Skiptvet

kommune i Østfold fylke i Norge

Skiptvet (lokal uttale: Skjetve, IPA: [ˈʂɛ̂t.ʋə][4]) er en landbrukskommune i Østfold fylkeØstlandet, ca. 70 km fra Oslo. Kommunens areal er 101,6 km², der 33 km² er jordbruksareal og 42 km² er produktiv skog. Kommunen grenser mot Våler i vest, Indre Østfold i nord og øst, Rakkestad i øst, og Sarpsborg i sør. Høyeste punkt er en navnløs ås øst for Langtjernet, tett ved grensa til Våler kommune, 223,5 moh.[5]

Skiptvet
Skiptvet bygdetun

Våpen

Kart over Skiptvet

LandNorges flagg Norge
FylkeØstfold
Statuskommune
Innbyggernavnskjetving
Grunnlagt1837
Adm. senterMeieribyen
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

101,2 km²[2]
93,04 km²[1]
8,16 km²[1]
Befolkning3 886[3] (2023)
Bef.tetthet41,77 innb./km²
Antall husholdninger1 587
Kommunenr.3116
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerCecilie Agnalt (Ap) (2023)
Kart
Skiptvet kommune
59°28′50″N 11°08′40″Ø

Tettstedet i Skiptvet heter Meieribyen og har 1 891 innbyggere per 1. januar 2023[6]. Kommunevåpenet forestiller en linnorm.

Geografi og klima

rediger
Normaler for Meieribyen (125 moh.)[7] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −4,7 −4,5 −1,0 3,8 9,8 14,1 15,8 14,5 10,3 6,1 0,8 −2,7 5,2
Nedbør (mm) 50 40 48 42 57 70 75 85 88 100 85 60 800

Historie

rediger
 
Skiptvet bygdetun - Foto: Glenn Thomas Nilsen/ Indre24.no

Man tror at de første menneskene slo seg ned i Skiptvet for rundt åtte tusen år siden, spesielt i Glommaområdene der det var gode leveforhold. I middelalderen var Skiptvet en del av Vingulmork, som senere ble kjent som Østfold. Vembe skipreide omfattet Skiptvet og Spydeberg. Da Norge ble inndelt i fogderier, tilhørte Skiptvet Rakkestad fogderi.[8]

Det antas at navnet Skiptvet er en sammensetning av to ord. Første delen kan være Skagi, som er gammelnorsk for «noe som rager opp i landskapet» (eller muligens mannsnavnet Skeggi, «mann med skjegg»). Siste delen av navnet er -ptveit, er vanlig i gårdsnavn fra vikingtiden, og betyr «et lite jordstykke».

Det har ikke vært mye industri i Skiptvet, men den første bedriften som ble opprettet het Skiptvet meieri. Rundt dette meieriet grodde det opp en liten tettbebyggelse, som i dag er kommunens sentrum og heter Meieribyen.

Kommunevåpenets historie

rediger

Skiptvets kommunevåpen stammer fra et sagn om bygdas kirke. Det sies at hver morgen kom en drage flygende og la seg rundt kirkens spir, og hver kveld fløy den til Karterudåsen. Dragen sies å ha hatt man og lugg som en hest, og så ellers ut som en slange med vinger. Når dragen lå på kirken hadde man selvsagt ikke gudstjeneste i kirken, så etter hvert ble dragen skutt ned med en forgiftet jernpil. Det sies at den falt ned og døde i en dam øst for kirken, som nå alltid har brunt og grumset vann, og den dag i dag kalles for Dragehullet.

Selve kommunevåpenet ble godkjent 27. november 1981, og er tegnet av Truls Nygaard. Våpenfiguren er en heraldisk lindorm med to føtter, mens en heraldisk drage vanligvis har fire føtter.

Skoler

rediger

I Skiptvet er det to skoler, Vestgård skole er barneskolen, for 1. til 4. klasse, og Kirkelund skole er ungdomsskolen, for 5. til 10. klasse. Kirkelund er delt i to deler, mellomtrinnet og ungdomsskolen. Skolefritidsordningen er lagt til Vestgård skole.

Politikk

rediger

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Skiptvet.

Kommunestyrevalget 2023

rediger
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 34,6 −2,0 615 −67 7 −1 3
Senterpartiet 23,7 −16,3 421 −325 5 −4 2
Høyre 23,0 +11,6 410 +198 5 +3 1
Fremskrittspartiet 12,0 +5,4 214 +91 3 +2 1
Kristelig Folkeparti 6,7 +1,2 119 +17 1
Valgdeltakelse/Total 59,2 % 1 819 21 7
Ordfører: Vebjørn Aasand Seljord (Sp) Varaordfører: Bård Sverre Gilberg Fossen (H)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og [9]

Barn og unges kommunestyre

rediger

Siden 2001 har Skiptvet hatt et kommunestyre for barn og unge, der de kan ta opp saker som angår dem. I barn og unges kommunestyre er det 25 representanter; to fra hver forening med unge under 18 år, med unntak av idrettslagets tre deler (skigruppa, fotballgruppa og håndballgruppa) som får én representant per del (fra 2005). En gang i året skal også barn og unges kommunestyre dele ut penger, 40 000 kr hvert år. En tredel av dette blir fordelt likt mellom alle foreningene etter nøkkel, mens resten skal deles mellom de forskjellige foreningene etter forslag fra medlemmene.

Kjente skjetvinger

rediger

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger