Royal Australian Navy

Royal Australian Navy
	Basisdata
Aktiv	1913 - dags dato
Land	Australia
Etablert	1911
Overordnet enhet	Australias forsvar
Våpengren	Australias forsvar
Type	Marine
Størrelse	13 500 (1946) (militært personell)
Hovedkvarter	Russell Offices
	Operativt oppdrag
Konflikter	Første verdenskrig; Andre verdenskrig; Koreakrigen; Malayakrisa; Borneokonfrontasjonen; Vietnamkrigen; Gulfkrigen; Krigen i Irak; Krigen i Afghanistan

Royal Australian Navy (RAN) er marinen i det australske forsvaret. Etter etableringen av Australiaføderasjonen i 1901 ble marinene til de enkelte koloniene samlet i Commonwealth Naval Forces. I 1913 inngikk denne styrken i det nyetablerte Royal Australian Navy. I de første årene frem til midten av andre verdenskrig ble RAN aktivt støttet av Royal Navy. Under andre verdenskrig gjennomgikk RAN en større opprustning og mottok blant annet hangarskip.

På 2020-tallet er RAN en av de største og teknisk mest avanserte marinene i stillehavsområdet.

Historie

Commonwealth Naval Forces ble etablert 1. mars 1901, to måneder etter etableringen av Australiaføderasjonen. Den 10. juli 1911 gav kong Georg V av Storbritannia styrken tittelen 'Royal Australian Navy'.^[2]

Under første verdenskrig var RAN først ansvarlig for å ta over en del av Tysklands kolonier i Sør-Stillehavet og beskytte australsk farvann mot den tyske østasiaskvadronen. Senere i krigen tjenestegjorde mesteparten av RANs større skip som del av Royal Navy i Middelhavet og Nordsjøen.

I løpet av mellomkrigstiden ble RAN rammet av gjentatte nedskjæringer i størrelse frem til det politiske klimaet endret seg på midten av 1930-tallet. Da ble RAN igjen rustet opp og modernisert. Tidlig i andre verdenskrig seilte mesteparten av RAN som del av Royal Navy. Etter Japans inntreden i krigen og senkingen av HMS «Prince of Wales» i 1941, måtte RAN ta på seg en mer selvstendig rolle og fokusere på stillehavsområdet, der de noen ganger seilte som del av US Navy sine styrker. Da krigen sluttet var RAN den femte største flåten i verden.

Etter andre verdenskrig ble RAN redusert i størrelse, men fikk økt slagkraft i form av to hangarskip. RAN var involvert i flere konflikter under den kalde krigen, blant annet i Korea, Malaysia og Vietnam. Etter den kalde krigen har RAN vært del av koalisjonen under begge gulfkrigene og støttet australske operasjoner i Øst-Timor og Salomonøyene.

RAN i dag

I 2009 startet en tiårsperiode der RAN gjennomgikk en omfattende reform. Reformen ble kalt 'New Generation Navy'.^[3]

HMAS «Success» (foran) og HMAS «Tobruk» i 2008

Kommandostruktur

RANs hovedkvarter ligger i Canberra og marinesjefen (Chief of Navy) har rangen viseadmiral. Hovedkvarteret er ansvarlig for å utføre vedtak gjort av forsvarsdepartementet og for å holde oversikt over taktiske og operasjonelle hensyn for resten av marinen.

Hovedkvarteret har to underordnede kommandoer som begge er ledet av en kontreadmiral.

Fleet Command som har ansvaret for selve flåten
Systems Command som har ansvaret for det administrative, trening og logistikk

Under kommandoene lå det tidligere sju «Force Element Groups» (FEG) ledet av enten en flaggkommandør eller en kommandør:

Surface Combatants FEG (COMAUSNAVSURFGRP – flaggkommandør)
Amphibious and Afloat Support FEG (COMAUSNAVAASGRP – kommandør)
Aviation FEG (COMAUSNAVAIRGRP – flaggkommandør)
Submarine FEG (COMAUSNAVSUBGRP – flaggkommandør)
Mine Clearance Diving FEG (COMAUSNAVMCDGRP – kommandør)
Patrol Boat FEG (COMAUSNAVPBGRP – kommandør)
Hydrographic, Meteorological and Oceangraphic FEG (COMAUSNAVHYDROGRP – flaggkommandør)

I forbindelse med reformen 'New generation Navy' ble marinen omstrukturert, og per 2018 hadde RAN fire FEG:

Fleet Air Arm (tidligere kalt Australian Navy Aviation Group)
Mine Warfare, Clearance Diving, Hydrographic, Meteorological and Patrol Forces – sammenslått av de tidligere Patrol Boat, Hydrographic, and Mine Warfare and Clearance Diving Forces
Submarine Force (Royal Australian Navy Submarine Service)
Surface Force

Flåten

I 2011 bestod RANs flåte av 54 skip av forskjellige typer, fregatter, ubåter, patruljebåter og støtteskip. Alle skipene har prefikset HMAS (Her Majesty's Australian Ship).

RAN har to større marinebaser:

Fleet Base East, HMAS «Kuttabul» ved Sydney
Fleet Base West, HMAS «Stirling» ved Perth

I tillegg har RAN tre mindre marinebaser

Nåværende skip

RAN har sju hovedskipsklasser:

Klasse	Type	Antall	I tjeneste	Merknader
Anzac-klassen	Fregatt	8	1996	Anti-ubåt og luftvern fregatt med et S-70B-2 Seahawk helikopter
Adelaide-klassen	Fregatt	4	1985	Anti-ubåt og luftvern fregatt med to S-70B-2 Seahawk helikoptre
Armidale-klassen	Patruljebåt	14	2005
Huon-klassen	Minerydder	6	1997
Collins-klassen	Ubåt	6	2000
Kanimbla-klassen	Landgangsskip	2	1994	Langgangs- og støtteskip
Balikpapan-klassen	Landgangsfartøy	6	1971-73

HMAS «Anzac» — det første skipet i Anzac-klassen
HMAS «Darwin» — det fjerde skipet i Adelaide-klassen
HMAS «Armidale» — det første skipet i Armidale-klassen
HMAS «Diamantina» — det femte skipet i Huon-klassen
HMAS «Sheean» — den femte ubåten i Collins-klassen
HMAS «Manoora» — det andre skipet i Kanimbla-klassen

Fleet Air Arm

Fleet Air Arm er RANs luftstyrker. For tiden^[når?] består den kun av helikoptre. Mesteparten av RANs større skip har landingsplattformer for disse. Fregattene bruker Sikorsky S-70B Seahawk. Fleet Air Arm og dets støtteavdelinger ligger under Navy Aviation Force. Fleet Air Arm og Navy Aviation Force har begge base ved HMAS «Albatross» i New South Wales.

Minedykkere

Minedykkere under en bordingsøvelse i 2006.

RAN har to minedykkerlag (Clearance Diving Teams)

Clearance Diving Team 1 (AUSCDT ONE) ved HMAS «Waterhen» ved Sydney
Clearance Diving Team 4 (AUSCDT FOUR) ved HMAS «Stirling» ved Perth

I tilfelle minedykkerne blir sendt i stridene operasjoner blir Clearance Diving Team 3 (AUSCDT THREE) etablert for operasjonen.

Minedykkerne har to hovedoppgaver:

Minerydding og eksplosivrydding (EOD)
Taktiske operasjoner til sjøs.

Fremtiden

En fregatt av Álvaro de Bazán-klassen, grunnlaget for Sea 4000-prosjektet.

RAN har flere prosjekter gående^[når?] for å modernisere seg:

Prosjekt JP 2048 Phase 3, anskaffelse av seks landingsfartøy som erstatning for Balikpapan-klassen. Planlagt til 2014–2016.
Sea 1390-prosjektet, oppgradering av våpen- og elektronikksystemene på fire Adelaide-klasse fregatter
Sea 1654-prosjektet, oppgradering av støtteskip
Sea 4000-prosjektet, innkjøp av tre fartøy av Álvaro de Bazán-klassen
Et prosjekt for å for å bygge to støtteskip av Canberra-klassen
Et prosjekt for å utstyre Collins-klasse-ubåtene med nye stridssystemer og oppgraderte torpedoer.

Se også

Australia Station

Referanser

^ Jane's Fighting Ships 1946-47, side(r) 93^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «The R.A.N. - A Brief History». Royal Australian Navy. Arkivert fra originalen 7. januar 2009. Besøkt 19. september 2008. «Arkivert kopi». Archived from the original on 7. januar 2009. Besøkt 17. august 2009. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
^ «The RAN's ‘New Generation Navy’ cultural reform programme, 10 Years Later - Opérationnels SLDS». Opérationnels – Soutien, Logistique, Défense, Sécurité (på fransk). 10. april 2019. Besøkt 29. mars 2022.

Eksterne lenker

(en) Offisielt nettsted
(en) Royal Australian Navy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Liste over tidligere skip i RAN

[hash-d4e20a8c0720efc3f1cdd589fb55fe1fdf980a6b-1] Jane's Fighting Ships 1946-47, side(r) 93^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] «The R.A.N. - A Brief History». Royal Australian Navy. Arkivert fra originalen 7. januar 2009. Besøkt 19. september 2008. «Arkivert kopi». Archived from the original on 7. januar 2009. Besøkt 17. august 2009. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)

[3] «The RAN's ‘New Generation Navy’ cultural reform programme, 10 Years Later - Opérationnels SLDS». Opérationnels – Soutien, Logistique, Défense, Sécurité (på fransk). 10. april 2019. Besøkt 29. mars 2022.

[1]

[2]

[3]