Snooker
Snooker er et biljardspill som ble oppfunnet i 1875 av britiske soldater stasjonert i India. Det spilles på et bord som er større enn et vanlig biljardbord (12 × 6 engelske fot, som tilsvarer ca. 366 × 183 centimeter). Spillet har én hvit kule, 15 røde og seks fargede kuler, hvor de fargede kulene er henholdsvis gul, grønn, brun, blå, rosa og sort gitt i stigende poengrekkefølge fra to til syv. Den hvite kula kalles køballen, og er den som man bruker til å slå mot de andre kulene med. De røde kulene er verdt ett poeng, mens de fargede kulene har ulike verdier fra to til syv poeng, gitt ovenfor. Størrelsen på kulene er mindre enn i andre biljardvarianter. Som i andre biljardvarianter brukes det en kø (en støtestokk i tre med myk tupp), der man skal treffe med tuppen på den hvite køballen, som igjen skal treffe noen av poengkulene (rød eller farget).
Historie
redigerPå 1800-tallet var biljardspill populært blant britiske soldater stasjonert i India, og det ble eksperimentert med forskjellige variasjoner av biljard. Det sies så at en gang i 1875 foreslo oberst Sir Neville Chamberlain (som ikke må forveksles med den senere statsministeren med samme navn) å bruke fargede kuler i spillet. I 1885 reiste den britiske biljardmesteren John Spencer til India der han ble introdusert for snooker. Ordet snooker var slang for førsteårskadetter, og ble også brukt om nybegynnere i dette spillet. Roberts introduserte senere spillet for andre i England.
Snookermesterskap ble første gang avholdt i 1916 i England, og i 1927 hjalp Joe Davis til, den da klart beste snookerspilleren, med å arrangere det første verdensmesterskapet i snooker, der han selv gikk av med seieren. Han vant også de etterfølgende verdensmesterskapene helt frem til 1946. Pga. konflikter mellom de profesjonelle snookerspillerne og det offisielle biljardforbundet, avholdt de profesjonelle spillerne sitt eget verdensmesterskap mellom 1952 og 1957, der vinnerne av dette generelt aksepteres som verdensmestere.
På 1950-tallet og 1960-tallet var det en nedgang i interessen for spillet, som resulterte i at det ikke ble avholdt noen mesterskap mellom 1958 og 1963. I 1969 lanserte BBC en ny snookerturnering de kalte Pot Black for å promotere fargesendingene sine. Spillet og de mange fargerike snookerspillerne vekket igjen interessen blant folk for spillet, og programmet ble en stor suksess. Men generelt var det dårlig TV-dekning av snooker frem til 1976, da det raskt ble en populær sport, og verdensrankingen ble introdusert i 1977. Det kom mer penger inn i snooker, og med pengene kom det flere gode spillere. Steve Davis, som fortsatt spiller snooker på profesjonelt nivå, var en av de nye, gode snookerspillerne som kom til. Snooker nådde kanskje toppen i 1985 da 18,5 millioner briter fulgte finalen i verdensmesterskapet mellom Dennis Taylor og Steve Davis på BBC2.
Utbredelse
redigerSpillet er veldig populært i engelsk-talende land: Storbritannia, Irland, Canada, Australia, Sør-Afrika og Hongkong, men har de siste årene også hatt stor fremgang i India, Pakistan, Kina og Thailand.
Snooker i Norge
redigerEngelsk-norske Kurt Maflin, som representerer Norge, ble i 2006 amatørverdensmester, og deltok i sesongen 2007/08, som andre nordmann, i profesjonelle turneringer, men klarte ikke å nå lenger enn til kvalifiseringen, og falt dermed ut av touren. Den første, Bjørn L'orange, deltok i proffserien mellom 1994 og 1997. Den kvinnelige norske snooker-spilleren Anita Rizzuti, som også er Maflins samboer, har to ganger nådd kvartfinalen i kvinnenes verdensmesterskap og en gang nådd semifinalen i europamesterskapet.
Spillet
rediger
Alle de røde og fargede kulene plasseres på bestemte plasser på bordet før spillet begynner, som vist på figuren til høyre. Køballen kan plasseres hvor som helst inni D-en (halvsirkelen), av den som starter spillet. Man begynner alltid å skyte på en rød kule, og spilleren får ett poeng for hver rød kule han klarer å senke på ett slag. Hvis spilleren senker en eller flere røde kuler, så skal det spilles på en av de fargede kulene. Spilleren velger en av de fargede kulene og prøver å senke denne. Hvis spilleren senker den fargede kulen han prøvde å senke, skal denne tas opp igjen og settes i den posisjonen hvor den var da spillet startet, og spilleren skal nå skyte på en rød kule igjen. Hvis spilleren ikke senker en kule i sitt slag, er det den andre spillerens tur. Han spiller da fra hvor køballen ble liggende etter forrige spiller. Spillet fortsetter slik til alle de røde kulene er senket. Hvis det senkes fargede kuler mens det fremdeles er røde kuler igjen på bordet, skal disse tas opp og plasseres der de var da spillet startet. Når så alle de røde kulene er senket, skal man spille på de fargede kulene i en bestemt rekkefølge: fra den med lavest til den med høyest verdi, m.a.o. i rekkefølgen gul, grønn, brun, blå, rosa og sort, og nå skal kulene bare tas opp igjen og plasseres på bordet hvis feil kule ble senket. Spillet vinnes av den som har flest poeng når den siste kulen er senket, eller når det bare er den sorte kulen igjen og den ene leder med mer enn syv poeng, eller hvis en av spillerne frivillig gir seg.
I tillegg til å vinne poeng kan man også tape poeng ved å begå feil. De vanligste feilene man kan gjøre, er:
- Man skyter køballen uten å treffe noen av de andre kulene.
- Man skyter køballen først i en farget kule når man skal treffe en rød kule.
- Hvis spilleren skal skyte på en bestemt farget kule, men treffer en rød eller en annen farget kule først.
- Man senker køballen.
- Man senker en farget kule når man skulle senke en rød kule.
- Hvis spilleren skal senke en bestemt farget kule, men senker en rød eller en annen farget kule.
- Hvis en av kulene går utenfor bordet.
Hvor mange poeng motstanderen får om man begår en feil avhenger av hvilken kule det ble feilet på. Man vil minst få fire poeng hvis motstanderen begår en feil, men hvis det ble gjort en feil på en kule med høyere verdi enn fire (den blå, rosa eller sorte kula), så vil man få det antall poeng som tilsvarer verdien på kula det ble feilet på.
Fordi man kan ta poeng selv ved å senke kuler og ved at motstanderen feiler, er en viktig del av spillet å gjøre det så vanskelig som mulig for motstanderen. Det gjør man for eksempel ved å plassere køballen i en snookerposisjon for motstanderen. Med det menes det at motstanderen ikke har mulighet til å slå køballen direkte i rett linje, uten skru på køballen eller å treffe vantet, for å treffe en kule det må spilles på. Man kan dermed vinne et parti uten å senke en eneste kule selv.
Et parti med snooker spilles over et ulikt antall frames (partier), og kulene legges opp på samme måte som vist på figuren ovenfor ved hver ny frame. Dersom et parti består av elleve frames, vil vinneren være den spilleren som først har vunnet seks frames.
Hjelpemidler
rediger
Man har en rekke hjelpemidler til bruk foruten selve køen. blant annet:
- En forlenger man kan skru på køen for å gjøre den lenger og på denne måten få bedre rekkevidde.
- En rest (hviler), også omtalt som reke, lang trepinne med et x-formet metallhode, som man lar køen hvile på istedenfor mellom to av fingrene dine, når køballen er utenfor vanlig rekkevidde.
- Diverse andre hjelpemidler for å kunne støte på køballen i vanskelige situasjoner, f. eks. hvis køballen er sperret inne av en eller flere andre kuler.
- Triangel, for å legge de røde kulene i den formasjonen de skal være i når spillet startes.
Snookerterminologi
rediger- Køen er en støtestokk i tre med myk tupp man bruker til å støte den hvite køkula med.
- Køballen er den hvite kula man støter køen mot for å slå mot de andre kulene.
- Å senke eller putte vil si å få en kule til å gå ned i et av de seks hullene på sidene og kantene av snookerbordet.
- En farget kule er en kule som ikke er rød eller hvit.
- Vantet er den myke veggen på sidene som omkranser snookerbordet, og er dekket av filt.
- En frame er et parti.
Kjente spillere
redigerOversikt over snookerturneringer
redigerRankingturneringer
rediger- Verdensmesterskapet i snooker
- UK Championship
- Grand Prix
- Shanghai Masters
- Welsh Open
- China Open
- German Masters