Slottsplassen (Oslo)

Slottsplassen er en gruslagt plass i Oslo som ligger foran (øst) Det kongelige slott. Plassen ble tegnet av slottsarkitekt Hans Linstow i forbindelse med oppføring av Slottet og anleggelse av Slottsparken, som også Linstow tegnet. Plassen og Slottets fasade danner endepunktet i den linjen Linstow tegnet fra den daværende bybebyggelsen ved dagens Egertorget for å knyttet Slottet og byen sammen. Dette ble den senere Karl Johans gate.

Slottsbakken og Slottplassen i Oslo med Det kongelige slott bak. På plassen står Brynjulf Bergsliens rytterstatue av Karl Johan, reist i 1875.
Foto: 2003

Fra feiringen av Norges grunnlovsdag 17. mai 2009. Barnetoget i Oslo går hver 17. mai over plassen og passerer kongefamilien på slottsaltanen.

Sentralt på Slottsplasen står Brynjulf Bergsliens rytterstaue av kong Karl Johan fra 1875. Samtidig ble trappeanlegget foran med kandelaberlykter og balustrade anlagt av stadskonduktør Georg Andreas Bull.

Slottet har adresse Slottsplassen 1, som er eneste adresse knyttet til plassen.^[1]

Grusdekket

Bruken av grus på den 15 dekar store plassen har vært omdiskutert. Plassen ble gruslagt i 1849, og har siden vært det. En del av plassen ble asfaltert under annen verdenskrig, og asfalten under grusdekket har skapt store erosjonsproblemer. På slutten av 1900-tallet ble det tilført rundt 150 tonn grus hvert år, mens grus fulgte med regnvann ned i Karl Johans gate, Universitetets kjellere og avløpsnettet. Et forslag i 1990-årene om brostein, som en folkegave til kongeparet, ble møtt med sterk kritikk, og kongeparet sa nei takk.

I 2013 ble det bestemt å gjøre en full drenering og renovering av Slottsplassen og Slottsbakken ned til Frederiks gate og Karl Johans gate, til sammen 18 dekar. Disse seks lagene ble lagt, nevnt fra bunnen: fiberduk, forsterkningslag med pukk, bærelag med pukk av en annen sortering enn den som ligger under, et fire cm tykt lag med sort asfalt, et fire cm tykt lag med rødaktig asfalt, rød grus og fargeløst bindemiddel, og toppdekke av stabilisert grus.^[2]

Bilder

Slottsplassen og Slottsbakken med Slottet og Slottsparken, sett fra sør. Foto: Fordreid panoramabilde, 2015
Brynjulf Bergsliens rytterstatue av Karl Johan (1875) står sentralt på plassen. Foto: Fordreid panoramabilde, 2015
Plassen sett fra sørøst med Ada Madsens statue av dronning Maud (1959). Foto: Fordreid panoramabilde, 2015
Gardist på vakt foran Slottet.Foto: Fordreid panoramabilde, 2015
«Gardevaktstuen» i det nordre hjørnet av plassen. Foto: Fordreid panoramabilde, 2015
Plassen sett fra nordøst. Fra øst (til venstre i bildet) løper paradegata Karl Johans gate mot plassen og hovedfasaden som den formelle adkomsten til Slottet ved høytidelige anledninger.Foto: Fordreid panoramabilde, 2015

Historiske bilder

Slottet og Slottsplassen uten «Karl Johan-monumentet», trolig på 1860-tallet.
Foto: Henry Rosling (1828–1911)
Flyfoto fra 1928 med slottet, Slottsplassen og Slottsparken.
Postkort: S. Gran/Fra Nasjonalbibliotekets samlinger
Flyfoto av Oslo sentrum, trolig fra 1950-tallet, med blant annet Karl Johans gate som ender i Slottsbakken med Slottsplassen foran Slottet.
Postkort: Nasjonalbiblioteket
Folkeliv foran Slottet 17. mai 1906
Postkort: Nasjonalbibliotekets

Se også

Referanser

^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
^ «Beslutningen er tatt. Slottsplassen vil fortsatt være rød.» park & anlegg 2/2013, side 33 og Stabilisert grus på slottsplassen. Statsbyggs hjemmeside, 26.4.2013. Besøkt 6.5.2019.

Eksterne lenker

(en) Slottsplassen, Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[1] «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.

[2] «Beslutningen er tatt. Slottsplassen vil fortsatt være rød.» park & anlegg 2/2013, side 33 og Stabilisert grus på slottsplassen. Statsbyggs hjemmeside, 26.4.2013. Besøkt 6.5.2019.

[1]

[2]