Rudolf Kasper
Rudolf Kasper (1896–1947) var en nasjonalsosialistisk fagforeningsleder, medlem av det tsjekkoslovakiske nasjonalforsamlingen og senere SS-leder.[1] Han var fra medarbeider for Reichskommissar Josef Terboven
| Rudolf Kasper | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. nov. 1896 Horní Dřevíč | ||
| Død | 31. jan. 1947 (50 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete | |||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei Sudettyske parti | ||
| Nasjonalitet | Tsjekkoslovakia | ||
| Medlem av | Schutzstaffel | ||
Liv
redigerEtter å ha fullført videregående skole i Trautenau ble Kasper i 1915 soldat i de østerriksk-ungarske landstyrkene. I mai 1917 ble han tatt til fange av italienerne, og ble løslatt i september 1919.[1] Fra 1929 til 1933 var Kasper medlem av det tsjekkiske parlamentet for det tyske nasjonalsosialistiske arbeiderpartiet (DNSAP)[2], hvor han hadde vært fulltidsaktiv siden 1922. I 1933 ble DNSAP forbudt, dens representanter mistet mandatet, og Kasper ble satt i forhør fra oktober 1933 til mars 1934 på grunn av mistanke om å utgjøre en trussel mot den tsjekkoslovakiske republikken.[3] Fra 1935 var Kasper funksjonær i Sudetendeutsche Partei, hvor han kom i sterk konflikt med partileder Konrad Henlein og ble midlertidig ekskludert.[4] Mot slutten av 1938 flyttet Kasper til det tyske riket og ble medlem av NSDAP fra 1. november samme år (medlemsnummer 6.430.407),[5] hvor han allerede hadde vært aktiv ulovlig. Samtidig hadde han jobbet som informant for Sicherheitsdienst des Reichsführers SS.[6] Kasper arbeidet først som spesialutsending for tyskhet i Volksdeutschen Mittelstelle. I januar 1939 ble han medlem av Allgemeine SS (SS-nummer 313.997), hvor han i november 1940 oppnådde rang som Oberführer. Under andre verdenskrig var han fra juni 1940 til oktober 1941 medarbeider for "Reichskommissar for de okkuperte norske områdene" Josef Terboven, og fra januar 1942 til januar 1943 var han "Gauwalter" for DAF i Essen.[7] Fra 1943 var Kasper offiser i Waffen-SS.
Fra 1945 bodde han i Bülzig og Wittenberg, hvor han i juli 1946 ble arrestert av det sovjetiske sikkerhetspolitiet NKWD. Ifølge sovjetiske dokumenter døde han i slutten av januar 1947 på et ukjent sted i den sovjetiske okkupasjonssonen.[1]
Litteratur
rediger- Mads Ole Balling: Fra Reval Til Buka, statistisk-biografisk håndbok for parlamentarikerne for de tyske minoritetene I Øst-Sentral - Og Sørøst-Europa 1919-1945, Vol. 1. Dokumentation Verlag, København 1991, ISBN 87-983829-4-2, S. 293.
- Jaroslav Istedebek: Sudeten tysk Katolisisme på Korsets Vei: Politiske aktiviteter For Sudeten tyske Katolikker i Den Første Tsjekkoslovakiske Republikk på 30-tallet. Tenne, Oslo / Bergen 2010, ISBN 978-3-8258-9433-7 (= Kirke og Samfunn I Karpatene-Donau-regionen, Volum 2).
Referanser
rediger- ^ a b František Kolář et al.: Politická elita meziválečného Československa 1918–1938. Kdo byl Kdo [za první republiky]. Pražká Edice, Praha 1998, S. 124, ISBN 80-901509-8-5 (tschechisch).
- ^ Deutsche Gesandtschaftsberichte aus Prag. Teil IV: Vom Vorabend der Machtergreifung in Deutschland bis zum Rücktritt von Präsident Masaryk. München-Wien 1991, S. 20.
- ^ vgl. Jaroslav Šebek: Sudetendeutscher Katholizismus auf dem Kreuzweg. Münster/Berlin 2010, S. 131.
- ^ René Küpper: Karl Hermann Frank (1898–1946). Politische Biographie eines sudetendeutschen Nationalsozialisten. München 2010, S. 77–80.
- ^ Bundesarchiv R 9361-II/497375
- ^ s. a. Volker Zimmermann: Die Sudetendeutschen im NS-Staat 1938–1945. Essen 1999, S. 48.
- ^ Ronald M. Smelser: Das Sudetenproblem und das Dritte Reich, 1933–1938. München 1980, S. 159 Anm. 45.