Sigrun Okkenhaug (født 10. september 1889 i Levanger, død 30. august 1939) var en norsk barnebokforfatter fra Levanger, mest kjent for utviklingsromanen Helga (1925). Hun var også mor til komponisten Paul Okkenhaug.

Sigrun Okkenhaug
Født10. sep. 1889Rediger på Wikidata
Død30. aug. 1939Rediger på Wikidata (49 år)
BeskjeftigelseSkribent Rediger på Wikidata
BarnPaul Okkenhaug
NasjonalitetNorge

Hun var datter av læreren og lokalhistorikeren Arne Vestrum. Etter å ha gått på Sund folkehøgskole giftet hun seg 18 år gammel med gårdbrukeren Fredrik Okkenhaug fra Frol. Paret fikk 11 barn, hvorav 10 vokste opp. Ved siden av gårdsarbeidet engasjerte hun seg i sanitetsforening, mållag, fattigkommisjon og ungdomslag.[1] Ved stortingsvalget i 1936 sto hun på Venstres liste i Nord-Trøndelag.[2]

Hun debuterte som forfatter med Vesle Gunnar og dei andre i 1919; boka inneholdt fortellinger og noveller som tidligere hadde vært trykt i blad som Norsk Barneblad og Magne.[3] Et gjennomgående tema er elendighet i husmannsfamilier.[4] Også Born (1921) består av slike små fortellinger, mens Lauvfall (1920) var noveller for voksne.

Utviklingsromanen Helga (1925) fikk oppfølgerne Ut i verda (1926) og I vika (1928). Hovedpersonen Helga er «en positiv helt»[4] som 14 år gammel tar ansvar for småsøsknene etter at moren dør.

Sosial nød, alkoholmisbruk og sjukdom er vanlige tema i forfatterskapet.[4][1] I Desideria får avløysing (1938) handler det om tuberkulose, mens voksenromanen Den vene skåla (1935) drøfter abort og voksennovellene i Merket (1938) «tematiserer dei svartaste sidene ved menneskelivet, mellom anna incest, sosialt avvik, skuldkjensle, sinnssjukdom og fordommar»[1].

Hun skrev også hørespillet Da hun gikk (1939)[5]

Bibliografi

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b c Sigrun Okkenhaug i Allkunne.no
  2. ^ Nordanger, Sigmund (1936). Stortingsvalgbok 1936. Oslo: Tiden. 
  3. ^ Olav A. Loen. Bygda gav diktarsyn. Rune forlag, 1970 (ebok)
  4. ^ a b c Birkeland, Risa, Vold. Norsk barnelitteraturhistorie. 2. utg. Samlaget, 2005 ISBN 82-521-5933-8
  5. ^ Tillman Hartenstein. Det usynlige teatret. Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 199

Eksterne lenker

rediger