Rytmisk musikk
- Denne artikkelen omhandler det konstruerte begrepet «rytmisk musikk». For de generelle uttrykkene, se rytme og musikk.
Rytmisk musikk er en fellesbetegnelse som kan brukes om de fleste rytmedrevete musikksjangre som ikke regnes som kunstmusikk i klassisk forstand, herunder popmusikk, rock, jazz, folkemusikk, verdensmusikk, blues og viser.[1][2][3][4] Uttrykket brukes hovedsakelig i sammenheng med kulturpolitikk og utdanningsinstitusjoner.[4]
Begrepet festet seg gjennom kulturpolitisk debatt i Danmark fra slutten av 1950-årene og over i 1970-årene.[4][5][6] Det er omstridt[4][5][7] fordi den tillagte betydningen fraviker fra den leksikalske og dermed er en upresis samlebetegnelse – det meste av klassisk musikk kan også sies å være rytmisk, samtidig som det finnes eksempler på musikk som ikke er opplagt rytmedrevet, men likevel dekkes av definisjonen.[7] Noen mener videre at det skaper et potensielt skadelig kunstig skille mellom musikksjangre.[6]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «Millioner til rytmisk musikk». ballade.no. 20. mars 2009. «Begrepet rytmisk musikk er gitt en vid definisjon, og favner pop, rock, jazz, folkemusikk, verdensmusikk samt alle undersjangre og blues og visesang.»[død lenke]
- ^ Stortingsmelding nr. 48 (2002–2003). «Vidare har dei nye rytmiske sjangrane fått gjennomslag. Dette heng saman med den markerte utviklinga for slik musikk i etermedia og den tilhøyrande omskapinga av den offentlege musikkinteressa nasjonalt og internasjonalt. I 1950-åra kom rockemusikken og seinare alle dei andre formene for pop, rock, blues osb. Samstundes har musikk frå Asia, Afrika og Latin-Amerika fått ein plass i musikklivet som var ukjent i 1970-åra. Særleg frå 1990-åra av er konsertar med musikk forankra i ulike kulturar svært vanlege, i Noreg som i andre vestlege land. World music er eit omgrep som fortel om stor interesse blant publikum. Denne interessa har i stor grad vore fremja av nordmenn med innvandrarbakgrunn.»
- ^ «Beskrivelse av det rytmiske musikkfeltet. Stortingsmelding nr. 21 (2007–2008).». regjeringen.no. «Begrepet "rytmisk musikk" har ikke et allment definert innhold. [...] Begrepet "rytmisk musikk" omfatter i denne meldingen pop/rock, folkemusikk, verdensmusikk og jazz samt eksisterende undersjangrer og blandingsformer. Innenfor dette ligger også blues og visesang.»
- ^ a b c d Audun Molde (29. november 2011). ««60 musikere?». Kommentar til innlegget «Lytt til musikerne» av Bugge Wesseltoft». ballade.no. Arkivert fra originalen 1. mars 2013. Besøkt 1. desember 2011. «"Rytmisk musikk" er et dansk samlebegrep som dessverre (sic) ble importert av norske kulturbyråkrater til retorisk bruk, i resten av verden heter det "pop", "jazz", "world", "country", etc. Det brukes i dagligtale om "alt-annet-enn-tradisjonell-klassisk-musikk".»
- ^ a b Torben Sangild (12. april 2009). «Kommentar til bloggartikkelen «Rytmisk musikk» av Erik Steinskog». «Så vidt jeg kan forstå er det opstået i nogle politiske debatter i Folketinget om den ny musiklov i begyndelsen af 1970-tallet. Meningen var den bedste (at jazz og "beat" og folk og rock også skulle kunne få kulturpenge), men konsekvensen er fatal.»
- ^ a b Erling Aksdal (12. desember 2011). «Vrak VRAK og skyt MINK!». ballade.no. Arkivert fra originalen 9. januar 2012. Besøkt 13. desember 2011.
- ^ a b Petter Petterson (24. november 2011). ««Urytmisk». Kommentar til innlegget «Lytt til musikerne» av Bugge Wesseltoft». ballade.no. Arkivert fra originalen 1. mars 2013. Besøkt 1. desember 2011. «Sjangerbetegnelser er vanskelig, og blir ikke mindre vanskelig når sjangere i økende grad går over i hverandre. Begrepet Rytmisk musikk kom fra Danmark - og er en håpløs betegnelse, som har festet seg i mangel av noe bedre. Er så klassisk urytmisk musikk?»