Romsdalsmuseet

Romsdalsmuseet er regionsmuseeum for kommunene i Romsdal. I Molde er selve museet med de fleste bygninger og gjenstander. I det nye bygget, kalt Krona, er det fast utstilling, administrasjon, verksteder og magasin. Til sammen er det flere mindre museer over hele Romsdal, hvert med sitt særtrekk. Romsdalsmuseet ble grunnlagt 4. januar 1912 som Romsdal Bygdemuseum og er etter det vokst til et av de største regionsmuseene i Norge. Den første bygningen ble kjøpt inn i 1914. I 2016 var samlingen på mer enn 100 bygninger, de eldste fra 1100-tallet.

Romsdalsmuseet
«Krona», hovedbygget ved Romsdalsmuseet i Molde. Foto: Halvard Hatlen
Etablert		1912
Romsdalsmuseet 62°44′22″N 7°09′02″Ø
Nettsted		http://www.romsdalsmuseet.no/
Romsdalsmuseet på Commons

Museet har et bibliotek og en digitalisert fotosamling. Museet huser også Romsdalsarkivet. Romsdalsmuseets Leikarring er en danse og folkemusikkgruppe som ble til i 1928. Museet har også en egen bunadsavdeling, som har laget flere lokale folkedrakter for kvinner og menn, inspirert fra gamle tekstiler og gjenstander. Museet har dessuten en Schwitters-avdeling. Kurt Schwitters (1887–1948) var en betydningsfull kunstner og skapte signaturen eller begrepet MERZ. Han var tysk maler, billedhugger og dikter, og bodde på Hjertøya utenfor Molde fra 1932 til 39.

Et museum blir til

Reinhold Ziegler var kanskje den første som tenkte ideen om et friluftsmuseum i Molde. Dette var engang i 1890-årene. Ziegler var ivrig talsmann for det nye museumskonseptet i Norge. Han var oberstløytnant, samtidig Fortidsminneforeningens og Norsk Folkemuseums representant i Molde. Ziegler delte interesse for arkeologi med sokneprest Hans Olaus Saxlund på Aukra, de ble gode samarbeidsparter. Holtstua ble kjøpt, men ikke hentet av Norsk Folkemuseum på Bygdøy, det endte med at den ble satt opp i Reknesparken etter at Ziegler hadde kontakt med Selskabet for Molde Byes Vel (Byselskapet). Men museum ble det ikke, dette var enda ti år før museet så dagens lys .

Kanskje lå det litt i tidsånden, 1890-årene med nyromantikk og sans for nasjonale verdier, unionsoppløsningen i 1904-1905 og romsdalingen Anders Sandvigs samlinger på Maihaugen åpnet i 1904. I 1910 kom gardbruker Lars Vik fra Innfjorden, med et forslag til Byselskapet og Romsdal Ungdomssamlag, og foreningen Romsdals Bygdemuseum ble stiftet. Arbeidet begynte, gardbruker Torstein Skeidsvoll fra Tresfjord, forstkandidat Rando Wolff og amtsskolebestyrer Anders Olsson Sand skal også nevnes. Romsdals bygdemuseum ble vedtatt opprettet med lover og det hele på årsmøtet i Romsdal Amts landhusholdningsselskap den 4. januar 1912 . Det ble ikke valgt hverken ledelse eller styre. Det kom etterhvert .

De første år

Peter Tønder Solemdal regnes for ildsjel og grunnlegger eller skaper av Romsdalsmuseet. Hans far var møbelsnekker og Solemdal kunne ikke gå middelskolen på grunn av dårlig økonomi i familien og han begynte i snekkerlære hos sin far. Senere reiste han ut og utdannet seg i Kristiania, Stockholm og Tyskland i både kunsthistorie og tegning. Tilbake i Molde var det ikke Solemdals tanke å etablere et museum, men slik ble det. Solemdal var med å grunnlegge Romsdal Bygdemuseum i 1912. Solemdal var første bestyrer. De første år var økonomien dårlig, oppgavene og visjonen stor. Det første huset, Tresfjordstua, ble kjøpt i 1914.

Mellomkrigstida

Et større bidrag fra Staten i 1920 var til stor glede og nytte. Men det skulle gå flere år før den første innkjøpte bygningen kom på sin endelige plass. Først i 1927 ble det og Eidestua satt opp på det innkjøpte museumsområdet, samtidig ble museet åpnet for offentligheten. Museet vokste sakte, men sikkert og fikk etterhvert plass i moldensernes bevissthet. Under landbruksutstillingen i Molde i 1931 besøkte Kong Haakon 7. museet, og senere kom kronprinsparet. Stadig flere bygninger kom til og friluftsmuseet tok sin form. Romsdalsmuseets Leikarring ble oppstartet i 1928. Utover på 1930-tallet var økonomien generelt vanskelig for mange i Norge og museet hadde det heller ikke bra. I 1930 endret museet navn til Romsdalsmuseet . I mellomkrigstida er det en ganske stor tilflytting av gamle bygninger, flere fra Eidegarden i Eidsbygda, som utgjør Eidetunet. Museumsarealet hadde også blitt større, hele 50 mål .

Under krigen og åra etter

Under den andre verdenskrig kom flere nyvinninger og en tanke utviklet seg om en egen avdeling for fiske og sjøbruk diskutert. I 1948 begynte arbeidet med å bygge opp en egen fiskeriavdeling på Hjertøya. Det var den første utenfor museumsområdet i Molde, og åpent for publikum i 1952. På murene fra en tysk bygning ble et administrasjonshus med lgerplass reist. Dette var en stor begivenhet dengang. Etterhvert kom Gildehallen, bygd opp av materialer fra en løe på Flå i Sunndalsfjorden. Det lille Kapellet, Romsdalsmuseets kapell, i 1952. Museet var også viktig i finansieringen av de første utgravningene på Veøya i 1953 .

Solemdal gikk bort i 1963, han var styreleder over 40 år og har hatt en sentral rolle i at museet er vokst til et av norges største regionsmuseum. I Romsdalsmuseets Årbok i 1961 skriver Per Amdam om Solemdals museumssyn, som han mener er forut for sin tid: «Aldri museums-magasin inne i stuene, men levende interiør. Vi skal sitte der og vente inn folkene som bor der. De er bare ute på markene og arbeider, men er ‘snart tilbake.» .

Tiden etter Solemdal

I 1968 så Romsdalsarkivet dagens lys etter initiatitv fra Nils Parelius. Bjørnsonrommet var initisert av bjørnsonforskeren Per Amdam og ga et godt grunnlag for et litteraturhistorisk tilbud til skolen. I 1970 ble en foto- og gjenstandsutstilling åpnet, kalt «Molde og Romsdal i krigstiden». Sverre Berg begynte arbeid med historiske fotografiarkiv med hovedvekt på det gamle Molde, før bybranner og bombing. I 2012 omfattet dette over en million fotografiske negativer, som stadig legges ut på den nasjonale databasen: digitaltmuseum.no .

Nye offentlige tilksuddsordninger ga bedre økonomi. I 1975 ble Bjørn Austigard ansatt som museumslærer og formidlingen ble styrket. Det ble opprettet flere stillinger og det ble liten kontorplass. Det var satt av ett kontor i administrasjonsbygget fra tidlig på sekstitallet. Temautstillingene måtte vike plass for lager og kontor. Men det vokste, bygata ble utformet. Birgitta Rønnestad dokumenterte og formidlet Romsdals drakthistorie, noe som utviklet seg til museet bunadavdeling .

Etnologen Jarle Sanden ble ansatt i 1980 som konservator og har fra 1994 til 2019 vært museets direktør.

Nye strukturer og ansvarsområder

Romsdalsmuseets faglige profil ble etterhvert endret, det skulle ikke være kun et museum i og for Molde men et regionmuseum for hele Romsdal. Avdelinger kom til, Gamle Veøy kirke og prestebolig, Konfeksjonsmuseet i Isfjorden, Løvikremma, Ergan kystfort med mer. Det skjedde endringer i hele strukturen, med en ny museumsreform ved årtusenskiftet, og linjene for hvem som burde ha ulike ansvar falt på plass. .

På 1990-tallet ble de første planene lagt for et nytt administrasjonsbygg. Det gamle var lite egnet som oppbevaringssted for uerstattelig kulturarv. I 2007 startet arbeidet med prekvalifisering og arkitektkonkurranse. Reiulf Ramstad Arkitketer AS i Oslo fikk tilslag med sitt forslag «Kronen på verket» . Bygget sto ferdig i 2016 og museumsdirektør Jarle Sanden kunne da ønske velkommen til et tidsriktig og moderne bygg, både med hensyn til formidling, utstillinger og klimastyrte magasiner. . Bygget er oppført i massivt tre og har utmerket seg arkitektonisk og ble nominert i konkurransen Årets kulturbygg i verden 2017 (European Union Prize for Contemporary Architecture - Mies van der Rohe Award 2017) .

Avdelingene

Romsdalsmuseet er desentralisert og består av flere mindre museer spredt i Romsdal. I Molde kommune finnes, Gamle Veøy kirke, Fiskerimuseet og hovedområdet med flere mindre avdelinger. I Rauma Konfeksjonsmuseet, på Aukra en kystgård, Sandøy med et lite strandsitterhjem, i Fræna et kystfort fra krigens dager og i Nesset en prestegård. I kommunene Vestnes og Midsund finnes samarbeid med lokale foreninger.

Molde

"Bygata", Romsdalsmuseet, Molde. Lengst inn i enden ligger "Krona".

Foto: Halvard Hatlen

Friluftsmuseet ligger på Reknes, sentralt i Molde. Det åpnet i 1928 og har om lag 40 bygninger fra Molde og Romsdal. Friluftsmuseet består av flere tun, der man kan beskue bygninger fra 1600-tallet og opp til 1900-tallet. Midt i området er det en liten dam og et lite kapell. En bygate fra Molde er også samlet, slik at man kan få et inntrykk av hvordan deler av byen så ut før bybrannene i 1916 og 1940. Avdelingen har i tillegg festlokale og stor utescene som benyttes blant annet av Moldejazz.

Krona er navnet på administrasjonsbygget som huser en stor utstilling, har bibliotek, visningsrom, verksteder og lokaliteter for arkiv og gjenstander.

Fiskerimuseet på Hjertøya like utenfor Molde sentrum består av 15 gamle bygninger fra sjøbruk og fiske. Avdelingen ble vedtatt opprettet i 1948 og har fokus på kystkulturen.

Holmarka besøksgård i Molde og det siste gjenværende bynære småbruk som er i drift. Det har rett nok blitt halvert på grunn av boligbygging, men Romsdalsmuseet og Molde kommune samarbeider om vern og formidling. Våningshuset og tunet eies og bebos av forfatteren Knut Ødegård.

Chateauet er et fredet herskapshus fra 1918 i Molde. Utenfor er det gjenskapt en tidsriktig hage fra samme tidperiode.

Veøy prestegård og middelalderkirke ligger på Veøya i Molde kommune. Området var Norges første landskapsvernområde og er senere fredet. Kirka er fra 1200-tallet, og området har dessuten en mengde fornminner og er av stor arkeologisk interesse.

Rauma

Konfeksjonsmuseet (Oddfred Tokles konfeksjonsfabrikk) i Isfjorden i Rauma gir kunnskap om norsk konfeksjonsindustri og plasserer Romsdal i denne sammenhengen.

Aukra

Løvikremma på Gossa i Aukra er en gammel kystgård ute ved storhavet, der det var jordbruk og fiske. Den ble gitt Romsdalsmuseet i 1987.

Nesset

Nesset prestegård i Eidsvåg er Bjørnstjerne Bjørnsons barndomshjem, og representerer den store veldrevne gården. Anlegget har 11 bygninger hvorav 10 er fredet. Stedet benyttes blant annet til arrangement av Bjørnsonfestivalen.

Sandøy

Steffågarden er et lite strandsitterhjem på Husøy på Ona.

Fræna

Bud museum består av Ergan kystfort, et kystfort etter den tyske okkupasjonen av Norge under den andre verdenskrig. Samt mye lokal krigshistorie fra Romsdal. Det er også en utstilling med fokus på Kystkulturen og Bud, fra steinalderen frem til oljeeventyret, utbyggingen av Nyhamna for ilandføring av gass fra Ormen Lange-feltet.

Romsdalsmuseets årbøker

Siden 1935 har Romsdalsmuseet utgitt årbøker med artikler av lokalhistorisk interesse samt museets årsmelding og årsmelding for museets venneforening. Siden 1960-tallet har det kommet en årbok hvert år, bortsett fra at det ble utgitt én bok for 1969-1970. Noen av årbøkene har vært temanummer, mens andre har inneholdt artikler om ulike temaer. Årbøkene er tilgjengelige i søkbart pdf-format fra museets nettsider.

Galleri

• 
  "Krona", Romsdalsmuseet, Molde
• 
  Den lille dammen, Friluftsmuseet i Molde
• 
  Friluftsmuseet i Molde
• 
  Fiskerimuseet på Hjertøya
• 
  Gamle Veøy kirke
• 
  Ergan kystfort, Bud
• 
  Nesset Prestegard
• 
  Kvernhuset ved Nesset Prestegård
• 
  Konfeksjonsmuseet, Isfjorden.
• 
  Lav hesje ved Romsdalsmuseet i Molde

Litteratur

• Amdam, Per. «Romsdalsmuseet og dets skaper gjennom 50 år.» Romsdalsmuseets Årbok 1961. pdf
• Amdam, Per. «Peter Tønder Solemdal. In memoriam.» Romsdalsmuseets Årbok 1962. Side 8. pdf
• Gjendem, Ola (red). «Romsdalsmuseets leikarring 1928-2003.» Molde 2003. 125 s.
• Harnes, Per Arnt. «Fiskerimuseets historie 1948-1998.» I Romsdalsmuseets årbok 1998. pdf
• Sanden, Jarle. «Romsdalsmuseet – tilbakeblikk på 100 år.» Romsdalsmuseets Årbok 2012. pdf
• Solemdal, Peter. «Romsdalsmuseet gjennem 25år. Kort beretning om virksomheten.» 1937
• Szontheimer, Jan Olav. «Museumsdrift og identitetsbygging – en studie av Romsdalsmuseet og dets forutsetninger.» NTNU 1998.

Eksterne lenker

• Romsdalsmuseet
• Årbøker fra museet - pdf-format