskuere på en NM-finale i bandy noensinne. Dessverre for Sparta, endte kampen med 4-0-seier til Strømsgodset. 16 år gamle Steinar Pettersen skåret alle fire målene. Verdens Gang beskrev Spartas innsats på denne måten:

Sparta skuffet nok sine tilhengere denne gang. Det ble aldri den rette «susen» over det. Vi la spesielt merke til at de vanligvis hurtige vingene, Jarle Johannesen og Ivar Magnussen alltid gjorde feilen ved å trekke inn på banen i angrepene slik at Strømsgodsets forsvar med letthet kunne stoppe dem. Spartas forse er jo å kjøre angrepene helt ute på sidene — og så slå til.

Svein Bårdsen kjempet det han kunne — men kom til kort alene. Det indre forsvar var ikke som i tidligere kamper i år — det oppsto mange vanskeligheter for Nils Karlsen i goalen — som tok en masse skudd — men som også hadde sine for dristige fremstøt ut i feltet.

VG 12. februar 1962

Etter finalesesongen maktet ikke Sparta å opprettholde posisjonen blant landets aller ypperste lag. I 1965 rykket de ned fra 1. divisjon, og forble stort sett der fram til sammenslåingen med Bragerøen i 1983, riktignok med en gjesteopptreden i toppserien i 1969/70. I 1983 tok Sparta for øvrig sølv i NM i gutteklassen, etter finaletap mot Stabæk.

Bragerøen

Hovedartikkel: Bragerøens Ballklubb.

Bragerøens Ballklubb ble stiftet 4. september 1936 av Ivar Christensen, Reidar Eriksen, Tor Eriksen, Olaf Hansen, Reidar Hansen, Thorleif Jensrud, Birger Korneliussen, Reiulf Kvist og Reidar Nilsen. Disse var alle del av en guttegjeng som hadde tilhold på ei løkke på Brakerøya. Gjengen ergret seg over at det fantes klubber på alle kanter av byen, men ingen i deres nærmiljø. Dessuten var de så mange at det trengtes organisering. Bragerøens Ballklubb ble dermed etablert med Olaf Hansen som første leder. Samme år som den ble stiftet fikk klubben invilget opptak i Norges Fotballforbund og kunne dermed delta i organisert seriespill på den nybygde Brakerøyabanen. I 1938 ble Bragerøen også tatt opp i Norges Bandyforbund. Fra starten av var fotball og bandy de største og viktigste idrettsgrenene i klubben. I tillegg kunne BBK i perioder også tilby skisport og håndball til sine medlemmer. BBK ble raskt en svært populær institusjon på Brakerøya og klubben ble en samlingsarena for innbyggerne i området, både for aktive utøvere og tilhengere utenfor klubben. På 1950-tallet hadde BBK cirka 380 medlemmer, noe som tyder på stabil og god oppslutning rundt foreningen.

Klubbhus

Allerede fra de første årene i klubbens historie ble det en prioritert oppgave for styret å skaffe et klubbhus for sine medlemmer. Gleden var derfor stor da den såkalte «Badstua» sto ferdig etter flere års arbeid. Det ble fra og med 1955 også lagt konkrete planer om et nytt og større fullverdig klubbhus hvor medlemsmassen kunne samles. Prosjektet måtte imidlertid skrinlegges på grunn av konflikt med den nye motorveien (E18) som skulle bygges og som ville innskrenke klubbens eiendom.

I forbindelse med veibyggingen måtte «Badstua» i 1973 bøte med livet, etter å ha vært medlemmenes samlingsplass i mange år. Etter mye kjemping mot veivesenet fikk klubben til slutt tildelt et gammelt forfallent bolighus som foreløpig erstatning. Huset var i meget dårlig forfatning og manglet grunnleggende fasiliteter for å kunne fungere som klubbhus. Blant annet manglet det badstue, som hadde vært en populær samlingsplass i det gamle bygget, samt garderober. Dører og vinduer var slått inn, og uteliggere benyttet mer eller mindre fritt huset som tilholdssted. Dette førte blant annet til en rekke tyverier og hærverk på foreningens eiendeler.

I tiden som fulgte var det mye fram og tilbake mellom de tre partene BBK, Drammen- og Lier kommune. De klarte ikke komme til enighet om hvor klubben kunne bygge. I tillegg protesterte enkelte av naboene, som ikke ønsket oppføring av flere bygninger i området. Totalt måtte saken behandles tre ganger i bygningsrådet etter naboklager og protester om alt fra «lysdemping» til at hagene i nærheten ville bli brukt som «avtrede for trengende». Protestene førte ikke fram og det ble til slutt gitt klarsignal til bygging fra både Drammen og Lier kommune. I 1978 sto det nye klubbhuset ferdig på Brakerøya etter et år med iherdig dugnadsinnsats. Fra planleggingen startet til bygget sto ferdig gikk det hele 23 år, og det ble derfor en storslagen markering da klubbhuset endelig var klart til bruk. I løpet av byggeperioden la medlemmene i foreningen ned over 4000 dugnadstimer, en innsats som for øvrig ble verdsatt til rundt 200 000 kroner. Den totale kostnaden for bygningen ble 1,3-1,4 millioner kroner.

Meritter

Sparta/Bragerøens seniorlag i bandy (i Bragerøens drakter) i 1983/84-sesongen.

Av idrettsgrenene Bragerøen deltok i, var det bandy den hevdet seg best i. Så tidlig som i 1940, kun to år etter at klubben ble tatt opp i bandyforbundet, debuterte klubben i 1. divisjon. Fram til sammenslåingen med IF Sparta til Sparta/Bragerøen i 1983 var klubben i flere perioder i bandyens øverste divisjon. Spesielt tidlig på 1970-tallet gjorde laget store framskritt. Både i sesongene 1971/72 og 1972/73 ble Bragerøen nummer seks i 1. divisjon.

BBK deltok i NM i fotball for første gang i 1938. I 1940 spilte klubben seg sågar til andre runde, etter å ha slått Tønsberg Turn 3-1 i første runde. I andre runde ble imidlertid Lisleby for sterke og vant 5-4 etter ekstraomganger. I hele etterkrigstiden spilte Bragerøen for det meste et stykke nedover i divisjonssystemet. Klubbens ski- og håndballgrupper gjorde seg sjelden bemerket utover som breddeaktivitet.

«Grensetvisten»

Forholdet mellom Bragerøens Ballklubb og IF Sparta var til tider preget av sterk rivalisering, og oppgjøret mellom de to naboene ble ofte omtalt som «Grensetvisten» i lokalpressen. Ofte ble det rapportert om hensynsløst hardt spill og kampledere som hadde sin fulle hyre med å bevare en akseptabel grad av ro og orden på banen. Faktisk var kampene ofte så fysiske og opphetede at sportsjournalistene omtalte de få spillerne som ikke spilte i overkant hardt. I et avisutklipp fra 40-tallet om den lokale Sprintserien nevnte sportsjournalisten at høyrehalfen til BBK gjennomførte en «sympatisk og god kamp i det ellers altfor hårde spill». Ved siden av rapporter om mangel på finspill, vanskelige baneforhold og tette jevne kamper kommer det tydelig fram at «Grensetvisten» alltid trakk mange tilskuere. At flere hundre mennesker møtte opp for å se bataljen var ikke uvanlig kost.

Det geografiske skillet mellom de to klubbene gikk like ved Brakerøyabanen, nærmere bestemt ved den gamle jernbaneundergangen, der man i dag finner påkjøringsbrua til E18 i retning Oslo. Brakerøyas nedslagsfelt strakte seg fra brua mot Drammen sentrum, mens Sparta rekrutterte fra og med brua utover Lierstranda.

Til tross for rivaliseringen flørtet likevel klubbene med tanken om sammenslåing på midten av 1950-tallet, men dette sørget medlemmer av Bragerøen for å forhindre. Begge klubbstyrene var enige om en sammenslåing i 1954 og forutsetningene for samarbeid var klarlagt. Spartas generalforsamling ga sitt samtykke mens Bragerøen valgte å takke nei. Trolig skyldtes dette uenighet om valg av klubbnavn. Visstnok skal det ha vært stor motstand blant de eldre medlemmene i klubben mot å gi avkall på sitt eget navn, siden et premiss for sammenslåing var å bruke kun «Sparta».

Sammenslåingen

På grunn av rasering av bomiljøene på Lierstranda og Brakerøya som følge av trafikkutbygging, vanskeligheter med å fylle tillitsverv og problemer med å skaffe penger til driften av foreningene, valgte de to tidligere rivalene å slå seg sammen høsten 1983. Spesielt det å skaffe personer til verv i klubbene, hadde begynt å bli problematisk. Mest merkbart var det i aldersbestemte klasser, mens det var noe enklere på seniornivå. Siden begge klubbene var i samme situasjon, og slet med de samme utfordringene, kom forslaget om sammenslåing nærmest naturlig. Året før, i 1982, hadde de to klubbenes bandyavdelinger vært i kontakt angående felles satsing i 1982/83-sesongen. Dette lot seg ikke gjennomføre, men signalet initiativet hadde sendt ut ble oppfattet i begge foreningene. Tilnærmingene som bandyavdelingene hadde gjort førte til at klubbene blåste liv i ideen om full sammenslåing. Det ble nedsatt et arbeidsutvalg med tre representanter fra hver klubb. Fra Bragerøen møtte Olav Hoff Aronsen, Børre Hallingstad og Trond Ihle Hansen. Fra Sparta møtte Roar Andersen, Svein Ove Olsen og Johan Stenbro. Etter fire møter hadde arbeidsutvalget blitt enige, og det ble utarbeidet et forslag med betingelser for sammenslåing.

Formålet med sammenslåingen var ikke kun å sørge for å opprettholde aktiviteten som breddeklubb. Det var også et klart ønske om å styrke det sportslige tilbudet på seniornivå, i tillegg til at klubben kunne stille lag i samtlige klasser i både fotball og bandy. Sparta hadde på denne tiden fotballag i 6. og bandylag i 3. divisjon. BBK hadde fotballag i 7. og bandylag i 2. divisjon. Resultatet etter sammenslåingen ble da en klubb som kunne konkurrere i 6. divisjon i fotball og 2. i bandy.

I tillegg til en større samlet medlemsmasse ville den nye klubben få solide økonomiske muskler. Bragerøen hadde sine aktiva plassert i det nye klubbhuset ved Brakerøyabanen, og hadde lite gjeld. Sparta på sin side hadde sine oppsparte midler i statuttbundne fond i bank. På bakgrunn av dette ble det av arbeidsutvalget utredet at det ville lønne seg å nedbetale Bragerøens lån på klubbhuset. Slik ville den nye klubben både være gjeldfri og ha betydelige ressurser til disposisjon. I tillegg ville også Sparta-medlemmenes høyt prioriterte ønske om å få sitt eget klubbhus gå i oppfyllelse. Etter at anlegget med tilhørende klubbhus på Husebysletta forsvant, hadde foreningen sårt savnet en egen samlingsplass.

På grunn av navnestriden fra 1954 var det hele tiden bred enighet om at navnet på den nye foreningen skulle være IL Sparta/Bragerøen. Ved sammenslåingen ble det også vedtatt helt nye klubbfarger. Spartas grønt og hvitt og Bragerøens gult og blått ble erstattet med lyseblå trøyer, røde bukser og blå strømper.

24. oktober 1983 ble det avholdt ekstraordinære generalforsamlinger i begge klubbene der man stemte for eller mot forslaget. Et stort flertall i både Bragerøen og Sparta gikk inn for full sammenslåing, og resultatet ble en stor klubb med over 600 medlemmer, der man tilbød aktiviteter innen bandy, fotball og langrenn. Før sammenslåingen hadde for øvrig BBK 252 medlemmer, mens Sparta hadde 361.

Sparta/Brageøen fikk med dette upåklagelige banefasiliteter for både fotball og bandy. Brakerøyabanen ble fast hjemmebane for bandyavdelingen, siden grusbanen egnet seg best til islegging og hadde godkjent strekklysanlegg. Lier stadion ble hjemmebane for fotballavdelingen. Her fantes det på den tiden tre gressbaner, grusbane, tennisbaner og garderobebygg.

Årene etter sammenslåingen

Den første tiden etter sammenslåingen var det stor entusiasme og pågang i klubben. Mange ville ta i et tak og alle delene av klubben fikk framgang. Sparta/Bragerøen kunne stille lag i alle klasser, både i fotball og bandy, og man fikk startet opp igjen en skigruppe. Imidlertid dalte aktivitetsnivået utover 1980-tallet etter som entusiasmen i kjølvannet av fusjonen avtok. I jubileumsberetningen som ble gitt ut til 75-årsjubileet i 1994, heter det at «Vi måtte som ny klubb falle et stykke ned før vi igjen begynte å jobbe strukturert og få ledere som igjen var interessert i å ta i et tak igjen.»

Etter sammenslåingen har Sparta/Bragerøen en sesong på øverste nivå i bandy, i 1985/86. Siste halvdel av 1990-tallet hevdet også laget seg bra, med flere gode plasseringer i den nest øverste divisjonen, og i 1999 tok et samarbeidslag mellom Spa/Bra og Drammens Ballklubb NM-sølv i smågutteklassen. Etter et par magre år på starten av 2000-tallet valgte imidlertid seniorlaget å trekke seg fra serien før 2001/2002-sesongen og gå inn i Drammen Bandy. Sparta/Bragerøen ligger på 15.-plass på norsk bandys maratontabell.

Fotballaktiviteten holdt seg på et mer stabilt nivå. Klubben var for det meste trygt plassert i 5. eller 6. divisjon hele 1980- og 1990-tallet, og stilte aldersbestemte lag i de fleste årsklasser.

Oppsving i fotballgruppa

Seniorlaget i fotball gjennomgikk store utskiftninger foran 2007-sesongen, noe som umiddelbart ga gode resultater i form av tre opprykk på fire år. Laget rykket opp fra 6. divisjon i 2007, fra 5. divisjon i 2008 og fra 4. divisjon i 2010. Så høyt i divisjonssystemet hadde ingen deler av klubben vært siden dagens seriesystem ble innført i 1963. Toppscorere i disse sesongene var Kent Hermansen (24 mål i 2007), John-Erik Loe Olsen (22 mål i 2008), Svein Espen Sørstad (11 mål i 2009) og Alexander Valo (19 mål i 2010).

Nedslagsfelt

Sparta/Bragerøens nedslagsfelt er forholdsvis uvanlig, for selv om klubben er en ikke spesielt stor bydelsklubb, har den tilhold i to kommuner, både Drammen og Lier. Drammens bybebyggelse strekker seg utover kommunegrensen, og dette har som følge at beboere fra begge sider av grensen naturlig sogner til klubbens hjemmeområder. Brakerøyabanen ligger i Lier, men eies og driftes av Drammen kommune.

Historisk har klubbens nedslagsfelt vært Brakerøya, Toppenhaug, Strøtvet, Lierstranda, Gullaug, Nøste, Stoppen og øvrige områder som tilhører skolekretsene i nærområdet.

Anlegg

Hovedbanen på Lier stadion.

Brakerøyabanen, Spa/Bras hjemmebane i bandy siden 1936.

Sparta/Bragerøen disponerer to ulike anlegg. Fotballgruppa holder til på Lier stadion som eies av Lier kommune, mens bandyavdelingen har tilholdssted på Brakerøyabanen som ligger ved grensen mot Drammen kommune.

Lier stadion

Hovedartikkel: Lier stadion.

Lier stadion fikk sin første gressbane i 1970, mens klubbhuset sto ferdig i 1980. Stadionet ble til etter iherdig pågang fra Sparta, da klubben tidlig på 1960-tallet mistet sin egen hjemmebane på Huseby på grunn av jernbaneutbygging. Området på Lier stadion består i dag av tre gressbaner, en kunstgressbane og et klubbhus med garderobeanlegg. Kunstgressbanen ble vedtatt anlagt i 2007, men det viste seg da banen skulle tas i bruk i 2009 at byggearbeidene var slett utført, slik at banen ikke kunne godkjennes. Det var uenighet mellom byggherren, firmaet som hadde gjort grunnarbeidet og kunstgressleverandøren om hvem som hadde skylda, og saken ble tatt til retten. I 2009 ble det inngått forlik, og de tre firmaene ansvarlige for anleggingen tok på seg å utbedre feilene uten omkostninger for kommunen eller Sparta/Bragerøen.

Brakerøyabanen

Hovedartikkel: Brakerøyabanen.

Brakerøyabanen, også kalt «Bakgår'n», sto ferdig i 1936. Den ble bygget av ungdom på nødsarbeid organisert av Drammen kommune. Banens dekke var opprinnelig oppsop som ble igjen fra koks, men siden ble dekket skiftet ut med rødgrus. I 2015 fikk banen kunstgressdekke, som islegges vinterstid. Klubbhuset på Brakerøya ble bygget i 1977 av daværende Bragerøens Ballklubb. Etter sammenslåingen i 1983 ble gjelden på klubbhuset nedbetalt med Spartas midler. Brakerøyabanen ble for øvrig flyttet 50 meter sidelengs da motorveien (E18) skar langsmed banen på begynnelsen av 70-tallet. I nyere tid har klubben igjen fått innskrenket sin eiendom som en følge av utvidelsen av motorveibrua og omleggingen av avkjøringen fra motorveien på Brakerøya.

Sparta/Bragerøen i dag

I dag har Sparta/Bragerøen aktive utøvere i bandy og fotball, og organiserer lag fra aldersgruppen seks år og opp til veteran (M39). Klubben har om lag 350 medlemmer. Fotballavdelingens oppsving de senere årene har fått ringvirkninger i form av større aktivitet og flere lag i de aldersbestemte klasser. Blant annet stilte klubben i 2011 juniorlag for første gang på mange år. I 2011-sesongen stilte klubben med 27 fotballag, mens den per dags dato ikke har lag i bandy.

Seniorlaget debuterte i 2011 i 3. divisjon, og laget lå stort sett hele sesongen trygt over nedrykksstreken. Laget endte til slutt på 10.-plass, fem poeng over nedrykk, men også kun fem poeng unna en 5.-plass. Toppscorer ble Morten Hagen med 14 mål. I 2012 endte Sparta/Bragerøen på 12.-plass som egentlig skulle bety nedrykk. Siden Skeid rykket ned fra 2. divisjon, kunne imidlertid ikke Skeid 2 bli værende i 3. divisjon. Det ble derfor frigjort en plass divisjonen. Spa/Bra tok flest poeng av nedrykkslagene i de tolv 3. divisjonsavdelingene og berget dermed plassen. Edvinas Blazys scoret 12 mål og ble toppscorer.

I 2013 samlet klubbens fotballmedlemmer fra det året de fyller 13 år (fra oppstart av 11-fotball) med Liungen Idrettsforening i en samarbeidsklubb som fikk navnet Stoppen Sportsklubb. Bakgrunnen for denne sammenslåingen var å stille lag i alle årklasser.

Mange av klubbens etablerte spillere gav seg etter 2012-sesongen. Det var derfor et ungt mannskap som fikk ansvaret for Stoppens første sesong i 3. divisjon. Sesongen ble dessverre sportslig sett en stor nedtur for den ferske klubben og klubben rykket ned til 4. divisjon med god margin.

Statistikk

Fotball

Menn senior.

Sesong	Divisjon	Kamper	Seire	Uavgjort	Tap	Poeng	Sluttplassering
2012	3. div	26	9	3	14	30	12.
2011	3. div	26	10	4	12	34	10.
2010	4. div	20	14	2	4	44	1.
2009	4. div	22	11	3	8	36	5.
2008	5. div	20	16	2	2	50	1.
2007	6. div	16	15	0	1	45	1.
2006	6. div	16	5	2	9	17	6.
2005	6. div	18	8	2	8	26	4.
2004	6. div	18	4	4	10	16	6.
2003	6. div	16	6	2	8	20	5.
2002	6. div	18	7	3	8	24	3.
2001	6. div	18	4	5	9	17	8.
2000	6. div	18	4	3	11	15	7.
1999	5. div	22	1	0	21	2	9.

Grønt markerer opprykk, mens rødt betyr nedrykk.

Kjente medlemmer

• Odd Arild Amundsen
• Ronny Deila
• Antonio Delgado
• David Eriksen
• Børre Hallingstad
• Egil Olsen
• Kjell Hovland Olsen
• Thorodd Presberg
• Inge Thun

Litteratur

• Jacobsen, John W. (red). (2008). Det var denti'. Lierstranda. Lier: Lier Historielag. 
• Olsen, John W. (red). (1994). Sparta/Bragerøen 75 år, jubileumsberetning. Drammen. 

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted