Utgards-Loke

Utgards-Loke (norrønt: Útgarða-Loki) var en av jotnene i norrøn mytologi og er omtalt i Gylvaginning, første del av Snorre Sturlasons Den yngre Edda. Han bodde i Utgard i Jotunheim og må ikke forveksles med den Loke som levde blant æsene.

Tor og jotnen Skryme, Louis Huard, 1900

Thorkild hos Udgardsloke, illustrasjon av Louis Moe til Gesta Danorum 1898

Tors ferd til Utgard

Snorre beretter at guden Tor en gang la ut på reise mot Utgard sammen Loke og fikk følge av Tjalve og Roskva. Underveis møtte de kjempen Skryme som var Tor overlegen i størrelse og styrke og som latterliggjorde Tor.

Framme i Utgard ble Tor og følget hans utfordret til konkurranser mot kjempene i hallen til Utgards-Loke. Loke tapte i kappspising mot Loge, Tjalve tapte i kappløping mot Huge og Tor selv tapte i bryting og kappdrikking, og ble latterliggjort da han ikke engang klarte å løfte Utgards-Lokes katt fra golvet. Etter striden fulgte Utgards-Loke gjestene ut og avslørte at han hadde brukt trolldom for å vinne over dem. Loge, som spiste raskere enn Loke, var ilden. Huge, som løp fra Tjalve, var tanken. Elle, som Tor tapte mot i bryting, var alderdommen, og enden av det drikkehornet Tor skulle tømme lå nede i havet. Katten var Midgardsormen som ligger rundt hele jorda. Utgards-Loke fortalte at det hadde satt støkk i alle da Tor løftet den ene foten til ormen opp i lufta, og han hadde rettet seg så høyt at han nesten nådde himmelen. Før Tor rakk å straffe Utgards-Loke for trolldommen sin, forsvant han.

Jotnen Skryme som Tor først møtte, var også Utgards-Loke i forkledning.

Utgards-Loke i Gesta Danorum

Den danske krønikeforfatter Saxo Grammaticus har i sin bok Gesta Danorum beskrevet kong Gorms og hans mann Thorkel Adelfars sjøferd til jotnenes land hvor de også kommer til Utgards-Loke. Beretningen her er mer uklar og bærer mer preg av å ligne en eventyrsaga skrevet i brytningstiden mellom hedendom og kristendom.